Jeg elsker hun så mye ._. Men jeg klarer ikke å snakke ._. Sobril?

[screenman]

Hei, igår kom jeg for å besøke hun jeg elsker så høyt. Dette er første gang jeg møtte hun i virkeligheten. Før har vi snakke utrolig mye på msn. Jeg likte hun så godt, og når jeg kom igår, og så hun, da ble jeg total forelsket. Hun er bare så nydelig.

Jeg har sosial angst, og da jeg var på toget, på vei til hun, hadde jeg så sinnsykt mye angst, og det ble verre da jeg gikk ut av toget, gikk bort til hun, og sa "Hei". Jeg klarer ikke å snakke, det er problemet. Jeg er hos hun nå forsatt, og nå har vi sittet her på rommet hennes i flere timer med hver vår pc, og vi snakker ikke i det hele tatt. Når hun spør om noe f.eks om jeg er sulten så bare svarer jeg fort, og kort så mulig, jeg får liksom panikk, på en måte. Og jeg klarer bare å ikke starte en samtale, eller si noe. Det er nesten som om noe inni meg nekter meg i å snakke. Og visst jeg klarer å si noe, så får jeg en slags panikk, og det er ikke mer enn 1-3 ord jeg klarer å si.

Jeg hater meg selv sånn, for at jeg ikke klarer å si noe. Jeg har nesten lyst til å gråte.

Jeg hadde planlagt å kysse hun. Vi hadde snakket om det på msn også, før jeg kom. Å herregud, så jeg hater meg, jeg har nesten lyst til å dø.

Jeg skal vær her til imorgen kveld, da jeg drar hjem igjen, med toget.

 

Det første jeg vil gjøre når jeg kommer hjem er å bestille time hos legen, for å få en resept på sobril.

Jeg har hørt at sobril er noe som funker utmerket da man har angst, i spennings situasjoner osv.

Visst hun vil ha meg til å besøke hun igjen, er dette noe jeg kan ta da? Vil jeg da klare å snakke? Noen erfaringer?

 

Jeg er så takknemlig for svar.

 

Hilsen gutt, 16.

[KoKo_]

Ingen direkte erfaring, men hvorfor ikke fortelle henne det du skriver her, slik at hun skjønner hvorfor du svarer kort?

[Baranladion]

Skal du gå på sobril hver gang du skal møte henne da? Er ikke helt sikkert hun liker deg pga det etterhvert heller. Sobril har den effekten at du blir litt likegyldig, kan hende det slår feil vei det også.

 

Jeg skjønner dog din frustrasjon, er litt vanskelig å prate med jenter. Det kan kanskje hjelpe å ha en plan om noe å snakke om, prøv å spør om helt trivielle spm som kan åpne for en lenger samtale. Kanskje hun åpner seg og drar med seg deg hvis du får henne i prat først med ett ordentlig spm?

 

Spør om noe dere ikke har pratet om på msn ihvertfall, da blir det fort tomprat.

 

Siden hun virker relativt stille, så føler hun det sikkert litt som deg, og blir litt "redd" hun også.

 

Lykke til

[Elwani]

Sobril gjør deg "dysig", så du blir enda mer stille. Vis henne det du har skrivd her! Bare finn frem siden og gi henne dataen, kansje dere gjør noe annet på rommet hennes en å bare sitte på hver dere pc etterhvert

[srbz]

Tricky problemstilling og vanskelig å komme med gode løsninger. Angst og dårlig selvtillit lar seg ikke løse på flekken.

 

Beste løsningen er likevel å hoppe i det. Da mener jeg ikke å hoppe på henne og tafse etter å ha sittet dødsens stille ved siden av henne i en tïmes tid, men innled ihvertfall en samtale. Du kan godt si rett ut at du er litt sjenert, det virker som det er gjensidig og mange jenter synes det er litt søtt, selv om det er ulidelig for den det gjelder. Når du får innledet en ordentlig samtale må du bare passe på å ikke la den dø ut. Prat om hva som helst, ta "mental notes" fortløpende når du kommer på tema du vil snakke om, men ta det rolig og ikke stress.

 

Jeg vet ikke hva dere har snakket om tidligere, men siden dere angivelig har snakket "utrolig mye" på msn vet dere sikkert endel om hverandre fra før. Du har sikkert en anelse om hva hun liker å snakke om, og et godt tips er å starte der.

[Elwani]

Jeg har sosial angst, men jeg tokk initiativ og kysset jenten jeg var forelsket i, jeg angrer ikke et sekund

[care1337]

Medisiner er en dårlig midlertidig løsning som kan gi større problemer på sikt.

 

Jeg har selv vært deprimert, hatt angst og til og med vært psykotisk i en periode på flere år. Når jeg ble frisk - var ettervirkningen av tung medisinsk behandling, deriblant sobril kraftig sosialangst. Men det er bare en ting å gjøre med dette: ØVELSE GJØR MESTER.

 

Til å begynne med tok jeg bussen frem og tilbake hele tiden.... for å øve meg på å sitte i samme "rom" sammen med andre, det fungerte. Etter hvert begynte jeg å gå på kino - for å kjenne den samme følelsen, i litt trangere omgivelser med enda flere mennesker. Jeg startet med de små salene og økte etter hvert omfanget.

Så begynte jeg å trene. Det hjalp utrolig mye.

 

Hvis jeg kun skulle sløve meg ned på medisiner hver gang jeg skulle gå ut døra - så ville det forstålig nok ikke hjulpet så mye. Du er ennå ung, og hjernen din er fremdeles under utvikling. Selv dine sosiale antenner, egenskaper og alt ting. Det er absolutt ingen ting å være redd for. Jeg tror bare du er litt beskjeden og nervøs for avisning, noe som er veldig vanlig blant 16 åringer. Meg inkludert når jeg var 16.

 

Det er ikke alltid at man trenger å si noe. Send henne noen smil, vis at du trives gjennom kroppspråket. Få henne til å føle seg rolig med deg i nerheten, dvs: prøv å ikke virk usikker, nervøs og veldig "anspent". ORD betyr lite, men kroppspråket betyr ALT.

 

Eventuelt kan du jo bare si det som det er, skriv et lite brev til henne f.eks.

 

Sobril er IKKE løsningen. Men øv deg på andre måter. Sobril får du uansett ikke resept på når du er så ung som du er. Til nøds får du kanskje vallergan som er en allergimedisin med berolleggende effekt. Men det gir nok for det meste kun en placebo-effekt.

 

Når jeg var 17, hadde jeg samme problem som deg. Jeg satt i lag med ei helt NYDELIG jente, på hybelen hennes. Men torde ikke si et eneste ord. Men jeg var avslappet, smilte og hun smilte tilbake. Sånn satt vi hele natten gjennom og hørte på en cd-plate på repeat ca 10 ganger.

 

Tale er sølv, mens stillhet er gull.

 

Du er bare 16, erfaringer på jentefronten og større sosial selvsikkert kommer med åra !! jeg skal love deg dette. Garantert!

[b-real]

Skriv det du skriver til oss til henne heller så hun har en forståelse av det og så slipper du å si det direkte til henne

 

Det er ikke alle av oss som er like begavet med tale-evne, er bare slik, skriv heller et brev eller noe i den duren til henne du

Endret 4. august 2010 av b-real