Sliter veldig etter brudd, selv når det har gått mange måneder

[Gjest sliteretterbrudd]

Jeg la alle eggene i en kurv. Elsket hun. Litt for mye. Rett etter det ble slutt hadde hun seg med en hun har blitt godt kjent med mens vi har sammen. Problemet psykisk oppstår for meg når jeg ser for meg at de to har seg. Jeg blir fanget i hodet mitt på en måte. Selv om hun ikke var utro, og hadde "papirene" i orden. Så kan jeg ikke la være å føle et enormt svik. Jeg må anstrenge meg for å ikke gjøre noe gale, i retning av å besøke denne herremannen. Du skjønner, at hele livet mitt handlet om denne jenten. Hvert minutt. Nå har jeg evig mye tid til disposisjon. Jeg har ordnet meg så langt med kalde dusjer, harde treningsøkter og svimerking med varmt metall. Føler på en måte at det er en boble, at det bygger seg opp noe. På en annen side så er angsten min for å dø totalt vekke. Det er vel en av frynsegodene ved å ikke ha noe å leve for lenger. Blir så kvalm, svett å sint når jeg ser de for meg. Jeg har gjort denne tredjeparten til demonen som ødela forholdet. Jeg har god kontakt med hun enda. Uansett hvor mye hun forsikrer meg om at hun ikke gjorde det slutt for å ha seg med han så kan jeg ikke la være å være så rasende sint på han. Han er en manifestasjon av alt som er ondt i livet mitt. Jeg skylder bruddet på ham aleine.

[Gjest EtParTingTil]

Jeg kan ikke la være å tro at han har mindfucket hun inn til å tro at jeg var en del av problemet. At hun måtte bli kvitt meg. Hun angret på at hun ble med han hjem. Jeg føler han utnyttet hun. Hun var svak og syk(angst) og meget sårbar, også mindfucker han hun til et ligg fordi han hadde lyst på det. Og hun ser det ikke selv engang.

 

(For å få litt mer blest rundt dette, kan jeg røpe at alle involverte parter er medlemmer på forumet. Derfor jeg vet så mye om han......)

[FlinkeFreddy]

Tviler på at dere hadde holdt sammen i lengden, uavhengig av ham. Sannsynligvis er ikke han "en av de som er så kjekke at han kan stjele dama di". Forholdet deres hadde nok tatt slutt før eller siden uansett, timingen fra hans side var vel bare uflaks...

 

Uansett, før du gjør noe drastisk, kan jeg si at du ikke er alene om å ha vært i en slik situasjon. Jeg personlig har aldri kommet ut for noe sånn. Derfor, ikke på tross av dette, svarer jeg deg her, fordi jeg kanskje får et mer rasjonelt bilde av situasjonen. (?)

 

Det jeg gjorde da eksen slo opp, var å slette nummeret hennes, slette henne og venninnene hennes fra Face (vi hadde ingen felles venner), fortelle henne at jeg aldri ville han noe med henne å gjøre igjen og har ikke tenkt på henne siden. Jeg fikk aldri den kjærlighetssorgen du beskriver, til tross for at jeg var hodestups forelsket. Jeg tror fraværet av påminnelser gjorde at sinnet ble frifunnet for belastende tanker. Det var på nivået at jeg noen uker etterpå var singel, i ordets positive forstand.

 

Det du overhodet ikke må gjøre er å ødelegge resten av livet ditt for noen løpske hormoner. Sett deg selv så høyt at du ikke risikerer fengsel for ei kjerring.

 

Mange sier sikkert "hennes tap, du er mye bedre". Det skal ikke jeg si, fordi dine følelser for henne gjør at du føler det er ditt tap. Uansett!

 

For å gjøre tilsvarende det jeg gjorde: Flytt vekk! Dra på tur til Australia. Flytt til sørlandet. Dra ned med guttegjengen til Aya Napa.

 

Ikke grav deg selv ned i stolen. Da tenker du. Og akkurat nå er tankene dine din verste fiende.

 

Send gjerne PM hvis du trenger noen å prate med.

 

Edit, etter å ha lest post nr. 2: Poster du for å demonstrere? Eller å kommunisere til de innvolverte? Hva med å kommunisere i det virkelige liv?

Endret 5. august 2010 av FlinkeFreddy

[ToYBoi]

Det er nok ikke pågrunn av ham, det er slutt mellom dere. Hun prøver nok å drukne minnene om deg i en annen kar, kalt rebound. Har vært igjennom mye av det samme som deg. Dama gjorde det slutt og en uke etterpå var det et hjerte på facebook, hvor jeg fant ut at hun hadde truffet en ny. Etter break-up er det på en måte to triste stadier man går gjennom. Første er selve break-upet, andre er når den man var sammen med finner seg en ny. Begge disse to stadiene gjør utrolig vondt. Jeg vet veldig godt hvordan det er å se for seg dama i armene på en annen kar hele tiden, har faktisk også hatt et par vonde drømmer om det (altså eks-dama ilag med en annen kar). Du kan trøste deg med at han karen her er mest antagelig der for henne kun så hun kan drukne minnene om deg. Rebounds er som oftest ikke noe som varer, eller betyr noenting. Det eneste du kan gjøre nå er å akseptere at det er slutt og finne en ny du kan date litt. Skaff deg din egen rebound, og kom deg videre. Tiden leger alle sår Jeg vet UTROLIG godt hvor vondt det er, tro meg

[Gjest TS]

Vi er alle voksne mennesker. Hun er veldig opptatt med sitt, og han har vel sitt slite med han og for tiden. Vi er alle i fulljobb. Så jeg tviler på at de snubler over denne tråden. Sånn egentlig.

 

Kanskje jeg ikke har kapasitet til å bare skru om bryteren fra "jeg-vil-være-med-deg-for-alltid" til venner. Kanskje jeg ikke klarer det. Jeg har nemlig kun hun. Uten om hun er jeg totalt isolert. Jeg snakker ikke med noen andre. Er glad i hun fortsatt, selv om jeg ikke håper på at vi prøver på nytt. For det er dødfødt fra min side, i og med at han er involvert som han er.

[Gjest TS]

Er hyper-sensitiv for alt. Alle sanger handler om forhold, alle reklamer. Folk som kliner på treningssenteret for faen. Jeg ser det over alt. Jeg er bare så jævlig imponert over at jeg føler noe. Jeg er ikke så kald som jeg skulle ønske. Jeg håper tiden hjelper. Jeg håper virkelig det. Jeg vil klare å beholde hun som en venn, fordi hun ser ut til å savne meg. Hun sier det. At det er rart jeg ikke er der i leiligheten med hun. Noe som forsovidt er greit nok det. Savner hun jeg og. Det er bare rart alt sammen og jævlig uvant.

[FlinkeFreddy]

Haha, høres ut som en jente som ikke er så sikker på seg selv. "Rart når du ikke er her" høres ut som et hint om at du skal åpne deg og si at du savner henne. Jenter liker slike ting. Å vinne forholdet, og å være den som blir savnet, ikke omvendt.

 

Ikke hør på henne. Hvis alt har dreid seg om henne, er det uansett bra at du finner deg et nytt liv. Nå er det på tide å begynne å leve. Du sier du ikke klarer å vri deg fra "henne" til å bli sosial med venner? Ikke tenk sånn! Tenk at "nå skal jeg ut å leve livet", kontra "jeg klarer ikke dette". Tilbudet om PM står fremdeles...

[Gjest TS]

Jeg takker for tilbudet, men jeg kan burde ikke la noen vite hvem jeg er.

 

Det er det som er så rart, jeg er redd for å gjøre noe fordi jeg frykter det kan påvirke hun negativt. Og en av grunnene jeg er positiv til et vennskap framfor et forhold, er fordi et vennskap har større sjanse for å vare livet ut. Hun tar godt vare på meg, hører på meg. Det som er så rart er at vi er helt lik som når vi var sammen. Minus sexen selvsagt. På sikt så skal det gå fint. Rommet krymper bare litt på kveldstid av og til. Forhold er noe dritt, jeg skjønner ikke hvorfor noen gidder å kaste bort tid på forhold før man er klar for å gifte seg. Jeg leser også filosofi. Jeg barer lurer på hvor jeg kommer til å ende opp. Hvert minutt av mine framtidsplaner inkludert henne. :s

[Gjest TS]

Det hjalp faktisk dette. Takk for tilbakemeldingen. God natt.