"Sammenstøtet" aka "Impact" på NRK

[Olethros]

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/654917/

 

Så i et anfall av akutt kjedsomhet satte jeg meg faktisk ned for å se første episode av denne... greia i går. For de som ikke har vært så "heldige" å få med seg hva det går ut på, her er et kort sammendrag av historien så langt:

 

Etter en kollisjon mellom to "brune dverger" (døde stjerner) et eller annet sted i galaksen blir et fragment av en av dem slynget i retning av vårt solsystem. Det er bare 19 kilometer i diameter, men veier likevel omtrent dobbelt så mye som Jorden. Siden det befinner seg bak en "meteorstorm" blir det ikke oppdaget av astronomene før det kolliderer med Månen og blir sittende fast der. Sammenstøtet og de følgende endringene i Månens masse og magnetfelt fører til at den havner i en ny epileptisk bane som vil føre til at den kolliderer med Jorden 39 dager senere. Vrakrester fra kollisjonen blir også slynget mot oss i 6000 kilometer i sekundet og treffer Jorden bare noen timer senere.

 

Ja ja, hvor skal man begynne? En død stjerne kalles faktisk en hvit dverg, mens en brun dverg bare er et himmellegeme som er for stort til å kalles en planet men likevel for lite til at hydrogen begynner å fusjonere i kjernen eller atmosfæren. Nåvel, vi får bare anta at de mente en hvit dverg. Eller muligens en svart dverg, som bare er en hvit dverg som omsider har blitt kjølt ned til universets "bakgrunnstemperatur;" en prosess som etter dagens teorier vil ta betraktelig lenger enn universets nåværende alder.

 

Uansett, en hvit/svart dverg består av såkalt "elektrondegenerert masse," dvs. atomkjerner (for det meste helium, oksygen og karbon, avhengig av hvor massiv og metallisk den var da den "levde") som flyter rundt i et "hav" av løse elektroner. Dette stoffet vil ha en nærmest ufattelig tetthet, vanligvis anslått mellom 10⁶ og 10⁹ g/cm³. Fragmentet som treffer Månen i TV-serien er som nevnt to jordmasser og 19km i diameter. Hvis dette var en perfekt sfære ville det gitt en tetthet på ca 3,29x10⁹g/cm³ (1), altså nær øverste teoretiske grense for elektrondegenerert masse. Vi ser bort fra den lille detaljen at fragmentet ser ut som en asymmetrisk asteroide med kratere og det hele i TV-serien siden 2 jordmasser (1,19x10²⁵kg) uansett ikke er på langt nær nok til at et objekt forblir i en slik tilstand, men ville blitt en sky av gass og støv med et "boff" temmelig øyeblikkelig hvis det ikke lenger var en del av en hvit/svart dverg.

 

Så dette fullstendig usannsynlig massive legemet kolliderer altså med Månen, som har en masse mindre enn én prosent av det og en tetthet på 3,35g/cm³, altså nesten en milliard ganger mindre. Hvis dette høres rart ut, bare tenkt deg en geværkule som kolliderer med en våt fis så har du et rimelig bra sammenligningsgrunnlag. Likevel vil forfatterne av TV-serien ha det til at dette fragmentet blir sittende fast i Månen etterpå og bare senker banehastigheten dens med 5%. Til å begynne med, i alle fall.

 

Nåvel, denne kollisjonen slynger da også mindre bruddstykker av Månen og Fragmentet mot Jorden med en hastighet av 6000km/min eller 100 000m/s. Joda. Et lite stykke av Fragmentet, omtrent på størrelse med en håndball lander i en skog i Tyskland og blir funnet av en speidertropp liggende i bunnen av et krater som er kanskje 10-15 meter i diameter og 2-3 meter dypt. La oss se litt på tallene som er involvert her: Et legeme med volum på ca 1 liter eller 1000cm³ og tetthet på 3,29x10⁹g/cm³ vil veie ca 3,29x10⁹kg eller over 3 milliarder kilo. Dette treffer Jorda med 100 000m/s og stanser helt opp. M.a.o. hvis vi regner med at E_k=½mv² vil det si at energien frigjort her beløper seg til omtrent 1,65x10¹⁹ Joule, noe som tilsvarer (svært forenklet sett) ca 3930 megatonn TNT. Neppe nok til å utslette livet på Jorda, men store deler av Sentraleuropa ville blitt mer eller mindre tilintetgjort.

 

Og bare for å sette prikken over i-en viser neste scene denne meteoritten montert i et stativ i et laboratorium. Men i det minste viste de at den var for tung til å plukke opp med hendene, så det er jo alltids noe.

 

Såvidt jeg har fått vite involverer episode 2 at militæret prøver å ødelegge månen ved å skyte atomraketter på den, en eller annen slags anti-gravitasjonsbombe e.l. for å løse problemet og en ateistisk vitenskapskvinne som gjenoppdager gudstroen p.g.a. menneskehetens mirakuløs redning fra dette fullstendig umulige hendelsesforløpet. Hvis noen klarer å se dette helt til endes uten at hjernen faktisk smelter og begynner å dryppe ut nesa og ørene er det nesten nok til å sende meg til kirka også!

 

Så diskutér mer håpløs "vitenskap" i denne bruktbleia av en TV-serie her og kom gjerne med forslag til hvordan/hvorfor man kunne/burde tvinge Knut Jørgen Røed Ødegaard til å se begge episodene i sin helhet i beste "A clockwork orange"-stil.

 

(1): (2 * 5,97*10²⁷g) / (4/3 * π * 950000³cm)

[adkaz]

Dette kunne du vel strengt tatt korta heftig ned.

 

Ellers vil jeg bare si at å skyte i stykker månen - det er lite teit da!

[Tord93]

Hmm, burde jeg se? For dette var jo men samtidig og blandet med

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 3. august 2010 av Tord93

[Wattengård]

DO NOT CARE!

 

Du ser Sci/Fi med feil hjernehalvdel...

 

Når man ser slike filmer/serier må man se på det overordnede prinsippet, ikke de vitenskaplige detaljene. Det er sjelden scifi-serier er basert på hard-scifi.

 

-C-

[nortridge]

Siste episode går nå. Ganske middelmådige greier, men av en eller annen grunn så synes jeg katastrofe-filmer er ganske interessante, så jeg følger med.

[nortridge]

http://www.nrk.no/ne...v/klipp/654917/

 

Så i et anfall av akutt kjedsomhet satte jeg meg faktisk ned for å se første episode av denne... greia i går. For de som ikke har vært så "heldige" å få med seg hva det går ut på, her er et kort sammendrag av historien så langt:

 

Etter en kollisjon mellom to "brune dverger" (døde stjerner) et eller annet sted i galaksen blir et fragment av en av dem slynget i retning av vårt solsystem. Det er bare 19 kilometer i diameter, men veier likevel omtrent dobbelt så mye som Jorden. Siden det befinner seg bak en "meteorstorm" blir det ikke oppdaget av astronomene før det kolliderer med Månen og blir sittende fast der. Sammenstøtet og de følgende endringene i Månens masse og magnetfelt fører til at den havner i en ny epileptisk bane som vil føre til at den kolliderer med Jorden 39 dager senere. Vrakrester fra kollisjonen blir også slynget mot oss i 6000 kilometer i sekundet og treffer Jorden bare noen timer senere.

 

Ja ja, hvor skal man begynne? En død stjerne kalles faktisk en hvit dverg, mens en brun dverg bare er et himmellegeme som er for stort til å kalles en planet men likevel for lite til at hydrogen begynner å fusjonere i kjernen eller atmosfæren. Nåvel, vi får bare anta at de mente en hvit dverg. Eller muligens en svart dverg, som bare er en hvit dverg som omsider har blitt kjølt ned til universets "bakgrunnstemperatur;" en prosess som etter dagens teorier vil ta betraktelig lenger enn universets nåværende alder.

 

Uansett, en hvit/svart dverg består av såkalt "elektrondegenerert masse," dvs. atomkjerner (for det meste helium, oksygen og karbon, avhengig av hvor massiv og metallisk den var da den "levde") som flyter rundt i et "hav" av løse elektroner. Dette stoffet vil ha en nærmest ufattelig tetthet, vanligvis anslått mellom 10⁶ og 10⁹ g/cm³. Fragmentet som treffer Månen i TV-serien er som nevnt to jordmasser og 19km i diameter. Hvis dette var en perfekt sfære ville det gitt en tetthet på ca 3,29x10⁹g/cm³ (1), altså nær øverste teoretiske grense for elektrondegenerert masse. Vi ser bort fra den lille detaljen at fragmentet ser ut som en asymmetrisk asteroide med kratere og det hele i TV-serien siden 2 jordmasser (1,19x10²⁵kg) uansett ikke er på langt nær nok til at et objekt forblir i en slik tilstand, men ville blitt en sky av gass og støv med et "boff" temmelig øyeblikkelig hvis det ikke lenger var en del av en hvit/svart dverg.

 

Så dette fullstendig usannsynlig massive legemet kolliderer altså med Månen, som har en masse mindre enn én prosent av det og en tetthet på 3,35g/cm³, altså nesten en milliard ganger mindre. Hvis dette høres rart ut, bare tenkt deg en geværkule som kolliderer med en våt fis så har du et rimelig bra sammenligningsgrunnlag. Likevel vil forfatterne av TV-serien ha det til at dette fragmentet blir sittende fast i Månen etterpå og bare senker banehastigheten dens med 5%. Til å begynne med, i alle fall.

 

Nåvel, denne kollisjonen slynger da også mindre bruddstykker av Månen og Fragmentet mot Jorden med en hastighet av 6000km/min eller 100 000m/s. Joda. Et lite stykke av Fragmentet, omtrent på størrelse med en håndball lander i en skog i Tyskland og blir funnet av en speidertropp liggende i bunnen av et krater som er kanskje 10-15 meter i diameter og 2-3 meter dypt. La oss se litt på tallene som er involvert her: Et legeme med volum på ca 1 liter eller 1000cm³ og tetthet på 3,29x10⁹g/cm³ vil veie ca 3,29x10⁹kg eller over 3 milliarder kilo. Dette treffer Jorda med 100 000m/s og stanser helt opp. M.a.o. hvis vi regner med at E_k=½mv² vil det si at energien frigjort her beløper seg til omtrent 1,65x10¹⁹ Joule, noe som tilsvarer (svært forenklet sett) ca 3930 megatonn TNT. Neppe nok til å utslette livet på Jorda, men store deler av Sentraleuropa ville blitt mer eller mindre tilintetgjort.

 

Og bare for å sette prikken over i-en viser neste scene denne meteoritten montert i et stativ i et laboratorium. Men i det minste viste de at den var for tung til å plukke opp med hendene, så det er jo alltids noe.

 

Såvidt jeg har fått vite involverer episode 2 at militæret prøver å ødelegge månen ved å skyte atomraketter på den, en eller annen slags anti-gravitasjonsbombe e.l. for å løse problemet og en ateistisk vitenskapskvinne som gjenoppdager gudstroen p.g.a. menneskehetens mirakuløs redning fra dette fullstendig umulige hendelsesforløpet. Hvis noen klarer å se dette helt til endes uten at hjernen faktisk smelter og begynner å dryppe ut nesa og ørene er det nesten nok til å sende meg til kirka også!

 

Så diskutér mer håpløs "vitenskap" i denne bruktbleia av en TV-serie her og kom gjerne med forslag til hvordan/hvorfor man kunne/burde tvinge Knut Jørgen Røed Ødegaard til å se begge episodene i sin helhet i beste "A clockwork orange"-stil.

 

(1): (2 * 5,97*10²⁷g) / (4/3 * π * 950000³cm)

 

Flott innlegg!

 

Noe sier meg at du ikke jobber på Rema..

 

Kom gjerne med mer fakta.

[2ball_]

Dette kunne du vel strengt tatt korta heftig ned.

 

Ellers vil jeg bare si at å skyte i stykker månen - det er lite teit da!

 

Bare det å skyte i stykke månen ville fått meget ubehaglige implikasjoner... ahaha.. jeg holder på å då her xD

 

Jeg syntes Stargate operer litt vel over kanten av og til, men jeg går god for det siden det er hollywood sci fi.. Men dette? Hahah!

 

Edit:

Det har gått på NRK før.

 

Lol.

 

Men skuespillet var ikke halvdårlig til tider..

Endret 7. august 2010 av 2ball(s)

[Gjest Slettet-J0FoqSqMwq]

Det har gått på NRK før.