Føler du deg "Rævpult" av politikerne - del dine Frustrasjoner og Synspunkter her!

[trn100]

Kan skjønne argumentet med at du synes det er kjipt at spillereglene endres. Og jeg er forsåvidt enig. Men se på det fra den andre siden. Du og jeg har også endret spillereglene, ved at vi nå blir mye eldre enn tidligere og at vi krever mer enn tidligere. Dette medfører en betydelig ekstrakostnad på samfunnet. Se for deg pensjonen som en sparebøsse du putter penger i og som du skal leve av etter endt arbeid. Du sparer akkurat så mye at du kan leve 10 år av disse pengene, men nå viser det seg at du kommer til å leve i 12 år. Hva synes du er mest rettferdig? At du selv jobber litt lenger eller at neste generasjon betaler for deg de siste to årene?

 

Å bli rævpult er forresten en utrolig digg opplevelse.

Hvis det endrer spillereglene at folk blir eldre har politikerene gjort en drittjobb med å lage dem spør du meg...

 

Og da forsøker jeg å la være å reflektere over den siste setningen din...

Endret 5. august 2010 av trn100

[aluxez]

Uhm. det er jo bare en naturlig konsekvens av det økende ytelsesnivået. Hvis du ser utover i Europa vil du se at vi i Norge slipper UTROLIG billig unna.

[GrandMa]

Føler ikke at de rævpuler meg, men heller onanerer meg sakte til jeg når klimaks.

[G]

Folk fra Granvin som nok føler seg "litt rævpult". En meningsmåling sier også nei til kraftlinjer i følge artikkel.

 

 

Folket sier nei til kraftlinjer i Hardanger

 

Den planlagte kraftlinjen gjennom Hardanger gir ras for Ap på Vestlandet.

 

På Vestlandet hadde Arbeiderpartiet i juni 26,8 prosents oppslutning. To måneder senere har Aps støtte i regionen falt med over 10 prosentpoeng til bare 16,2 prosent.

 

Massive protester

Regjeringens vedtak om å bygge kraftlinjene i naturskjønne Hardanger og på tvers av Granvinsfjorden, møter massive protester.

 

Over halvparten av det norske folk er imot det prestisjetunge prosjektet, skriver VG.

 

55,7 prosent av de spurte i en meningsmåling gjort for avisen sier de er motstandere av kraftlinjen gjennom Hardanger.

 

Kun 18,3 prosent støtter utbyggingen.

 

- Ikke overrasket

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) er ikke er overrasket over den kraftige motstanden.

 

- Jeg forventer ikke at vi skal klare å skape entusiasme for høyspentmaster. Det er få som liker kraftlinjer, men de er viktige for å sikre strømforsyningene til Norges nest største by, sier han til VG.

 

(NTB)

 

 

Oj! Over halvparten av befolkningen er i mot.

 

Rart, ingen har spurt meg enda. :!:

[i_karantene]

Hvis det endrer spillereglene at folk blir eldre har politikerene gjort en drittjobb med å lage dem spør du meg...

Regelverket er alltid i endring i takt med at samfunnet forandrer seg. Heldigvis, for hvem vil leve i et statisk samfunn, der tiden er frosset og ingenting skjer?

 

Hvis du ser litt stort på det burde du heller sett på det som et stort privilegium at vi nå er i ferd med å leve mye lenger enn alle andre generasjoner før oss.

[livingman]

Folk fra Granvin som nok føler seg "litt rævpult". En meningsmåling sier også nei til kraftlinjer i følge artikkel.

 

 

Folket sier nei til kraftlinjer i Hardanger

 

Den planlagte kraftlinjen gjennom Hardanger gir ras for Ap på Vestlandet.

 

På Vestlandet hadde Arbeiderpartiet i juni 26,8 prosents oppslutning. To måneder senere har Aps støtte i regionen falt med over 10 prosentpoeng til bare 16,2 prosent.

 

Massive protester

Regjeringens vedtak om å bygge kraftlinjene i naturskjønne Hardanger og på tvers av Granvinsfjorden, møter massive protester.

 

Over halvparten av det norske folk er imot det prestisjetunge prosjektet, skriver VG.

 

55,7 prosent av de spurte i en meningsmåling gjort for avisen sier de er motstandere av kraftlinjen gjennom Hardanger.

 

Kun 18,3 prosent støtter utbyggingen.

 

- Ikke overrasket

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) er ikke er overrasket over den kraftige motstanden.

 

- Jeg forventer ikke at vi skal klare å skape entusiasme for høyspentmaster. Det er få som liker kraftlinjer, men de er viktige for å sikre strømforsyningene til Norges nest største by, sier han til VG.

 

(NTB)

 

 

Oj! Over halvparten av befolkningen er i mot.

 

Rart, ingen har spurt meg enda. :!:

 

 

enig i at " gravenserene " føler seg nok hard revpult av politikerene.

 

jeg har mye slekt der og det enste dem snakker om er den kraftlinjen :!: :!:

[WarpX]

Følte meg mye mer rævpult da Bondevik II-regjeringen herset med folk som var arbeidsledige ved å ta fra dem feriepengene, forkorte stønadsperioden fra tre til to år og senke stønaden fra 80% til 60% av tidligere inntekt. Det bare lukter stinkende Høyre-politikk lang vei av det.

[G]

Ja det var jo en ekkel opplevelse for mange det. Og det kan være vanskelig for noen mennesker å komme seg ut av arbeidsledighet. Da er det surt å leve på de små midlene som en får.

 

Ihvertfall får en noe. Vi er heldige sånn. For noen virker det kanskje stimulerende slik: En jobb gir bedre betalt, og latskap gir dårlig betalt.

 

Men ikke alle har like gode forutsetninger for å få jobbene. Så bondevik gjorde disse en stor bjørnetjeneste ved å legge opp stønadssystemet på den måten.

 

Hvordan skal NAV arbeide? Hvordan skal de forholde seg til den ene kategorien som kan komme seg enkelt tilbake til jobb om de får ett puff, eller om de selv ser at lønnen er bedre i arbeidslivet. Og den andre kategorien som strever for å forklare hvor vanskelig det er å snu livet til ett mer verdig liv. De trenger jo all den støtten de kan få om fastlegen er villig til å arbeide for deres sak. De trenger ett apparat hos NAV som tar vare på dem der og da, og som følger dem opp.

[G]

Hardanger-vedtak kan være i strid med Grunnloven

Sivilombudsmannen kaster seg inn før statsministeren møter ordførere i morgen.

 

Sivilombudsmannen mener måten vedtaket om kraftlinjen i Hardanger ble gjort på, kan være i strid med Grunnloven.

 

Spørsmålet om kraftlinje i Hardanger ble først behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som traff vedtak i saken etter en fullmaktsbestemmelse. Deretter ble vedtaket stadfestet av Olje- og energidepartementet 2. juli.

 

Men her, i selve saksbehandlingsgangen, kan det ha blitt gjort en feil, påpeker Sivilombudsmannen i et brev som ble sendt til Olje- og energidepartementet mandag, melder NRK.

 

Brevet ble sendt dagen før en rekke ordførere i Hordaland skal møte statsminister Jens Stoltenberg på hans kontor i et hasteinnkalt møte tirsdag klokka 14.

 

Sivilombudsmann Arne Fliflet sier til NTB at han i brevet ikke trekker noen konklusjon, men at han stiller spørsmål ved NVEs fullmakt.

 

Feil instans?

Ombudsmannen viser til en forskrift i energiloven, som sier at saker som berører «betydelige motstridende samfunnsinteresser» skal behandles av departementet som første instans.

 

I brevet ber ombudsmannen departementet vurdere om Hardanger-kraftlinjen er nettopp en sak der slike samfunnsinteresser står på spill.

 

«Ombudsmannen ber videre om at Olje- og energidepartementet uttaler seg om hvilken betydning det mener det kan få om departementet skulle ha truffet vedtak om konsesjon i dette tilfellet som første instans», heter det i brevet.

 

Klage Grunnlovens § 28 sier at «saker av viktighet» skal avgjøres av Kongen i statsråd.

 

I brevet påpeker ombudsmannen at denne paragrafen kan få betydning i en vurdering av hvorvidt Hardanger-saken burde vært behandlet av regjeringen i stedet for NVE.

 

Sivilombudsmannen har sendt brevet etter å ha fått en klage fra Den Norske Turistforening, Ulvik herad, og Granvin herad.

 

Departementet har fått tre uker på seg til å svare på henvendelsen fra Sivilombudsmannen.

 

Anleggskonsesjonen om kraftledningen fra Sima til Samnanger ble gjort av NVE 30. mai 2008.

 

2. juli i år stadfestet Olje- og energidepartementet vedtaket.

 

Sivilombudsmannen har som oppgave å kontrollere offentlig forvaltning.

(NTB).

 

Korttenkt krafttak

 

HARDANGER: En kombinasjon av sjøkabel, jordkabel og luftlinje er både teknisk mulig, samfunnsøkonomisk riktig og miljømessig nødvendig.

 

DEBATTEN OM ny kraftlinje igjennom Hardanger engasjerer mange. Det er svært forståelig. Det mest ytterliggående forslaget så langt kommer fra professor Steinar Strøm. Han vil nedlegge industri og dermed frigjøre kraft til alminnelig forbruk. Dette er skrivebordsteori og en fornærmelse mot den enorme verdiskaping som de ansatte i kraftforedlende industri bidrar med til velferds-Norge.

Utfordringer i Hardanger og ellers, er at også vi som lever i verdens rikeste land, må knytte miljøvern og innovative løsninger opp mot debatten om hvordan eventuelle merkostnader skal finansieres.

 

Må det en luftlinje til? Eller er en kombinasjon av sjøkabel, jordkabel og luftlinje både teknisk mulig, samfunnsøkonomisk riktig og miljømessig nødvendig? Og vil en slik løsning ha innovative sider ved seg som vi senere kan nyttiggjøre oss i andre sammenhenger, og som forsvarer en merkostnad?

 

Jeg tror det.

 

ETTER AT Statnett med støtte fra NVE fikk Regjeringens aksept for å styrke kraftforsyningen til Bergensområdet har debatten hardnet til. Debatten understreker det helt selvfølgelige: all produksjon og overføring av kraft skaper miljøutfordringer. Således kan vi trygt si at den beste strategien rent miljømessig vil være en energipolitikk som fokuserer på høy energieffektivitet, nasjonalt som regionalt.

 

Videre har debatten understreket behovet for at en i denne type beslutningssaker ikke må ha enøyd fokus på den tekniske løsningen som er rimeligst for samfunnet på kort sikt. Vi må heller se på hvordan en kan løse forsyningssikkerhet til en utsatt region med muligheten til å ta nye løsninger i bruk gjennom innovasjon. I denne konkrete saken pekes det naturlig nok på de negative konsekvenser av arealinngrep i meget verdifullt natur- og kulturlandskap, og hvordan dette kan hindres gjennom ulike tiltak av kompenserende art: For eksempel alternativ valg av trase, en annen overføringsteknologi enn luftspenn, og ulike kombinasjoner av overføringsteknologi.

 

DET ER NATURLIG å få en debatt om hvordan merkostnader ved bruk av mer miljøvennlige og innovative løsninger bør finansieres. Parallellen til veibygging er nær. Ofte vil det stå mellom ulike trasevalg, der hvert alternativ har ulike konsekvenser for miljøet for eksempel målt opp i mot det å sikre leveområdet til truede eller sårbare arter. Oftere og oftere vil en ut fra nasjonal miljøpolitikk velge traseer som ivaretar hensynet til for eksempel en truet art, selv om denne traseen blir mer kostbar på kort sikt.

 

Denne merkostnaden sendes ikke til bilistene, men tas naturlig nok over de budsjetter som Stortinget vedtar til veibygging. Er det umulig i Norge å få til en slik debatt i forhold til kraftveier?

 

DET NESTE TIÅRET vil det være behov for betydelig forsterkning av linjenettet for overføring av kraft. Et sentralt spørsmål blir hvordan en skal legge til rette for en planprosess som er mindre kontroversiell og mindre enøyd enn den vi tradisjonelt har hatt i Norge. En prosess med mye sterkere politisk forankring, en prosess som i større grad leter etter de innovative løsninger og en prosess som også åpner for ulike finansieringsløsninger, der hensyn til miljø og ønsket innovasjon blir viktige.

 

Debatten om linjene frem til Bergens-området aktualiserer også en nytt spørsmål som bør bygges inn i fremtidig energipolitikk i Norge: behovet for en strategi og en politikk som legger til rette for kortreist kraft. I dette ligger det en erkjennelse av at distribusjon av kraft i seg selv utfordrer så vel nasjonale som internasjonale målsettinger knyttet til miljøvennlig arealforvaltning og dermed hensyn til både biologisk mangfold og friluftsliv.

 

Overføring av kraft gir lavere energieffektivitet gjennom overføringstap. For en så viktig innsatsfaktor og ressurs som elektrisk kraft, bør det være et sentralt mål å redusere dette tapet maksimalt. Tilgangen til elektrisk energi, sammen med utvikling av moderne veier, effektiv kollektiv transport, samt løsninger for datakommunikasjon, er den type infrastruktur som det offentlige må være ansvarlig for. Så blir det industriens og næringslivets oppgave å skape verdier ved å ta denne infrastrukturen i bruk på en fornuftig måte.

 

HVOR MYE eksportrettet industri et land kan ha, avhenger ikke minst av kvaliteten på den infrastruktur som tilbys industrien. Det kan ikke bli slik, dersom en vil at Norge skal være et moderne og innovativt land, at bortvalg av næringsliv/industri for å spare det offentlige for videreutvikling av infrastruktur blir en foretrukket løsning. I så fall blir Norge et annerledesland som ingen tidligere har kunne forestille seg.

 

Imidlertid skal også infrastruktur være miljømessig bærekraftig og det fordrer i seg selv en politikk som fanger opp de dilemma som alltid vil finnes. Over tid lar disse seg løse gjennom innovasjon og vilje til å prioritere økonomisk og økologisk bærekraft som ligger i løsninger som sikrer kortreist kraft og høy energieffektivitet.

 

En ny energipolitikk må også baseres på vilje til å gi forvaltningen nytt mandat, justere etablerte beslutningsmodeller og prioritere samfunnets totale ressurser på en ny måte. Kortsiktig fokus på Statens inntekter og utgifter kan i et slikt perspektiv ikke være det overordnede.

 

[Kafir]

Jeg føler at regjeringen rævkjører hele kongeriket ved å slippe inn så mye stemmekveg som de gjør, akkurat slik Britiske Labour Party har gjort. Jeg mener dette er en egosentrisk form for landssvik.

 

Kilder:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article643981.ece

http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/law-and-order/6418456/Labour-wanted-mass-immigration-to-make-UK-more-multicultural-says-former-adviser.html

[G]

Skjønner hva du antyder om stemmekveg. Innvandrere er slett ikke alene om stemmekvegsmentalitet. Det er ingen lov som forbyr å samle stemmekveg, er det vel?

 

Stemmekveg er en effektiv metode. Nå må jo de etablerte innvandrerne få lov å stemme på det de synes. Hvordan skal en beskytte seg da? Spørsmålet er ikke ment for å hale fram rasistiske holdninger eller noe. Alle har en en liten rasist i seg. Jeg forsøker å være minst mulig rasist, men det er ikke alltid lett å helt unngå.

 

Tilbake til stemmekveget. Det har en jo mange eksempler innad i Norge også. LO må jo ansees for å være stemmekvegorganisasjon nummer 1. Ikke bare skal de arbeide for bedre lønnsvilkår og slikt for arbeideren, men de går i samtog med Arbeiderpartiet.

 

De kristne menighetene er også stor på stemmekveget. En har jo KrF, men de er jo ikke sterke nå. Så vi dropper dem for en stund. Men, Fremskrittspartiet er ett stort og favorisert parti blant kristne.

[Frohman]

Jeg føler at regjeringen rævkjører hele kongeriket ved å slippe inn så mye stemmekveg som de gjør, akkurat slik Britiske Labour Party har gjort. Jeg mener dette er en egosentrisk form for landssvik.

 

Kilder:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article643981.ece

http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/law-and-order/6418456/Labour-wanted-mass-immigration-to-make-UK-more-multicultural-says-former-adviser.html

Oh, the conspiracy.

[Warz]

Det er vel heller fakta at innvandringen er og blir et problem. Det bør løses med å åpne portene 100%, men fjerne magneten som tiltrekker dem, nemlig free cash.

[Kafir]

Oh, the conspiracy.

Se denne filmen og se om du ikke har endret mening anngående "konspirasjonen":

http://video.google.com/videoplay?docid=-871902797772997781

 

 

 

Det er ingen lov som forbyr å samle stemmekveg, er det vel?

Det kommer an på konsekvensen:

 

§ 111. Krenkelse av Norges selvstendighet og fred

 

Med fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norge eller en del av Norge

 

a) innlemmes i en annen stat,

b) blir underlagt en fremmed stats herredømme,

c) eller en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med, blir påført krig eller fiendtligheter,

d) påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmelsesrett, eller

e) løsrives.

 

Ikke i kraft.

§ 113. Krenkelse av Norges statsforfatning

 

Den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norges statsforfatning forandres, straffes med fengsel inntil 15 år.

 

Ikke i kraft.

§ 119. Landssvik

 

Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, under okkupasjon eller en internasjonal væpnet konflikt på norsk territorium, eller ved overhengende fare for dette, yter fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge eller skader den norske forsvarsevnen.

 

På samme måte straffes den som skader forsvarsevnen til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med.

 

Ikke i kraft.

 

Det er verdt å merke seg at landssviker lovene ikke er i kraft. Beleilig.

[GrandMa]

Det er verdt å merke seg at landssviker lovene ikke er i kraft. Beleilig.

 

Ja, for hvis ikke hadde samtlige medlemmer av regjeringen blitt tatt for landssvik.

[Frohman]

Oh, the conspiracy.

Se denne filmen og se om du ikke har endret mening anngående "konspirasjonen":

http://video.google.com/videoplay?docid=-871902797772997781

Oh, boy! Enda en superobjektiv film om verdens gang på google-video! Denne gangen kommer jeg nok helt sikkert til å endre mening.

[Kafir]

Kansje du skulle se filmen da, før du sitter der og er eplekjekk.

 

 

 

I England har Labour Party åpnet grensene og tatt inn svært mange innvandrere fra muslimske land. I 2006 ble det utført en undersøkelse som avdekket at 40% av disse ca. 2.000.000 menneskene vil se Engelsk lov erstattet av Islamsk lov - Sharia - i hele eller deler av landet.

 

England har fortsatt en svært liberal innvandringspolitikk.

England er fortsatt engasjert i Afghanistan.

England har fortsatt ikke forbud mot bygging av nye moskèer eller andre Islamhemmende tiltak.

Islamifiseringen av England går raskere enn noen gang.

 

Hvilke av disse nøkkelpunktene skiller England fra Norge?

 

 

Kilde: http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1510866/Poll-reveals-40pc-of-Muslims-want-sharia-law-in-UK.html

Endret 9. august 2010 av Kafir

[Frohman]

Kansje du skulle se filmen da, før du sitter der og er eplekjekk.

Eller kanskje ikke. Jeg tror faktisk jeg velger å bruke en og en halv time på noe som interesserer meg.

[Kafir]

Kansje du skulle se filmen da, før du sitter der og er eplekjekk.

Eller kanskje ikke. Jeg tror faktisk jeg velger å bruke en og en halv time på noe som interesserer meg.

Hvorfor deltar du i en debatt hvis du ikke er villig til å vurdere andres argumenter?

[Frohman]

Hvorfor deltar du i en debatt hvis du ikke er villig til å vurdere andres argumenter?

Å kreve at jeg bedriver research selv er ikke argumentering. I allefall ikke DIN argumentasjon.