Ødeleggende angst

[Gjest Per]

Hei, jeg er en 18 år gammel gutt som har et problem!

 

Jeg har en slags prestasjonsangst/problem med selvtilliten.

 

Jeg er rett og slett redd for å ta meg jobb. Kunne egentlig godt tenkt meg å få en jobb ved siden av skolen, som f.eks. å jobbe i butikk. Men jeg synes det er skremmende å skulle jobbe der. Jeg vet ikke helt hvorfor egentlig. Det kan vel kanskje ha noe med at jeg er redd for å gjøre noe feil/ikke strekke til - og at folk skal få med seg dette. Pga. denne redselen har jeg nå en jobb hvor jeg tjener 30 kroner mindre i timen enn hva jeg kunne gjort. I den jobben jeg har nå, jobber jeg mer isolert. Men jeg vil ha mer penger, men problemet er som sakt at jeg ikke våger. Hva kan være grunnen til dette, og hva kan jeg gjøre for å fikse det? Er dette en slags sosial angst?

 

Akkurat som at jeg er redd for å kjøre bil selv om jeg har lappen. Jeg kjører bare på kjente steder.

 

Jeg er også en person som alltid har levd på det sikre. Jeg har reist lite, og bor i en liten bygd med nåen hundre mennesker. Jeg føler jeg ikke får opplevd noe, pga. det er noe i meg som stopper meg fra å ''slippe meg løs''. Jeg vil opp og fram, ikke være på stedet vil. Jeg kjenner også at jeg er redd for å ta meg en tur til byen på i helgene, fordi jeg er redd for å bli banket opp/at folk skal mislike meg osv. Selv om jeg egentlig har noen grunn til å bli banket opp :S

[Promise Kept]

Det hørest veldig ut som en slags sosial angst ja. Du sitter fast i din komfort-sone, og tørr ikke utvide den. Kommer du til å dø om du ikke strekker til hvis du tar deg en ny jobb? Nei. Kommer det kanskje til å bli noen flaue situasjoner? Kanskje. Du risikerer ikke en drit om du tar jobben. Var kanskje litt brutal der men...

 

Jeg satt fast i noe av det samme når jeg gikk på ungdomsskolen, men min bror gav meg et hardt spark bak og ba meg pelle meg ut å prøve nye ting. For, hva er det verste som kan skje?

[Gjest per]

Det er jo faktisk ikke så mye som kan skje, det er det som er så galt. Får så sinnsykt lyst å bare vær litt ''tøff'' og kjøre på av og til, men så ligger jeg i den comfort-sonen som du kalte det. Er så utrolig frustrerende!! Jeg vil dra til utlandet, jeg vil begynne å snakke med fremmede på fester, jeg vil gå hvor jeg vil ut på byen, jeg vil kjøre hvor jeg vil, jeg vil ta hvilken jobb jeg vil. Men jeg klarer ikke :S. Ble en del mobbet før, og jeg hadde en heller dårlig uke i arbeidsuka på ungdomsskolen, men ser ikke helt hvordan dette kan ha noe med saken å gjøre.

[thomassit0]

Bare press deg selv til å ta noen sjanser. Du vil nok ikke angre. Det er egentlig det beste rådet jeg har.

[Promise Kept]

Det eneste som hjelper for deg er å presse deg selv, være modig og tørre å gå ut i nye situasjoner. Alle er usikre, du må bare hoppe i det.

[dag1234]

Hei

Jeg er ikke sikker på at det er sosial angst du har. Da skulle du hatt mer avgrensede problemer, der det mest typiske problemet ville vært å snakke i forsamlinger eller utføre noe som gjorde at du fikk andres oppmerksomhet rettet mot deg. Vanligvis ville dette vært så ubehagelig at du unngikk de situasjonene som var problematiske for deg.

 

Du har angst knyttet til litt forskjellige situasjoner, og disse situasjonene er ulike. Det har likevel det til felles at du mener at utsetter deg for noe du ikke får til. Du er selv inne på at det kan være en slags prestasjonsangst og at dårlig selvtillit kan ligge under.

 

Jeg mener derfor at det du har kan minne mer om generalisert angstlidelse (GAD). Det er riktig, som flere over her sier, at du må utfordre deg selv på de situasjonene som er vanskelige for deg. Men ofte er det for lite, og mange vil tenge å gå i psykologbehandling for å bearbeide det som ligger under usikkerheten og angsten, og for å sette opp en me systematisk plan over hvordan de skal jobbe med problemene sine.

 

Jeg synes at om du ikke har kommet over dette på egenhånd i løpet av noen måneder, så bør du gå til legen din og at dere sammen finner ut hva det er du sliter med, og om det ikke hadde vært best om du ble henvist til en psykolog.

 

Med vennlig hilsen

Dag

[Elwani]

Mobbingen du har opplevd kan har forårsaket sosial angs. Har opplevd noala det samme selv, og pga mobbing hele barne og ungdom skolen så var jeg redd får å ta kontakt med fremmede, og gå ut blandt folk fordi jeg var redd mobbingen skulle starte igjen.

 

Men jeg hadde et par kompiser som dro meg litt i nakke skinnet.

 

Som sagt over, det værste som kan skje er at du driter det ut i ny og ne, men hvem gjør ikke det ?

[marscookie]

Det er bare å være tøff. Vet selv at det er lettere sagt enn gjort. Ble kastet ut i å selge billetter her i sommer og jeg har problemmer med å snakke med mennesker og spesielt når de er fulle, men det gikk no bra. Kan godt si at jeg fremdeles er redd for det for det er sant, men å prøve seg mer og mer frem er bra og som sagt, alle driter seg ut en gang i blandt. Bare prøv å se det positive i det

 

Lykke til