Språk for fjols - Lær å skrive rett!

[galskapen]

Utrolig bra guide!

Var virkelig på tide.

 

Bare en liten ting jeg vil kommentere.

Kunne ikke finne noe om at "når" også skal brukes om fremtid.

Eks: "Når jeg blir stor skal jeg ta lappen og kjøre ned mange gamle damer."

[HolgerL]

Utrolig bra guide!

Var virkelig på tide.

 

Bare en liten ting jeg vil kommentere.

Kunne ikke finne noe om at "når" også skal brukes om fremtid.

Eks: "Når jeg blir stor skal jeg ta lappen og kjøre ned mange gamle damer."

Tusen takk

 

Jeg oppdaterte guiden.

[☀ ❄]

Holger, da... Skrivefeil i en slik tråd?

 

Det skrives selvfølgelig parentes.

 

Du kjenner vel for øvrig til mitt syn på rettskrivning, så kudos er kanskje unødvendig?

[HolgerL]

Holger, da...

Tre punktum markerer nøling eller uavsluttet periode eller ord. Vi bruker mellomrom foran første punktum når ord er utelatt. Vi bruker ikke mellomrom foran første punktum når bokstaver er utelatt

Jeg oppdaterte guiden, takk for at du sa fra ... *pinlig*

[☀ ❄]

Holger, da...

Tre punktum markerer nøling eller uavsluttet periode eller ord. Vi bruker mellomrom foran første punktum når ord er utelatt. Vi bruker ikke mellomrom foran første punktum når bokstaver er utelatt

Jeg oppdaterte guiden, takk for at du sa fra ... *pinlig*

(Hvem kan denne personen med et noe høyere ondskapsnivå være? Han må tilintetgjøres. På en ond måte.)

 

Wow, kvikk respons. Har du ikke bedre ting å ta deg til som student?

Noen flere forslag til forbedringer:

- Lenke(r?) til Språkrådets rettskrivingssider

- Et ord eller to om aksenttegn og forskjellen på "òg", "og", "også" og "og så".

 

Aksenttegn: Grav aksent (som i ò). akutt aksent (som i é) eller circumfleks (som i fôr).

 

Grav aksent: Brukes i enkelte utenlandske navn, eller for å skille "òg" fra "og" (mer om det snart). Òg er det eneste norske ordet på bokmål som bruker grav aksent. "èn" er med andre ord galt. Grav aksent brukes også i den franske preposisjonen "à", som i "2 kasser à 24 flasker".

 

Akutt aksent: Brukes i enkelte navn og enkelte utenlandske ord: René, kafé. Valgfritt så lenge det ikke er snakk om (egen)navn. Når ord som avsluttes med aksent bøyes, sløyfes aksenttegnet: En kafé, kafeen.

 

Circumfleks: Brukes først og fremst i utenlandske egennavn, og i "fôr" (både for kåper og griser) eller "fôre".

 

Det er bedre å sløyfe aksenttegnet enn å bruke galt aksenttegn. (Noe Rønnaug ikke har fått med seg...)

 

Forskjellen på "òg", "og", "også" og "og så":

"Og" binder sammen ord eller setninger: "Hund og katt", "Jeg torturerte ham, og jeg likte det."

"Òg" og "også" markerer et tillegg: "Jeg kjenner henne også.", "Jeg har også en pistol under puten."

"Og så" markerer noe som påfølger: "Vi møttes, og så gikk vi på kino."

 

For øvrig brukes apostrof i genitiv for bokstaver: "En a's plassering i setningen". (Men: "I-en og y-en var ute på byen, ...")

 

 

Litt mer korrektur: Fler/flere er listet opp to ganger. I den utgaven som sier at begge deler (nå) er riktig, har du stokket litt på bokstavene til "riktig", i den øverste setningen.

 

 

For å avslutte: Det kunne kanskje vært en idé å dele opp minigaiden i flere deler? "Grunnleggende grammatikk og rettskriving", "Viderekommende ..." og "Avansert ..." e.l. Å kunne forskjellen på grav og akutt aksent, f.eks., er tross alt litt sært, og mindre viktig enn f.eks. riktig plassering av punktum og komma.

 

 

 

(Hvis det var mine tre prikker du refererte til: Jeg nølte, for jeg vurderte om jeg skulle straffe parantesene dine med ord deling eller uregelrette verb på nynorsk )

Endret 27. august 2005 av Myubi

[HolgerL]

Wow, kvikk respons. Har du ikke bedre ting å ta deg til som student?

Grammar police er selvsagt en 24/7-jobb.

(Hvis det var mine tre prikker du refererte til: Jeg nølte, for jeg vurderte om jeg skulle straffe parantesene dine med ord deling eller uregelrette verb på nynorsk )

Pass deg nå. Tør jeg nevne at jeg har en sekser fra nynorskeksamen? *coolness*

 

Ellers kom du selvsagt med mange gode forslag, og guiden oppdateres. Bidra gjerne mer til den nyopprettede elitedelen.

 

Og til slutt:

(Hvem kan denne ennå ondere personen være? Han må tilintetgjøres. På en ond måte.)

"Ennå"?!

 

Muhahaha! (Yes, I'm the even more evil man.)

Endret 26. august 2005 av HolgerLudvigsen

[Anonym123456789]

(Hvem kan denne ennå ondere personen være? Han må tilintetgjøres. På en ond måte.)

"Ennå"?!

Hamsun bruker faktisk "endnu" i slike tilfeller, så det er sikkert tillatt med "ennå". Det er rart, det med "ennå" og "enda". Det siste rare jeg har hørt er at det heter "han hadde ikke pusset tennene enda", men "han har ikke pusset tennene ennå", altså fortid og nåtid. Ikke stol på det, det er bare noe jeg har hørt fra en som har hørt det fra en som har hørt det fra en som visstnok har peiling.

[HilRam]

Slik jeg har forstått det så kan "ennå" bare brukes som tidsbestemt, mens "enda" kan brukes som tidsbestemt og komparativ.

Endret 27. august 2005 av hilram

[Anonym123456789]

Slik jeg har forstått det så kan "ennå" bare brukes som tidsbestemt, mens "enda" kan brukes som tidsbestemt og komparativ.

Det kan jo være nye, forenklede regler.

 

Jeg har sett ennå og enda brukes rart. "Det var da enda godt". Også er det bruk av "enda" som både "likevel" og "selv om" og "fremdeles" og "enda en" som "en til". Ennå brukes også på flere måter. "Fremdeles" er det vanligste, men "ennå en" som "en til" er jo også ganske utbredt.

 

Hvis språket blir for rotete, bør man gå tilbake til utgangspunktet, de opprinnelige reglene. For eksempel for ennå/enda og lenger/lengre.

[☀ ❄]

Slik jeg har forstått det så kan "ennå" bare brukes som tidsbestemt, mens "enda" kan brukes som tidsbestemt og komparativ.

Det stemmer. Jeg får unnskylde meg med at jeg ikke hadde sovet på ganske mange timer da jeg skrev innlegget, og at jeg ble sjokkert over at noen kan være ondere enn jeg er

 

 

Aksenttegnet over "Òg" i "Òg", "og", "også" og "og så"-overskriften er gal vei

 

Denne lenken til en gratis ordbok på nett kan for øvrig kanskje passe fint inn i lenkeseksjonen? http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Det er ingen skam å slå det opp.

 

 

Det kan hende jeg skriver en ting eller to om å bruke norske ord fremfor engelske. (Det heter ikke level, det heter nivå!) Jeg får se om jeg gidder...

 

 

Edit: Noen vanlige feil som kanskje fortjener litt plass:

"Verre", men "færre" (og "verst" og "færrest")

"Iallfall", men "I alle fall" og "I hvert fall"

Endret 27. august 2005 av Myubi

[sybbelybb]

Hva med « og »? Etter hva jeg vet er det denne typen anførselstegn som er riktig å bruke når man skal skrive på norsk.

Er det noen konkret regel for dette, eller er det bare slik at man «bruker det man føler for?»

 

Kan i hvert fall huske at vi lærte at « og » var riktig på skolen.

[HolgerL]

Det er faktisk « og » som er riktig på norsk. Men siden ca. alle PC-er bruker " som anførselstegn er det nesten bare aviser og lignende som bruker « og ».

 

Jeg ser at du har lagt til en edit i posten din, Myubi. Jeg tar det ned i guiden sammen med det om anførselstegnene.

Endret 29. august 2005 av HolgerLudvigsen

[☀ ❄]

Det er faktisk « og » som er riktig på norsk. Men siden ca. alle PC-er bruker " som anførselstegn er det nesten bare aviser og lignende som bruker « og ».

Aviser og Linuxbrukere Vi har « og » tilgjengelig på Alt gr + Z/X, så for oss er det ikke noe problem å skrive det.

 

Dessuten ser « » penere ut.

[Fredrik]

Jeg liker « og » mye bedre selv. Skriver jeg artikkel på skolen bruker jeg dette som anførselstegn. Synes rett og slett det ser overlegent mye bedre ut enn "".

[danilovic]

Vet ikke om det er tatt opp i denne tråden fra før, men dette er i alle fall nytt for meg:

 

Apostrofen kan likevel brukes i særtilfeller: i forbokstavord som ender på liten bokstav og blir skrevet uten punktum, og etter enkeltbokstaver, visse forkortinger og ord som er brukt mer tilfeldig som substantiv.

 

Ap's politikk, en pc's prosessor, bokstavene æ, ø og å's plass i alfabetet, Larsen & Co's firmabil, sitte's partisippform

 

Folk pleier jo ellers å gå bananas når de ser genitivsapostrofer.

[Anonym123456789]

Vet ikke om det er tatt opp i denne tråden fra før, men dette er i alle fall nytt for meg:

 

Apostrofen kan likevel brukes i særtilfeller: i forbokstavord som ender på liten bokstav og blir skrevet uten punktum, og etter enkeltbokstaver, visse forkortinger og ord som er brukt mer tilfeldig som substantiv.

 

Ap's politikk, en pc's prosessor, bokstavene æ, ø og å's plass i alfabetet, Larsen & Co's firmabil, sitte's partisippform

 

Folk pleier jo ellers å gå bananas når de ser genitivsapostrofer.

Det er logisk nok, men folk må ikke misforstå og tro at det er greit å "strø om seg" med genitivs-apostref. Derfor synes jeg "en pc's prosessor" er et litt ondskapsfullt eksempel. Det er jo vanlig å skrive PC, og da heter det "en PCs prosessor".

[andm]

Hvis folk bare hadde kunnet regler for orddeling, så hadde det ikke vært fare for misforståelser med «en pcs prosessor» uansett ...

[Anonym123456789]

Hva mener du, Ostekjeks?

[andm]

La oss si at «pcs» var en eller annen forkortelse i sammenheng med PC-relatert maskinvare. De fleste ville da skrevet «pcs prosessor», istedenfor for mer korrekte «pcs-prosessor». Hadde folk skrevet det sammen, ville det vært éntydig.

 

Uff, litt rotete og tåpelig forklaring. Jeg strevet med å finne logikken fra tankene mine da jeg skrev det forrige innlegget, men jeg lyktes ikke.

 

Uansett, jeg synes genitivsapostrof er kvalmt og motbydelig i norsk. Hvis det virkelig er fare for misforståelser ved genitiv av egennavn og forkortelser, ja, da får vekommende heller skrive om. Vi har jo greie eiendomspronomener.

Endret 15. september 2005 av Ostekjeks

[thomasr]

Tallordet 'en' kan skrives både trykksvakt og -sterkt i følge bokmålsordboken, den første posten beskriver «én» som eneste gyldige alternativ -- det er kanskje verdt å rette opp i. Jeg er for øvrig fullt og smertelig klar over at Norsk Språkråd helst ville ha sett at jeg benyttet ordet «Bokmålsordboka».