Føler du deg "Rævpult" av politikerne - del dine Frustrasjoner og Synspunkter her!

[G]

Yupp. I 1998 fikk han utført dette inngrepet. Han kunne ønske seg til forskjellige klinikker. Blant annet Haukeland, men en lege anbefalte Feiring-klinikken å være best innen fagfeltet den gang.

[NicolasDarvas]

Og han måtte underskrive papirer for å delta i dette forsøket?

[G]

Vet ikke.

 

Jeg oppfattet ikke det å være et forsøk, selv det året 1998. Men, kanskje jeg ikke var oppmerksom eller ble fortalt alle detaljene. Fikk inntrykk av at det var ett av de normale behandlingstilbudene selv den gangen. Selv om ikke alle fikk oppleve så grundig type behandling, for det husker jeg at kirurgen ved Feiring-klinikken skrøt av.

 

Kirurgen sa: "Jeg reparer de små innferdselsveiene til hjertet, mens andre må gå igjennom slaktebenken med by-pass operasjon for samme tilstand"

 

Men, jeg vet ikke skråsikkert om også andre klinikker tilbød utblokking den gang. Jeg tipper de kan ha gjort det. Men, det kan hende du er på sporet av at 1998 at disse behandlingsmetodene kan ha vært på ett forsøksstadie. Jeg kan alltids spørre min far. Men det er ikke sikkert han vet mer enn meg om akkurat det spørsmålet.

 

Jeg husker også far min sa at det værste med ublokkingsinngrepet var når de skulle få inngrepssåret til å stoppe å blø. Det gjorde veldig vondt, og de turte ikke å klemme på med mer morfin. Til slutt døset han av med den morfinmengden de hadde gitt ham.

Endret 16. mai 2011 av G

[NicolasDarvas]

Jeg ringte nå den personen det gjaldt, for vil ikke komme med feilinformasjon når det gjelder slikt, og det viste seg at jeg har beskrevet det feil, beklager. Hva den underskriften handlet om var kun om personen var villig til å delta i undersøkelser over en lengre tidsperiode for å vurdere effekten av inngrepet. Noe som da er til fordel for personen selv og andre, ettersom man kan observere forandringene av stenten osv. over lengre årsperioder.

 

Beklager for det.

 

Edit: Trist å høre om det du beskriver der. Personen jeg snakker om fikk inngrepet gjennom pulsåren i håndleddet, jeg regner med at det er mindre risikabelt enn gjennom større pulsårer som i lysken.

Endret 16. mai 2011 av NicolasDarvas

[G]

Svigerfar opplevde at en blodåre i halsen som ledet til hjernen revnet i en lengde av 5 centimeter. Dette førte til en indre blødning som skapte stort trykk i hjernen.

 

De skar ut ett stykke skalleben og frøs det ned. Han fikk så en forskningsbehandling, og uten den ville han sannsynligvis ha dødd. Dette var i Canada.

 

I dag er han ufør, men ikke verre enn at kroppen gir ham hyppige epilepsianfall om han ikke tar medisin for å forebygge mot det. Han er også helt lam i venstre arm. Han er også delvis lam i venstre ben. Men han klarer å løfte benet og går med støtte rundt ankelen. Og han bruker krykke selvfølgelig.

 

Ellers både sykler han, går tur og er omtrent sitt gamle jeg i sinnet. De som kjenner ham best sier at det er småting med sinnet som er noe annerledes enn tidligere. Han er en like glad og trivelig person som han var før.

 

Den gang dette skjedde leste jeg at det fantes noe slags magnetterapi når hjernen skulle utvikle seg etter slaget. Dette var ikke noe de tilbød i der han bodde i Canada, samme år som min far, altså i 1998.

 

Montro om magnetterapi brukes nå i dag? Jeg tror det var for å få nervetreet i hjernen til å raskere utvikle seg for å opprette nye forbindelser mellom hjernecellene.

Endret 16. mai 2011 av G

[NicolasDarvas]

Det må nok noen andre enn meg svare på, men ville bare kommentere at det er helt utrolig og fasinerende hva mennesker egentlig er i stand til.

 

Forøvrig har jeg er link til denne artikkelen om magnetterapi.

[G]

Svigerfar elsker å lese bøker. Kanskje det kan ha hjulpet ham i restitusjonstiden etter den alvorlige skaden.

 

Ellers tar han omega-fettsyrer og det som legen ellers skriver ut. Omega-fettsyrer er veldig viktig for hjernen. Andre byggestoffer som er viktig for utvikling av hjernen er stivelsen som man finner i poteter. Så det er "småting" man kan gjøre selv også for å ha en sunnere hjerne.

Endret 16. mai 2011 av G

[Lilac1]

Føler du deg rævpult av politikerene? Diskuter kosttilskudd her!

[G]

Some research suggests that fish oil intake may reduce the risk of ischemic and thrombotic stroke, although large amounts may actually increase the risk of hemorrhagic stroke (see below): lower amounts are not related to this risk, 3 grams of total EPA/DHA daily are generally recognized as safe (GRAS) with no increased risk of bleeding involved and many studies used substantially higher doses without major side effects (for example: 4.4 grams EPA/2.2 grams DHA in 2003 study).

Kilde

 

Alternativ til kosttilskudd er å spise mye fisk. Da får en i seg mange nyttige ting. Eksempelvis Omega-3.

 

 

@Lilac1:

Diskusjonen dreide seg vekk fra "å bli rævpult av politikere". Men kanskje vi som begynte å diskutere erfaringer med sykdom og helsevesen, og kanskje ett knippe andre syntes det var interessant likevel.

 

Dessuten er helsevesenets bevilgninger styrt av politikere. Diskusjonen kan ha avdekket gode og svake sider ved helsevesenet.

Endret 27. mai 2011 av G

[G]

Lenke til Dagbladet.no's artikkel her.

 

 

KRITISK: Direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ber helsevesenet skjerpe kreftdiagnostikken. Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIX

 

 

Diagnoseslurv dreper norske kreftpasienter

 

Forkorter levetida og gir dem mindre sjanse for å overleve sykdommen.

 

22.05.2011, kl. 17:59

 

(Dagbladet): - Vår gjennomgang viser at utilstrekkelig utredning og manglende evne til å følge opp faresignaler leder til at kreftdiagnoser blir stilt for seint, sier direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

 

482 klager

Mellom 2001 og 2009 søkte 482 pasienter med kreft i fordøyelsesorganene om erstatning etter behandlingen de har fått i det norske helsevesenet.

 

Kreft i fordøyelsesorganene omfatter endetarmskreft, tykktarmskreft, kreft i magesekken, bukspyttkjertelkreft, spiserørskreft, tynntarmskreft, leverkreft og kreft i galleblæra.

 

Ferske tall fra NPE viser at 180 kreftsyke, eller 37 prosent av erstatningssøkerne, fikk medhold etter saksbehandling. NPE har til sammen betalt ut 70 millioner kroner i erstatning. Den høyeste enkeltutbetalingen er på over fire millioner kroner.

 

NPE har eksempler på flere alvorlige tilfeller som burde kunne vært unngått med bedre rutiner og større årvåkenhet fra helsetjenesten. I halvparten av medholdssakene er det svikt i diagnostikk som utløser pasientenes erstatningskrav.

 

Forkortet levetid

Her er tallenes klare tale:

 

• 180 erstatningssøkere har i perioden 2001-2009 fått medhold i krav på erstatning for følger av svikt ved diagnostisering eller behandling av kreft i fordøyelsesorganene.

 

• For 34 prosent (61 av 180) har svikten ført til forkortet levetid, altså tidligere død eller dårligere prognose for overlevelse.

 

• Over halvparten av medholdssakene (92) gjelder diagnosesvikt, og da hovedsakelig forsinket diagnose.

 

• Gjennomgangen viser at i over halvparten av diagnosesvikttilfellene ble ikke pasienten tilstrekkelig utredet.

 

- Feilbehandling koster ikke bare samfunnet store summer i erstatningsutbetalinger, men medfører i tillegg enorme utgifter til ekstra behandling, reinnleggelser, trygdeutbetalinger og utgifter for kommunene, sier Erling B. Breivik og utdyper:

 

- I tillegg kommer selvsagt de store personlige lidelsene for de involverte pasientene og deres nærmeste. Det er viktig at det nå tas grep for å styrke pasientsikkerheten og arbeide mot å redusere antallet skader i helsevesenet.

 

- Må bli flinkere

NPE-direktøren påpeker at deres funn understøtter det som kom fram i rapporten «Risikobildet av norsk kreftbehandling» som Statens helsetilsyn kom med i fjor.

 

- Helsetjenesten må bli flinkere til å bruke analyser som dette og erfaringsmateriale fra for eksempel NPE til å lære og iverksette nye skadeforebyggende tiltak, sier Breivik.

 

NPE setter pris på at Helse- og omsorgdepartementet har lansert den omfattende pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», som skal vare i tre år og involvere både spesialist- og primærhelsetjenesten.

 

- Kampanjens tre hovedmål er å redusere antall pasientskader, bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten, opplyser Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

 

Dette ga medhold og avslag:

Totalt

482 krefttilfeller

180 medhold (37 prosent)

302 avslag (63 prosent)

 

Endetarmskreft

173 tilfeller

65 medhold (38 prosent)

108 avslag (62 prosent)

 

Tykktarmskreft

164 tilfeller

75 medhold (46 prosent)

89 avslag (54 prosent)

 

Kreft i magesekken

54 tilfeller

15 medhold (28 prosent)

39 avslag (72 prosent)

 

Bukspyttkjertelkreft

37 tilfeller

13 medhold (35 prosent)

24 avslag (65 prosent)

 

Spiserørskreft

19 tilfeller

6 medhold (32 prosent)

13 avslag (68 prosent)

 

Tynntarmskreft

11 tilfeller

3 medhold (27 prosent)

8 avslag (73 prosent)

 

Leverkreft

11 tilfeller

1 medhold (9 prosent)

10 avslag (91 prosent)

 

Kreft i galleblære, gallegang

8 tilfeller

1 medhold (13 prosent)

7 avslag (87 prosent)

 

Kreft i andre fordøyelsesorganer

5 tilfeller

1 medhold (20 prosent)

4 avslag (80 prosent)

 

Kilde: Norsk pasientskadeerstatning

 

Sendt på psykiatrisk institusjon - hadde kreft

NPE har flere eksempler på at forsinket kreftdiagnose har kostet folk livet eller forkortet levetida. En kvinne i 30-åra ble med to måneders mellomrom innlagt på sykehuset og utredet for magesmerter, kvalme, oppkast og stort vekttap uten at det ble funnet noe galt. Hun ble henvist til ernæringsfysiolog og psykiater. En måned seinere ble pasienten lagt inn på nytt. Hun hadde da behov for sondeernæring. Deretter ble hun henvist videre til psykiatrisk institusjon. Fem måneder seinere ble det påvist bukspyttkjertelkreft med spredning til lunge og lever i buken. NPE mener feildiagnosen medførte svært dårlig livskvalitet og forkortet livet hennes med rundt seks månender.

 

Fikk magesekken fjernet etter falsk kreftprøve

Feildiagnostisering førte i to tilfeller til unødvendig fjerning av organer, opplyser NPE. En pasient fikk fjernet magesekken etter å ha blitt diagnostisert med magekreft. Det viste seg seinere at vevsprøver var tolket feil. En annen fikk fjernet deler av tykktarmen som følge av at han feilaktig fikk en kreftdiagnose fordi prøvesvar ble forbyttet.

 

Ble kalt inn til kreftprøve ett år for seint

En mann i 50-årene fikk påvist en polypp høyt i endetarmen. Polyppen skulle fjernes og undersøkes videre med vevsprøve. Legen ville imidlertid at pasienten først skulle til en undersøkelse av tykktarmen. Ifølge behandlingsstedets egen uttalelse falt pasienten ut av systemet av ukjent årsak. Han ble derfor ikke innkalt til undersøkelsen før ett år seinere. Det ble da påvist kreft, og pasienten måtte gjennomgå omfattende kirurgi. Etter en tid ble det også konstatert kreftspredning til hjerne og lever.

NPE mener kreften sannsynligvis ikke hadde rukket å spre seg dersom diagnosen ble stilt ett år tidligere. Pasienten ville da hatt vesentlig bedre mulighet for å bli helt frisk av kreftsykdommen.

Endret 22. mai 2011 av G

[G]

En kan sikkert diskutere hvordan ting skal gjøres. Men det hørtes litt brutalt ut mot en av de svakere gruppene i samfunnet. Er det ikke greit å få på plass hele apparatet før, man tar så tøffe grep?

 

Stakkars uføre folk. Synes virkelig synd på dem som sliter.

 

Lenke til artikkelen hos Dagbladet.no

 

VIL KUTTE: Den rødgrønne regjeringen planlegger å kutte i fribeløpet, erfarer NTN. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

 

 

Regjeringen vil kutte fribeløpet til uføre

Går inn for å halvere fribeløpet som uføre kan tjene ved siden av stønaden. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon varsler bråk.

22.05.2011, kl. 12:53

 

 

Etter måneder med diskusjoner innad i regjeringen skal lovforslaget om endringer i uførepensjonen omsider være klart.

 

I dokumentet som trolig legges fram på fredag, går regjeringen etter det NTB erfarer inn for å kutte det såkalte fribeløpet fra dagens nivå på 75.000 kroner til 30.000 kroner, tilsvarende 40 prosent av grunnbeløpet i folketrygden.

 

Opprinnelig skal Arbeiderpartiets regjeringstopper ha ønsket en grense på 15.000 kroner, men intens motstand fra SV og deler av Aps stortingsgruppe skal ha gitt resultater.

 

- Skuffet

Assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener landets uføre står foran en dramatisk inntektsnedgang.

 

- Det er bedre enn utgangspunktet, men allikevel utrolig skuffende. Dette blir det kamp om, sier Ovesen til NTB.

 

Han har ingen tro på at en reduksjon i fribeløpet vil få flere uføre over i små, faste stillinger, slik regjeringen forutsetter.

 

- Fribeløpet gjør at mange uføre har en liten fot inne i arbeidslivet. Når denne friinntekten kuttes, vil mange miste denne tilknytningen til arbeidslivet, sier Ovesen.

 

Han viser til at mange kronikere har vanskeligheter med å jobbe faste perioder fordi smertene varierer og man har gode og dårlige dager.

 

- Nettopp derfor har fribeløpet vært så viktig, fordi det har gitt kronisk syke en anledning til å jobbe litt når de kan. Fribeløpet har også hatt et element av fattigdomsbekjempelse ved seg, all den tid det har vært mulig å spe inntekter på en lav pensjon, sier han.

 

Mye bråk

Regjeringen skal endre uførepensjonen og alderspensjonen til uføre for å få ytelsene til å harmonere med pensjonsreformen. Hvordan dette konkret skal gjøres, har vært gjenstand for langvarige rivninger innad i regjeringspartiene.

 

Lovforslaget som etter alt å dømme vil bli fremmet på fredag, er utsatt en rekke ganger. Det tar utgangspunkt i en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg som la fram sin rapport i 2007.

 

Rapporten inneholder en rekke omstridte forslag, som blant annet å kutte fribeløpet fra dagens nivå på 1G (folketrygdens grunnbeløp) til 0,2G. Ifølge flertallet i utvalget er nemlig dagens fribeløp så høyt at uførepensjonering framstår som et attraktivt alternativ til deltidsarbeid og gradert pensjon.

 

- Når samlet inntekt blir høy, svekkes insentivene til å øke arbeidsinnsatsen og legitimiteten i ordningen kan trues, står det i rapporten.

 

Det er disse argumentene Aps regjeringstopper har lyttet til når de har insistert på å kutte fribeløpet. Ifølge FFO svarte både SV og Senterpartiet at fribeløpet burde beholdes på dagens nivå da de ble spurt om dette foran valget i 2009.

 

Skjermingsregler

Et annet omstridt forslag fra uførepensjonsutvalget er å kutte i barnetillegget til uføre. Dette skal regjeringen på et tidlig tidspunkt i overlegningene ha droppet.

 

Også forslaget om å senke pensjonsalderen for uføretrygdede går regjeringen bort ifra, etter det NTB forstår. Dermed vil det fremdeles være ved fylte 67 år at uføre går over til å motta alderspensjon.

 

At også alderspensjonen til de uføre skal levealdersjusteres, er et prinsipp som tidlig ble knesatt. Men i motsetning til lønnsmottakere kan ikke uføre jobbe lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringer. Derfor vil lovforslaget inneholde bestemte skjermingsregler som skal gjøre denne urettferdigheten mindre.

(NTB)

 

Endret 22. mai 2011 av G

[G]

Må nesten legge denne som oppfølging på forrige innlegg. Endringer i trygdeordninger er vel komplisert nok for oss hvermannsen å lese om. Vet ikke om jeg ble helt klok. Noen av endringene hørtes jo praktiske ut også, så det er vel ikke helt svart/hvitt likevel kanskje.

 

Jens Stoltenberg la fram forslag til ny uføretrygd i dag.

 

Vanskelig å si om det der er en langefinger eller pekefinger når bilde er beskjært slik.

 

 

 

Endringene skal tre i kraft fra 2015.

Endret 27. mai 2011 av G

[Dux ducis]

Du er ikke særlig saklig, og det er pga. mennesker som deg vi har reguleringer. Hadde alle vært oppegående så hadde vi sikkert hatt mindre behov for reguleringer.

Har jeg forstått deg rett i at man først blir "oppegående og saklig" når man omtaler andre som det motsatte?

 

Følgende er ikke forbudt eller bare delvis forbudt/regulert:

- Å drive investeringsbusiness

- Våpen

- Å drive bank

- Sex før 16 år

- Private skoler

Så hvis politikere finner på en regulering som krever at du må betale 10 millioner kroner før du får lov til å spise betyr dette i følge deg at å spise er lov. La oss nå anta at du ikke har råd til å betale de 10 millionene og la oss videre anta at du er så oppegående som du tidligere har antydet, på hvilken måte kan du da hevde at det vil spille noen rolle for deg om det "å spise" er "delvis forbudt" eller "forbudt" når du ligger døende av sult på gaten?

 

En del av de andre punktene du nevner er faktisk her for å beskytte oss, selv om noen er i overkant beskyttende. Jeg hadde ærlig talt ikke fått alkoholproblemer om jeg kunne ta med så mye jeg ville over grensa, for eksempel. Men, jeg tror du kan forstå hvorfor vi har en del av disse reguleringene.

Ja, reguleringene gir mer penger i kassa, *chaching*

 

Forbud mot røyking offentlig er jo fantastisk, og det kommer fra en som levde sine første 18 år i et røykfylt hjem (det er ikke noe man blir vant til).

Hvis jeg har lyst til å starte et utested hvor røyking er tillatt hadde jeg blitt temmelig sinna om du og en gjeng pøbler kom for å stenge utestedet mitt, og da må jeg innrømme at det ikke hadde spilt særlig mye rolle hvor røykfylt og fælt du hadde det som liten.

 

Hallikvirksomhet er jo også noe negativt, og jeg skjønner ikke hva slags argumenter som finnes for det.

Ehh, hva nøyaktig er det som er negativt med å være hallik? En hallik er jo bare en sjef som har en rekke prostituerte som ansatte. Det er selvfølgelig gitt at det ikke kan være noen tvang med i bildet, vi snakker her om redelig virksomhet.

 

Du har egentlig nevnt så mange ting at det blir vanskelig å ta opp alle, men jeg er spesielt sjokkert over at du er imot offentlig støtte og lånekasse. Hvorfor det? Mener du at et nyfødt barn som er så uheldig å bli født inn i fattigdom skal leve resten av livet i fattigdom bare fordi han/hun var UHELDIG? Eller kan du skjønne at det er fint hvis alle har noen muligheter her i livet?

Jeg kan stille deg et motspørsmål: Ville du truet naboen din med pistol til å betale for ditt barns skolegang fordi du selv ikke gidder? Eller ville du tatt den litt mer gode varianten som er å rett og slett spørre naboen om å få en slant?

 

Du har en tendens til å overdrive, og blåse ting helt ut av proporsjoner. Dette grenser til stråmannsargumentasjon. Jeg ville aldri støttet en regulering som sa at man må betale 10 millioner kroner før man kan spise. Hadde du derimot skrevet at linjen mellom forbud og delvis forbud/regulert er tynn i noen tilfeller, så hadde jeg vært enig. Dette må imidlertid diskuteres inngående for hvert tilfelle.

 

Det at jeg kaller en spade for en spade behøver ikke å være negativt. Når jeg tenker meg om er du sikkert normalt oppegående, men du har et veldig snevert syn på verden og er åpenbart ikke interessert i å søke en bred forståelse for ting.

 

FYI: noen reguleringer er her for å beskytte oss, mens andre bidrar selvsagt til felleskassa. Hvordan skulle vi ellers finansiere velferden vår?

 

Et eget utested for røykere er greit nok det. Dere får det sikkert veldig kult der. Håper dere ikke skader dere selv så mye at dere må behandles på sykehus (det er sløsing med skattepenger å behandle mennesker som skader seg selv).

 

Prostitusjon er et yrke jeg misliker ettersom det ofte blir en siste vei ut for de som står dårligst stilt i samfunnet. Dette er imidlertid ikke noe jeg har satt meg godt inn i, og jeg har ikke så mye å bidra med på dette punktet (selv om jeg sitter med et inntrykk av at prostitusjon er negativt).

 

Motspørsmålet ditt er bare en feig måte å unngå mitt utmerkede spørsmål på. Svar på mitt spørsmål. Til ditt ”motspørsmål” har jeg følgende å si: som vanlig er din oppfatning av virkeligheten svært spesiell. Tror du mennesker er fattige utelukkende fordi de ”ikke gidder” å ha penger? Tror du alle har en nabo som kan låne dem flere hundre tusen kroner til barnas skolegang?

Endret 27. mai 2011 av Dux ducis

[Zaftig]

Where to start.

 

Reguleringer, ekstremt høye skatter, lover mot når butikker skal kunne ha åpne, at det eksisterer noe så latterlig som Vinmonopolet, Prostitusjon er ulovlig, NRK-Lisens, NRK, Forbud mot rusmidler, verre straff for pengesvindel enn voldskriminalitet. Dette er ting som jeg kunne klart meg uten og ting som burde blir legalisert.

 

Staten "rævpuler" friheten din hele tiden.

[G]

Nok en vinkling på samme tema. Fra de som føler dette på kroppen.

 

Lenke til Dagbladet.no artikkel:

- Vi vil ikke klare oss

 

- Vi vil ikke klare oss

Roar Åby (59) frykter han vil måtte gi fra seg omsorgen for sin multihandikappede sønn, etter at regjeringen nå har besluttet å kutte i omsorgslønnen.

 

 

 

27.05.2011, kl. 16:48

 

PRESTFOSS/OSLO (Dagbladet): Regjeringen la i dag fram sin plan for hvordan uførepensjon skal tilpasses pensjonssystemet.

 

Selv om begrepet fribeløp fjernes i den nye reformen, vil det i praksis fungere på samme måte, ved at man får en avkorting i uføretrygden når man overstiger beløpsgrensen. Denne grensen blir redusert fra 75.000 kroner til vel 30.000 kroner.

 

Les også: - Skal ikke skamme seg for å motta uføretrygd

 

I dagens papiravis fortalte Dagbladet om uføretrygdede Roar Åby (59). Han frykter han ikke vil klare å ta seg av sin 19 år gamle multihandikappede sønn som følge av regjeringens uføreplan.

 

- Å sette meg i enda mer gjeld for å støtte opp under stat og kommune, synes jeg er for jævlig. Jeg blir sint, lei og skuffa. Om de tar fra meg over 30 000 i året, vil vi ikke klare oss lenger. Da må jeg overlate omsorgen til det offentlige, sier Åby etter at forslaget har blitt kjent.

 

Hjerneskadd

Sønnen Jørgen ble født med hypoplastisk venstre hjertesyndrom, som betyr at venstre hjertekammer ikke er utviklet. Norske helsemyndigheter avskrev muligheten for å redde livet hans, men fem dager etter fødselen satt de nybakte foreldrene på et fly til USA.

 

Ved Childrens Hospital of Pennsylvania skulle Jørgen få behandlingen som reddet livet hans. Men operasjonen i Philadelphia var ikke uproblematisk. I prosessen med å redde guttens liv fikk han en hjerneskade på grunn av surstoffmangel.

 

Åby ble selv skadd i en motorsykkelulykke i 1994, og har vært uføretrygda siden. Han har vært aleneforsørger for Jørgen i 14 år. Han mottar 227.000 brutto i uføretrygd. I tillegg mottar han 75 000 for å ta seg av Jørgen.

 

59-åringen forteller at det har vært en eneste lang kamp å få de tilbudene Jørgen har krav på fra det offentlige.

 

- Fram til nå har vi balansert på en knivsegg fra dag til dag. Om de kutter mer enn det lille jeg har nå, går det nedenom og hjem. Da må det offentlige overta fullstendig, sier Åby.

 

- Urimelig og urettferdig

Den nye uførereformen skal etter planen innføres i 2015. Beløpsgrensen for friinntekt vil i en overgangsperiode være satt til 60.000 kroner fram til 2018. Etter dette, er det 0,4 G som blir den maksimale grensen for friinntekt. Dette tilsvarer i dag 30.256 kroner.

 

- For de som blir uføre etter 2015 foreslås det at man får en gradvis reduksjon i uføretrygden om man har en omsorgslønn ut over 0,4 G, det vil si vel 30.000 kroner. Men alle vil fra 2015 slippe dagens uheldige terskel som omsorgslønn som er 1 G, sier statsekretær Jan- Erik Støstad i Arbeidsdepartementet.

 

Reduksjonen betyr at for hver hundrelapp man tjener over beløpsgrensen på 30.000, så vil man avkortes med 66 prosent. Dermed sitter man igjen med 34 av de 100 kronene man har tjent. Forslaget har møtt kritikk fra flere hold. Frp og Krf mener det er et for drastisk kutt av fribeløpet.

 

- Å sette fribeløpet for høyt, vil være urimelig og urettferdig overfor dem som har en gradert uføretrygd, sa Stoltenberg på dagens pressekonferanse.

 

Han mener fribeløpet i den nye ordningen ikke kan sammenlignes med dagens system. Årsaken er at det ikke blir full avkorting dersom beløpet overstiges, slik det er per i dag. Uføretrygden vil heller ikke bli revurdert dersom man tjener mer enn inntektsgrensen.

 

Må få arbeid

Forslaget om å redusere fribeløpet med til 0,4 G mottas med misnøye og skuffelse i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

 

- Jeg har fått bekreftet at det ikke blir noe unntak for omsorgslønn. Det er et reelt problem, og mottakerne av omsorgslønn vil kunne oppleve et reelt tap. Plasteret på såret er at det ikke trer i kraft før i 2015, og at det blir en overgangsperiode hvor de mottar 60.000, sier assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, til Dagbladet.

 

Om uføretrygdordningen sett under ett er han ikke like misfornøyd:

 

- Jeg må si vi pusta letta ut i dag. Nå har det vært mange år med debatt, og mange har tatt til orde for å stramme inn uføretrygda. Det blir ingen instramming i retten til uførepensjon. De viderefører barnetilleget, og det er vi glade for. De gjør det også lettere å kombinere arbeid og trygd, sier Ovesen.

 

- Det negative er at de senker fribeløpet til 30.000, det er det en del som vil tape på. De foreslår også en levealderjustering, som innebærer at også uføres alderspensjon vil bli redusert dersom alderskullene lever lenger. Det synes vi er ulogisk og usolidarisk at folk som er for sjuke for å jobbe må gå tilbake til arbeid for å beholde sin pensjon, sier Ovesen.

 

Ovesen mener den store utfordringen nå er å få funksjonshemmede ut i arbeid.

 

- Arbeidslivet har så langt ikke vært villig til å slippe funksjonshemmede inn. Selv om statsministeren brukte mye tid på si at antall sysselsatte går opp, kan man ikke si det samme om funksjonshemmede. De får ikke komme inn døra til arbeidslivet, og de må vi gjøre noe med, sier Ovesen.

 

- ET PROBLEM: Assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, sier de er letta over at det ikke ble innstramming i uføretrygda. Samtidig er FFO misfornøyd med at regjeringen kutter i fribeløpet. Foto: Espen Røst / Dagbladet

 

Hovedtrekk i uføretrygden:

• Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt. Dette er noe høyere enn gjennomsnittlig ytelse i dag.

 

• Barnetillegget skjermes. Alle forslag om innstramminger for unge uføre er avvist.

 

• Uføres pensjonsalder forblir 67 år.

 

• Uføre skal skattlegges som lønnsmottakere. Det skal gjøre det lettere å veksle mellom arbeid og trygd. Skatteomleggingen skal fullt ut kompenseres, hvilket innebærer at bruttonivået på alle ytelser stiger kraftig.

 

• Regjeringen senker grensen for hva uføre kan tjene ved siden av stønaden fra folketrygdens grunnbeløp (G) til 0,4 G. Med dagens satser innebærer dette en nedgang fra cirka 75.000 kroner til cirka 30.000 kroner.

 

• Det innføres nye avkortingsregler som innebærer at uføre beholder om lag 35 prosent av all inntekt over fribeløpet. I tillegg risikerer man ikke lenger å miste retten til å motta uføretrygd. Forutsetningen er at man ikke jobber mer enn 80 prosent.

 

• Karanteneåret som satt begrensninger for når man kunne tjene penger ved siden av trygden, fjernes. For dem som allerede er uføre i 2015, vil det bli egne overgangsordninger.

 

• Uføre alderspensjonister skal også omfattes av pensjonsreformens prinsipp om levealdersjusteringer, men de skjermes for halve effekten. Mens vanlige pensjonister får 0,5 prosent av ytelsen levealdersjustert, er prosentsatsen 0,25 for uføre.

 

• Regjeringen har avgjort at uføretrygden fremdeles skal være en varig ytelse

 

Kilde: NTB

 

Endret 27. mai 2011 av G

[Lilac1]

@Lilac1:

Diskusjonen dreide seg vekk fra "å bli rævpult av politikere". Men kanskje vi som begynte å diskutere erfaringer med sykdom og helsevesen, og kanskje ett knippe andre syntes det var interessant likevel.

 

Tråder som oppfordrer folk til å gå inn og si sin mening uansett hva den måtte være burde ikke med moderators velsignelse bli sporet over til å handle om noe du og en til finner interessant.

[G]

Politikere holder ikke løfte med å øke politistyrken.

 

Dette er historiens største politibløff

 

 

 

POLITIJOBBER: Arne Johannessen frykter at 500 nyutdannende og toppmotiverte politistudenter ikke får jobb. - Det finnes i dag ingen politisk vilje til å ansette studentene, sier Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund. Foto: Morten Holm / SCANPIX

 

 

Gunnar Hultgreen

[email protected]

 

 

500 toppmotiverte og ferdigutdannede polititjenestemenn står uten jobb. Det er færre politifolk i Norge i dag enn for sju år siden.

 

- HISTORIENS POLITIBLØFF: Arne Johannessen (t.v.) og Politiets Fellesforbund mener justisminister Knut Storberget bløffer, og at det ikke finnes jobber til 500 politistudenter. Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix

 

- Justisminister Knut Storberget slo fast i 2008 at vi skulle ha historiens største politisatsing i Norge. Fram til 2020 skulle politiet rustes opp. Virkeligheten er at vi står på stedet hvil. Faktum er at det er færre stillinger i norske politi i dag, enn det var i 2004, slår Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, fast overfor Dagbladet.

 

I 2008 var det bred politisk enighet om å satse på politiet. Alt skulle bli bedre. Politiet skulle få nye metoder, nytt utstyr, økonomiske midler, ressurser, og det skulle utdannes nye polititjenestemenn.

 

- Sannheten er at det i dag er 29 færre stillinger i norsk politi enn det var i 2004. Samtidig har folketallet økt med en halv million mennesker. Målet var at det i 2020 skulle bli to polititjenestemenn per tusen innbygger. Skal Storberget nå dette målet, må det opprettes og ansettes 300 nye stillinger hvert eneste år fram til 2020. En stilling koster i snitt 850.000 kroner. Det betyr en total ekstrabevilgning på 2,3 milliarder kroner, sier Arne Johannessen.

 

- Storberget skal ha ros for å ha økt opptaket på Politihøgskolen, men det hjelper ikke å utdanne motiverte studenter til arbeidsløshet. Det finnes i dag ingen politisk vilje til å ansette de nyutdannede, sier Johannessen.

 

- Storbergets bløff

- Har regjeringen bløffet, når de skryter av sin satsing på politiet og kampen mot kriminalitet?

 

- Knut Storbergets satsing på politiet ligger an til å bli norgeshistoriens største politibløff, sier Arne Johannessen.

 

- Hvem er det Knut Storberget bløffer?

 

- For det første studentene som trodde de utdannet seg til sikre jobber. Publikum blir lurt, og politiet blir sviktet, vi vil ikke makte å gjøre den jobben samfunnet ønsker vi skal gjøre, sier forbundslederen i Politiets Fellesforbund.

 

- Hva med andre investeringer?

 

- Politiet trenger to milliarder akutte kroner, til å investere i helt nødvendig IT-utstyr. Dette må gjøres i løpet av fire til fem år. Så har vi det nye nødnettet, bare det koster politiet årlig 100 millioner kroner å drifte. I dag er virkeligheten at flere politidistrikt ikke har råd til å fornye bilparken og annet nødvendig utstyr som ikke lenger holder mål. På toppen av dette kommer den ordinær lønns- og prisvekst.

 

- Flere politidistrikt har ikke penger til drift, derfor må de kutte i antall stillinger og bruke pengene til drift. I dag er det ikke politisk vilje til å betale hva det koster å ha et velfungerende politi i Norge, sier Johannessen.

 

Ikke bruk for

I år blir 430 nye studenter uteksaminert fra politihøyskolen. Fortsatt har mellom 150 og 200 av dem som gikk ut fra Politihøgskolen i 2009 og 2010 ikke fått fast jobb.

 

- Forhåpentligvis vil rundt 100 stillinger bli besatt i løpet av de nærmeste tre til fire månedene. Det betyr at 500 toppmotiverte og velutdannende politifolk ikke får jobb. Dette er flotte tjenestemenn som samfunnet og politiet har bruk for, men Knut Storberget og regjeringen Stoltenberg har ikke bruk for dem, sier Arne Johannessen.

 

- Hva er konsekvensene når 500 utdannede politifolk ikke får jobb?

 

- Hvis ikke disse ansettes klarer ikke norsk politi jobben vi er pålagt av samfunnet. Norge skal være et trygt samfunn hvor kriminalitet ikke lønner seg.

 

- Du maler ikke «fanden på veggen» og overdriver da, Arne Johannessen?

 

- Jeg har vært tillitsmann i politiet i over 20 år. Det har aldri vært så ille som det er i dag. Dessverre, det er virkeligheten i Politi-Norge.

 

- Er det ikke ledige jobber i Finnmark som de nyutdannede kan søke på?

 

- Det er like ille over alt. Det er ikke ledige jobber. I Sør-Trøndelag var det 100 søkere til tre jobber. I Oslo var det 16 ledige stillinger, 399 velkvalifiserte søkte. Alle uten Knut Storberget og regjeringen erkjenner at vi har et stort problem. Justisministeren kan prøve å bortforklare så mye han bare vil, det blir ikke bedre av det, sier Arne Johannessen.

 

- Innøvd frase

- Vi blir møtt med den innøvde frasen om at det aldri har vært bevilget mer penger til norsk politi enn i dag. Det er riktig, men det hjelper ikke at Knut Storberget faktisk har levert noe. Det nytter ikke å leve på gamle laurbær, Storberget og regjeringen må se framover og løse de enorme oppgavene politiet står foran.

 

- Er polititilbudet i Norge godt nok?

 

- Nei. Det er store forskjeller fra landsdel til landsdel. I Follo og på Sunnmøre er det verst. Der er det i dag bare en politimann per tusen innbygger, halvparten av det som er nødvendig. I Agder politidistrikt har politimesteren gjort det klart at det kan bli 42 stillinger som bli stående ubesatte, for å få budsjettet til å gå i hop. En trenger ikke være spesielt oppvakt for å skjønne at dette går ikke, sier Arne Johannessen.

 

- Er det korrekt at politiet kvier seg for å etterforske store og tidkrevende saker?

 

- Mange etterforskere har fått beskjed om legge bort saker, fordi det ikke finnes penger til å etterforske. Kompliserte økonomi- og narkotikasaker blir lagt bort. Politiet har ikke råd til å betale tolkeutgifter, dekke reisekostnader, lease biler til spaning eller overtid. Noe er fundamentalt galt når økonomien i et politidistrikt, og ikke sakens karakter, avgjør om det blir etterforskning, sier Arne Johannessen.

 

Storberget avviser

Justisminister Knut Storberget er uenig med virkelighetsbeskrivelsen til Arne Johannessen.

 

- Av fjorårets kull ved Politihøgskolen, har 95 prosent av de uteksaminerte fått jobb i politiet. Det er ikke mange utdanninger som har en så høy jobbprosent. Erfaringer fra tidligere viser at cirka fem prosent velger ikke å jobbe i politiet - altså har «alle» fra 2010-kullet fått jobb i politiet, hevder Storberget.

 

- Arne Johannessen vet utmerket godt at det ikke står en ledig politijobb og venter på deg idet du mottar eksamenspapirene. Slik skal det heller ikke være. De nyutdannede skal fylle stillingene som blir ledige etter hvert som polititjenestemenn går av med pensjon i løpet av året, sier Storberget.

 

- Likevel gjør ekstrasatsingen på politiet at det er lagt inn midler til å øke bemanningen med 111 årsverk allerede fra høsten, stillinger som er forbeholdt nyutdannede politihøgskolestudenter.

 

- Johannessen vet også at vi utdanner et politi for hele landet. Det er ingen menneskerett å få jobb i storbyene. All tidligere erfaring viser at de som er villige til å flytte på seg, får jobb i politiet i månedene etter endt utdanning.

 

- På generelt grunnlag vil jeg si at regjeringen utdanner rekordmange nye politifolk og har økt politiets budsjett med 3,9 milliarder siden 2005. I hvert eneste budsjett de siste årene har vi lagt inn ekstra lønnsmidler som gjør det mulig å ansette nyutdannede fra Politihøgskolen, sier Storberget.

 

- Vi har kommet med tydelige politiske signaler, blant annet i årets tildelingsbrev til Politidirektoratet, om at vi forventer at politibemanning og jobb til nyutdannede vektlegges, og at direktoratet følger opp politidistriktene og særorganene for å sørge for at nyutdannede kommer i jobb.

 

- Vi følger nå situasjonen nøye og har bedt Politidirektoratet om månedlige rapporter om antall ledige stillinger for nyutdannede og antall nyutdannede som står uten jobb. Ifølge Politidirektoratet er det per 10. mai 236 ledige polititjenestemannsstillinger. Av disse er det 88 stillinger som nyutdannede kan søke på.

 

- Hva er situasjonen i Politi-Norge i dag?

 

- Alle tall og fakta viser at de nyutdannede begynner i en etat som leverer:

 

- Politiet oppklarer flere saker. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser blant annet at vinningskriminaliteten gikk kraftig ned i fjor - særlig innbrudd - og er på sitt laveste nivå på 20 år. Samtidig økte antall registrerte narkotikalovbrudd kraftig i fjor. Det er en god målestokk for politiets egeninnsats, siden det er politiet selv om anmelder narkosaker.

 

- Politidirektoratets innbyggerundersøkelse for 2010 viser at politiet nyter høy tillit i befolkningen. Andelen som har tillit til politiet følger en positiv trend og har økt fra 84 prosent i 2009 til 86 prosent i 2010.

Politiets ferske medarbeiderundersøkelse viser at 82 prosent av de ansatte i politiet svarer at de er tilfreds med jobben.

 

- Blir det to polititjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020?

 

- Ja. Det er bred enighet i politi-Norge om målet om å øke politidekningen til to polititjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020. Regjeringen har satset så kraftig på politiet, nettopp fordi vi mener at dette målet forplikter. Men det forplikter også politimestrene, som må gjøre tydelige budsjettmessige prioriteringer. Det forplikter studentene, som først må bestå eksamen og legge ned en innsats og kanskje flytte på seg, før de kan forvente å få jobb.

 

- Og ikke minst forplikter det politiets arbeidstakerorganisasjoner, som ikke kan benytte enhver anledning til å komme med elendighetsbeskrivelser av situasjonen i norsk politi, sier Storberget.

 

[G]

Justisminister Knut Storberget anklages nå for å løpe fra sine politiske løfter.

 

 

Det er svært oppsiktsvekkende når justisminister Knut Storberget slår fast i Dagbladet onsdag at «De nyutdannede skal fylle stillingene som blir ledige etter hvert som polititjenestemenn går av med pensjon i løpet av året». Det er stikk i strid med hva Storberget har lovet og et samlet politisk miljø har vært enige om. Skal vi få to polititjenestemenn per 1000 innbygger innen 2020, må vi ansette 300 nye tjenestemenn hvert eneste år. Det må gjøres ved siden av at stillingene til de som går av med pensjon erstattes, sier Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund.

 

[G]

 

Martin (5) er tilbake på fotballbanen - kunne hatt et liv i rullestol

 

Måtte reise til USA for å få nødvendig operasjon. Nå nekter norske helsemyndigheter å dekke utgiftene.

 

Fem år gamle Martin fikk en sjelden sykdom - og ble i økende grad lenket til rullestolen. Behandlingen ved Rikshospitalet virket ikke og foreldrene måtte bruke 700.000 kroner på operasjon i USA.

 

 

Betalte for sønnens operasjon

 

Prognosene for barn med Perthes sykdom er dystrere. Tilstanden gjør at lårbenshodet brytes ned, og man får store smerter og blir mer og mer avhengig av rullestol.

 

Etter mislykket operasjon ved Rikshospitalet, reiste han og familien til Baltimore i USA for å få behandling for sykdommen. Her er de eksperter på operasjoner på barn med Perthes sykdom, og barn fra hele verden kommer til dette sykehuset.

 

– Da vi dro lå han hele natten og gråt i smerter og klarte knapt å gå, sier Martins mor til TV 2 Nyhetene.

Får ikke refundert pengene

 

Men søknaden om å få dekket operasjon og opphold er avslått med begrunnelse i at metoden sykehuset bruker er eksperimentell og usikker. INGEN UTSTRAKT HÅND FRA STATEN: Martin og familine sliter med å få dekket operasjon og opphold med begrunnelse i at metoden sykehuset bruker er eksperimentell og usikker.INGEN UTSTRAKT HÅND FRA STATEN: Martin og familine sliter med å få dekket operasjon og opphold med begrunnelse i at metoden sykehuset bruker er eksperimentell og usikker.

 

Legene ved sykehuset er ikke enig i at de bruker en usikker og udokumentert metode.

 

– De kaller den eksperimentell, men flere artikler har beskrevet undersøkelser fra flere land, som slår fast at denne operasjonen virker, sa Doktor Shawn C. Standard ved Sinai Hospital i Baltimore til TV 2 Nyhetene i november.

Leker uten smerter

 

Han spådde at Martin ville være på beina til sommeren, og han hadde rett.

 

Etter to måneder med fysioterapi og trening hjemme i Kongsberg er Martin utrolig mye bedre.

 

– Hvordan har du det nå da?

 

– Fint. Ikke så vondt, sier Martin mens han er anpusten etter å ha løpt på fotballbanen. VIL ÅPNE FOR NYE TANKER: Stortingspolitiker Bent Høie mener helsemyndighetene i Norge kan være for for strenge med å anerkjenne nye og eksperimentelle behandlingsformer i utlandet, og han mener det bør bli lettere å få dekket behandling i utlandet.VIL ÅPNE FOR NYE TANKER: Stortingspolitiker Bent Høie mener helsemyndighetene i Norge kan være for for strenge med å anerkjenne nye og eksperimentelle behandlingsformer i utlandet, og han mener det bør bli lettere å få dekket behandling i utlandet. Foto: TV 2

 

– Det er rørende å se utviklingen og at han kan gjøre de tingene han synes er morsomt, sier faren.

Mener Norge bør vurdere nye metoder

 

Stortingspolitiker Bent Høie har fulgt historien til Martin i flere måneder.

 

– Jeg er glad på Martins vegne og at det går så bra, sier Høie til TV 2.

 

Høie mener helsemyndighetene i Norge kan være for for strenge med å anerkjenne nye og eksperimentelle behandlingsformer i utlandet, og han mener det bør bli lettere å få dekket behandling i utlandet.

 

– Medisinen utvikler seg og det finnes hele tiden nye tilbud som Norge bør vurdere sier han.

 

HARD OPPTRENING HJEMME: To måneder med fysioterapi og trening har gitt resultater. - Det er rørende å se utviklingen og at han kan gjøre de tingene han synes er morsomt, sier faren. Foto: TV 2

 

INGEN UTSTRAKT HÅND FRA STATEN: Martin og familine sliter med å få dekket operasjon og opphold med begrunnelse i at metoden sykehuset bruker er eksperimentell og usikker.

 

VIL ÅPNE FOR NYE TANKER: Stortingspolitiker Bent Høie mener helsemyndighetene i Norge kan være for for strenge med å anerkjenne nye og eksperimentelle behandlingsformer i utlandet, og han mener det bør bli lettere å få dekket behandling i utlandet. Foto: TV 2

 

[G]

Høyretopp mener Navarsete viser forakt for Stortinget

 

 

Kommunalminister Liv Signe Navarsete anklages for å sløse med skattebetalernes penger når hun bruker flere millioner kroner på å evaluere en ordning som Stortinget vil avskaffe.

 

 

REFSER NAVARSETE: Trond Helleland (H) ber kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) være lojal mot vedtak i Stortinget. (Foto: SCANPIX).

 

 

Stortingsrepresentant Trond Helleland (H) er nådeløs i sin kritikk mot kommunalministeren. Han ber Liv Signe Navarsete følge bedre med på hvilke instrukser hun faktisk får fra Stortinget.

 

- Sløsing med skattepenger

 

Politisk.no skrev torsdag at Navarsetes departement har engasjert to uavhengige forskningsmiljøer til å evaluere ordningen med såkalt e-valg, der velgerne i ti kommuner får anledning til å avgi stemme via laptopen ved høstens kommunevalg.

 

Les også: Stortinget svært kritiske – Navarsete vil fortsette

 

Stortinget har imidlertid vært svært kritiske til forsøket og gitt regjeringen klar beskjed om at dette ikke er en permanent ordning.

 

- Det er direkte sløsing med skattebetalernes penger å evaluere et slikt forsøk for flere millioner kroner, når et så godt som enstemmig Storting ikke har ønsket at dette skulle bli mer enn et forsøk en gang, sier Helland til politisk.no.

 

Ukontrollert valgforsøk

 

Høyre-representanten er en av seks medlemmer fra Stortinget i den norske delegasjonen til OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. De har flere ganger kommet med sterke advarsler mot å gjennomføre valg utenfor kontrollerte omgivelser, der det ikke er mulig å vite hvem som faktisk stemmer eller om andre personer påvirker velgerne når de skal stemme.

 

Les også: Velgerne vil ha ærlige politikere

 

- Det største problemet med e-valg er at man ikke kan kontrollere vem som faktisk avgir stemme eller om velgeren er utsatt på utilbørlig påvirkning. Det klarer man heller ikke finne ut ved en stor og omfattende evaluering av prosjektet, sier Helleland.

 

Han reagerer kraftig på at regjeringen vil bruke over sju millioner kroner på å evaluere det omstridte forsøket.

 

- Det er skandaløst, og viser en forakt for Stortinget som har sagt at vi ikke ønsker at dette skal bli noe mer enn en parantes i norsk valghistrie, siet Helland.

 

Lav interesse

 

Ved skolevalget i Buskerud for to år siden ble de første forsøkene med elektronisk valg gjennomført i Norge. Under ti prosent av elevene stemte og valget ble underkjent. Ved forsøkene med lokale folkeavstemninger i de kommunene som skal ha e-valg til høsten har det vært rekordlav valgdeltagelse, noe som bekymrer Helland.

 

Les også: Politisk tall 11,7

 

Da Stortinget behandlet saken viste de til at jusprofessor Eivind Smith stiller spørsmål ved om det planlagte forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig rettsregler med retten til frie og hemmelige valg.

 

Denne frykten deles av stortingsrepresentant Trond Helleland.

 

- Tiden er ikke moden for e-valg. Vi vil aldri få den nødvendige sikkerhetskontrollen, sier Helleland.