Fotografi - tegne med lys

[Jon Arild]

Fotografi er gresk, og betyr fotos - lys og graf - skrive (noe sånt, jeg er ikke noen greskekspert..). Altså å "skrive med lys". Det er for meg essensen i fotografering; det å fange lyset. For å få til dette må jeg komponere bildet best mulig, eksponere riktig, ha rett hvit-ballanse, rett iso og rett forhold mellom lukker og blender.

 

Er et fotografi så en dokumentasjon av virkeligheten, eller er det per definisjon en illusjon? Hva går grensen mellom realisme og manipulasjon?

 

Før kunne vi bearbeide bildet vårt i mørkerommet, mens vi nå har photoshop o.l. Mitt spørsmål er; hvor langt kan vi gå i vår bearbeiding av det opprinnelige bildet, før det blir "galt"?

 

Når jeg ser på noen photoshoppede bilder, kan de i første omgang ha en høy Wow!-effekt, men i neste omgang bli vel kunstige. Sterkere farger, strålende lys, kontrast og skarphet. De er "bigger than life". De blir for meg litt slitsomme å se på i lengden.

 

Før, da jeg jeg fikk mitt første speilreflekskamera i 1979, et Nikon FE, måtte jeg forsøke å få til mest mulig riktig i det bildet ble tatt, fordi det var mindre muligheter i ettertid. Har photoshop ført til at det ikke er så nøye hvordan man komponerer bildet, at det er rett eksponert, at det er skarpt osv?

 

Noen ganger blir jeg nostalgisk, og tenkter at det var bedre før, med film. Men så tenkter jeg på at jeg nå kan ta så mange bilder jeg orker, at jeg kan endre ISO fra bilde til bilde og at jeg lett kan endre hvitballansen, og da blir jeg glad igjen :-)

[thomasmarthinsen]

Hehe, ikke rent små spørsmål dette.

 

Slik jeg ser det, avhenger det hele av hva bildene skal brukes til.

Tar man kunstfoto e.l., så lek med bildene så mye du vil.

 

Men, er man f.eks. fotojournalist blir jo saken annerledes. Da skal man jo (i teorien) gi et så korrekt bilde (pun intended) av situasjonen som mulig. Man har i alle tider hatt mulighet til å "fikse på virkeligheten" gjennom bruk av filtre, komposisjon, dybdeskarphet og i fremkalling/kopiering.

 

"Bare jeg tar mange nok, blir sikkert ett bra"

Jeg tror nok at mange blir late når de får seg digitalt kamera. Man kan ta tusenvis av bilder, så man trenger ikke legge ned så mye arbeid i hver eksponering. Tidligere, da verden var i sort-hvitt, hadde man med seg noen ruller med film, kanskje 100-200 eksponeringer.

 

Det greieste er selvsagt å gjøre en best mulig jobb i det man tar bildet, men det er ikke alltid at jeg faktisk gjør det. Noen ganger skjer det altfor fort; 8 bilder/sek og 50 eksponeringer senere står jeg der med dårlig samvittighet og et bilde som er så-som-så.