Språk for fjols - Lær å skrive rett!

[kjidel]

Å være med å bygge.

 

Eller

 

Å være med og bygge.

 

?

[kjidel]

Til dere som er flinke med tegnsetting 2

 

En annen ting jeg sliter med å forstå ved de nye reglene for bruk av anførselstegn, er hva en gjør med siste tegn når en har flere setninger mellom anførselstegnene. Skal siste punktum da være innenfor, som de andre punktumene, eller utenfor, som en ville gjort når en bare gjenga et kort sitat som del av en egen setning.

 

Noen som vet?

 

Her er noen eksempler som illustrerer korrekt rekkefølge av tegn. Håper det er oppklarende.

 

«Hvorfor har så mange kvinner dårlig selvfølelse?» spør hun meg.

Svært få bommer på denne. Alle skjønner at spørsmålstegnet er knyttet til spørsmålet innenfor anførselstegnene. Det er når punktum og komma brukes, at det oppstår tvil.

 

«Ja, det er så sant som det er sagt», sier jeg.

Kommaet utenfor etter nytt vedtak av Språkrådet i 2008.

 

«Og», legger jeg til, «hva skjer med barn av alkoholikere?»

Merk at dette eksempelet rammes av Språkrådets endring. Det første kommaet skal nå stå utenfor.

 

«Jeg er trett», svarte hun. «Men det mer enn oppveies av å se mor friskne til.»

Kommaet utenfor etter nytt vedtak av Språkrådet i 2008.

 

«Nei takk, jeg er forsynt.»

Her er det faktisk en del som setter punktumet utenfor.

 

Hun sier: «Ingen røyking på kontoret her, takk!»

Her kan du gjøre mange feil: 1. Bruke et annet tegn enn kolon. 2. Bruke feil anførselstegn. 3. Liten «i» i «Ingen». 4. Ikke komma foran «takk».

 

På verktøylinjen din skal du ha en knapp med et avsnittssymbol (tegnet etter det siste 5-tallet i eksempelet).

Parentesen er en del av hele setningen, derfor må punktumet stå utenfor.

 

På verktøylinjen din skal du ha en knapp med et avsnittssymbol. (Det er tegnet etter det siste 5-tallet i eksempelet.)

Parentesen er en selvstendig enhet. Punktumet innenfor.

 

Enkelte misliker ordet «rikskringkasting».

 

I går leste jeg «Hva skal vi gjøre med lille Jill?».

Endret 20. august 2009 av kjidel

[kjidel]

Hva er galt med Gs apostrofbruk?

Det heiter PC-en, ikkje PC'en, noko som gjeld for mangtal òg (PC-ar, ikkje PC'ar). Det heiter helder ikkje boka's farge, men bokas farge (bokmål). I norsk er det norrøne eigefallet (genitiv) nesten burte, s-en er ikkje ekte eigefall. På nynorsk vert han ikkje mykje nytta og ein skriv fargen på boka [boki] i staden, det kann fint gjerast på bokmål òg. Då tarvst ikkje s-en og heile apostrof-spursmålet vert burte.

 

Men det er faktisk lov å skrive en pc’s prosessor (men ikke PC's). Dette er fordi regelen sier at apostrof kan brukes ved visse forkortelser og ord som er brukt mer tilfeldig som substantiv. Eksempelvis en pc’s prosessor eller ordet sprute’s partisippform.

 

Videre er det også lov å bruke apostrof ved enkeltbokstaver (eksempel: bokstaven æ’s utbredelse), nettadresser (eksempel: Aftenposten.no’s nyhetsprofil) og forbokstavord som ender på liten bokstav og blir skrevet uten punktum (eksempel: Sp’s talskvinne).

[marcusss]

Vet ikke om dette er rette plassen å poste, men det for gå.

 

I klassen min er alle elevene (bortsett fra tre stykker) nynorske. Vi hadde en naturfagstime, og skulle skrive ned noe læreren sa, i dette tilfellet en setning som inneholdt ordet "navn". Så kom den følgende dialogen:

Elev: "Er det lov å skriva 'navn' på nynorsk?"

Lærer: " ... Eg vet ikkje heilt ... men berre skriv 'namn' no."

Elev: "Og med det samme: er det lov å skriva 'ikke' på nynorsk?"

Lærer: "Nei."

 

Der ble det nettopp bevist at 9 år med opplæring i nynorsk som hovedmål var bortkastet. Jeg gråt inni meg.

Hvordan er det mulig å tvile på SÅ GRUNNLEGGENDE nynorskord som "IKKJE" og "NAMN"?

[henbruas]

Kanskje fordi den grunnleggende gramatikkopplæringen i norsk grunnskole er elendig ...

[NikkaYoichi]

I klassen min er alle elevene (bortsett fra tre stykker) nynorske.

 

Er de innvandrere?

[marcusss]

Nei, faktisk ikke. Det er jeg og ei jente (som er ekte vestlendinger), pluss en Olso-gutt som er bokmåle.

[NikkaYoichi]

Aha, jeg tolket nynorske som at de ikke hadde vært norske så lenge, altså at de nettopp hadde fått statsborgerskap. Nå forstår jeg ...

 

"Det er jeg og ei jente ... pluss en oslo-gutt ..."

 

Dette er også feil: "Det er ei jente, en oslo-gutt og jeg."

 

Siden du omtaler deg selv, så skal du omtale deg selv til slutt. Velkommen til tråden forresten.

[henbruas]

Er det en regel? Jeg har alltid trodd det var en høflighets-greie.

[Jurist]

Hva er galt med Gs apostrofbruk?

Det heiter PC-en, ikkje PC'en, noko som gjeld for mangtal òg (PC-ar, ikkje PC'ar). Det heiter helder ikkje boka's farge, men bokas farge (bokmål). I norsk er det norrøne eigefallet (genitiv) nesten burte, s-en er ikkje ekte eigefall. På nynorsk vert han ikkje mykje nytta og ein skriv fargen på boka [boki] i staden, det kann fint gjerast på bokmål òg. Då tarvst ikkje s-en og heile apostrof-spursmålet vert burte.

 

Men det er faktisk lov å skrive en pc’s prosessor (men ikke PC's). Dette er fordi regelen sier at apostrof kan brukes ved visse forkortelser og ord som er brukt mer tilfeldig som substantiv. Eksempelvis en pc’s prosessor eller ordet sprute’s partisippform.

 

Videre er det også lov å bruke apostrof ved enkeltbokstaver (eksempel: bokstaven æ’s utbredelse), nettadresser (eksempel: Aftenposten.no’s nyhetsprofil) og forbokstavord som ender på liten bokstav og blir skrevet uten punktum (eksempel: Sp’s talskvinne).

 

Hvorfor bruker du ´ (akutt aksent/accent aigu) når du skulle ha brukt ' (apostrof)?

[Glutexo]

Er dat nokon skilnad millom tydningin til åst og kjærleik? Eg hev lyst til å byrja å nytta ordet åst, men målet verd ikkje noko rikare um eg ikkje nyttar kjærleik. Eg fann kjærleik i islandske Wikipedia, so i islandsk hev ein vel båe ordi? Og då hev dei vel ikkje dan same tydningin? Er dat ein liten skilnad som gjer at eg kan nytta båe ordi?

 

Ps: Ein kan nytta kjærleik i bokmål! Eg fann dat ut då eg skulle søkje på ordi i ordboki fyr å sjå um eg fann ein skilnad, ogso søkte eg i bokmålsordbokin! No veit eg kva ord eg skal byrja å nytta i bokmål!

[henbruas]

Glutexo: Er det korrekt, konservativ nynorsk?

[Glutexo]

Nei. Eg fekk berre ein trong til å skriva det sånn. Det skal ikkje vera tydningin, men tydningi. Det er òg nokon ord som ikkje er riktige, som um, fyr, hev og millom.

[Kris]

Heter det

mottatt

mottat

motatt

 

Noen som vet? Google gir flest resultater på mottatt, så tror det er det.

[kybstud]

Mot|tatt

[Kris]

Takk

[angry_norwegian]

Enkelte misliker ordet «rikskringkasting».

 

I går leste jeg «Hva skal vi gjøre med lille Jill?».[

 

Fins det en enkel måte å få tegnet « i Windows på?

[Torbjørn T.]

Alt + 174 (på numpaden) gjev «, Alt + 175 gjev ».

[angry_norwegian]

Jepp, men vil ikke kalle det en "enkel" måte å gjøre det på. Tenkte mer på et program som avskjærer " og oversetter det til « mens man skriver.

[Torbjørn T.]

Sant nok, men det er det einaste eg veit som fungerer overalt. Kontorprogram som Openoffice.org Writer har autoretting, slik at "" vert til «» automatisk. For bruk på nett har eg lagra «» som eit notat i Opera, so då er dei berre eit par tastetrykk unna.