lav selvtillit, hjelp!

[Gjest Arild]

For å gjøre en lang historie kort: Jeg er 19 år gammel gutt som har flyttet alene på hybel i en ny by! De første ukene alene på ny hybel har gjort meg, om mulig, mer innesluttet enn det jeg var på mitt tidligere hjemmested. Jeg har rett og slett problem om å ta kontakt med nye mennesker da jeg i “mitt tidligere” liv har opplevd og blitt sviktet så mange ganger av dem jeg trodde var mine venner. Kort sagt, jeg har blitt mobbet fra dag en på barneskolen til sjuende klasse. På ungdomskolen ble det litt bedre, men da jeg endelig trodde alt var på rett vei så snudde flere av “venene” jeg trodde jeg hadde seg i mot meg, da jeg var et større talent innen idrett. De var, slik jeg tolker det, misunnelige på at jeg hadde noe de ikke hadde, og de mobbet meg daglig for dette til jeg fikk nok og sluttet. Samtidig har jeg begynt å ta til meg litt (mye?) av det de har sagt om meg, og klarer på stående fot bare å finne negative sider med meg selv. Totalt blottet for selvtillit vil noen si, realiteten for meg…

 

Allerede fra barneskolen ble jeg mobbet av deler av klassen min, mye på grunn av mitt mildt sagt puslete utseende (som jeg fremdeles har). Alt jeg var flink til, om det var fotball, i heimkunnskap eller på skolen generelt ble rakket ned på og usikkerheten spredde seg. Slik forløp årene seg, og jeg har både vurdert selvmord og forsøkt å stikke av. De få gode vennene jeg hadde har etter barneskolen har enten flyttet eller begynt å mobbe meg. Da jeg flyttet nylig vil jeg si jeg bare hadde en venn igjen jeg kunne stole på.

 

Flere av kammeratene mine begynte med bordtennis sammen med meg, og jeg ble raskt en del bedre enn de fleste av dem. Jeg fikk reise, og vil si jeg opplevde vesentlig større sportslig suksess. Dette var trolig noe av grunnen til at de snudde ryggen mot meg, iallfall slik jeg har resonnert. To av dem har personlig uttrykt glede over at jeg sluttet slik at de selv kunne bli bedre.

 

Fotball var det som tidligere hadde vært min sterke side, og jeg gikk nå inn på nytt for å se hvor god jeg kunne bli. Fra rundt niende klasse og til i vår har jeg opplevd et sant mareritt på banen, og bare min genuine interesse for fotball har gjort at jeg har fortsatt (har ikke hatt et annet lag som alternativ). Dersom jeg lykkes med noe på banen får jeg høre “det var flaks” og latter over hvor klønete det var fra mine lagkammerater. Dersom jeg mislykkes kommer fort sure gloser, og påstander om hvor udugelig jeg er. Sant skal sies at jeg har gjort alt jeg har kunnet for og ikke la det gå innpå meg, men i år nådde det virkelig toppen og motivasjonen for fotball og all trening generelt har “falt i dass” for å si det på godt norsk.

 

På skolen hadde jeg alltid gjort det bra, iallfall frem til videregående. Da tok jeg for lett på det, trolig grunnet dårlige arbeidsvaner fra tidligere. Jeg følte meg sviktet av staten og, som ikke hadde latt meg utfolde kunnskapen min fra barneskolen. Alle var i mot meg nå. Nå var jeg ikke lenger best, jeg var bare en av flokken. Noe som gjorde det lettere for meg å akseptere det alle sa til meg, at jeg ikke duger til noe. Tidligere har jeg klarte å lure(?) meg selv til å tro at alle som mobbet meg var misunnelige på meg, noe som inntil ett par år siden fungerte overraskende bra.

 

Mot slutten av videregående bukket jeg under for drikkepresset, noe jeg fremdeles muligens angrer litt på. Det gjorde de iallfall lettere for meg å komme i kontakt med nye mennesker, og jeg klarte å bli kjent med nye personer for ett par timer på lørdagskvelden. Endelig fikk jeg venner, og til slutt kjæreste, av det motsatte kjønn. Livet var perfekt trodde jeg, utgang i helgene og et skikkelig fest liv. Det kunne ikke bli bedre trodde jeg i perioder, helt til jeg fattet mistanke om at kjæresten var utro. Jeg har verken bevis eller indisier på dette, men grunnet lav selvfølelse trodde jeg ikke det kunne unngås så mye som kjæresten maste om denne såkalte “vennen”. Det at alle samtaler inneholdt navnet til denne vennen gjorde at jeg distanserte meg mer og mer fra henne, og det ble slutt.

 

Alt dette, og mye mer til, har over tid gjort at jeg har vanskelig for knytte meg til mennesker, da jeg vet hvor fort de vil såre meg dersom de personlige vinner på det. Det har gjort at jeg har vanskelig for å ta kontakt med nye personer, iallfall i virkeligheten. Over internett, og da spesielt på MSN er noe lettere.

 

Derfor føler jeg selv at jeg sliter med lav selvtillit, har en lei tendens til å stamme/snakke fort når jeg blir nervøs. Jeg er alltid nervøs for hva folk tenker om meg, og uansett hva jeg gjør så (over)analyserer jeg situasjonen i etter tid. Siden jeg “aldri” har vært god i noe, og alltid hatt feil har jeg og i dag en tendens til og vær sur grinete ovenfor andre som har andre meninger enn meg. Det at jeg ikke aksepterer andre meninger, og er litt grinete/sur av meg har gjort at jeg føler jeg er litt på kanten med far min. Jeg har konkludert med at alle har feil, og jeg har rett. Noe som sjeldent er et godt utgangspunkt for å skape nye bekjentskap.

 

Per i dag sitter jeg bare inne og gjør ingenting, dagene flyr forbi uten at jeg gjør noe fornuftig. Ikke klarer jeg å begynne på pensum til universitet da jeg er lei av alt og alle. Tidene kaster jeg bare bort med å trykke F5 på VG og andre dårlige nettsider som bare serverer søppel uansett.

 

Så nå trenger jeg tips og ideer til hvordan jeg kan få bedre selvtillit, blir mer ydmyk overfor andre og gjerne et gode studietips til universitet så jeg nok en gang kan bli blant de flinkeste! Kort sagt prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg er perfekt, men har hørt så mange ganger at jeg ikke er det at jeg har begynt å tro på det selv.

 

PS: Vet det ikke er rett kategori å spørre i, men jeg kunne virkelig trengt tips for hvordan jeg kan legge på meg minst 10-15 kg da jeg mildt sagt er tynn. Og ofte får høre de klassiske vitsene som “knekker du i vinden” o.l. Jeg spiser som en hest, men legger ikke på meg. Som nevnt over er jeg nå ikke glad i å trene, og styrketrening har aldri vært min greie da jeg er usedvanlig svak. Jeg har ikke lyst å vise hvor dårlige jeg er, i frykt for å bli mobbet enda mer.

[Gjest Gjest]

Mobbing: Det er vanligere enn du tror å ha slitt litt sosialt i oppveksten. Sannsynligvis har fler enn du tror som du møter det, men de viser det ikke. På universitetet er det ingen som bryr seg om din bakgrunn, så lenge du er hyggelig mot dem. Du kommer ikke til å bli mobbet på universitetet, med mindre du går inn for det.

Det er ikke sikkert alle kommer bort til deg og prater de første dagene, men det er fordi de har så mange nye å bli kjent med. Bidra litt til miljøet du og.

 

Spising: Hvis du bare spiser og ikke trener får du ubalansert uatletisk kropp og en fin kulemage istedet, det er vel ikke så fint? Prøv å gjøre noen push-ups daglig, eller en yoga-klubb, eller kendo-klubb, eller noe. Et par av mine utrente venner har gjort det, lol.

 

Pensum: Det er ikke lett å begynne på pensum når du har så mange tanker i hodet, det må du slå deg til ro med. Prøv å lese litt til måltidene og se om ting går bedre etterhvert. Kanskje du kan bli med i en kollokviegruppe?

[Knife]

Mobbing er noe dritt ja. Men fuck that nå, det er over. På tide å gå videre.

 

"How to get better confidence in 10 steps!"

Trodde du ja..

 

Selvtilit og selvbilde er noe du må jobbe med. En av feilene folk gjør er å tro at dem får bedre selvtilit av å bli "prislagt" av andre mennesker, altså få venner/kjærste (en jævla selvtilit boost btw), og alt det der. Det DU må skjønne er at du må få selvtilit uten alt dette her, nå har du en helt ny start i livet. Du kjenner ingen og du har ingen ved din side. Derfor kan du begynne å jobbe med selvtiliten helt fra grunnen av uten at noen forstyrrelser. Og den selvtilten og troen du bygger opp uten andre er mye mer verdt, og når du kommer til nye plasser uten kjente trenger du ikke dem ved din side.

 

Greit, la oss starte. Først må du kvitte deg med alle negative tanker, får det til å høres vanseklig ut men teh fact er at det er vanskelig. Men dette er også noe som kvitter seg automatisk når du får den indre "power" fra selvtiliten.

 

Uten å orke å skrive flere tusen ord om temeat anbefaler jeg deg egenetlig å se DVD'settene "Blueprint Decoded". Skal love deg at etter 20 timer vil du få et helt annet syn på deg selv.

 

Det er du som velger om du synes styrketrenig er gøy eller ikke. Finn et linjærprogram som Stronglifts 5x5 eller et annet. Lær deg tenkinnene og gjør det klar mot å øke 2-6kilo hver eneste uke og legge på deg mye vekt av muskelmasse. Kun det får deg på andre bein og bedre selvtilit, men som sagt, hvis musklene forsvinner, forsvinner selvtiliten. Derfor er det ikke bra å fastlege "sjebnen" til selvtiliten i noe, men heller DU og hvem du er.

 

Og en annen ting, om du vil bli god på universitettet og huske ting bedre så anbefaler jeg boken Memo - Håndboka. Jeg var før elendig å huske ting, og kunne bruke en hel time på å huske 10 ti bud. Med memo klarte jeg å huske de ti bud på 5 minutter "pugging" ordrett, ved å lage

tankerute

nøkkelord

assiasjoner

memorisere

repitere

 

Slik klarte jeg også å huske 50 sifre av pi på under 10 minutter i rekkefølge, noe man hadde aldri klart med "skole pugging". Som sagt, hvis du kun har 2 dager å lære latinsk eller for all del om den kalde krigen så går du innkjøp på memo boken.

Endret 8. august 2010 av Pijus

[Bandidos-Pelle]

Slik jeg har skjønt så har du dårlig selvtillit pga. tidligere hendelser. Du sier selv at du har flytta til et nytt sted og kan derfor starte på blanke ark. La tidligere hendelser være tidligere hendelser, nå møter du folk som ikke "vet om" din tidligere fortid - bruk det til din fordel.

 

Du veier lite. So fucking what. Jeg hører det hele tiden, men det gjør meg ikke noe mindre populær blant det motsatte kjønn uansett. It's all in your head, kompis. Jeg har stor selvironi med det, det bør du også ha. Trøst deg med at det er digg å kunne spise så mye man vil uten å legge på seg, jeg har masse kompiser som ikke kan spise mer enn en is i uka osv. Vi kan gjøre hva vi vil!

 

Drit i tidligere hendelser, du har fått en ypperlig mulighet til å starte på nytt.

[Nostalgisk]

Mobbing: Det er vanligere enn du tror å ha slitt litt sosialt i oppveksten. Sannsynligvis har fler enn du tror som du møter det, men de viser det ikke. På universitetet er det ingen som bryr seg om din bakgrunn, så lenge du er hyggelig mot dem. Du kommer ikke til å bli mobbet på universitetet, med mindre du går inn for det.

Det er ikke sikkert alle kommer bort til deg og prater de første dagene, men det er fordi de har så mange nye å bli kjent med. Bidra litt til miljøet du og.

 

Pensum: Kanskje du kan bli med i en kollokviegruppe?

Det er nesten alltid en eller annen idiot som liker å hakke ned på andre mennesker. Disse menneskene finner du i alle aldersgrupper. Sånne drittsekker møter man mange av i løpet av livet og man skal bare ignorere dem, la dem fare.

 

Velg studiekamerater med omhu. Så du unngår å bli ditchet, slik at din selvtillit får en ytterligere ripe i lakken.

[Gjest Arild]

Takk for gode input. Har begynt å innse selv at kanskje det å ha flyttet hjemmefra er sjansen som byr seg, en ny start! Svarene deres har iallfall gitt meg nytt håp om at dette skal jeg klare!

 

Er det andre som anbefaler meg å se Blueprint Decoded som Pijus anbefaler?

[Knife]

Jeg ble først anbefalt filmen av to kamerater av meg. Han enne hadde drevet på med selvutvikling i 5 år (25 år) og han andre hadde drevet på med PU i 4 år (21 år). Begge dem anbefalte filmen på det sterkeste og de sa etter at de hadde sett de 20 timene så var hele synet dem om alt forandret. Først og fremst hvordan de så på selvtilit. De fikk et helt nytt syn når det gjaldt samfunnet og sjekking av damer.

 

Han enne på 21 år så først filmene når han var 20 år, og har nå sett filmene 2 ganger nå. Og han sier for hver gang man ser dvd settene så kommer det et nytt klikk i hjernen.

 

Det du må satse mot er å bli den beste DU kan være. Ikke lev opp til andres forhåpninger av hvem du skal være. Det er DU selv som skal velge din egen sjebne og virkelighet.

 

Man hærer hele tiden om folk som sier "Neei! Det klarer du ikke osv". Sannheten er at de snakker fra dems syn av virkelighet og hvordan de ser på den, det som skjer er at DE drar DEG inn i dems virkelighet og de seirer over deg. Synes Tyler lager et bra poeng "He with the strongest reality, always win". Folk kan sette begrensninger på deg, det er helt fint, men hvorfor i helvette skal DU gjør det samme? Oppgaven din er å bli den beste du kan være.

Endret 8. august 2010 av Pijus

[FKL982]

Trådstarter, kunne du gitt meg e-mailen din? Jeg har et tips som funket ekstremt bra for meg, men må dessverre oppfordre om piratkopiering, så tenke jeg skulle ta det utenfor forumet. Bare PM meg e-mailen din eller din vanlige brukerkonto Det er noe jeg nesten kan garantere vil funke, så sant du snakker godt engelsk