Nivåer av Inception (diskusjonstråd)

[Frank_K]

Jeg så Inception for noen dager siden. Høye forventninger bidro til en viss skuffelse over det ferdige produktet; tidvis stiv dialog og skuespill, actionsekvensene føltes unødig dratt ut, musikken var (for meg) lite annet enn irriterende bakgrunnsstøy som aldri tonet ned - og jeg klarte aldri å involvere meg følelsesmessig i filmen.

 

Inception var imidlertid svært tilfredsstillende på et mer intellektuelt nivå. Det er lenge siden jeg så en film som har satt tankemaskineriet i gang på samme måte som denne filmen. De to kameratene jeg så Inception med, påstår imidlertid at filmens kompleksitet er oppskrytt - den var grei å "ta". Jeg er dypt uenig. Derfor denne tråden, der jeg oppfordrer til å - etter beste evne - forklare filmen. Det blir utvilsomt uenighet ut av det!

 

Jeg mener at filmen har to nivåer:

1) En rein (riktignok overnaturlig) spenningsfilm. En plan lages, planen utføres, og hovedpersonen (Cobb) får se ungene sine igjen. Selv om drømmenivåer, "kicks" osv. bidrar til å gjøre ting vanskelig også her, er filmen likevel grei å forstå på dette nivået.

 

2) Den egentlige Inception foretas på Cobb selv. Og dette er den spennende, mer skjulte del av filmen. Kameratene mine sier at dette er å lese for mye inn i filmen, at den er laget litt vag bare for vaghetens skyld og at det derfor er umulig å tolke den rett eller galt. Jeg er uenig, og dette er hvorfor:

 

At den egentlige Inception foretas på Cobb selv, impliserer at hele filmen (i alle fall frem til han våkner på flyet) er Cobb's drøm. Hva taler for at det hele er en drøm?

 

-Umulig trang bakgate i Mombasa. Svært drømmeaktig.

-Når Mal begår selvmord, sitter hun i en bygning tvers over gaten for Cobb. Drømmeaktig.

-Cobbs projisjoner er de eneste som dukker opp i andres drømmer (Mal dukker opp overalt, barna også, og toget som dukker opp i drømmenivå 1).

-Dialog som gjentas ("leap of faith", "old men, filled with regret").

-På samme måte som i en drøm, havner vi alltid midt inni action - filmen starter til og med med at Cobb våkner opp på stranda uten at vi vet hvordan han kom dit.

 

Min teori: Cobb er fanget i en drømmeloop han ikke kommer ut av. Og den eneste måten å komme ut, er å tilgi seg selv for Mal's død. Hvorvidt han klarer å "incepte" seg selv, eller om noen andre gjør det på ham, er jeg ikke sikker på. Men at det er Cobb som er det egentlige subjektet for Inception, det tror jeg ganske sterkt er riktig. Hør f.eks. hvilken sang som spilles når de "kicker" fra ett drømmenivå til et annet. Det er Edith Piaf, men "Non, jeg ne regret rien" = Jeg angrer ingenting. Høres ikke det ut som om noen prøver å plante en ubevisst tanke om tilgivelse i sinnet til Cobb?

 

Det er mye mer å si, men jeg stopper her. Hvorvidt Cobb drømmer eller ikke på slutten av filmen (om snurrebassen stopper å spinne eller ikke), tror jeg egentlig ikke er det viktigste. Poenget er at han til slutt blir "incepted" med tanken om å tilgi seg selv. Og enten våkner han så opp på flyet, eller så fortsetter han å drømme - men denne gangen har han funnet ro med seg selv.

[gammelkonto-brukesikke]

Jeg likte denne:

http://www.reelmovienews.com/2010/07/what-did-it-mean-the-ending-of-inception-explained/

 

Trodde egentlig jeg ville bli skuffa (som jeg ofte blir) etter alt jeg hadde hørt om filmen, men inception går rett inn som en av favorittfilmene mine. Er mye som peker mot at alt var en drøm (inkludert slutten), men er jo ikke det man vil tro.

[DoktorBacon]

Jeg kan foreløpelig ikke se noen hull i teorien din.