Føler du deg "Rævpult" av politikerne - del dine Frustrasjoner og Synspunkter her!

[G]

http://www.dagbladet.no/2012/09/02/kultur/kulturpolitikk/anniken_huitfeldt/lisens/23220516/

 

Arbeiderpartiet er ikke villige til å fjerne noen TV-lisens selv om svenskene tenker på å fjerne sin.

 

Høyre som før har programfestet å legge TV-lisensen over på skatteseddelen, ser nå ut til å ha snudd i denne saken.

 

 

 

 

HAR SNUDD: Leder av Høyres programkomite, Bent Høie, avslører at de nå ha snudd i spørsmålet om lisens, og vil anbefale at partiet nå går inn for å videreføre dagens ordning. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

 

 

 

Høyre har fram til i dag programfestet at de ønsker å avvikle TV-lisensen, og heller finansiere allmenkringskastingen gjennom skattesystemet.

Men overfor Dagbladet avslører leder av Høyres programkomite, Bent Høie, at de nå har snudd i dette spørsmålet.

- I programutkastet som legges fram 18. september, anbefaler vi å fortsette med lisensbetaling. Vi mener det sikrer en stabil finansiering og uavhengighet fra politisk innblanding, sier Høie til Dagbladet.

[G]

Nok en gang har fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens blitt innhentet av sin fortid som fiskeristrateg for Kjell Inge Røkke

 

2009: Inhabil 2010: Habil 2012: Inhabil

 

 

FISKERISTRATEG: Kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sa fra seg vervet som styremedlem i Aker Seafoods da hun ble statsråd. Etter en selvpålagt inhabilitetsperiode, mente hun seg habil nok til å fatte et avgjørende vedtak om det Kjell Inge Røkke-eide selskapet, før hun igjen meldte seg inhabil i en konkret sak knyttet til Aker Seafoods anlegg i Mehamn i Finnmark. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet

 

 

(Dagbladet): Lisbeth Berg-Hansen var Kjell-Inge Røkkes fiskeristrateg fra 2005 til 2009. Året etter godkjente hun en omstridt omorganisering i hans fiskeimperium.

Nå har hun erklært seg inhabil overfor Røkke-selskapet Aker Seafoods ASA i en sak om aktivitetsplikt ved et fiskemottak i Mehamn i Finnmark.

Bakgrunnen er at Berg-Hansen (Ap) satt i styret til Aker Seafoods ASA i fire og et halvt år før hun tiltrådte som statsråd.

For denne ekstrajobben mottok Berg-Hansen omlag 850 000 kroner, viser en gjennomgang av årsrapportene Dagbladet har gjort.

 

Habilitets-slalom

Dette er langt fra første gang fiskeriministeren møter seg selv i døra. Etter at hun tiltrådte som statsråd oktober 2008, regnet hun seg som inhabil overfor Røkke og Aker Seafoods fram til våren 2010, får Dagbladet opplyst.

Men statsrådens fortid hindret henne ikke fra å godkjenne en omstridt omorganisering av selskapet - under ett år etter at hun tiltrådte som statsråd.

Raseri i nord

I et brev fra november 2010 som Dagbladet har fått innsyn i, heter det:

- Omorganiseringen av Aker Seafoods ASA [har] selvfølgelig vært gjenstand for politisk behandling. Det er jeg som har fattet de beslutninger som foreligger.

Brevet var forfattet til bekymrede partifeller nordpå, som fryktet at Aker-konsernet var ute etter å omgå konsesjonskravene.

 

Omorganiseringen tillot nemlig Aker Seafoods å skille ut den lukrative fangstvirksomheten fra den kostnadskrevende foredlingsvirksomheten på land.

I brevet avviser Berg-Hansen problemstillingen. Hun forsikrer at omorganiseringen ikke vil innebære nedleggelse eller reduksjon av virksomheten, «og ingen svekkelse av Aker Seafoods forpliktelser i henhold til de vilkår som tidligere er stilt».

Siden den gang har misnøyen i nord bare vokst. Stadig mer fisk finner veien til det mer lønnsomme globale frysemarkedet. De lokale mottaksanleggene sliter. Permitteringer er ikke uvanlig.

I sommer reagerte Nordland fylkeskommune overfor Berg-Hansen:

«Nordland fylkeskommune ser med stor uro på det spill Aker/Norway Seafoods ASA drive med selskapets 12 trålerkonsesjoner i Nordland. (..) Nordland fylkesting ser at den utviklingen vi erfarer i Aker/Norway Seafoods lite harmonerer med fylkeskommunens politiske intensjoner, og den nordområdesatsing man i dag søker å leve opp til», heter det i et brev adressert til statsråden.

Som følge av raseriet i nord har fiskeriministeren nå signalisert at hun vil skjerpe kravene.

Jobbet med omstrukturering

Justisdepartementets lovavdeling vurderte i november 2009 fiskeriministerens habilitet med hensyn til hennes omfattende portfolio av styreverv i forkant av tiltredelsen som statsråd. Lovavdelingen har som utgangspunkt at statsråder normalt ikke er inhabile til å behandle saker som angår selskap eller organisasjonener de selv har hatt ledende posisjoner i. Unntaket er dersom statsråden har hatt «befatning med saken i sin sentrale posisjon for selskapet eller organisasjonen».

Rådet til Berg-Hansen var derfor at hun burde erklære seg inhabil «i alle individuelle saker som ble styrebehandlet hos en aktør mens hun satt i styret for aktøren».

Aker Seafoods årsrapporter fra årene da Berg-Hansen satt i styret, viser at omstrukturinger har vært tema gjennom hele perioden.

I årsrapporten fra 2006 heter det at: «Regulatoriske endringer, som berører strukturering av flåten, leveringsplikt og distriktskvoter, har stor betydning for Aker Seafoods. Dette griper rett inn i konsernets evne til å betjene markedet, samt lønnsomhet og sysselsetting i distriktene.»

Året etter jobber selskapet med å «optimaliserer flåtestruktur og kvoteutnyttelse», og i 2008 opplyser selskapet at det «har gjennomført en strategiprosess i andre halvår, hvor hovedfokus har vært på omstilling og viderutviklingen av den landbaserte virksomheten i Norge». I 2009-rapporten heter det at selskapet «vil vurdere mulige strukturelle grep for å øke lønnsomheten».

- Tøffe grep

På spørsmål om hun som styremedlem i Aker Seafoods deltok i drøfting eller planlegging av omorganiseringen, svarer Berg-Hansen:

- Så vidt jeg kan huske, ble ikke en strategisk beslutning i denne retning drøftet mens jeg satt i styret.

Flere kilder med nær kjennskap til den politiske prosessen rundt Melbu-anlegget i Nordland, sier imidlertid til Dagbladet at Aker Seafoods ASA gjennom en årrekke har vært åpne om at de ønsket å omstrukturere selskapet.

Hvordan det kan det ha seg at fiskerimnisteren er inhabil i saken angående i Mehamn, mens hun var habil til behandle den omtalte omorganiseringen, forklarer Berg-Hansen slik:

- Grunnen til at jeg anser meg inhabil i denne saken, er at den handler om vedtak og forståelsen av vedtak som ble fattet mens jeg fortsatt satt i styret, etter søknad fra selskapet. Dette er altså en annen situasjon enn organisasjonsspørsmålet, sier hun.

- Min vurdering var basert på den vurderingen lovavdelingen allerede hadde foretatt. Det var derfor ikke behov for en ytterligere runde om dette.

 

[G]

Kom over en interessant diskusjon.

 

1. Enten ser vi kritikernes værste sider

2. Sannheten ligger midt i mellom

3. Eller vi ser mange stygge sannheter

4. Annet..

 

Dersom bare et snev eller litt mer av dette er sant, så er det ganske oppsiktsvekkende.

 

Nå er jo Støre blitt helseminister. Montro hva han får utrettet av positive og negative ting i den posten.

 

Diskusjonen jeg sikter til fra nasjonen:

http://debatt.nation...?ref=checkpoint

 

Jeg tror ikke bilde er manipulert, men det er alltid en risiko for manipulasjon av data (det forsøker jeg å ha i bakhodet):

 

GMO er lik GMO-mat (manipulert organisme + manipulert føde for bruk til mennesker eller dyr)

R er litt Roundup (sprøytemiddel for planter) i rottenes drikkevann.

 

 

På den andre siden, så har vel Roundup blitt brukt i Norge i mange tiår allerede fra alt i dyrking til gress til andre ting. Det sies at nedbrytingstiden er relativt hurtig, mener jeg å ha hørt en gang. Men, vi har jo også mange helseutfordringer i norsk befolkning, og det er aldri enkelt å vite svarene.

Endret 9. desember 2012 av G

[G]

OK, da har norske myndigheter avvist kreftsammenheng med genmodifisert mais og bruk av roundup.

 

 

 

http://www.dagbladet.no/2012/12/20/nyheter/landbruk/genmais/genmanipulasjon/spreoytemiddel/24915732/

 

 

Mattilsynet mener undersøkelsen til forskningsleder Gilles-Éric Séralini (bildet) ved Universitetet i Caen på genmais ikke er god nok. - Fôringsforsøket tilfredsstiller ikke krav til godt forsøksdesign, statistikk, metodikk eller analyse av funnene, slår Vitenskapskomiteen for mattrygghet fast.

[G]

Både Trond Giske og opposisjonen startet valgkampen i høringssal 1, skriver Martine Aurdal om kontrollhøringen i går.

 

...

Trond Giske tar til seg kritikk slik vann tar til seg olje. Derfor var heller ikke gårsdagens høring noen særlig utfordring for han, til tross for at både saksordfører Per-Kristian Foss og komiteleder Anders Anundsen stilte med sine skarpeste spørsmål og var klare for grillfest. Foss innledet sin utspørring med å påpeke at det ikke var mafioso-anklager som var tema for kontrollhøringen i Stortinget.

Kanskje var det problemet. Etter sakene som har kommet fram i høst, er det all grunn til å reise spørsmål rundt hvorvidt Trond Giske burde foreslått eks-svogeren, bestevennen, samboeren hans og gamle politiske venner som styremedlemmer i statseide selskaper. Men gårsdagens høring fikk ikke fram nye momenter som kunne slå fast at Giske hadde gjort noe formelt galt. ...

 

 

 

 

Endret 21. desember 2012 av G

[G]

Kilde: Wikipedia

Stortingets oppgaver og myndighet

 

 

Løvene foran Stortinget har gitt det tilnavnet «Løvebakken»

 

Dag Terje Andersen er stortingspresident i perioden 2009–2013

Foto: Jarle Vines

 

Spørretimen er en av kontrollmekanismene til Stortinget mot regjeringen. Her Ketil Solvik-Olsen (FrP) som stiller et spørsmål til daværende Olje- og energiminister Åslaug Haga

Foto: Lars Røed Hansen

 

 

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger (skatter, avgifter, budsjett), kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål som utenrikspolitikk og reformer.

På de fleste felter regner en i dag at Stortinget er overordnet regjeringen.

 

Forholdet mellom statsmaktene har imidlertid endret seg over tid, og særlig i andre halvdel av 1800-tallet var det en stadig pågående maktkamp. Resultatet av endringer i maktforholdene har ikke alltid ført til formell endring av Grunnloven. Det viktigste eksempelet på dette er parlamentarismen, som i praksis ble innført i 1884, men grunnlovsfestet først i 2007. Grunnloven sier nå uttrykkelig (§ 15) at en statsråd som har Stortingets mistillit, plikter å søke avskjed, og at Kongen plikter å innvilge slik avskjedssøknad. Det norske systemet baserer seg altså på at regjeringen (og de enkelte statsrådene) ikke har Stortingets mistillit. Det er ikke nødvendig med positivt uttrykt tillit.

Oppgaver og myndighet Stortinget har, uten at det er nedfelt i Grunnloven, sies å basere seg på konstitusjonell sedvanerett.

 

 

 

Regjeringen frykter ny habilitetslov

 

 

 

Norges fremste habilitetsekspert mener rødgrønn frykt står i veien for en overmoden gjennomgang av habilitetslovverket.

 

 

 

(Dagbladet): I kjølvannet av Støre- og Lysbakken-sakene tok jusprofessor Jan Fritdhjof Bernt ved Universitetet i Bergen til orde for en fullstendig gjennomgang av forvaltningsloven.

- Loven fra 1967 er overmoden for omskriving, og habilitetsreglene er for liberale og upresise, sa han til Dagbladet kort tid etter at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble grillet i Stortinget om milliontilskuddet til en stiftelse initiert og styrt av omgangsvennen Felix Tschudi.

- Regjeringen er redd

Siden da har det rødgrønne habilitetstrøbbelet bare fortsatt, helt fram til Stortingets siste dag før juleferien. Da måtte næringsminister Trond Giske (Ap) stille til kontrollhøring etter anklager om at han skal ha plassert folk som står ham nær i viktige posisjoner i selskaper helt eller delvis eid av staten.

Bernt har likevel liten tro på at Justisdepartementet starter arbeidet med å lage en ny forvaltningslov med det første.

- Jeg har inntrykk av at det er lite politisk vilje i den sittende regjeringen til å oppdatere forvaltningsloven, sier Bernt til Dagbladet.

Han mener den manglende viljen står i kontrast til regjeringens uttalte syn på habilitetsproblematikken, der man stadig understreker at dette er et problem man tar svært alvorlig.

- Jeg ser en ganske betenkelig mangel på forståelse av hvor viktig det er at vi har klare regler som kan bidra til å opprettholde tilliten til forvaltningen og politisk ledelse. Det kan se ut som om regjeringen er redd for en ny forvaltningslov, at man blant annet er redd for at mer presise habilitetsbestemmelser vil innskrenke handlingsfriheten i forvaltningen, og kanskje særlig for å la disse gjelde også for offentlig eide selskaper, sier Bernt, og fortsetter:

- Det er et legitimt synspunkt, men da må man våge å si det og ta en prinsipiell diskusjon om hvilke krav vi vil stille til åpenhet og saksbehandling i organer og institusjoner som skal ivareta våre fellesinteresser. Dette er noe som krever en bred, uhildet faglig gjennomgang av disse reglene.

- Smutthullsetikk

Filosof og forsker ved Handelshøyskolen BI, Øyvind Kvalnes, ga nylig ut boka «Habilitet». Han er mer opptatt av etikk og omdømme enn forvaltningsloven.

- Det er mye som er lovlig, men uetisk eller uklokt å gjøre. Dersom man hele tiden søker å redusere sunn fornuft til retningslinjer, får man gjerne en smutthullsetikk, der alt som ikke er formelle regelbrudd er greit, sier Kvalnes.

Det er Bernt enig i:

- Det er viktig å understreke: Vi kan aldri lage en lov som tar høyde for alle typer situasjoner som vi kan og bør være kritiske til. Det må være rom for forvaltningsmessig og politisk kritikk også utover det rent juridiske, sier han.

Det kan for eksempel gjerne oppstå nettverkskulturer i kommuner og departementer som «er lite sunne, selv om det som skjer ikke

er ulovlig», ifølge jusprofessoren.

- Men det er veldig viktig å ha ha en mest mulig presis og treffsikker lov, som forebygger mistro og usikkerhet til forvaltningen. Et godt rettslig rammeverk og en god kontroll med at regler og allemenne forvaltningsmessige prinsipper overholdes, er nødvendig for å sikre legitimitet og tillit til det demokratiske systemet vårt.

Habilitetsblinde

Kvalnes beste tips til topp-politikere som vil unngå habilitetstrøbbel, er å skaffe seg medarbeidere med sine meningers mot - og å kultivere et miljø der det er greit å opponere. For travle politikere glir nemlig spørsmål om habilitet fort inn i en blindsone, mener han.

- Topp-politikere er i en sårbar posisjon, fordi de har høy status og blir sett på som flinke og erfarne. Folk kvier seg for å korrigere folk som Støre. Den som ser at Støre gjør noe uklokt, vil kunne kommer til å tvile på sin egen dømmekraft, eller tenke: «Hvem er lille jeg til å opponere mot deg?» Det er en farlig situasjon å havne i.

Som Dagbladet har omtalt tidligere, ble Støres medarbeidere i UD allerede i 2010 varslet om at stiftelsen Senter for nordområdelogistikk ble oppfattet som «nært opptil Felix Tschudi og hans enorme samfunnsengasjement».

Avbrutt av 22. juli

- Justisdepartementet jobbet med en gjennomgang av loven, men ble avbrutt av 22. juli, svarer statssekretær Pål Lønseth.

- Det er politisk vilje til å gjennomgå forvaltningsloven, men den politiske viljen er større til å ta tak i andre politiske oppgaver. Det er ikke aktuelt å sette i gang med dette igjen akkurat nå. Når vi har fullført andre oppgaver kan det hende vi ser på det igjen, sier han.

Lønseth vil ikke kommentere hvilke endringen i habilitetsregelverket som sto på blokken før arbeidet ble avbrutt, fordi gjennomgangen var ufullstendig.

 

[G]

Halvannet år etter 22.juli

 

 

 

 

 

Frustrert

Mange hadde forventet en døgnkontinuerlig helikopterberedskap langt tidligere. Et døgnbemannet politihelikopter ble lovet kort tid etter 22. juli. Så kom det et løfte om at alt skulle være på plass innen sommeren 2012. Det ble utsatt til 1. september, som igjen ble utsatt til januar 2013.

Politikerne - både i posisjon og opposisjon - har høylytt uttrykt utålmodighet og misnøye rundt tiden det har tatt. Dahl sier dette har vært frustrerende for politiet.

 

klikk lenken for å komme til artikkel over bildet

[G]

Fra nettavisen:

- Hvordan kan et land som skal være sivilisert ta sjansen på dette?

 

 

 

 

 

I 27 år har Otto Waale jobbet i transportbransjen, og han kjører daglig rundt på veiene i Norge og ser en utvikling han ikke liker.

- På E134 er det ukentlig utforkjøringer med utenlandske vogntog som ikke er skodd etter norske forhold, og med sjåfører som ikke har erfaring med vinterveier. Vi har tidligere sett at opp mot 40 prosent av kontrollerte vogntog har hatt alvorlige feil og mangler.

- Bare på Svinesund passerer det i snitt 2000 vogntog hvert døgn, og vi vet fra tidligere kontroller at en stor prosentandel av disse ville fått kjøreforbud om de hadde blitt kontrollert. Enten på grunn av uegnede eller utslitte dekk, dårlig lastsikring eller bremsefeil, sier Waale.

Ifølge Statens vegvesen kontrolleres bare 20 vogntog på grenseovergangen hver dag, og nesten halvparten får kjøreforbud etter kontrollen.

 

- Livsfarlige kjøretøy på norsk vinterføre

 

- Utenlandske sjåfører slipper for lett unna

- La køen stå til Göteborg!

Waage forstår ikke at en på enkelte områder tar sikkerhet ekstremt på alvor, mens en på andre områder ser gjennom fingrene på livsfarlig atferd.

- Om man skal ut og fly, så må man gjennom en sikkerhetskontroll. Alle som skal ut og fly må det. Noen ganger fører det til lange køer og lang ventetid, men selv om køen strekker seg gjennom avgangshallen og ut på fortauet, spiller det ingen rolle: Alle skal kontrolleres. Er tannkremtuben din for stor, så beslaglegges den. Dette godtar folk, for det handler jo om sikkerhet.

 

Køer som dette aksepteres i sikkerhetskontrollen på Gardermoen, mens utenlandske vogntog slipper ukontrollert inn i landet - selv om man vet at mange er direkte trafikkfarlige.

Foto: Skjermdump

- Jeg var selv i Polen i nyttårshelgen og ble fratatt en boks med barberkrem i kontrollen, og den var av helt normal størrelse, sier yrkessjåføren.

Han mener det nå er på høy tide at man begynner å ta sikkerhet på alvor også når det kommer til utenlandske vogntog.

- Om vi legger til grunn at det bare er 2,5 prosent av vogntogene som er direkte trafikkfarlige, for å ikke bli beskyldt for å overdrive, så betyr det i så fall at det hvert døgn passerer 50 vogntog over grensen på Svinesund som aldri skulle kjørt på en norsk vintervei. 50 biler med destinasjon forskjellige steder i Norge som er potensielle drapsmaskiner.

- Hvordan kan et land som skal være sivilisert ta sjansen på dette? Vi skal slippe inn biler som kan true våre medmenneskers sikkerhet uten å kontrollere, på tross av at vi vet at det er nødvendig. Vi må kunne kreve at hver eneste bil kontrolleres, om så køen står til Göteborg!

Presser ut norske selskaper

Waale har engasjert seg i kampen mot såkalt kabotasjekjøring, der lastebiler fra utenlandske selskaper kommer til Norge og kjører innenlandsoppdrag. Dette er i utgangspunktet ulovlig, men en regelendring i 2009 skapte en viss åpning for det for selskaper innenfor EØS-området.

Les også: - Ikke pinlig, men trist

Den norske transportbransjen mener den lille åpningen som er laget, i praksis har skapt en piratvirksomhet der utenlandske lastebiler med varierende teknisk standard kommer til Norge for å utføre oppdrag for norske selskaper. På grunn av dårlig kontroll med virksomheten, slipper de i praksis unna nærmest alt av avgifter som norske selskaper må betale, og skaper derfor store utfordringer for norske selskaper.

- Disse bilene passerer grensene kun for at noen få skal tjene penger. De betaler ikke arbeidsgiveravgift, bompenger, moms og bidrar ikke positivt til noe i vårt samfunn. Tvert imot er de med å ødelegge rammebetingelsene for en hel bransje.

Norsk Transportarbeiderforbund ba i mai i fjor samferdselsministeren om å stoppe all kabotasekjøring fram til blant annet kontrollvirksomheten ble styrket.

- Dette kan du tenke på neste gang du har stått i en lang kø i sikkerhetskontrollen på flyplassen og vekteren beslaglegger tannkremen din.

- Vogntog til besvær

Leder for Utekontrollseksjonen i Statens vegvesen i Region Øst, Geir Mjøsund, skrev i fjor i en kronikk om den frustrasjonen Vegvesenet føler med situasjonen.

- Tenk deg følgende: Et vogntog med utenlandske kjennemerker blir stoppet av Vegvesenet på Svinesund. Mønsterdybden i dekkene er fem millimeter, sjåføren har med seg sju kjettinger. Han skal til Ålesund via Hamar. I Østfold er veiene bare, men det er meldt tett snødrev i Mjøstraktene. Bør våre kontrollører holde sjåføren og kjøretøyet igjen på grensa?

- Kontrollene gjennomføres først og fremst for å sikre at trafikken på norske veier foregår så trygt som mulig. Alle som bruker veiene våre skal følge kravene i vegtrafikklovgivningen, uansett hvilket land de kommer fra. Kjøre/hviletidsbestemmelsene skal følges slik at sjåførene er opplagte bak rattet, lasten de kjører med skal være forsvarlig sikret, bremser og styring skal fungere og dekkene de kjører på skal være egnet for føret. De som ikke følger lover og forskrifter kan få bruksforbud til de påviste manglene utbedres, skriver seksjonslederen.

Ifølge Mjøsund vil ikke vogntoget i eksemplet over bli holdt igjen, fordi en rett og slett ikke har myndighet til det. Der og da gjør ikke sjåføren noe ulovlig, og følger dermed vegtrafikkloven.

- Vi kan imidlertid kontrollere vogntoget på nytt, før det kommer til de områdene der vi vet at mange får problemer. Dersom dekkene ikke er gode nok for det føret som gjelder der, kan vi ilegge bruksforbud til forholdene endrer seg, sier han.

Endret 5. januar 2013 av G

[G]

Elden sier Norge oppfostrer barn til å bli kriminelle ved å sette dem bak murene (fengsel)

 

 

 

 

John Christian Elden har kontor vegg i vegg med en turnhall i Oslo. Om ikke han selv bedriver mye fysisk akrobatikk, så er han i hvert fall den fremste i Norge på å bedrive juridisk akrobatikk.

Elden forsvarer det meste. Alt fra de meste hardbarka kriminelle til hvitsnippforbrytere, politikere og ulike kjendiser.

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

Det første som møter Nettavisens utsendt i resepsjonen til Elden er Hells Angels' talsmann og leder i Norge, Rune Olsgaard. Ikke tilfeldig.

Det er ingen hemmelighet at Elden ofte forsvarer medlemmer av de mest kriminelle motorsykkelgjengene i Norge, og hadde det ikke vært HA-sjefen, kunne det fort vært en av sjefene for de to andre store klubbene, Bandidos eller Outlaws.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter John Christian Elden til «Det Store Intervjuet».

 

John Christian Elden i samtale med Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland.

Foto: Helle Frost

Foruten motorsykkelgjengene, har Elden forsvart noen av Norges rikeste menn, Kjell Inge Røkke og Olav Thon, sponsorkongen Terje Bogen, Pareto-megler Per Robert Jakobsen, A-gjengen, B-gjengen, Politiets Fellesforbund, en rekke dommere, advokater og polititjenestemenn, glamourmodellen Triana Iglesias, Aylar og Linni Meister, B-kjendiser som Ari Behn, Unni Askeland og Per Heimly, utallige Utøya ofre og ikke minst en rekke politikere som Per Sandberg, Per Arne Olsen, Eskil Pedersen, Trond Birkeland, og nå sist Roger Ingebrigtsen.

Elden har mye på hjertet, og en av de sakene han brenner mest for er at norske myndigheter bidrar til å oppfostre kriminelle med å sende mindreårige i fengsel.

– Det er ikke tilfeldig at FNs barnekonvensjon forbyr medlemsstatene å sette barn under 18 år i fengsel sammen med voksne. Når Norge bryter FNs lover utdanner vi med vilje barn til å bli kriminelle.

– I Norge i dag risikerer barn på 15 år å havne i fengsel. Det mener jeg er helt meningsløst, særlig når du putter 15-åringer i Oslo kretsfengsel.

– Er det noe som er en opplæringsanstalt for kriminalitet, så er det jo det.

– Har du noen eksempler?

– Arfan Bhatti. Jeg traff ham første gang, nettopp som 15-åring. Da var det noen relativt uskyldige ting han var tatt inn for, men han ble puttet noen måneder i Oslo kretsfengsel. Da kom han i kontakt med gjenger også videre, og etter det fikk han store problemer.

– Så du mener at det var fengselet som skapte Bhatti?

– Helt utvilsomt, og det sier han også selv, i forhold til det som dreier seg om ordinær kriminalitet, i den innledende fasen. Hvis man i stedet for å putte barn i fengsel, klarer å holde dem ute av fengsel, så har man et håp om å få gjort noe med dem.

– Putter man dem i fengsel, da utdanner man kriminelle. Så enkelt er det.

 

John Christian Elden mener norske myndigheter har skapt kriminelle som Arfan Bhatti når de hiver barn på 15 år i fengsel slik de gjorde med Bhatti.

Foto: Jørgen Berge

– Bhatti og flere av hans kriminelle kompiser er blitt ekstremmuslimer. Er ikke dette bare en måte å rettferdiggjøre den faenskapen de har drevet med i alle år, bare nå gjør de det i Allahs navn?

– Det kjennetegner nok mange av de som er der, at de er såkalt tidligere kriminelle. På samme måte har jeg flere tidligere klienter som har vært vanlig norske gjengangerkriminelle, som har funnet ut at dette vil de ikke mer og blir kristne. Nå går vi på evangeliesenteret, nå bytter vi miljø, kommer i en annen situasjon, konsentrerer oss om noe annet enn kriminalitet.

– Det er jo en kjensgjerning for mange grupperinger og mange personer, heldigvis. Da er det ikke opp til meg som jurist å ha noen oppfatning om den ene religionen er bedre enn den andre. Så lenge de gir uttrykk for religiøse synspunkter og meninger, og holder seg til det i stedet for kriminalitet, så er det på en måte bra, per definisjon.

– Så lenge de ikke planlegger terrorisme?

– Ja, men da er det kriminalitet igjen, og det er noe annet. Det er i hvert fall ingen som er anklaget for det så langt, men det ligger liksom på et nivå hvor man sier «ja, her er det noe som er i grenseland for trusler», fordi de uttaler seg på en måte som samfunnet ikke liker.

– La de få uttale seg så mye de bare vil i all hovedsak, hvis de er uenige i en krigføring et eller annet sted. Det må de få lov til å være.

Elden er som doktoren, fikser det meste. Har du problemer, ring Elden, så vil du føle deg mye bedre. Fritz Moen gjorde det og ble frikjent i 2004 og 2006 for to drap han ble dømt for på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, og som han sonet over 18 år i fengsel for.

– Du har jo vært advokat i en rekke av de mest eksponerte rettssakene i Norge de siste årene. Er det noen som har gjort spesielt inntrykk?

– Den saken som har gjort mest inntrykk på meg, er faktisk Fritz Moen-saken. Første gang jeg møtte ham var jo det en fyr som skulle ha sikringen sin forlenget, fordi han hadde drept noen på 1970-tallet.

– Det var på en måte det jeg hadde fått vite. Så kommer jeg ned og ser en person som virker halvgærne før han begynte å fortelle litt om situasjonen sin og man begynte å lukke opp ørene og høre hva han hadde å si.

– Det gjorde stort inntrykk og det gjorde også det videre arbeidet med den saken og ikke minst når vi kom i mål med den og så hva som hadde skjedd feil.

 

Fritz Moen er trolig det største justismordet som er kjent i Norge. Han satt over 18 år i fengsel for mord han ikke hadde gjort. Her sammen med sin hjelper Tore Sandberg.

Foto: SFNorge

– Det var jo et justismord, det som skjedde med Fritz Moen.

– Ja. Det hang ingen tvil igjen i saken, man fikk bevis på at «nei, det kunne ikke være ham». Allikevel ble han dømt. Det sier litt om det norske systemet. Man skal ha en syndebukk, veldig ofte.

– Han var den perfekte gjerningsmann. Han kom til Trondheim midt på 1970-tallet, var tyskerunge, hadde tilbøyeligheter, blottet seg og var lite populær. Hvilket håp hadde han da, når samfunnet har behov for å få dømt en person for kvinnelige studenter som var drept?

– Er det for lett å begå justismord i Norge?

– Ja, fordi at vi har et rettssystem som gjør at man vet aldri hva som har skjedd, man må resonnere seg fram med mer eller mindre grad av styrke, og noen dommere ser dessverre litt vel lett på beviskravet.

– Man har en tendens til å gå inn i en sannsynlighetsvurdering og tenke at «de personene liker vi ikke, så derfor er det lettere å dømme dem.» Det er kanskje menneskelig, men det er feil. Vi har jo ikke noen maskiner som kan avgjøre dette, vi kan ikke sette dem i en løgndetektor og la den avgjøre.

– Kjenner du til andre justismord hvor personer sitter inne, hvor du føler at dette er feil?

– Jeg kan godt ha noen tanker om slike saker, men jeg vet jo aldri det, altså jeg har aldri vært vitne. Jeg visste jo ikke at Fritz Moen-saken var justismord heller.

– Du har justismord i to kategorier. Ett hvor bevisene ikke holder, og det likevel har blitt avsagt dom. Så har du de sakene hvor ikke bare bevisene ikke holder, men hvor det faktisk er bevist at han eller hun ikke har gjort det, men blir dømt. De siste sakene er kanskje enda verre på det følelsesmessige nivå.

– Men det er ikke noen av de sakene hvor du føler at her er et begått en stor feil og som du føler at her er det noe som du vil se på?

– Vi har jo gått gjennom mange saker og har hatt saker til gjenopptakelse, som har endt med frifinnelse. Det er ikke en uvanlig situasjon.

 

Foto: Helle Frost

– Du gjør det av egeninteresse også, kanskje?

– Du kan ikke gå og lete etter sakene, men det er en økokrimsak i Vestfold jeg husker godt. Det gjaldt en bilforhandler som ble dømt for diverse utroskap. Han fikk saken opp på ny. Etter å ha vært to uker i lagmannsretten, frafalt aktor tiltalen og sa at dommen fra tingretten var feil. De erkjente at her var de lurt av en som hadde et motiv for å anmelde, som da løy.

– Hva er ditt syn på floskelen om at det er bedre å la ti skyldige gå fri, enn at en uskyldig blir dømt?

– Det er ikke en floskel. Det skal være en rettesnor for alle lekdommere og fagdommere, til enhver tid. Det er når du ikke er villig til å se tvilen, at du putter folk i fengsel feil.

– I og med at en straffesak ikke er en kamp mellom to parter, men alltid statens kamp mot borgere, så skal man først putte dem i fengsel når man er sikker, ikke hvis man er usikker. Hvis dommere glemmer det, og tenker at vi må jo finne det mest sannsynlige resultat i den enkelte sak, så bærer dette veldig feil av sted.

– Dette gjelder også i sedelighetssaker, selv om det står part mot part i forklaring, så kan det ikke være sånn at dommerne må tenke at «hvis vi ikke dømmer ham, så synes vi så synd på den som har inngitt en anmeldelse». Da er man på villspor i forhold til bevisbyrde og strafferett.

– Så du synes det er helt riktig?

– Ja, elementært så er det slik, det finnes ikke en rettsstat i verden som ikke har det som grunnprinsipp.

– Har noen gang innrømmet at de har gjort noe galt, noe ordentlig kriminelt, og så har du greid å få dem frikjent?

 

[G]

AP er dårlige på sine garantier

 

Endelig et forslag fra det populistiske partiet FrP som det er hold i!

 

Kommer ikke til å stemme FrP av den grunn. Men jeg er helt enig at garantiene er ødelagte av AP.

 

 

 

Lørdag fikk «Ap-staten» sitt pass påskrevet. Jensen gikk rett i synet på det største regjeringspartiet da hun innledet på Frps landsstyremøte. Gjennomgangstemaet var den lille manns kamp mot en «arrogant Ap-stat» som serverer den ene innholdsløse garantien etter den andre på helse- og omsorgsområdet.

- Vi er blitt servert ventetidsgaranti, kreftgaranti og verdighetsgaranti. Dette er løfter uten innhold. Ap har ødelagt ordet garanti.

Vi har i åtte år hatt en regjering som ikke klarer å skaffe nok sykehjemsplasser, som ikke overholder tidsfrister, som ikke klarer å trygge innbyggerne og som velter milliardprosjekter på samferdselssektoren over på brukerne som bompenger, hamret Jensen.

Autopilot

Hun framholdt at statsminister Jens Stoltenberg ved enhver anledning svarer på utfordringer ved å si «at det aldri er brukt mer på penger» på det ene eller andre området.

- Så har det heller aldri vært så mye byråkrati, er vårt svar. Nå nytter det ikke lenger å skyve problemene i helsevesenet foran seg etter inkasso-prinsippet. Regningen blir alltid større i morgen. Det som trengs etter åtte tapte år, er handlekraft. Den har vi i Frp masse av, sa Jensen.

Frps-lederen gjorde den romerske åndshøvdingen og statsmannen Ciceros ord til sine da hun proklamerte at sikkerheten til folket skal være statens viktigste oppgave. Her mener hun det svikter på bred front og at den lille mann ikke opplever mer trygghet i hverdagen.

Vurdere

- Selv riksadvokaten sier ressursene er for knappe. Og hva sier Ap? Jo, de skal vurdere situasjonen. Det er ikke noe å vurdere når folk som sitter inne, slippes ut, og folk som sendes ut, tar seg tilbake til Norge, gang på gang. Noe av det vi trenger, er strengere grensekontroll og lukkede mottak, sa Jensen.

Hun betegnet forfallet på veiene som skremmende og at Ap ikke har evnen til å tenke «utenfor boksen».

- Det er etterslep overalt, både innen vei og bane og på en rekke andre områder. Listen er lang over endeløst forfall. Vi skyver problemene foran oss, med det resultatet at alt bare blir dyrere. Regningen sendes alltid videre.

- Nå er det nok. Frp sier nei til uløste problemer og ja til en ny handlingsregel for bruk av oljepenger. Vi må skille mellom drift og investeringer for framtiden.

Nestledere

Jensen vil ikke kommentere medieoppslag om at det skal pågå en hektisk strid i partiorganisasjonen om den ledige nestlederplassen etter Per Arne Olsen. Men hun avviser at det er fløyer i partiet.

- Det er ikke fløyer i Frp. Men det at halve sentralstyret står på valg, skaper selvfølgelig debatt. Ellers har jeg full tillit til at partiet vil finne fram til den beste løsningen, sier hun.

Valgkomiteen i Frp har nettopp hatt sitt første møte, og ifølge Aftenposten er det bred oppslutning om at Per Sandberg fortsetter som første nestleder. Men meningene skal være mer delte om hvorvidt Ketil Solvik-Olsen, som har bekreftet sin interesse, eller Anders Anundsen skal foreslås til vervet som andre nestleder.

Flere partikilder sier at striden har vært blåst ut av proporsjon i mediene, men at ledertroikaen nå synes å falle på plass, spesielt fordi ingen utfordrer Sandberg.

 

[G]

Jeg synes stortingsrepresentant Bent Høie (H) har mange gode argumenter om forbedring av helsevesenet vårt.

 

Her om reseptordningen for enkelte kreftmedisiner (reseptbelagt kreftmedisin kan føre til sosiale forskjeller til kreftbehandling):

 

Bent Høie (H) [14:21:51] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil først takke forslagsstillerne for å ta opp et viktig og riktig spørsmål. Dette er også et spørsmål som komiteen har hatt til vurdering tidligere, og de samme partiene som står bak dagens forslag, har også tidligere tatt opp forslag om å utarbeide en ny legemiddelmelding med en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken. Ja, sågar hadde vi en enstemmig komité som i en merknad mente dette i en tidligere innstilling, men saksordføreren la i sitt innlegg i salen en annen tolkning i den merknaden, noe som hindret gjennomføringen av dette.

 

Bakgrunnen for behovet er at det nå er snart ti år siden Stortinget sist hadde en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken. Den gangen var hovedfokuset på blåreseptordningen, og den sentrum–Høyre-regjeringen som den gang satt, og som hadde lagt fram legemiddelmeldingen, introduserte prismekanismer og markedsmekanismer på det området, som har gjort at staten siden den gang har spart milliarder – ikke gjennom å være gjerrig med bruken av legemidler, men gjennom å bruke gode markedskrefter for å sikre oss legemidler til en rimelig pris.

 

Tanken i den stortingsmeldingen var jo også at en del av disse besparelsene skulle brukes til raskere å ta i bruk nye legemidler og til å spille en rolle knyttet til innovasjon på dette området. Den siste delen er dessverre ikke fulgt opp, heller ikke føringer knyttet til økning i bagatellgrense og reduksjon i bruk av individuell refusjon.

 

Bakgrunnen og grunnlaget for behovet er da veldig tydelig, og det har vi ikke minst også sett i de siste dagene i debattene rundt bruk av nye legemidler. Det er spesielt behov for en god diskusjon i Stortinget knyttet til legemiddelbruk og vurdering i spesialisthelsetjenesten også utenom blåreseptordningen. Det er behov for å se på legemiddelpolitikken også som en del av næringspolitikken i Norge. Norge har gode forutsetninger for å kunne være et land som spiller en rolle også knyttet til at vi faktisk bruker ganske betydelige beløp på helseforskning i Norge, men vi oppnår ikke de resultatene knyttet til utvikling av industri og arbeidsplasser som en kunne ha gjort sett i forhold til dette. Norge har også den fordelen at vi har et offentlig, felles finansiert helsevesen og relativt gode helseregistre. Det betyr at utprøving av legemidler og medisin i Norge innebærer at en får et utvalg som gjør at en kan få gode resultater. Dette er også spørsmål som burde vært vurdert i en helhet i en stortingsmelding.

 

I de siste dagene har vi sett en kraftig diskusjon rundt introduksjon av nye kreftlegemidler. I den ene saken snudde heldigvis regjeringen etter omfattende press, men i den andre saken, som er knyttet opp mot Abiraterone, som er et legemiddel som brukes i forbindelse med prostatakreft, står en fast på at dette fortsatt skal være på individuell refusjon – det på tross av at det store flertall av dem som søker om dette, får legemidlet, og at forskning som baserer seg på Reseptregisterets tall, viser at ordningen med individuell refusjon fører til at dette er legemidler som i større grad når mennesker som er høyt utdannet. Dermed fører det til sosiale forskjeller. Det krever rett og slett at en er bevisst i sine valg, stiller krav, og at en har en lege som er villig til å stå på. Det er også en byråkratisk ordning, iallfall med tanke på at i all hovedsak alle som søker, får legemidlet.

 

Det er Stortinget som må beslutte når ordninger overføres fra individuell refusjon til generell refusjon i blåreseptordningen. Det betyr at opposisjonen i dag fremmer et felles forslag, som får støtte fra Venstre, om at Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om at dette virkestoffet flyttes fra individuell refusjon til en generell refusjon i blåreseptordningen. Med bakgrunn i dette tar jeg opp dette forslaget og forslaget som er fremmet i innstillingen, nemlig behovet for en ny helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken i Norge.

 

 

Jeg blir kvalm hver gang jeg ser Jens Stoltenberg bortforklare seg når han stilles opp til veggen med gode motargumenter.

 

F.eks. så synes jeg Bent Høie sin holdning til helseforskning, at Norge skal slutte å bare nyte godt av internasjonal forskning. Bent Høie foreslår at vi går foran med et godt eksempel og utvikler denne forskningen slik at vi kan bidra med noe bra, og ligge et stykke foran.

 

Jeg så debatten på TV som foregikk i Stortinget. Og der stod Jens Stoltenberg å forsvarte budsjettet gang på gang med samme lekse til hver av motdebattantenes gode motargumenter om å bevilge mer penger til Helse.

 

Helse-Norge om jeg husker riktig hadde også et etterslep på 70 milliarder i oppussing, rehabilitering og nybygg av sykehus og fornying av utstyr.

Endret 23. mars 2013 av G

[G]

Slik sminkes Nasjonal transportplan

 

Regjeringen lover fergefri E39, het det på NRK Dagsrevyen. Men fergene, de skal fortsette å gå. For det er flere avsnitt med liten skrift i Nasjonal transportplan.