La oss realisere drømmene våres!

[Filosofi]

Kjære alle mine med homo sapiens, :gjeiper:

Jeg håper dere kan vise litt tålmodighet og lese det jeg har å si. Takker på forhånd.

 

Det finnes krabber som det ikke er mulig å fange, de er raske og smarte nok til å slippe unna enhver krabbefelle. Likevel blir det fanget tusenvis av disse krabbene hver dag, fordi de besitter en spesiell egenskap som mennesker også har.

 

 

Krabbefellene består av et nettingbur med et hull øverst. Krabbemat plasseres i buret, og buret senkes i vannet. En krabbe kommer forbi, klatrer ned i buret og begynner å spise av maten. En annen krabbe følger etter. Så kommer en tredje. Det er krabbenes lykkedag. Nam….nam.. Til slutt er alt maten i buret borte.

 

Krabbene kunne nå lett ha klatret opp langs siden av buret og ut gjennom hullet, men de gjør det ikke. De blir der hvor de er. Andre krabber kommer ned i buret og ender opp med dem, lenge etter at krabbe maten er borte. Til slutt er buret fullt.

 

Skulle en av krabbene innse at det ikke er noen grunn til å bli i buret lenger og forsøke å komme seg ut, vil de andre krabbene gå sammen om å stoppe ham. De vil dra ham ned fra siden av buret. Hvis han ikke gir seg, vil de rive av ham klørne. Hvis han likevel ikke gir seg, vil de drepe ham.

 

Flertallets makt sørger for at krabbene holder seg i buret.

Etter hvert blir buret trukket opp.......g da er krabbene klare for middag. (Resten av artikkelen finner du HER på bloggen min)

 

Noen som skjønner hva jeg prøver å fortelle her?

 

Vel… hovedforskjellen mellom disse krabbene og oss mennesker er at krabbene lever i vann og vi lever på land. Alle vi som har og har hatt store drømmer som ønsker å realisere det har sikkert opplevd at vi befinner oss i en slik bur.

 

Jeg snakker nemlig om menneskelige krabber som skal gi oss alle mulige grunn for at vi ikke kan klare å nå drømmene våres.

 

F.eks hvis du drømmer å starte for deg selv, vil du høre slike ting : ”du har ikke erfaring, du har ikke nok talenter, du er ikke psykisk sterk nok, markede er for tøft, det er mange konkurrenter, ingen andre har klart det hvordan skal du klare det osv…”Tilegg til at de gjør det vanskelig for oss å komme oss ut av buret, skaper de frykt. Frykten av å faile, menneskenes største hinder for å lykkes.

 

Disse menneske må vi som ønsker å realisere drømmene våres prøve unngå. De liker ikke at andre prøver å realisere drømmene, fordi det minner dem bare om hvor langt de er fra å realisere sine egne !!

 

Nå som disse menneskelige krabbene ikke befinner seg her på forumet, (forhåpentlig vis)utfordrer alle til å dele drømmene dere her og som dere helst vil realisere.

La oss inspirere hverandre til å bli sterkere for å realisere det vi har på hjertet ! Og vinne over disse krabbene….

 

Det jeg drømmer om og som jeg kommer til å realisere. Er å bli økonomisk uavhengig, slik at jeg kan hjelpe mine nærmeste til å nå sine måle. Hjelpe individuelle barn i u land som virkelig trenger hjelp for å komme seg videre.

 

Din tur nå…

[fuzzyboots]

Jeg drømmer ikke om noe nevneverdig.

 

Likefullt mener jeg det er viktig at vi forstår hvordan mennesket i aller største grad er et produkt av alt rundt seg. Ser du deg lei av at andre prøver å vanskeliggjøre din egen selvrealisering, er det mest sannsynlig et problem av langt større kompleksitet enn hva du skisserer her. Du er på alle måter bundet av naturens mekanismer, og det er virkelig ingen nødvendig kausalitet i forsøk og utførelse eller lykke. Du får gjerne ta meg på sakligheten, men her har du, om ikke annet, noen morgenfulle tanker fra en ellers misantropisk sapiens.

 

Ambisjoner er bare en unnskyldning for ikke å ha vett nok til å være lat. :!:

Endret 7. august 2010 av fuzzyboots

[Filosofi]

Jeg drømmer ikke om noe nevneverdig.

 

Likefullt mener jeg det er viktig at vi forstår hvordan mennesket i aller største grad er et produkt av alt rundt seg. Ser du deg lei av at andre prøver å vanskeliggjøre din egen selvrealisering, er det mest sannsynlig et problem av langt større kompleksitet enn hva du skisserer her. Du er på alle måter bundet av naturens mekanismer, og det er virkelig ingen nødvendig kausalitet i forsøk og utførelse eller lykke. Du får gjerne ta meg på sakligheten, men her har du, om ikke annet, noen morgenfulle tanker fra en ellers misantropisk sapiens.

 

Ambisjoner er bare en unnskyldning for ikke å ha vett nok til å være lat. :!:

 

Takker for din konstruktiv og personlig synspunkt på denne saken.

Det er klart at vi mennesker er et produkt av omstendighetene rundt oss og erfaringene. Jeg kan ikke være mer enig, MEN jeg mener at vi kan fortsatt kan styre vår personlighet og instinkter uavhengig av omstendighetene hvis vi virkelig vil det.

 

Jeg HAR VÆRT lei av at medmennesker har vært vanskelig ja, men ikke nå lenger  jeg har lært av det, og har klart å finne løsninger på det. Husk at det er omveiene og forsinkelsene og sideporene som beriker ens liv. (har lånt Nils Kjær sine ord)

 

Og problemet er selvfølgelig myer mer kompleks enn det jeg har skissert her, enig der også.

Det var ikke meninga å skrive en hel bok om det her  jeg har heller ikke 100% kunnskap om det for å gjøre det. Hvis du har en mer kompleks forklaring og løsning på dette må du gjerne skrive det til meg. Slik at jeg kan lære av deg.

 

Komplekse ting trengs å presenteres på en forenklet for flest mulig skal forstå det. Inkludert meg.

 

Jeg utformet denne slik for å ta opp dette emnet, samtidig inspirere andre til å realisere drømmene.

[fuzzyboots]

Jeg kan ikke være mer enig, MEN jeg mener at vi kan fortsatt kan styre vår personlighet og instinkter uavhengig av omstendighetene hvis vi virkelig vil det.

Dette er nok en noe mer prekær påstand enn hva jeg tror du hadde i tankene da du skrev det. For her støter vi på flere problemer, som fri vilje. Om alle ting ikke er bundet av årsak/virkning, hvor kommer da denne selvregjerende viljen fra? Og hvorfor appellere til inspirasjon, dersom du mener vi selv besitter muligheten til å fri oss selv? Mulig jeg digrerer igjen, men på dette forumet får man ikke flere selvutnevnte temaer enn man selv gjør det til.

 

 

Husk at det er omveiene og forsinkelsene og sideporene som beriker ens liv. (har lånt Nils Kjær sine ord)

Eller: den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves (siden vi er så originale). Men det er som sagt bare velvalgte, pene ord. Bare fordi du har det bra i en gitt situasjon, betyr det ikke at alternativet ikke kunne vært bedre. Om du bare sammenligner situasjonen din nedover (mot ulykke), vil du alltid ta deg til takke med middelmådighet. Men nå sklei det ut her, beklager.

 

 

Og problemet er selvfølgelig myer mer kompleks enn det jeg har skissert her, enig der også.

Det var ikke meninga å skrive en hel bok om det her  jeg har heller ikke 100% kunnskap om det for å gjøre det. Hvis du har en mer kompleks forklaring og løsning på dette må du gjerne skrive det til meg. Slik at jeg kan lære av deg.

 

P: din situasjon er til enhver tid et produkt av biologi, erfaring og kognisjon (bla.).

P: disse faktorene oppdrives gjennom ditt foreløpige liv.

P: mennesker lever ulike liv.

K: hvert menneske har ulike, komplekse situasjoner.

 

Dette bør man kanskje ta til etterretning når det kommer til selvrealisering.

Endret 7. august 2010 av fuzzyboots

[IHS]

Det jeg drømmer om og som jeg kommer til å realisere. Er å bli økonomisk uavhengig, slik at jeg kan hjelpe mine nærmeste til å nå sine måle. Hjelpe individuelle barn i u land som virkelig trenger hjelp for å komme seg videre.

 

Din tur nå…

Ikke tenk på hvordan det skal skje, bare tenk på hvordan det blir, og det vil skje.

[gingerviking]

Vi har alle krabber en tendens til å trykke hverandre nede. Vi kan bli livredde for alt som er nytt, utfordrende, radikalt og som forandrer måten vi elsker å leve på. Derfor tyr vi til å rasjonalisere og moralisere de ambisjonsrike.

De trodde jo aldri på flyet før det fløy...

Det var en nordmann(husker ikke navnet) som skulle bestige mt. Everest alene og uten medbrakt oksygen for en tid tilbake.

Han kom et stykke, men måtte snu. Og var totalt utslitt og nesten døden nær da noen andre bestigere møtte på han.

Hadde han lykkes, ville det vært en bragd.

Det motsatte skjedde og vi sitter igjen og lurer på hvor dum det egentlig går ann å bli(i hvertfall almenheten).

Å realisere drømmende sine, så vel som å ikke følge strømmen kan gi deg motgang, men også gjøre deg til verdens lykkeligste menneske.

Endret 8. august 2010 av gingerviking