Ensomhet - har veldig få venner

[Lemongrass]

Jeg har et problem som er veldig likt "Ingen venner. 17 år"-innlegget. Rett og slett på grunn av at jeg er 17 år og har veldig få venner. Dog er jeg i en litt annen situasjon enn han andre. Jeg er nærmest ikke sjenert lenger og er veldig sosial i skolesammenheng, men det blir som oftest med det, og problemet er vel stort sett å bryte inn i allerede godt etablerte vennegjenger.

 

Før jeg begynte på skolen flyttet vi vekk fra miljøet jeg bodde i og vennene jeg hadde i barnehagen. Jeg hadde problemer med å finne meg til rette i klassen eller nabolaget og dette preget meg lenge gjennom hele barne og ungdomskolen, hvor jeg stort sett satt for meg selv.

 

Det ble litt annerledes når jeg begynte på videregående i sentrum og fant ut at mye av problemene var at jeg ikke klarte å finne noen som identifiserte seg helt med meg, jeg hadde vokst opp med noen som i grunn var total ulik meg, og som jeg hadde prøvd å passe inn i.

 

På skolen opptrer jeg som en helt annen person enn det jeg egentlig er, jeg er sosial og kommer godt overens med en del i klassen, men problemet er at de allerede er i godt etablerte vennegjenger. Jeg har prøvd mange ganger å få til noe med de, men det ender som oftest bare opp med noe 1 - 2 ganger i måneden, på grunn av at de er så opptatt med deres ellers så sosiale liv. Altså de jeg henger mest med på skolen, og har mest til felles med er de som har mange venner, og liten tid på fritiden.

 

Nå i ferien har jeg kun hengt med en venn i byen en gang, og trent med en annen to ganger. Ellers har jeg ikke gjort en dritt, selv om jeg har forsøkt å ta intiativ til det.

Endret 8. august 2010 av Dreaming

[Gjest omtenksom]

Hei 'Dreaming'!

 

Jeg forstår hva du er igjennom, det kan være vanskelig det med å ta initiativet. Men du kan trøste deg med at det ikke bare er du som føler det sånn. Jeg har en god del venner, men ikke sånn supermange, og de jeg har er dårlige på å ta initiativ - så det er som regel jeg som må spørre om å finne på noe. Men jeg har fortsatt mange av de gamle vennene mine fra grunnskolen da, også er jeg litt eldre enn deg. Skjønner situasjonen din. Er kjipern og måtte være den som tar initiativet til å "finne på no", men gjør du ikke det så skjer det bare enda mindre. Så jeg ville hvertfall ungått å slutte med det. Finn ut hvilke 'venner' du trives best sammen med på fritiden også prøver du å være så mye som mulig med dem, også greit å ha noe til felles så ha det i bakhodet. Vær gjerne sammen med bare en og en kamerat, jeg synes ofte det er best også, og da er du sikker på at det ikke er en "gjeng" du kan føle deg utenfor i kanskje? Vet ikke helt hvordan du vil ha det men håper dette hjalp da. Lykke til, og husk at å nyte live og ikke stresse med å få så mange venner som mulig - det er ingen konkurranse. Håper dette ordner seg for deg, håper du ser dette.

 

Mvh. gutt 20

[Jordbæret]

Skjønner det ikke er så lett å ha det sånn, og forstår veldig godt hvordan det er!

Jeg flyttet og begynte på ny skole rett før VG3, og da var det akkurat sånn. Jeg vet ikke helt om jeg har noen gode tips til deg ... Men prøv å be noen hjem til deg på en filmkveld eller noe sånt? Eller så går det an å planlegge å jobbe med skoleprosjekter på fritida også, jeg gjorde det en del det skoleåret som var nå, og ble mye bedre kjent med folk på den måten

 

Vet ikke hvor mye fester og sånt du er på når du bare er 17, men for meg var faktisk russetida og festene som var da en veldig god måte å bli bedre kjent med folk på.

 

Ellers er det hvertfall kjempebra at du er sosial på skolen og sånt!! Lykke til videre