Språk for fjols - Lær å skrive rett!

[Ljóseind]

–

No fekk eg den, ja! Takkar so mykje.

[Glutexo]

Jeg har et spørsmål. Kan man legge på en ing i verb? Det er mange ord man kan det i, til dømes rygging, hopping, og så videre. Kan man gjøre det sjøl om det ikke står i ordboka? Det det gjelder er å omsette, i tydninga oversette. Kan man gjøre dette om til omsetting, sjøl om ikke omsetting står i ordboka? Det samme gjelder å vitje. Kan man skrive vitjing? Alt dette gjelder bokmål, seg ser at de omgjorte ing-formene står i nynorskordboka. Men kan man gjøre dette med disse orda i bokmål også? Det er jo en vanlig mønser som gjelder mange/de fleste verb. Men kan man gjøre det sjøl, uten at det står i ordboka? Det er spørsmålet mitt.

[marcusss]

Vel, "-ing" er jo en grammatisk endelse (jf. engelsk "-ing") som gjelder de fleste verb, så hvorfor ikke "vitjing" og "omsetting"? Og dessuten tror jeg at ordboka ikke inneholder alle ordene i det norske språk ...

[alex2]

Spørsmål!

 

Hva er forskjellen mellom med hensyn på og med hensyn til?

Jeg blander alltid disse to

[NikkaYoichi]

Du finn tankestreken – «en dash» – i teiknkartet. Søk etter dash i der, so finn du den. For å skrive den kan du halde inne Alt og trykke 0150 på numpaden.

 

Ikke for å være pirkete og pedant, men dette er dessverre helt feil.

 

Dash må ikke forveksles med "hyphen" som er det engelske ordet for den korte bindestreken, hvilket er den streken du leter etter.

 

Les mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Hyphen

[Ljóseind]

Spørsmål!

 

Hva er forskjellen mellom med hensyn på og med hensyn til?

Jeg blander alltid disse to

 

So langt eg veit, heiter det "hensyn til", ikkje "hensyn på". Likevel ser eg at ein får 1.290.000 treff om ein søkjer på "hensyn på", men 1.270.000 om ein søkjer på "hensyn til".

 

Eg slo opp i nokon ordbøker (ordbøker med døme på korleis å bruke orda), og inkje av døma hadde "hensyn på", det ble berre vist til "hensyn til".

Eg vil våge meg på å seie at "hensyn på" er rett og slett feil.

Nokon andre som er einige med meg?

Endret 31. juli 2009 av Norvegisk

[A-Jay]

"ta hensyn til"

"med hensyn på"

Endret 31. juli 2009 av A-Jay

[Ljóseind]

hensyn n1 (av eldre *hense) omtanke, takt vise h- / ta h- (til noe) / med h- til det du spurte om når det gjelder / ture fram uten h- til følgene / veie kryssende h- mot hverandre / mange h- å ta / ikke ta h- til innvendingene ikke bry seg om, la seg påvirke av / utsette turen av h- til været på grunn av

 

hensyn -et, -

1 henblikk; betraktning: med hensyn til (ɔ: hva angår) penger er alt i orden; han tok ikke hensyn til mine innvendinger; de kunne ikke sitte ute av hensyn til (ɔ: på grunn av) været; saken må avgjøres uten hensyn til (ɔ: uten tanke på) lokale interesser; ( mat.) punktets potens med hensyn på en sirkel

2 omtanke: hensynet til barna gikk foran alt annet / la alle hensyn fare / rive makten til seg uten hensyn / vise, ta hensyn / ikke ta det ringeste hensyn / jeg har visse hensyn å ta

Synonymer: 2. finfølelse, hensynsfullhet, oppmerksomhet, pietet, skånsomhet, takt

 

Eg finn framleis ikkje noko som tilseier at det er noko som heiter "hensyn på".

Endret 31. juli 2009 av Norvegisk

[A-Jay]

"Jeg skal teste ut bilen med hensyn på toppfart."

"Jeg skal teste ut bilen med hensyn til toppfart."

 

Hva er mest rett?

[HalogenpæreUtenLys]

I mine ører hørers det mest riktig med "med hensyn til toppfart". Om setningen hadde vært anderledes "med tanke til/på toppfart", hadde jeg valgt "på".

[Torbjørn T.]

Du finn tankestreken – «en dash» – i teiknkartet. Søk etter dash i der, so finn du den. For å skrive den kan du halde inne Alt og trykke 0150 på numpaden.

 

Ikke for å være pirkete og pedant, men dette er dessverre helt feil.

 

Dash må ikke forveksles med "hyphen" som er det engelske ordet for den korte bindestreken, hvilket er den streken du leter etter.

 

Les mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Hyphen

Kan vere eg misforstår litt her, men Norvegisk var no vel ute etter ein tankestrek, ikkje ein bindestrek? Endret 31. juli 2009 av Torbjørn T.

[Ljóseind]

Jeg har et spørsmål. Kan man legge på en ing i verb? Det er mange ord man kan det i, til dømes rygging, hopping, og så videre. Kan man gjøre det sjøl om det ikke står i ordboka? Det det gjelder er å omsette, i tydninga oversette. Kan man gjøre dette om til omsetting, sjøl om ikke omsetting står i ordboka? Det samme gjelder å vitje. Kan man skrive vitjing? Alt dette gjelder bokmål, seg ser at de omgjorte ing-formene står i nynorskordboka. Men kan man gjøre dette med disse orda i bokmål også? Det er jo en vanlig mønser som gjelder mange/de fleste verb. Men kan man gjøre det sjøl, uten at det står i ordboka? Det er spørsmålet mitt.

 

Du kan nok sette ing bak de fleste verb, men ikke alle. Men prøv å bruke kun uttrykk du har hørt. Og enkelte uttrykk kan til nød være greie i muntlig tale, men ikke skriftlig, ta for eksempel ordet gåing – da er det bedre å bruke trasking eller vandring.

Jeg har ingen anelse om du kan gjøre dette med ordet vitjing, for det ordet hadde jeg aldri hørt om før nå. Det kan hende at du kan gjøre det, men om ikke, har du likevel ordet "et besøk" (siden vitje er å besøke, går jeg ut ifra at vitjing ville bety et besøk).

 

Forkortet bort.

 

Forkortet bort.

Kan vere eg misforstår litt her, men Norvegisk var no vel ute etter ein tankestrek, ikkje ein bindestrek?

 

Jeg lette etter tankestrek, ja.

Endret 31. juli 2009 av Norvegisk

[mosleth]

kan man skrive "er du blitt leketøyssjef ennå?" eller er det feil?

 

kos og klemz til den som svarer <3

Mange ord kan ha "er" istaden for "har" på seg på norsk. Til dømes: Eg er komen/jeg er kommet, eg er blitt sjuk/jeg er blitt syk, eg er dratt el. dregen på ferie/jeg er dratt på ferie.

 

Med mindre hukommelsen min sviktar meg ganske alvorlig, gjeld på tysk alltid vere-forma for desse orda (ich bin gekommen, du bist gegehen), og ein kan ikkje seia "ich habe gekommen". Der kan ein ikkje velja, slik som på norsk. Utan at eg er så veldig kjent i islandsk, heiter det "ég er kominn" for "eg er komen", viss eg hugsar rett. Kva reglar som gjeld der er eg ikkje heilt sikker på, men skilnaden mellom vere-forma og ha-forma på tysk, er at du bruker vere-forma på verb som har med rørsle å gjera. Eg trur òg du bruker henne for verbet "å vere", altså "zu sein". Det vil seia: Du har vore sjuk/du har vært syk = du bist krank gewesen. På norsk høyrast det litt rart ut (eg er vori/jeg er vært), men på tysk har du ingen andre val.

 

 

... eg innser no at eg spora av ganske kraftig med tanke på kva som eigentleg blei spurt om, men åh vel.

Endret 1. august 2009 av mosleth

[Glutexo]

Jeg har et spørsmål. Kan man legge på en ing i verb? Det er mange ord man kan det i, til dømes rygging, hopping, og så videre. Kan man gjøre det sjøl om det ikke står i ordboka? Det det gjelder er å omsette, i tydninga oversette. Kan man gjøre dette om til omsetting, sjøl om ikke omsetting står i ordboka? Det samme gjelder å vitje. Kan man skrive vitjing? Alt dette gjelder bokmål, seg ser at de omgjorte ing-formene står i nynorskordboka. Men kan man gjøre dette med disse orda i bokmål også? Det er jo en vanlig mønser som gjelder mange/de fleste verb. Men kan man gjøre det sjøl, uten at det står i ordboka? Det er spørsmålet mitt.

 

Du kan nok sette ing bak de fleste verb, men ikke alle. Men prøv å bruke kun uttrykk du har hørt. Og enkelte uttrykk kan til nød være greie i muntlig tale, men ikke skriftlig, ta for eksempel ordet gåing – da er det bedre å bruke trasking eller vandring.

Jeg har ingen anelse om du kan gjøre dette med ordet vitjing, for det ordet hadde jeg aldri hørt om før nå. Det kan hende at du kan gjøre det, men om ikke, har du likevel ordet "et besøk" (siden vitje er å besøke, går jeg ut ifra at vitjing ville bety et besøk).

Vitjing står i nynorskordboka, så jeg trur det går greit. Og å skrive besøk er jo å ta vekk sjølve poenget. Jeg frester å gjøre språket så norsk som mulig, og da passer ikke besøk godt inn.

 

Et nytt spørsmål:

Når bruker man freste, og når bruker man prøve? Jeg er litt forvirra.

 

Enda et spørsmål:

Jeg har funnet ut at det er ganske norsk å bruke dobbel bestemming. Det jeg lurer på er om det beste er å bruke det hver eneste gang man kan, eller om det er noen tilfelle det ikke er nødvendig for å ha et godt norsk språk.

Endret 1. august 2009 av Glutexo

[Jarmo]

Kan en vennlig person forklare meg hva er forskjellen mellom ordene ennå og enda? Og bruken av disse i sitater?

 

[Glutexo]

Kan en vennlig person forklare meg hva er forskjellen mellom ordene ennå og enda? Og bruken av disse i sitater?

 

Jeg veit ikke det med sitat, men jeg veit som regel hva jeg skal bruke. Enda er viss det er snakk om mengde. Mens ennå gjelder viss det er snakk om tid.

 

Viss du er en skikkelig latsabb som ikke gidder å lære deg reglene kan du bruke enda om tid også. Blei tillatt i 2005, trur jeg.

[Myst]

Hva heter det uttrykket som forklarer tilstanden til en når man har vært gjennom en vanskelig periode (depresjon osv.) og etter en tid kommer tilbake til den? På tunga har jeg tilbakefall / tilbakeslag men føler ikke det er riktig uttrykk. Noen som kan det riktige uttrykket?

 

F. eks. var jeg depressiv for noen måneder tilbake, så ble jeg bedre, men nå opplever jeg det litt igjen. Jeg har et .... ?

Endret 1. august 2009 av Myst

[Ljóseind]

Vitjing står i nynorskordboka, så jeg trur det går greit. Og å skrive besøk er jo å ta vekk sjølve poenget. Jeg frester å gjøre språket så norsk som mulig, og da passer ikke besøk godt inn.

 

Et nytt spørsmål:

Når bruker man freste, og når bruker man prøve? Jeg er litt forvirra.

 

Enda et spørsmål:

Jeg har funnet ut at det er ganske norsk å bruke dobbel bestemming. Det jeg lurer på er om det beste er å bruke det hver eneste gang man kan, eller om det er noen tilfelle det ikke er nødvendig for å ha et godt norsk språk.

 

Eg les Ringdrotten (Ringenes Herre på nynorsk) no. Forfattaren bruker eit litt konservativt nynorsk (jamvel om det ligg innafor det som er lov). Han brukar berre verbet "å freiste" i tydinga av "å prøve". Eg trur det skal vere mogleg å bruke kun ein av dei. Men eg er ingen meister i nynorsk.

 

Du meiner med uttrykket dobbel bestemning uttrykk som: Den store bilen? Eg gjeng utifrå det.

I dikt og rim, og spesielt høviske setningar, pleier eg å bruke "den store bil", enkel bestemning. Men i dei fleste tilfelle brukar ein nok dobbel bestemning.

 

Kan en vennlig person forklare meg hva er forskjellen mellom ordene ennå og enda? Og bruken av disse i sitater?

 

 

Her er ei side som forklårer godt forskjellen mellom endå og ennå. Eg forstod det i alle høve betre etter å ha sett gjennom den sida.

 

På sida kan du sjå at ein kan skriva:

Eg er her enda/ennå.

Han var der enda/ennå.

 

Personleg held eg meg til å skriva:

Eg er her ennå. (Tenk på kva ordet ennå er sette saman av: Enn nå. Då gjev det meir meining at eg er her ennå enn at eg er her enda.)

Han var der enda. (Enn da. Synast meg å passa betre til fortid.)

Endret 1. august 2009 av Norvegisk

[Thend]

Jaja. Som vanlig, ikke hør altfor mye på Norvegisk.

 

Det riktige er:

Ennå er et tidsadverb.

Han er her ennå. Han var her ennå.

Det betyr mer eller mindre det samme som fremdeles.

 

Enda er et gradsadverb.

Han er enda større.

 

Eller det kan brukes som konjunksjon med mer eller mindre samme betydning som selv om.

Han var her ennå, enda jeg hadde bedt ham om å dra.

 

En del ordbøker sidestiller vel enda og ennå, og forskjellen på de to orda er vel på vei ut av språket, dessverre.

[Jarmo]

Hva hadde man gjort uten venner og kloke folk, tror jeg har fått med meg det meste nå.

Takker for avklaringen.