Språk for fjols - Lær å skrive rett!

[Imsvale]

Forøvrig eller for øvrig?

 

http://www.riksmalsforbundet.no/sprakspalt...innlegg_66.html

[...] Uttrykket for øvrig står ikke blant eksemplene hverken i 1938 eller 1959, men skrivemåten med to ord er oppført som eneform i 1940-utgaven av Tanums rettskrivningsordbok. Av det kan vi slutte oss til at denne skrivemåten [«for øvrig»] har vært obligatorisk siden 1938.

 

Hvorfor støter vi da, rett som det er, på den sammenskrevne formen forøvrig?[2] Det skyldes riksmålets rettskrivningsprinsipper, som ikke alltid samsvarer med de offisielle. Og mange av de uttrykkene som har obligatorisk særskrivning i offisielt bokmål, har valgfri sammenskrivning eller særskrivning i riksmål. Ett av dem er forøvrig. Andre eksempler: avgårde, endel, idag, igår, ikveld, tilsammen. I offisielt bokmål skal disse uttrykkene skrives i to ord: av gårde, en del, i dag, i går, i kveld, til sammen.[3] Men mange – også blant dem som av arbeidsmessige grunner skal bruke den offisielle rettskrivningen – er ikke klar over reglene. Dermed blir det mye sammenskrivning å se. [...]

Riksmål er det konservative (og uoffisielle) norsk-danske skriftspråket, der bokmål gradvis har tillatt alternative former av mange ord for etter hvert å forberede en sammensmelting av nynorsk og bokmål (samnorsk).

 

Med andre ord går det noe sånt som dette: Riksmål -> bokmål <-> (samnorsk) <- nynorsk

 

Les forøvrig (foretrekker riksmålsformen ) Wikipedias artikkel om riksmål, spesielt delen som omfatter moderne riksmål, samt dagens bruk av riksmål.

 

Videre kan jo diskuteres når offisielt bokmål skal benyttes, og når riksmål er tillatt. Har man f.eks. lov til å benytte riksmål i norskfaget i skolen så lenge man er bevisst over valget, eller må man holde seg til et av våre to offisielle skriftspråk?

[Spragleknas]

Nice!

 

 

Legg den til i diskusjonen!!!

[Imsvale]

Nice!

 

 

Legg den til i diskusjonen!!!

Allerede gjort. Innlegget må leses og godkjennes av redaksjonen.

[Underpants]

Heiter det verkeleg «hverken»? Går det ikkje an å skrive «verken»?

[Atald]

Siterer en spørsmål og svar fra Riksmålsforbundet:

Hei. Dette var en interessant nettside.

 

Jeg ble nylig konfrontert med en påstand om at det var blitt ”legalisert” å bruke h-en i verken, altså hverken. Dette visstnok på grunn av at loven fra 1959 ikke har blitt respektert av blant annet journalister.

 

Jeg kunne ikke finne noe info som bekreftet denne påstanden, og jeg strittet derfor kraftig imot, noe som resulterte i en kranglende debatt.

 

Hva er svaret?

 

Hilsen Stig T.

 

 

 

Kjære Stig T.

 

Som du påpeker kom verken (uten h-) inn i bokmålet i 1959, og dette har vært den eneste tillatte formen i offisiell rettskrivning etter den tid. Formen med h-, hverken, er en ren riksmålsform.

 

Grunnen til at verken kom inn i bokmålet var et ønske om å få ordet ’hverken’ inn i nynorsk, som et alternativ til ’korkje’. Nynorsk utelukker imidlertid hv- først i et ord og kunne således ikke ta hverken i bruk med denne rettskrivningen. Ergo, h-en måtte bort, og følgelig skulle den fjernes også i bokmål. Argumentet for å fjerne h-en i bokmål var at det ville være en pedagogisk fordel dersom ordet ble skrevet likt i begge målformer. Hvor pedagogisk dette har vært, kan nok imidlertid diskuteres, for verken er en form som ikke har slått igjennom i bokmål; idag er det en fordeling på ca. 50–50 mellom formen med h- og den uten.

 

En mulig grunn til at det for svært mange føles rart å skulle skrive hverken uten h-, er at ordet oppfattes som en naturlig del av ”gruppen” hva, hvem, hvis, hvor, hvordan, hvorfor, hvorledes og hverken. Av disse ordene var det altså bare hverken som mistet h-en i 1959, de andre har fremdeles denne bokstaven intakt. Hvis fikk imidlertid den alternative formen viss, og som et alternativ til hvordan og hvorledes har man åssen.

 

Pr. idag kan man altså ikke skrive annet enn verken i offisielt bokmål; journalisters (og andres) skrivepraksis har – foreløbig – ikke hatt noen innvirkning på normen.

 

Med vennlig hilsen

for Riksmålsforbundet

Elin Frysjøenden

 

Altså bør du som benytter nynorsk for tiden benytte deg av korkje, eller verken.

Endret 28. februar 2008 av Atald

[Underpants]

Takk!

[Imsvale]

Likevel står verken og hverken oppført side om side i Språkrådets bokmålsordbok. Nynorskordboka inneholder derimot kun verken (av de to). Jeg for min del liker h-en i hverken.

[Leffsa]

Jeg liker også å bruke H-en i hverken. Det kommer kanskje av at vi har et ord for øreverk. Verk er jo ikke det samme som verken, men jeg begynner automatisk å tenke på verk- et.

[Spragleknas]

Allerede gjort. Innlegget må leses og godkjennes av redaksjonen.

Nice!

[Metaby]

haha tusen takk, jeg har veldig problemer med språket mitt, og skjønner aldri noe i norsk timen. men her var det forklart Veldig fint! er ikke morsomt og aldri få folk til og skjønne hva jeg mener.

[Programvare]

haha tusen takk, jeg har veldig problemer med språket mitt, og skjønner aldri noe i norsk timen. men her var det forklart Veldig fint! er ikke morsomt og aldri få folk til og skjønne hva jeg mener.

 

Hæ?

 

 

Det var en spøk ja

 

[Leffsa]

Det var en tørr spøk.

 

Jeg tror jeg trenger et glass vann.

 

 

Den var vel kanskje like tørr.

 

[Underpants]

Når man bruker « og », skal punktum stå innafor eller utafor da?

Er den første eller den andre setninga riktig?

 

1. Han sa han hadde det «gøy».

2. Han sa han hadde det «gøy.»

[Imsvale]

Når man bruker « og », skal punktum stå innafor eller utafor da?

Er den første eller den andre setninga riktig?

 

1. Han sa han hadde det «gøy».

2. Han sa han hadde det «gøy.»

Komma skal stå innenfor; punktum utenfor. (Satser på at du ikke er fargeblind. ) Dog, hvis en hel setning står inni anførselstegnene skal også punktum være innenfor – det er jo logisk.

 

Ved sitater med tale skal det benyttes komma (innenfor) med mindre det er spørsmåls- eller utropstegn på slutten. Da vil dette erstatte komma.

 

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Anfors....htm#rekkefolge

[Underpants]

Takk! Er ikkje fargeblind, nei.

 

Viss eg vil starte ein setning med hermeteikn rundt eit ord, skal det vere stor forbokstav innanfor hermeteiknet? Til dømes:

 

«Sjansen» er eit vanskeleg ord å skrive.

«sjansen» er eit vanskeleg ord å skrive.

 

----------------------------------

Kva er reglane for e-ending i verb i imperativ? Til dømes skal det vere «sykle» og «start».

Er det berre at det ikkje kan ende på to konsonantar?

[Olliman]

Vi har en energisk ståpå kultur.

 

 

Dette skurrer litt, hva er feil her?

[Imsvale]

Takk! Er ikkje fargeblind, nei.

 

Viss eg vil starte ein setning med hermeteikn rundt eit ord, skal det vere stor forbokstav innanfor hermeteiknet? Til dømes:

 

«Sjansen» er eit vanskeleg ord å skrive.

«sjansen» er eit vanskeleg ord å skrive.

 

----------------------------------

Kva er reglane for e-ending i verb i imperativ? Til dømes skal det vere «sykle» og «start».

Er det berre at det ikkje kan ende på to konsonantar?

1. Første bokstav er første bokstav, hermetegn eller ikke.

2. Både sykl og sykle er korrekte imperativsformer. Man har med andre ord valget om å sløyfe e-en til tross for at verbet både ser og høres rart ut.

Les mer om spesielle imperativsregler for bokmål og nynorsk ved slike verb: http://sprakrad.no/Raad/Skriveregler_og_gr...tikk/Imperativ/

 

Vi har en energisk ståpå kultur.

 

 

Dette skurrer litt, hva er feil her?

Stå på-kultur eller stå-på-kultur.

Endret 7. mars 2008 av TrondH86

[andm]

http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?id=2492

Hi-hi. Fullfør testen for å se på statistikk over svar.

[NikkaYoichi]

Statistikken viser jo at de fleste klarer seg rimelig godt! Overraskende egentlig hvis man tenker på hvor mange som driter på draget daglig bare her på dette forumet.

[Imsvale]

De som velger å ta slike tester er vel allerede noenlunde oppegående. I tillegg prøver man sikkert litt hardere enn til vanlig.