Gå til innhold

Språk for fjols - Lær å skrive rett!


HolgerL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
  • 2 uker senere...
  • 5 uker senere...

Morn morn. Tenkte jeg skulle spørre her, enkelt og greit.

 

Jeg var nesten helt sikker på at "og" skulle bli brukt foran infinitiv hvis det befinner seg mellom to verb? Eksempelsetning;

 

Han sang og syklet. Deretter sprang han og hentet mobiltelefonen sin, som han ringte og fortalte alle vennene sine at han hadde sunget samtidig som han syklet.

 

Har seg slik at jeg fikk beskjed om at dette var feil av en ungdomsskolelærer en gang, som siden har forvirret meg veldig.

 

Hvis det er riktig kan du jo til og med (tilogmed, sigh..) plotte det inn på Wiki'en herr Dott?

 

BiNko.

 

EDIT: Vent! Nå ser jeg noe. Det er jo ikke infinitiv. La meg tenke høyt;

 

Han gikk for å hente. Han gikk for og hente.

 

Jeg skjønner det nå. Verbene jeg har skrevet over står jo ikke i infinitiv.

 

Jaja, takk for at jeg fikk svar på meg selv.

Endret av Binko
Lenke til kommentar

"Han sprang og hentet mobiltelefonen sin, som han ringte ..."

 

I følge den setningen der, hentet han mobiltelefonen sin, og ringte deretter til denne.

Utover det ser den siste setningen du skrev med uthevet skrift temmelig rar ut, i mine øyne. :)

 

"Deretter sprang han og hentet mobiltelefonen sin. Han ringte og fortalte alle vennene sine at han hadde sunget samtidig som han syklet"

 

Det blir nok mer riktig å skrive noe sånt som dette.

Lenke til kommentar
"Deretter sprang han og hentet mobiltelefonen sin. Han ringte og fortalte alle vennene sine at han hadde sunget samtidig som han syklet"

Mitt forslag:

 

Han syklet og sang. Etterpå sprang han og hentet mobiltelefonen sin. Han ringte til alle vennene sine for å fortelle dem at han hadde syklet og sunget samtidig.

 

Jeg snudde om på verbrekkefølgen på slutten for å unngå en aldri så liten tvetydighet i og med at syklet kan være både preteritum og perfektum:

 

infinitiv | preteritum | perfektum |

synge____ | sang______ | sunget____|

sykle____ | syklet____ | syklet____|

 

Vi gjetter blant annet av konteksten at syklet står i perfektum sammen med hadde sunget, men det kunne like gjerne ha stått i preteritum. Da hadde det vært ringte og syklet i stedet for hadde sunget og syklet. Ved å endre på verbrekkefølgen låser man syklet fast til hadde slik at det er ingen tvil om at det er snakk om perfektum. Sunget er utvilsomt perfektum, så ingen problemer der. Lingvistisk trøbbelskyting. :)

 

Jeg var nesten helt sikker på at "og" skulle bli brukt foran infinitiv hvis det befinner seg mellom to verb?

Det stemmer, men ikke uten unntak: Verb som starte, begynne, prøve, forsøke og en god del flere. Bruk fortidsprøven for å finne ut hva som passer:

 

Han vil prøve og/å leve sunt.

Vi gjør den første infinitiven om til fortid. Dersom den andre følger med, har vi sideordning og skal bruke og. Blir den stående, er det underordning, og vi skal bruke å:

Han prøvde og levde/å leve sunt.

 

Fortidsprøven viser at den siste infinitiven er underordnet.

Vi må altså bruke å:

Han vil prøve å leve sunt.

 

(Escolas ordbok, ISBN 82-7423-012-4)

Mer om og/å

 

Norsksidenegrammatikk

Setningsledd og analyse

Lenke til kommentar
"Han sprang og hentet mobiltelefonen sin, som han ringte ..."

 

I følge den setningen der, hentet han mobiltelefonen sin, og ringte deretter til denne.

Utover det ser den siste setningen du skrev med uthevet skrift temmelig rar ut, i mine øyne. :)

 

"Deretter sprang han og hentet mobiltelefonen sin. Han ringte og fortalte alle vennene sine at han hadde sunget samtidig som han syklet"

 

Det blir nok mer riktig å skrive noe sånt som dette.

 

Herregud, det var da absolutt ikke noe som helst forsøk på å skrive riktig norsk grammatisk i eksempelsetningene.

 

Du svarer ikke engang på hva jeg spør om, heller ei virker det som du har lest innlegget mitt. :p

 

Til dere andre; takk for fyldige svar, som virkelig satt saken i et annet lys. :)

Lenke til kommentar

Når man skriver flere adjektiv foran et substantiv, er det noen ganger man skal ha komma mellom og noen ganger ikke?

Hvis jeg skriver "den røde lille kongen", er det da en annen setning enn "den røde, lille kongen"? For "røde" kan jo beskrive den lille kongen. Eller?

Beklager de gale anførselstegna, men jeg sitter på bærbar.

Lenke til kommentar

Jeg ser det ble mye greier rundt eksempelsetningene mine. Det var ikke dette direkte som var spørsmålet mitt.

 

Trodde det var ganske tydelig, men det var vel kanskje ikke det. Poenget var for de som ikke skjønte hva jeg mente skulle få en liten innsikt i problemstillingen.

 

Men edit'en to minutter etter viser vel tross alt at jeg fikk fikset det, eller hva?

 

BiNko. :)

Lenke til kommentar
Når man skriver flere adjektiv foran et substantiv, er det noen ganger man skal ha komma mellom og noen ganger ikke?

Hvis jeg skriver "den røde lille kongen", er det da en annen setning enn "den røde, lille kongen"? For "røde" kan jo beskrive den lille kongen. Eller?

Beklager de gale anførselstegna, men jeg sitter på bærbar.

Jeg fant, jeg fant. :)

 

Jeg vet det skal være komma ved oppramsing. Er det oppramsing i disse eksemplene?

 

en gammel kunstferdig lysekrone

det fyldige gylne håret

den store stygge ulven

 

Svar:

I tilfeller som dem du tar opp, er spørsmålet om de to adjektivene er sideordnet ("oppramsing"), eller om det siste av dem hører sammen med substantivet i en helhet som karakteriseres av det første adjektivet. Sagt på en annen og enklere måte: Er det tale om en lysekrone som er gammel og kunstferdig, eller om en kunstferdig lysekrone som er gammel?

 

Har vi å gjøre med et hår som er fyldig og gyllent, eller om et gyllent hår som også er fyldig?

 

Er ulven stor og stygg, eller er det en stygg ulv som er stor i tillegg?

 

Vi holder en knapp på at det er "en gammel, kunstferdig lysekrone", og ville skrevet det slik, med komma mellom adjektivene (antikvitetshandlere har sikkert behov for å skille mellom yngre og eldre kunstferdige lysekroner, men det er sjelden aktuelt for oss andre). På samme måte er nok "det fyldige, gylne håret" et eksempel på det du kaller oppramsing (av egenskaper ved dette bestemte håret), ikke en frisørfagterm som skal peke ut akkurat dette gylne håret i motsetning til et annet som er pistrete og tynt. Og i "den store, stygge ulven" ligger det nok at ulven har to skremmende egenskaper som er like viktige, slik at adjektivene også her er sideordnet og bør ha komma imellom (det er altså ikke tale om noen sammenlikning av store og små stygge ulver).

Klikk!

Lenke til kommentar

Tusen takk! Men da finnes det noen setninger der "det siste av adjektivene hører sammen med substantivet i en helhet som karakteriseres av det første adjektivet"? Eller kom svareren frem til at man alltid skal bruke komma mellom, ikke bare i de eksempelsetningene?

Endret av Underpants
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...