Språk for fjols - Lær å skrive rett!

[Wubble]

Interessant. Så nynorsk har da både et intetkjønnsord og hunkjønnsord for velvære.

[Cxz]

Noen som kan hjelpe meg litt? Det som følger nedenfor har jeg vært usikker på lenge, og jeg aner egentlig ikke hvordan reglene for det som følger nedenfor er (ei heller hva det heter). Eksemplene er hentet fra norske nettaviser og diverse tekster. Originalen er i vanlig tekst, det jeg tror er rett er merket i bold.

 

Dette frykter USA - og dette er de redd for i Kina (redde

Vi er opptatte opptatte

Utrolig at de ikke er mer språkbevisste språkbevisste

Hører det er enkelte som er mer heldig enn (uten om at det bør være heldigere: heldige

Norske barn desidert mest bortskjemt bortskjemt: fordi det er et verb

Menn villig til å gi opp karrièren og la seg forsørge av partneren villige

Var de strenge? strenge

Hvilke størrelser er vi interessert i? interessert: fordi det er et verb

Noen av mine kollegaer er likevel ikke enig. enige

alle arbeidstagere er avhengig av, avhengige

 

Noen som kan si noe om dette? Hvis noen kan henvise til noe Språkrådet har om dette, ville det vært flott, for jeg finner nemlig ikke noe selv.

 

Slik jeg forstår det, skal det være flertallsendinger på

[Mokko]

På..?

[Ljóseind]

Han lurer rett og slett på om ordene skal behandles som om de står til flere personer, eller ikke. Dette er det fullt kaos med i Norge.

Selv gremmes jeg hver bidige gang noen kommer med en påstand som: "Vi [flere personer] er enig."

Men jeg er jo litt sprø på det punktet, da. Om jeg bestemte ville man sagt "Vi er ankomne", ikke "Vi er [an]kommet". Dessuten "Vi er fødte, ikke "Vi er født.

Slik gjør blant annet de (på det punktet) svært fornuftige franskmennene: Je suis arivé. Jeg er kommet. Nous sommes arrivés. Vi er komne.

[NikkaYoichi]

Nynorskfolket klarer generelt ikke å bestemme seg for om ord skal være hunkjønn/hankjønn eller intetkjønn - dette er svært ofte valgfritt. Jeg må si at jeg faktisk må konsentrere meg for å forstå hva posteren litt over her skriver.

[MikkelRev]

Vet ikke hvor jeg skulle poste denne, men synes den var litt bra laget

 

http://www.youtube.com/watch?v=D9UutpkkbKY

[Anarkhos]

Han lurer rett og slett på om ordene skal behandles som om de står til flere personer, eller ikke. Dette er det fullt kaos med i Norge.

Selv gremmes jeg hver bidige gang noen kommer med en påstand som: "Vi [flere personer] er enig."

Men jeg er jo litt sprø på det punktet, da. Om jeg bestemte ville man sagt "Vi er ankomne", ikke "Vi er [an]kommet". Dessuten "Vi er fødte, ikke "Vi er født.

Slik gjør blant annet de (på det punktet) svært fornuftige franskmennene: Je suis arivé. Jeg er kommet. Nous sommes arrivés. Vi er komne.

 

Du vil ha eit system som liknar på det ein finn i nynorsken, mao. Det ironiske her er jo at mange kritiserer nynorsken for å halda på nettopp dette systemet; samsvarsbøying som det heiter på fint.

 

Nynorskfolket klarer generelt ikke å bestemme seg for om ord skal være hunkjønn/hankjønn eller intetkjønn - dette er svært ofte valgfritt.

 

Det er eg ikkje samd i. Ein kan nemna her at i bokmålet er heile hokjønnet valfritt. På nynorsk har ein nokre få einskilde ord der ein kan velja kjønn. Det er elles språkrådet som normerer dei to målformene, ikkje eit "nynorskfolk" og eit "bokmålsfolk" (som ein kan henda visste frå før).

 

Jeg må si at jeg faktisk må konsentrere meg for å forstå hva posteren litt over her skriver.

 

Det kan eg skjøna, sidan det ikkje er vanleg for den jamne nordmannen å sjå ei slik rettskriving. Det er med andre ord ein kvalitet som sit hjå lesaren og ikkje i språket.

Om det var mynta på meg, då; du manglar noko når det kjem til klår kommunikasjon sjølv.

Endret 9. desember 2010 av Anarkhos

[Bozzeye]

I genitiv når grunnordet ender på -s, -x eller -z

Eksempler:

Paulus' brev

Jeg har sett folk skrive Pauli brev, hvordan er reglene angående dette?

[Getingar]

Vet ikke hvor jeg skulle poste denne, men synes den var litt bra laget

 

http://www.youtube.com/watch?v=D9UutpkkbKY

 

Vad tufft.

[Antatra]

Håper jeg kan ta et spørsmål her.

 

Skrives det "ala" a lá" eventuelt "a là"?

 

Da tenker jeg på ordet brukt som; Jeg ser etter noe "a lá" denne skjorten

[Herr Brun]

Det kommer litt an på. "à la" på fransk og "alla" på italiensk betyr nemlig det samme. Litt usikker på om det er aksent på en av a-ene i "alla", men det heter "à la" på fransk. Jeg tror den franske varianten kom først, men "alla" brukes nok på italienske restauranter, pastasaus-glass osv.

Alle mulige andre varianter ("a là", "á la" osv.) er feil.

Endret 4. januar 2011 av Herr Brun

[SeaLion]

På norsk er det lov å skrive både a la (uten aksent) og à la på fransk manér.

 

Det er nesten bare denne a-en som har gravaksent ` på norsk, de fleste andre ord med aksent har akuttaksent ´, f.eks kafé, idé, finér, manér osv. Akuttaksent angir at vokalen er trykksterk, men at den ellers uttales som normalt. Gravaksenten angir omlyd, à uttales nesten som å og è uttales nesten som æ. Mange skriver kafè, dette skal altså uttales nærmest som kafæ. Kafé er korrekt.

 

Mange bruker også aksenter i stedet for apostrof ', men dette er selvsagt feil tegnbruk. Apostrof brukes f.eks for å vise genitiv for ord som slutter på s. Gunnar sin sykkel kan som kjent skrives som Gunnars sykkel (uten apostrof). Hvis Gunnar heter Ås til etternavn kan man altså skrive Gunnar Ås' sykkel.

Endret 4. januar 2011 av SeaLion

[Herr Brun]

"alla" brukes vel kun i navn på italienske retter, når jeg tenker meg om. mens "à la" er blitt et norsk uttrykk.

 

Er du usikker på hvor aksenten skal, så kutter du den. Enkelt og greit. Det er bedre å droppe aksent-tegnet enn å bruke feil aksent-tegn.

[Getingar]

Varför använda utländska ord överhuvudtaget?

 

Jeg ser etter noe LIKT denne skjorten

[Antatra]

Joda, kunne vel strengt tatt sagt "noe lignende" Kom bare på uttrykket "à la" og lurte på hvordan det skulle skrives.

 

Takk for hjelpen.

Endret 4. januar 2011 av Antatra

[Anarkhos]

Som vanlegt svarar netordboki på mangt eit spursmål ein munde hava.

[Diskutert]

Hverken eller verken?

[Cxz]

Begge deler er tillatt, men verken er den opprinnelige formen.

[Glutexo]

Det er vel egentlig hverken som ligger nærmest den opprinnelige forma. Men jeg foretrekker verken. Hverken er et brott mot regelen om at hv skal bli uttalt med k-lyd. Ingen sier kverken, det eneste h-en gjør er å gjøra regelen om hv-k mindre tydelig.

 

Når det gjelder viss/hvis meiner jeg det samme, ingen sier kvis, og derfor bør viss væra skrivemåten en bruker. Og når det gjelder viss/hvis er det viss som ligger nærmest det opprinnelige. h-en i viss er lagt til av misforståere, og har egentlig ingenting der å gjøra.

[NikkaYoichi]

Det er vel egentlig hverken som ligger nærmest den opprinnelige forma. Men jeg foretrekker verken. Hverken er et brott mot regelen om at hv skal bli uttalt med k-lyd. Ingen sier kverken, det eneste h-en gjør er å gjøra regelen om hv-k mindre tydelig.

 

Hvilken regel er det du prater om?

Den samme som gjør at du sier, kvilken, kva, kvor og kvem?(Hvilken, hva, hvor og hvem ...)