Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Språk for fjols - Lær å skrive rett!


HolgerL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Å, det er forferdelig! Jeg har vært fanget i uvitenheten i flere år. Akk.

 

Hvorfor er det egentlig sånn at barn, helt fra de er bitte små, ikke skal vite om ordet da?

Jobba på SFO i dag, og la merke til at de alltid brukte når. Hvorfor lærer de å alltid bruke når istedetfor å alltid bruke da?

 

Fikk forresten tilsendt en lang oppgave av en venninne som tydeligvis tenkte «Den gang når, hver gang da». Og hun var veldig konsekvent med det. :!:

Lenke til kommentar
Kj-lyd. Samme som kjære. Eventuelt kan du sikkert slenge på en aldri så liten t i starten.

Næ, det går vel ikke. Noen hundre år siden det ordet inneholdt en t-lyd.

Stemmer sikkert det. Syntes bare litt synd på ordet som ikke fikk brukt den fine forbokstaven sin til noe konstruktivt. ;)

Lenke til kommentar
Eg driv på med ein skulestil og skreiv dette: "(..)spiste og hadde uregelmessige avføringsrutiner(..)". Men rettskrivingsprogrammet mitt godtar ikkje "avføringsrutiner", om eg delar opp ordet godttek programmet det. Kva er rett?

«Avføringsrutiner». Hvis det er mellomrom i mellom syns jeg det ser mer ut som at rutiner er et verb avførings utfører. Er nok bare rettskrivningsprogrammet ditt som kjenner igjen ordene «avføring(s)» og «rutiner», men ikke «avføringsrutiner», som er et ikke ofte brukt ord. :p

Lenke til kommentar
Eg driv på med ein skulestil og skreiv dette: "(..)spiste og hadde uregelmessige avføringsrutiner(..)". Men rettskrivingsprogrammet mitt godtar ikkje "avføringsrutiner", om eg delar opp ordet godttek programmet det. Kva er rett?

«Avføringsrutiner». Hvis det er mellomrom i mellom syns jeg det ser mer ut som at rutiner er et verb avførings utfører. Er nok bare rettskrivningsprogrammet ditt som kjenner igjen ordene «avføring(s)» og «rutiner», men ikke «avføringsrutiner», som er et ikke ofte brukt ord. :p

orly-ostrich.jpg

Lenke til kommentar

Yeah. :) Eg slit litt med eit anna problem. Eg føler det blir mange "jeg"ord i stilen. Btw. eg skriv eit kåseri. Lite utdrag:

 

"Vi befinner oss i år null. I alle fall for meg. Jeg husker lite fra akkurat denne perioden. Kanskje ikke så rart i og med at jeg var et lite nurk. Jeg lå for det meste på magen, spiste og hadde uregelmessige avføringsrutiner. Likevel var jeg for det meste lykkelig. Hva mer trenger man å be om når man er 1-2 år gammel? Jeg hadde det faktisk helt fantastisk! Jeg ble båret rundt overalt, av mine personlige lakeier. De kalte seg visstnok mamma & pappa har jeg hørt i etterkant. De få gangene jeg måtte anstrenge meg var da jeg var sulten. Da måtte jeg hytte litt tilfeldig med nevene, kanskje grine en liten skvett, så fikk jeg akkurat hva jeg ville. Jeg var fullkomment lykkelig."

 

Om du reagerer på veldig ufullstendige setningar har eg lært at det er eit av verkemidla i kåseria. Om det er mange andre feil i setningen (noko eg absolutt ikkje ser bort i frå) er det berre til å skrike ut :)

Lenke til kommentar

Ubestemt: Ener, toer, treer, firer, femmer, sekser, sjuer, åtter, nier, tier osv.

Bestemt: Eneren, toeren, treeren, fireren, femmeren, sekseren, sjueren, åtteren, nieren, tieren osv.

 

Vet ikke hvordan det blir etter tolv. Ellever(en), tolver(en) er rimelig greit. Trettener(en), fjortener(en) høres rart ut. Men det følger det samme mønsteret, så det er vel slik. Tjuer(en), tjueener(en). Så fort vi kommer oss forbi 19 går det fint. Trettier(en), førtier(en) er en smule rart igjen; hundrer(en), tusener(en) er helt kurant. Selv om det høres litt rart ut for enkelte tall, ser jeg ingen grunn til at ikke også disse følger samme mønster.

 

På bokmål bøyes de etter mønsteret m2 i ordboka:

lærer | læreren | lærere | lærerne

- | -en | -re | -ne

 

På nynorsk følger de mønsteret m1:

båt | båten | båtar | båtane

- | -en | -ar | -ene

 

Einar(en), toar(en), trear(en), firar(en), femmar(en), seksar(en), sjuar(en), åttar(en), niar(en), tiar(en) osv.

 

Edit:

 

bunden a5 (pf pt1 av *binde) b- stil sjå *binde 5 / språkv: b- form sjå *binde 6

 

binde 6 språkv, i pf pt1, om form av subst og adj: som tener til å individualisere og peike ut som kjend dei bundne formene av substantiva / om subst og adj: som står i ei form som (opphavleg) tener til å individualisere og peike ut som kjend bunde fleirtal

 

Begrepet du leter etter er (u)bunden form, 1perfektum partisippadjektiv av binde.

Endret av TrondH86
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...