Føler du deg "Rævpult" av politikerne - del dine Frustrasjoner og Synspunkter her!

[G]

Advokaten til den blinde og pleietrengende har kanskje en god sak mot kommunen. Håper den blinde får beholde plassen til slutt.

 

Slikt er nedverdigende å bli utsatt for. Når en er syk og svak så burde det være spesielle regler som beskyttet en mot en slik byråkratisk form for kommunikasjon. Hun har fått utkastelsesbeskjed.

 

Pasienter reagerer med fortvilelse på slikt, og burde ha en rett til å få være der inntil en slik tvist har blitt funnet en løsning for.

 

Sykehjemsplasser er ofte vanskelige å få innvilget i utgangspunktet, så når en først har hatt en sykehjemsplass, så synes jeg det burde være en rett på å automatisk få komme tilbake fra dag 1 av, når den syke måtte bli værre igjen, dersom vedkommende har vært pasient på sykehjemmet før. Hjemmehjelp gir minimal hjelp, og er nedverdigende om personen er syk og dårlig.

 

Jeg gruer meg nesten allerede til å bli gammel i et land som Norge. Får håpe vi som folk finner riktig stemmeseddel ved de neste valgene så en kan få slutt på galskapen i dette landet.

Endret 11. august 2010 av G

[G]

Riskrevisjonen slakter skatteetatens kontroll

 

 

Forenklet selvangivelse og leveringsfritak fører til store feil i likningen, ifølge ny rapport.

 

(Dagbladet): Riksrevisjonen slakter skatteetatens behandling av såkalte grunnlagsdata - opplysningene som blir innrapportert til dem fra bl.a. arbeidsgivere og banker. Det kom fram da Revisjonen klokka 12 i dag la fram en ny undersøkelse av hvordan etaten kontrollerer selvangivelser.

 

- Kvalitetssvikt

«Skatteregionene har i liten grad gjennomført kontroller av grunnlagsdata i den undersøkte perioden. Undersøkelsen viser også at skatteoppkrevernes kontroll av grunnlagsdata på lønnsområdet ikke har det omfanget og den kvaliteten som har vært forutsatt,» lyder det i rapporten, som ble framlagt av Riksrevisjonens leder Jørgen Kosmo.

 

Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse og leveringsfritak har gjort livet lettere for mange lønnsmottakere og pensjonister - men er også en medvirkende årsak til potensielt store feil i folks likning, ifølge Riksrevisjonen; de mener det er vanskelig for folk flest å føre kontroll med at banker og arbeidsgivere rapporterer riktig.

 

«Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, som omfatter stadig flere opplysninger, og innføringen av leveringsfritak gjør at kontrollen med grunnlagsdata har blitt enda viktigere for å sikre korrekt likning,» slår Revisjonen fast.

 

Og når store og små feil i skatteyternes likning får passere upåaktet hen også hos skatteetaten, betyr det i sum at staten hvert år potensielt får altfor mye eller altfor lite i skatteinngang.

 

Stort avvik

Revisjonen kritiserer også effekten av kontrollen av næringsdrivende. I 2006 førte kontrollen til endringer i alminnelig/skattbar inntekt på 2,6 milliarder kroner, mens kontrollen i 2008 bare førte til inntektsendringer på 870 millioner kroner.

 

«Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at skatteetaten prioriterer kontrollen av næringsdrivende og selskaper ved likningsbehandlingen, da nedprioritering av dette området både kan ha direkte negativ provenymessig effekt (mindre skatteinngang, red.anm.) og medvirke til at de preventive effektene svekkes over tid,» skriver Revisjonen.

 

Riksrevisjonen

• Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Har som hovedoppgave å føre kontroll med hvordan statens penger blir brukt og forvaltet.

 

• Er uavhengig av regjeringen og regjeringsadministrasjonen. Har ca. 500 ansatte, for en stor del samfunnsvitere, økonomer og jurister.

 

• Stortinget utnevner fem riksrevisorer for fire år om gangen. Revisjonens leder har siden 2005 vært tidligere Ap-politiker og stortingspresident Jørgen Kosmo.

 

Kilder: Store norske leksikon, norske Wikipedia

 

 

Her betaler vi alle bidrag for å ha ett velfungerende system, og så gjør ikke skatteetaten jobben sin. Fy skam!!

[G]

Vi betaler skatt, og har oljefond. Men ett ordentlig politi som klarer å gjennomføre oppgavene sine, det har vi ikke.

 

 

Politiet svikter sitt samfunnsoppdrag

 

Når de sier de ikke prioriterer etterforskning av tyverier.

 

KRIMINALITET: Når hørte du en tolldirektør si at de ikke har kapasitet til å ta den som smugler noen flasker for mye? Når hørte du skattedirektøren si at de ikke har kapasitet til å ta småsvindlerne blant oss?

 

Hvor ofte har du derimot hørt politiledere si hva de ikke prioriterer?

 

BÅDE TOLLETATEN og skatteetaten har i likhet med politietaten begrensede ressurser. Det er likevel ikke slik at tolletaten og skatteetaten gir signaler til deg og meg om at vi nå kan ta med oss den vinen vi ønsker når vi har vært utenlands. Vi blir heller ikke fortalt at vi tjener så lite at vi gjerne kan snyte på skatten siden skatteetaten allikevel har lite å hente ved å gå oss nærmere i sømmene. Når det gjelder toll og skatt, vet vi at vi kan bli utsatt for kontroll enten det er på Gardermoen eller under gjennomgangen av selvangivelsen vår.

 

Det at tolletaten foretar stikkprøver virker disiplinerende på innbyggerne, også når de ikke er tilstede på Gardermoen eller ved terminalen der båter kommer fra utlandet. Det sier seg selv at tolleetaten vanskelig kan sjekke alle som reiser til og fra Norge. De sier likevel ikke at det er fritt frem for smuglere av mindre partier sprit og sigaretter.

 

POLITIET HAR HELLER ikke kapasitet til å etterforske alle tyverier. Men er de lojale mot samfunnsoppdraget sitt når de så tydelig sier at de ikke prioriterer etterforskning av tyverier? Jeg mener nei. Det bør ikke være slik at prioritering er så gjennomsiktig at områder som vinningsforbrytelser blir et «lovløst område».

 

Dagbladet, VG og Aftenposten har på lederplass kritisert den manglende etterforskningen i en sak der sporingsutstyr viste hvor det stjålne materialet var. Derfor er det desto mer interessant at politiet så klart og tydelig sier hva de ikke prioriterer. Gjør de egentlig jobben sin på en forsvarlig måte når de så klart sier hva de nedprioriterer?

 

DE SISTE TIÅRENE har politiet hatt en fagforeningskamp som kanskje har gjort noe med hva vi aksepterer fra politiets side. Det er grunn til å spørre seg om politiets stadig paroler om mangelfulle ressurser har gjort noe med hva etaten tillater seg å si i offentligheten. Det er en stor forskjell på å formidle kunnskap om at politiet ikke har ressurser til å etterforske alle tyverier, til å si så tydelig hva som ikke blir prioritert.

 

Samfunnet har lite å hente på å legge mye ressurser på å kontrollere ligningen til innbyggere med lavest inntekt. Det er likevel ikke slik at alle med inntekt under et visst beløp kan snyte på skatten. I motsetning til politiet kringkaster ikke skatteetaten hvordan de til enhver tid jobber. Det gjør at vi alle vet at vi kan bli gjenstand for kontroll enten vi tjener lite eller mye.

 

SELVSAGT ER det slik at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bruke store politiressurser på etterforskning av tyverier. Det er derimot noe helt annet å si at det knapt gjøres. Ved å gjøre det signaliserer politietaten inklusive politidirektøren at deler av politiets ansvarsområde er uten betydning. Har vi alle blitt sløvet ned av den ustanselige argumentasjonen for mere ressurser til politiet?

 

[G]

Sjøkabler i Hardanger kan gi dyrere strøm

 

 

Sjøkabler i Hardanger kan gi dyrere strøm

 

Prisen kan øke med 3000 kroner i året.

 

Dersom regjeringen åpner for mer bruk av sjøkabler, vil strømregningen til hver enkelt husstand kunne bli 3000 kroner høyere i året.

 

Det viser en utregning konsulentselskapet EC Group har utført, melder NRK.

 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) melder at et ja til sjøkabler i Hardanger vil bety at det vil bli innvilget flere søknader om kabler istedenfor høyspentmaster. Dette fordi flere kommuner da vil kreve sjøkabler.

 

- NVE er veldig opptatt av å følge forvaltningslovens regler om likebehandling, understreker NVE-direktør Agnar Aas.

 

Dersom halvparten av de planlagte prosjektene blir lagt i kabler, vil folk merke det på strømregningen, ifølge Jørgen Bugge i EC Group.

 

(NTB)

 

 

Gjelder dette for all overskuelig framtid? Vil ikke politikerne dekke ekstrakostnadene, med den grunn at de ønsker å bevare nasjonalskattene og turistmagnetene våre?

 

EDIT: Ser ut til at Frp også ville ha ett ord i saken.

 

 

- Staten må ta regninga!

 

Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen mener det er meget dramatisk dersom styrtrike Norge sender sjøkabelregninga til folket.

 

Fredag kom en foreløpig rapport som viser at dersom regjeringen åpner for mer bruk av sjøkabler, vil strømregningen til hver enkelt husstand kunne bli 3000 kroner høyere i året.

 

- Meget dramatisk

Dette får Carl I. Hagen, tidligere Frp-formann og nåværende leder for Frps seniororganisasjon, til å reagere kraftig.

 

- Jeg synes det er meget dramatisk at den styrtrike staten sender en regning til folk som hadde fortjent å få det betalt av det voldsomme statsoverskuddet, sier Hagen til Nettavisen på telefon fra Spania.

 

Hagen mener staten må ta regninga dersom det blir sjøkabler i Hardangerfjorden.

 

- Slik jeg ser det - og jeg kan ikke snakke på noen andre vegne enn meg selv - har selvsagt staten full anledning til å bekoste dette over statsbudsjettet, sier han.

 

Han påpeker at Norge går med et overskudd på et par hundre milliarder kroner hvert eneste år, og han kan ikke fatte det dersom de rødgrønne da velger å sende regninga til folk flest.

 

Alvorlig for de eldre

Særlig for de eldre vil en slik økning i strømregningen være alvorlig, mener Hagen.

 

- For seniorene er det en viktig sak å få bedre levevilkår. En økt strømregning vil ikke seniorene sette pris på, sier Hagen, og presiserer at de ikke har diskutert saken i Frps seniororganisasjon.

 

Han mener man i denne saken også må tenke på at sjøkabler vil bety nyttig forskning.

 

- Man må også regne det delvis som forskning fordi på så dypt vann, og man vil få masse kunnskap om ny teknologi og nye metoder som man muligens kan eksportere til andre steder i verden, sier Hagen til Nettavisen.

 

- Klimahysterikernes ansvar

Den kritiske strømmangelen i Bergen, kunne man også ha unngått, ifølge den tidligere Frp-formannen.

 

- Hvis man som vi har gått inn for flere ganger, hadde bygget et gasskraftverk på Vestlandet, så hadde man sansynligvis ikke hatt noen forsyningsproblemer. Så det er klimahysterikernes ansvar at man har problemer nå, at det ikke er nok strømforsyning på Vestlandet, sier Hagen bestemt.

 

- Hva tror du denne saken vil ende med?

 

- Det tror jeg velgerne bestemmer ved valg, sier han.

 

- Så du tror dette betyr slutten for de rødgrønnes regjeringstid?

 

- Ja, svarer Hagen kort og konsist.

 

- Ni ganger dyrere

Utredningen fra EC Group har tatt utgangspunkt i tall fra Norges Vassdrags- og energiverk (NVE), som viser at kabling i sjø og på land er ni ganger dyrere enn luftspenn.

 

- Hvis du legger til grunn at halvparten skal kables for de nettprosjektene som skal realiseres fra nå av og det neste tiåret, så vil det gi hver strømkunde en ekstraregning på rundt 3000 kroner per år, sier daglig leder Sverre E. Løkken i EC Group til Nettavisen.

 

Energi Norge mener at hver familie som bruker 25 000 kWh strøm i året må betale 3000 kroner mer i året i 35 år. I løpet av 35 år blir det 105 000 kroner (2010-kroner).

 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser at et ja til sjøkabler i Hardanger vil bety at det vil bli innvilget flere søknader om kabler istedenfor høyspentmaster. Dette fordi flere kommuner da vil kreve sjøkabler.

 

- NVE er veldig opptatt av å følge forvaltningslovens regler om likebehandling, understreker NVE-direktør Agnar Aas.

 

- Ikke verdt prisen

Ifølge EC Group vil de totale merkostnadene ved å kable halvparten av de neste ti årenes utbygging av kraftlinjenettet (sentralnettet og regionalnettet) nærme seg 100 milliarder kroner.

 

Kommunikasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen i Energi Norge mener prislappen er for høy.

 

- Vi snakker om det visuelle miljøet, hvordan ting ser ut. Jeg tror ikke den prislappen vi her snakker om i ekstrakostnader er verdt det når det tross alt bare dreier seg om det visuelle miljøet, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen i EnergiNorge til Nettavisen.

 

- Generelt så er det selvfølgelig et mål å minimalisere den visuell effekten, og det er vi helt med på, sier Pladsen.

 

 

 

En til artikkel, da fra Nettavisen

 

I løpet av 35 år blir det 105 000 kroner (2010-kroner).

 

Sjøkablene koster deg 3000 i året

 

Strømregningen din kan få et ekstra hopp om regjeringen går for sjøkabler.

 

Dersom regjeringen åpner for mer bruk av sjøkabler, vil strømregningen til hver enkelt husstand kunne bli 3000 kroner høyere i året.

 

Det viser en foreløpig utregning konsulentselskapet EC Group har utført, melder NRK .

 

- Hvis du legger til grunn at halvparten skal kables for de nettprosjektene som skal realiseres fra nå av og det neste tiåret, så vil det gi hver strømkunde en ekstraregning på rundt 3000 kroner per år, sier daglig leder Sverre E. Løkken i EC Group til Nettavisen.

 

100.000 per husstand

EC Group har tatt utgangspunkt i tall fra Norges Vassdrags- og energiverk (NVE), som viser at kabling i sjø og på land er ni ganger dyrere enn luftspenn.

 

Energi Norge mener at hver familie som bruker 25 000 kWh strøm i året må betale 3000 kroner mer i året i 35 år. I løpet av 35 år blir det 105 000 kroner (2010-kroner).

 

- Når du har summert de årlige ekstrautgiftene, blir det rundt 100.000 kroner per husstand på 35 år, sier Løkken i EC Group.

 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) melder at et ja til sjøkabler i Hardanger vil bety at det vil bli innvilget flere søknader om kabler istedenfor høyspentmaster.

 

Dette fordi flere kommuner da vil kreve sjøkabler.

 

- NVE er veldig opptatt av å følge forvaltningslovens regler om likebehandling, understreker NVE-direktør Agnar Aas.

 

I følge EC Group vil de totale merkostnadene ved å kable halvparten av de neste ti årenes utbygging av kraftlinjenettet (sentralnettet og regionalnettet) nærme seg 100 milliarder kroner.

 

- Må være edruelig

Løkken i EC Group sier det er to måter å få ned utgiftene på; teknologiutvikling og bruk av høyspentlinjer.

 

- Den ene måten å få ned kostnadene på, er en teknologiutvikling som fører til kostnadsreduksjoner. Det er noe som vil komme i fremtiden, men teknologiutvikling tar tid og det kommer til å bli relativt lite kostnadsreduksjon her og nå og de nærmeste årene, sier Løkken til Nettavisen.

 

- Så teknologiutvikling vil ikke ha så mye å si for prosjektet i Hardanger, for å få ned regningen, sier han.

 

Han mener man derfor er nødt til å bruke mindre sjøkabler.

 

- Vi tror at dersom du skal få ned den ekstraregningen, så må du ha en mer edruelig målsetting om kabling. Du kan ikke gå inn i de mest ekstreme kravene som har kommet om kabling, sier Løkken.

 

- Bruke det med vett

- Det finnes gode og billige alternativer som vi har brukt i Norge i 100 år, nemlig strømlinjer, sier den daglige lederen i EC Group.

 

Han påpeker at ekstraregningen på 3000 i året per husstand, kommer på toppen av det andre folk må betale for nettleie.

 

Løkken mener det er fullt mulig å finne gode løsninger i Hardanger.

 

- Vi tror det er fullt mulig å finne løsninger som fungerer godt, uten at det skal være så dyrt som en omfattende kabling ville føre til. Kabling vil brukes i større grad i fremtiden, men vi må bruke det med vett og forstand slik at vi ikke forskrever oss økonomisk, sier Løkken.

 

- Ikke verdt prislappen

Kommunikasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen i Energi Norge mener at folk ikke vil godta en så høy strømregning.

 

- Dersom alle familier må betale 3 000 kroner ekstra i året fordi regjeringen går for kabling, så vil folk synes dette er urimelig når det finnes gode, billigere alternativer, sier han til NRK.

 

Pladsen sier til Nettavisen at han mener prislappen er for høy.

 

- Vi snakker om det visuelle miljøet, hvordan ting ser ut. Jeg tror ikke den prislappen vi her snakker om i ekstrakostnader er verdt det når det tross alt bare dreier seg om det visuelle miljøet, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen i EnergiNorge til Nettavisen.

 

- Generelt så er det selvfølgelig et mål å minimalisere den visuell effekten, og det er vi helt med på, sier Pladsen.

 

Endret 13. august 2010 av G

[G]

Ok, så mobilkongen Vollvik er skeptisk til mobilbruk.

Kanskje det er tid for at Staten begynner å regulere litt på hva som er tillatt å selge i Norge av slikt utstyr? Bransjen regulerer seg nok litt selv, men kanskje de skulle hatt litt drahjelp?

 

Staten har vel også en viss påvirkningskraft i selskaper de er storaksjonærer i. De kan jo komme med forslag overfor selskapene om å velge utvalgte modeller, og også på den måten gi mobilbransjen litt drahjelp i å utvikle telefoner med ekstra lave SAR-verdier.

 

 

Vollvik nekter barna mobil

 

Sier at strålingsfaren er for stor.

 

Til VG sier mobilkongen Idar Vollvik at han har innført 13-årsgrense for sine barn når det gjelder bruk av mobil.

 

Derfor får hans barn på 22 og 14 år bruke mobil, mens de to på syv og 11 år må greie seg uten.

 

Han sier at årsaken til dette er strålingsfaren.

 

- Fysisk vondt

- Jeg har fått fysisk vondt i hodet når jeg har brukt mobilen for mye. Forskningen peker i ulik retning, men jeg ønsker ikke å ta noen sjanser. Jeg er skeptisk til strålingen, sier Vollvik til VG .

 

Vollvik sier at de finnes unntak, og at 11-åringen ved enkelttilfeller når han er ute og reiser får med seg en mobil. Men den blir inndratt med en gang han kommer hjem.

 

Mobilkongen forteller også at han bruker snakkesnor eller høyttaler når han er i mobilen og at han konsekvent unngår å holde den mot øret.

 

- Ut fra det vi vet i dag, har vi ikke sett noen sikker sammenheng mellom mobilbruk og kreftrisiko, eller risiko for hjernesvulst, sier Dag Andreas Fedøy i Statens strålevern til VG.

 

Fedøy sier at han egen barn ikke ha mobiltelefon, men sier at det ikke skyldes at han er redd for stråling. Han oppfordrer likevel folk til å holde mobiltelefonen vekk fra kroppen under samtaler,

 

sørge for å ha god dekning og bruke sms.

 

- Våre barn har mobil

Erna Solberg forteller til avisen at hennes barn, Ingrid (13) og Erik (10), har fått seg mobil.

 

- Våre barn har fått mobil når de har blitt ferdige med skolefritidsordningen, for da må de være mer alene hjemme, eller borte hos venner på ettermiddagene.

 

Da vil vi gjerne kunne få tak i dem, sier Solberg til VG.

 

Hun tror derimot ikke at strålingen er noe problem.

 

Sony Ericsson verst

I mai i år offentliggjorde mobilen.no listen over de norske mobilene som er verst på stråling. De fortalte da at det er mye uenighet rundt faren av elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner. Det er foreløpig ikke lagt fram konkrete bevis på at slik stråling har en negativ effekt på menneskekroppen. Samtidig antyder resultater fra flere studier at det kan være skadelig.

 

Verstingen i norske butikker var ifølge undersøkelsen nye Sony Ericsson Satio.

 

Med en strålingsverdi på 1,58 W/kg er det bare med et nødskrik at modellen kommer under det som er den amerikanske maksgrensen. Den stråler mer enn syv ganger så mye som de best skjermede telefonene, som kommer ned i en stråling på 0,21 W/kg.

 

 

Jeg har selv følt nummenhet, og snakker gjerne ikke så mye i telefone som mobilkongen. Kanskje mobilkongen overdriver litt å kalle det for å få fysisk vondt? Nummenheten er ubehagelig, men langt fra spesiellt vond å skulle tåle.

 

Bedre føre var er det ett ordtak som heter (enn etter snar).

 

Jeg har lest at mobilstråling svekker blodbarrieren som leder blod til hjernen, som en midlertidig effekt som går over når du har lagt mobiltelefonen fra deg n-antall minutter/timer. Hvorvidt dette er sant og farlig, får være opp til vitenskapsfolk og forskere å svare på.

Endret 13. august 2010 av G

[G]

Helsedirektoratets forslag om nye regler for salg av tobakk får mange lesere til å tenne.

 

 

« Dette lukter overformynderi»

 

Helsedirektoratets forslag om nye regler for salg av tobakk får mange lesere til å tenne.

 

Helsedirektoratet ønsker å innføre en bevillingsordning for tobakkssalg. Ordningen innebærer samme regler for salg av tobakk som før øl, noe som vil bety egne utsalgssteder og tidsbestemt salgstid. Det kan dermed bli betydelig vanskeligere å få tak i røyk og snus.

 

Det får det til å ulme hos mange, og det vanket både ris og ros fra engasjerte da divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet stilte til nettprat på Aftenposten.no fredag.

 

Et av hovedmålene med forslaget er å redusere antall barn og unge som begynne å røyke.

 

- Dette høres ut som en veldig god ide. Jeg er far til en gutt som vil kunne møte på tobakkens fristelser om ikke så lenge. Dette må være en av de lureste måtene å hindre rekruttering til røyking, mener en leser, som også etterspør andre tiltak for ungdom.

 

- Grensen nådd

 

Andre lesere ga forslaget det glatte lag:

 

- Er ikke grensen nådd snart for hvor mye staten skal regulere innbyggernes liv og gjøre såkalte fornuftige valg for dem, spør en innsender.

 

- Forstår at alle disse reglene skal virke forebyggende, men det lukter litt overformynder, skriver Cathrine.

 

En annen mener en bevillingsordning for salg av tobakk bare vil føre til økt smugling.

 

- For voksne røykere som ønsker å kjøpe tobakk vil en bevilgningsordning bety lite. En må kanskje planlegge innkjøp litt bedre på samme måte som for andre dagligvarer. Men det er god dokumentasjon fra internasjonal forskning om at å redusere tilgjengeligheten for barn og unge er et effektivt tiltak for å redusere nyrekruttering. Tobakksbruk og spesielt røyking er en så alvorlig helserisiko for den enkelte og påfører også omgivelsene og samfunnet så store kostnader at staten absolutt har et ansvar for å forebygge dette, svarte divisjonsdirektøren i Helsedirektoratet.

 

- Hadde det ikke vært for at tobakksbruken er så utbredt allerede, ville det aldri ha blitt tillatt i dag, tilføyde Klepp.

 

Han fikk også flere forslag fra leserne på bordet. Hev aldersgrensen på kjøp av tobakk til 20 år, mener en. Dette har også direktoratet selv tatt til orde for.

Foreslått før

 

Salg av tobakk på bevilling ble først lansert av Dagfinn Høybråten (KrF) i 2003, men forslaget ble den gang lagt på is.

 

Bransjen frykter at en slik ordning vil bety kroken på døra for en rekke kiosker, storkiosker og bensinstasjoner.

 

- Vi har nettopp gjennomført en større omlegging i forbindelse med forbudet om synlig oppstilling av tobakksvarer. Det er for tidlig å sette i gang noe nytt før vi vet hvordan denne ordningen slår ut, sier Thomas Angell fra Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH).

 

I alt er det snakk om rundt 11.000 utsalgssteder som kan miste retten til salg av tobakk, noe som tilsvarer tre av fire utsalg som eksisterer i dag.

 

Liv Johansson fra Landslaget mot tobakksskader (LMT) er derimot positiv til ideen.

 

– Siden sigaretter er minst like farlige som alkohol, skulle det bare mangle at ikke de samme strenge salgsreglene gjaldt, mener hun.

Ny norsk tobakkspolitikk

 

De ulike politiske partiene skal nå drøfte forslaget fra Helsedepartementet, før det trolig blir sendt ut til høring.

 

- Et slikt forslag vil kreve en lovendring. Helsedepartementet har bedt direktoratet og WHO om å komme med forslag til endringer i norsk tobakkspolitikk, og nå er vi tidlig i prosessen, i en fase hvor vi vurderer ideer, sier Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie til Aftenposten.no.

 

 

Jeg kan ihvertfall ha litt medfølelse for at dette må være hardt for mange folk å svelge.

 

Nå røyker ikke jeg selv, og nyter helsemessig bra av at det er visse regler som forbyr røyking på arbeidsplassen, og her og der (utesteder ..)

 

Nå får røykerne ennå mer å stri med kan det se ut til, om politikerne får viljen sin. Så selv om jeg ikke er glad i å være passiv røyker, så får jeg jo kjenne politikernes klamme jernhånd som alle andre folk i mange andre saker. Så jeg er generellt i mot overformynderi der hvor det ikke er helt strengt nødvendig. Vi har mye overformynderi som det er i samfunnet.

 

Utklipp fra artikkelen:

- For voksne røykere som ønsker å kjøpe tobakk vil en bevilgningsordning bety lite. En må kanskje planlegge innkjøp litt bedre på samme måte som for andre dagligvarer. Men det er god dokumentasjon fra internasjonal forskning om at å redusere tilgjengeligheten for barn og unge er et effektivt tiltak for å redusere nyrekruttering.

Det er kanskje ikke så mye bedre om ungdommen finner hjemmestedet til foreldrene sine på deres tobakkslager i heimen. Så kan de snike seg gratis sigaretter i skjul, og er de heldige så blir det ikke oppdaget. Nyrekruttering kan like gjerne skje slik. Ellers går vel røykerne med en pakke sigaretter i lommen, og det er kanskje mer ekkelt å søke og lete i klærne til foreldrene sine i redsel for at de tror du stjeler penger eller noe sånn. Endret 13. august 2010 av G

[i_karantene]

Sjøkabler i Hardanger kan gi dyrere strøm

Ja, det er vel rimelig opplagt?

[G]

Og det som er ennå mer opplagt, er vel gjerne at politikerne ikke ser noe problem med å skyve hele utgiften over på strømforbrukerne. En kan gjerne forvente at så skjer, og den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Sukk.

 

Her burdet det kunne tas noen små midler fra oljefondet, for å bevare nasjonalskatten hardanger på en så urørt måte som mulig.

[i_karantene]

Og det som er ennå mer opplagt, er vel gjerne at politikerne ikke ser noe problem med å skyve hele utgiften over på strømforbrukerne. En kan gjerne forvente at så skjer, og den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Sukk.

 

Her burdet det kunne tas noen små midler fra oljefondet, for å bevare nasjonalskatten hardanger på en så urørt måte som mulig.

Sorry, den kjøper jeg ikke. Du vil ha både forrett og dessert, UTEN å betale for det? Spør du meg høres det rimelig sytete ut. Dette blir på samme nivå som de som vil ha lavere bil-, alkohol- og tobakksavgifter, bort med bompenger, bedre helsetjenester, bedre skoler, bedre veier, bedre offentlig kommunikasjon OG samtidig lavere skatt (les: FRP-velgere fra helvete).

[Morgenfugl]

Jeg er lei av at politikerne behandler folk som umyndige unger! Menmen, vi får som fortjent, vi stemmer jo på disse maktmenneskene...

[G]

Om forrett og dessert:

nei, det synes jeg ikke at jeg spør om i denne saken.

 

Forstår godt frykten for at pengene kan tæres til det ene og det andre. Men sjøkabler er en løsning som vi i utgangspunktet ikke har råd til som strømforbruker. Derfor kan Staten i denne saken få anledning til å tappe ut en øremerket andel slik at vi kan få til denne løsningen uten at det skal gå utover folks lommebok.

 

Ett ordentlig strømnett må vi ha. Å få ledet strøm fra våre vannkraftverk til forbruker er bedre enn om vi må fyre opp mobile gasskraftverk. Derfor haster det med at Stortinget bare velger sjøkabler og blir ferdige med dette. Uthaling og byråkrati, har vi tid til det?

 

Miljøvernsorganisasjon engasjerer seg.

 

Det store poenget i saken er at mange av oss ønsker ett nokså urørt fjord-Norge. Slik at turister og folk kan nyte den flotte og urørte naturen for all framtid.

 

@i_karantene:

Du tar skammelig feil her om meg.

 

Og det som er ennå mer opplagt, er vel gjerne at politikerne ikke ser noe problem med å skyve hele utgiften over på strømforbrukerne. En kan gjerne forvente at så skjer, og den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Sukk.

 

Her burdet det kunne tas noen små midler fra oljefondet, for å bevare nasjonalskatten hardanger på en så urørt måte som mulig.

Sorry, den kjøper jeg ikke. Du vil ha både forrett og dessert, UTEN å betale for det? Spør du meg høres det rimelig sytete ut. Dette blir på samme nivå som de som vil ha lavere bil-, alkohol- og tobakksavgifter, bort med bompenger, bedre helsetjenester, bedre skoler, bedre veier, bedre offentlig kommunikasjon OG samtidig lavere skatt (

les: FRP-velgere fra helvete).

Mulig jeg kunne stemmet Høyre, men vegrer meg mye mot å stemme Frp. Om Frp skal få min stemme så blir det kun for en Stortingsperiode, hvor de rydder opp i en sak som alle andre partier har vanskelig for å rydde opp i. Frp er og blir ett populistparti. Derfor skal også populistsaken jeg sjarmeres til å støtte, være spesiellt god før de fortjener en stemme. Frp ynder seg godt og dypt inn i de kristnes rekker, og det er noe jeg også er skeptisk til. Jeg har gitt både blå og røde stemmer i min levetid. De blå har havnet i kommunevalgene, enn så lenge. Jeg har gjerne krysset partivalg. Hvor Fylke/Kommune har fått blå stemmeseddel og Stortingsvalg har fått en mer rødlig stemmeseddel.

 

Alle partier kan gjøre feil. Men hvem gjør de grove feilene? Grove feil kan man ikke godta.

Endret 17. august 2010 av G

[Morgenfugl]

ja til atomkraft.

[i_karantene]

Forstår godt frykten for at pengene kan tæres til det ene og det andre. Men sjøkabler er en løsning som vi i utgangspunktet ikke har råd til som strømforbruker. Derfor kan Staten i denne saken få anledning til å tappe ut en øremerket andel slik at vi kan få til denne løsningen uten at det skal gå utover folks lommebok.

Du mener Staten skal gå inn å subsidiere Statnett? Hva tror du de andre netteierne vil mene om dette? Hva tror du EU vil mene om dette?

 

Jeg tror for øvrig du som forbruker fint har råd til å betale de 2-3000 det koster pr husstand å bygge sjøkabler. I motsatt fall var det virkelig komplett idiotisk å ønske seg dette alternativet.

[G]

Er dette snakk om å subsidiere Statnett? Det er ett prosjekt alene for å ta høyde for bevaring av en turistperle.

 

Lei strømstrekket med sjøkabel ut til Statnett da, om du vil være så vanskelig! Og forby luftstrekk i ett stort men avgrenset område for denne spesielle regionen.

Endret 18. august 2010 av G

[G]

Boligbeskatning

 

 

Sigbjørn Johnsen lover lavere boligskatt til flere, men høster kritikk.

 

 

NØYE PÅ DET: Finansminister Sigbjørn Johnsen og "Narvestad" alias Robert Stoltenberg måler opp en leilighet i Pilestredet Park i Oslo, under presentasjonen av den nye metoden for beregningen av likningsverdi på boliger i Norge. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

 

(Dagbladet): - Dette blir betydelige skattelettelser for de aller fleste. 97 prosent av alle får redusert eller uendret skatt. Dette gjør vi for å få en riktigere beskatning, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

 

Finansministeren presenterte i dag de nye reglene for beregning av ligningsverdi. Fra nå av er det boligens størrelse, byggeår og type som skal ligge til grunn for beregning av boligens ligningsverdi.

 

- Ikke rettferdig

 

Regelendringen møter kritikk fra Peter Batta i Huseiernes landsforbund.

 

- Med disse reglene vil vi aldri få rettferdighet. Reglene tar ikke hensyn til standard. En kjellerleilighet vil bli beskattet på samme måte som en leilighet med utsikt over Aker brygge og Oslofjorden, innvender han.

 

Johnsen avviser «skattesjokk». Ifølge Finansdepartementet vil 120 000 færre måtte betale formueskatt, fordi regjeringen samtidig hever bunnfradraget til 700 000 kroner for enslige og 1,4 for ektepar. Rundt 615.000 nordmenn får lettelser i formuesbeskatningen, mens 155.000 må regne med å betale mer.

 

De nye reglene for beregning av ligningsverdi på bolig rammer 1,9 millioner boligeiere. Men endringene innebærer at 120.000 færre nordmenn må betale formuesskatt, ifølge regjeringen.

 

 

Slik vil boligskatten regnes ut

 

Tidligere har det vært slik at eldre boliger har hatt lave ligningstakster. Mange av disse vil nå få en høyere ligningstakst. Boligen vil få en markedsverdi regnet ut i fra areal, boligens alder og beliggenhet. SSB skal beregne kvadratmeterprisene. 25 prosent av denne markedsverdien, er den nye ligningstaksten.

 

Stortinget gikk inn for det nye ligningssystemet i fjor høst.

 

 

 

Politikere har gjerne den tendensen at, de får ting til å høres så fint ut, men medaljen har ofte en bakside. Lengre nede i overnevnte nyhetsartikkel hos Dagbladet.no, så finner vi dette poenget:

 

Slik vil boligskatten regnes ut

 

Tidligere har det vært slik at eldre boliger har hatt lave ligningstakster. Mange av disse vil nå få en høyere ligningstakst. Boligen vil få en markedsverdi regnet ut i fra areal, boligens alder og beliggenhet. SSB skal beregne kvadratmeterprisene. 25 prosent av denne markedsverdien, er den nye ligningstaksten.

 

Stortinget gikk inn for det nye ligningssystemet i fjor høst.

[G]

Skal politikerne utrede sjøkabelen i hjel også nå.

 

Kan de ikke heller svelge kostnaden over statsbudsjettet, få den prosjektert og lagt ned uten noen dyre byråkratiske omveier og krumspring?

 

Det er våre penger dere bruker til å utrede med. Åh, så dumme slike politikere kan bli innimellom!!

 

Dette er så typisk folk som styrer og steller på andres vegne. Nei, gi meg en porsjon av den makten, så skulle det blitt andre boller. Det vitner om lite logikk fra politikerne dette her. Bare fordi de møter massiv motstand, og egentlig ikke vil ha noen sjøkabel, ja så skal de F**n meg til å sulle bort mer penger og mer tid for at ting skal se så ryddige og pene ut.

 

Ta grep, da vel! Det er jo det dere er valgt inn for å gjøre. Ta de riktige grepene! Det er ganske enkelt i grunnen, om dere politikere har litt guts (pågangsmot)! Jeg gremmes.

 

Her til nyheten fra Dagbladet.no:

 

 

Fire utvalg skal utrede sjøkabel

 

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen setter ned fire uavhengige utvalg.

 

ANNE MARTE BLINDHEIM

[email protected]

 

Kabelmotstanderne har vunnet en delseier i mastesaken i Hardanger. I dag satte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ned fire uavhengige utvalg som skal gjennomgå sjøkabelalternativet i Hardanger på nytt. Utvalgene ledes av utenlandske eksperter.

 

- Utvalgene vil sikre en fornyet, uavhengig og grundig gjennomgang av sjøkabelalternativet, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).

 

Konsesjonen til å bygge luftledningen Sima-Samnanger i Hardanger ble gitt 2. juli, etter at regjeringen hadde brukt lang tid på saken. Men motstanden vokste ytterligere gjennom sommeren, og en drøy måned seinere ble regjeringen presset til å snu og gjøre nye, eksterne gjennomganger av sjøkabelalternativet

 

- Dette i seg selv er bra. Her får vi en bred, eksterne gjennomgang av de problemstillingene vi har etterlyst en gjennomgang av. Samtidig registrerer jeg at de kjører luftledningalternativet parallellt og uten stans. Det blir en dobbeltkommunikasjon som er vanskelig å forklare, sier ordfører den berørte kommunen Ulvik, Mona Hellesnes.

 

For samtidig med at kabelalternativet utredes, starter arbeidet med luftspenn mellom Samnanger og Kvam. Staten har full anledning til å kjøre grunneierforhandlinger, selv om de fysiske arbeidene ikke skal starte opp. Ordførerne i Hardangerrådet mener at alt arbeid burde stanse.

 

- Hvis sjøkabel skal vurderes som reelt alternativ, vil en ha god tid til å bygge en trasé mellom Samnanger og Kvam, i tillegg til en egen utredning for bergensområdet, sier Mona Hellesnes.

 

Utvalgene skal være ferdige med sitt arbeid 1. februar 2011.

 

• Utvalg én skal utrede tekniske, økonomiske, miljømessige og andre relevante forhold knyttet til en sjøkabelløsning, og ledes av Fredrik Rüter, sjef for Grid Connections i Vattenfall Power Consultant.

 

• Det andre utvalget skal vurdere virkninger for kraftsystemet ved kabling og ledes av professor Göran Andersson, direktør for EEH-Power Systems Laboratory i Zürich.

 

• Utvalg nummer tre skal utrede konsekvensene av at en eventuell sjøkabel vil ta lengre tid enn en luftledning og ledes av professor Fredrik Baldursson ved School of Business, University of Reykjavik.

 

• Det fjerde utvalget skal utrede de samfunnsøkonomiske virkningene av sjøkabelalternativet og ledes av professor Arild Hervik ved avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag ved Høyskolen i Molde.

 

 

Bilde av en klovn!

 

UTREDER PÅ NYTT: Kraftlinjemotstanderne har fått gjennomslag for at utenlandske eksperter skal utrede sjøkabel i Hardanger. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen setter ned fire utvalg. Foto: Erlend Aas / Scanpix

[Nihilist1]

Om jeg er rævpult av politikerene. Det går begge veier. Politikerene må hele tiden veie sine ord på gullvekt, for å nå hjem med sine argumenter hos gjennomsnittlige personer hos meg, som hverken har intelligens nok, eller oversikt over hver enkelt krik og krok i samfunnet, som politikerene utøver makt over.

 

Så mine enkle holdninger gjør at jeg rævpuler politikerene til å snakke barnehagespråk. Det er min skyld at det lønner seg med å fare med ufullstendige premisser i den tendensiøse argumentasjonen, som f.eks vil du ha innvandring, eller vil du ha noe annet enn at eldre må ligge og svømme i avføringen sin på sykehus?

 

Så nei, jeg er også premissleverandør. Politikerene kan ikke gjøre som de vil. De må spille spillet for å oppnå makt. Premissene vi velgere gir, er med på å bestemme hvor lønnsomt, og hvor mye mulighet hver enkelt politiker har til å være en tåkepratende og sleip drittsekk, ala Siv Jensen, Jens Stoltenberg, Dagfinn Høybråten, Kjell Magne Bondevik, osv.

[G]

Regjeringen har opplevd å skyte seg selv i foten over maste-skandalen i Hardanger.

 

Det er så typisk å ty til dårlige løsninger for å slukke brannen. Utredning er jo pengesløseri det også, når saken gjerne ikke trenger å utredes i slik stor grad som de nå legger opp til.

[G]

Dette kan gjøre Oslo børs til ett museum!

 

Pluss ødelegge for vekst og økonomien for Norge

 

 

- Dette kan gjøre Oslo Børs til et museum

 

 

Investeringsdirektør Peter Warren frykter nye regler vil skremme investorene fra å handle på Oslo Børs.

 

- Børsen i Oslo sliter allerede med økende konkurranse fra flere elektroniske markedsplasser som Burgundy. Dersom det inneføres flere konkurranseulemper, kan resultatet bli et museum der Oslo Børs tidligere lå. Er det virkelig det man ønsker å oppnå, spør investeringsdirektør Peter Warren i Warren Capital AS.

 

Reaksjonen kommer etter at det tirsdag er blitt kjent at regjeringens finanskriseutvalg ser på muligheten for å innføre omsetningsavgift på aksje- og valutahandel.

 

- Jeg kan ikke si hvor dette ender nå, men det er riktig at vi diskuterer slike spørsmål, bekrefter utvalgets leder Jon Hippe, daglig leder ved forskningsstiftelsen Fafo, overfor Finansavisen.

 

- Vil gi utflytting

 

Det er et svært uheldig alternativ, mener Warren, som advarer utvalget mot å anbefale regjeringen å innføre slike avgifter. Han tror det vil bidra til at aktørene på Oslo Børs velger å flytte investoraktiviteten utenlands.

 

- Omsetningsavgift på aksje- og valutahandel er den beste måten å flytte resten av finansnæringen ut av landet. Genialt i en usikker tid, kommenterer Warren tørt.

 

- Fortsatt er det mange utlendinger som handler norske aksjer på Oslo Børs. De kan imidlertid like gjerne gjennomføre handlene hos elektroniske handleplasser.

 

Investeringsdirektøren ber finanskriseutvalget se på historien, før det anbefaler enda et sett med nye premisser for finansnæringen.

 

- Vi så hvordan det gikk da regjeringen konstruerte et særnorsk regelverk på 90-tallet: Da listet London-børsen de største norske aksjene som Bergesen, Hydro (NHY) og Saga, og alle gikk over til å handle disse gjennom London.

 

I 2010 er situasjonen en annen, ettersom det nå er britiske myndigheter som har innført transaksjonskostnader som blant annet rammer den viktige finansnæringen i City.

 

At britiske myndigheter har dette regelverket, er imidlertid ikke et argument for å legge opp til et tilsvarende regelverk i Norge, mener Warren.

 

- Finansfolk i Storbritannia skattes så mye at veldig mange av de store aktørene allerede har flyttet til Sveits.

 

Mister kontroll

 

Det ført til stor fortvilelse for Londons borgemester, påpeker investeringsdirektøren:

 

- Han ser at skatteinntektene går vesentlig ned, det blir færre ansatt ettersom flere selskaper flytter ut, og omsetningen på aksjer daler. De nye avgiftene omgås dessuten ved at handel flyttes vekk fra det åpne markedet og over i mer komplekse produkter.

 

Dermed sitter myndighetene igjen med reduserte inntekter, mindre kontroll, lavere kompetanse og færre arbeidsplasser.

 

- Alt dette «oppnår» de uten å demme opp for noe som helst, sier Warren.

 

Tøffere kapitalinnhenting

 

Resultatet blir at norske bedrifter må ut for å hente kapital i et langt tøffere marked, og må markedsføre seg blant investorer der navnet er ukjent, og langt flere konkurrerer om pengene.

 

- Resultatet blir at norske bedrifter kan få det enda tyngre med å innhente kapital, tror Warrren.

 

Han advarer derfor utvalget mot å peke på transaksjonsavgifter som en mulig forbedring av reguleringen, når den kommende rapporten etter planen skal legges frem før jul.

 

 

Jeg synes dette scenarioet som Warren her beskriver høres så realistisk ut at det grøsser nedover ryggen på meg. Fy søren, skal politikerne ødelegge landet vårt på den måten også nå.

 

Ikke nok med at de skal tre høyspentmaster over turistperlen vår i Hardanger!!

[G]

Oppfølgende artikkel (fra VG denne gang):

 

Boligskattfelle for amatører

 

 

Nå må mange av landets boligeiere gjøre en jobb som vanligvis er forbeholdt takstmenn. Det kan by på problemer. Dette må du passe på når du måler opp arealet av boligen din.

 

 

IKKE MED: Uinnredet loft skal ikke med i beregningen av P-rom, ifølge takstmann Nils-Erik Christiansen. Foto: Lars Aamodt

 

Fra og med i dag, 31. august, kan du rapportere inn dine boligopplysninger. Det kan du gjøre på nettet via skatteetatens nettsider eller direkte på MinID.

 

Du kan også sende inn et eget skjema som du får i posten fra skatteetaten. Brevet fra skatteetaten med krav om innrapportering av boligfakta er på vei ut til alle landets husstander.

 

Les mer:Enslige risikerer skattesmell

 

Ikke så enkelt

For å skape positiv blest rundt innføringen av det nye systemet for fastsettelse av boligers ligningsverdi, fremstilte finansminister Sigbjørn Johnsen (forøvrig godt hjulpet av Robert Stoltenberg som Narvestad) oppmåling av boliger som såre enkelt.

 

Men så enkelt er det ikke, mener ekspertene.

 

Umulig

- Presisjonsnivået på arealmåling som myndighetene krever er nesten umulig å få til, sier Arne M. Støbakk, administrerende direktør i Norges TakseringsForbund.

 

- Men vi mistenker at at skattedirektoratet har vurdert dette og at de godtar et visst slingringsmonn. 10 prosent avvik her og der er muligens greit, sier Støbakk til Dine Penger.

 

Feller for amatører

Også takstmann Nils-Erik Christiansen hos Bygg og eiendomsrevisjon AS mener at det ikke er enkelt for alle å måle riktig areal.

 

- For en amatør kan det være en del feller, både når det gjelder tolkning av regelverket og selve oppmålingen, sier takstmannen til Dine Penger.

 

- En takstmann er godt kjent med regelverket og beregningsmetodene som legges til grunn, og vi holdes ansvarlige dersom vi oppgir uriktige arealer, påpeker Christiansen.

 

Ny skattemodell

Du vil bli bedt om å innrapportere boligareal, byggeår og boligtype.

 

De fleste boligeiere finner disse opplysningene i salgsoppgaver og takstdokumenter, mens noen må frem med målebåndet.

 

Slik skal du måle

Skatteetaten har laget en oppskrift for deg som skal måle boligen.

 

P-ROM (se faktaboks) måles til innside av omsluttende vegger for primærdelen av boligen. Innvendige vegger mellom primærrommene tas med.

 

Takhøyden i rommet må være minst 1,9 meter og bredden minst 60 cm.

 

For deler av rommet med skråtak skal likevel arealet inntil 60 cm utenfor høyden på 1,9 meter tas med i målingen, dvs omliggende areal der høyden er lavere enn 1,9 meter.

 

SLIK MÅLER DU P-ROM

 

 

Foto: Kilde: Skatteetaten

 

 

Her ser du at alle rom tas med, mens boden ikke regnes som p-rom.

 

SLIK MÅLER DU SKRÅTAK

 

 

Foto: Kilde: Skatteetaten

 

Takhøyden må altså være minimum 1,9 meter og bredden minst 60 cm. Areal som ikke oppfyller disse kravene, skal du ikke regne med.

 

Hvis man bygger på eller innreder et uinnredet rom etter 15.oktober men før nyttår, skal dette tas med nå. Det er P-ROM-arealet man har ved nyttår som skal oppgis.

 

Bygger man på i 2011 eller senere, skal man endre arealet i forbindelse med selvangivelsen.

 

Feil skatt

Feil måling kan gi feil skatt. Dersom du oppgir 20 kvadratmeter for mye, og kvadratmeterprisen i ditt område er 30.000 kroner, øker lignignsverdien din med 150.000 kroner.

 

Dersom du er over frigrensen for formuesskatt (700.000 kroner pr person), betyr det 1.650 kroner for mye i skatt (1,1 prosent av 150.000 kroner).

 

Risikerer tilleggsskatt

Noen kan være fristet til å oppgi mindre areal for å spare noen skattekroner. Men det er ikke å anbefale, forteller Skatteetatens informasjonsdirektør Lise Halvorsen:

 

- Her gjelder de vanlige reglene for opplysninger i selvangivelsen. Oppnår du skattemessige fordeler ved å gi feil opplysninger, er utgangspunktet at du skal ilegges tilleggsskatt, sier Halvorsen.

 

Si fra!

Får du mye høyere ligningsverdi med den nye boligskatten? Eller har du andre spørsmål om oppmåling og hvordan skatten beregnes? Send oss din kommentar. Send en e-post til Dine Pengers journalist.

 

Målefeil

Profesjonelle takstmenn bruker lasermåler når de måler boligen. De fleste boligeiere er henvist til mindre nøyaktige metoder.

 

En vanlig firkantet leilighet er enkel å måle og det er enkelt å regne ut riktig areal.

 

Men ifølge Christiansen oppstår de vanligste målefeilene i boliger med skråtak, skrå eller buede vegger, boliger med mange rom og usikkerhet rundt romdefinisjon og ved måling av loft og kjeller.

 

- Vi ser ofte måleavvik på grunn av mangelfull kvalitetssikring av arealmålingen, sier Christiansen.

 

Du kan altså rett og slett måle feil fordi du ikke kjenner regelverket godt nok.

 

- Hvordan håndterer man disse fellene?

 

- Det er viktig å sette seg inn regelverket for hvordan rom skal måles. Målingen må foretas med nøyaktighet. Det er også viktig å kvalitetssikre resultatet ved flere målinger, og dersom det oppdages avvik, må det utføres nye målinger, sier Christiansen.

 

Du kan selvsagt selv få en takstmann til å måle boligen for deg, men det koster deg fort et par tusenlapper.

 

Les mer:Skatteetaten krever boligfakta fra deg

 

Takstmann Christiansens anbefaling er at du tar utgangspunkt i en plantegning, for eksempel fra en tidligere takst dersom det finnes en slik og det ikke er blitt gjort ombyggingsarbeider etter at den ble laget.

 

Ellers bør du lage en skisse som du kan gå ut ifra.

Bruksarealet er alltid utgangspunktet for beregningene.

 

Trekk fra areal for boder og andre såkalte sekundære rom (S-ROM) fra bruksarealet, så får du bruksarealet av primærdelen (P-ROM).

 

Du kan lese mer om detaljene rundt P-rom og BOA, og hvordan du kan foreta oppmålingen, ved å klikke deg inn på denne artikkelen på Skatteetatens nettsider.

 

 

 

På vei til din postkasse: Skatteetaten sender nå ut brev med skjemaer for innrapportering av blant annet boligens areal. Skjemaet er forhåndsutfylt. Du må sjekke og evt. rette forhåndsutfylte opplysninger og fylle inn manglende opplysninger. Klikk på bildet for et eksempel på hvordan skjemaet kan se ut.

 

Boligareal

 

Areal oppgis i kvadratmeter og måles der det er minst 1,90 m takhøyde og bredden er på minst 60 cm. Deler med skråtak måles inntil 60 cm utenfor høyden 1,90 m.

 

Bruksareal BRA er bruttoareal (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Boenhetens totale bruksareal. Samlet BRA er P-rom + S-rom.

 

Primære rom, P-ROM er bruksareal av primærdelen. P-ROM måles til innside av omsluttende vegger for primærdelen. En samling primære rom (P-ROM) utgjør bygningens primærdel.

 

Takstbransjen har valgt å liste opp følgende rom som P-ROM; Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, innredet hobbyrom, trimrom (må ha fastmontert utstyr, for eksempel ribbevegger), stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, bibliotek, innredet gang mellom P-Rom, trapp mellom P-Rom og gang inklusive trapp mellom rom som er nevnt over.

 

Sekundære rom, S-ROM Det resterende areal kalles S-rom. S-rom er bruksareal av sekundærdelen. En samling sekundære rom (S-ROM) utgjør bygningens sekundærdel. Areal av vegger mellom P-rom og S-rom tilhører S-rom.

 

Takstbransjen har valgt å liste opp følgende rom som S-ROM; Matkjeller, potetkjeller, uinnredet kjellerrom, kott, uinnredet loft, boder, garderobe, oppbevaringsrom, lagerrom, garasje, fyrrom, søppelrom, tekniske rom og gang inklusive trapp mellom rom som er nevnt over (uansett innredning og hvor mye de er blitt påkostet).