1 - Ett - spørsmål til kristne

[WINWIN]

He he... Den tror jeg du hadde ferdig skrevet

 

 

//WINWIN

[KoKo_]

Kjære TheaLinnea

 

Takk for kampen for den rette tro og at homofilt samliv ikke er forenelig med Bibelen og kristendommen! Det står jo klart i 3. Mosebok 18/22 at homoseksualitet

er en vederstyggelighet...så det er jo ikke noe å snakke om! Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg skal leve etter Guds bud:

 

1. Hver gang jeg brenner en okse som et offer, vet jeg at dette gir en duft som velbehager Herren (3.Mosebok 1/9). Problemet er naboene!

 

2. Jeg ønsker å selge datteren min som slave (2. Mosebok 21/7). Med det prisnivået vi har i dag - hva mener dere er rett pris?

 

3. I 3. Mosebok 25/44 står det helt klart at jeg kan eie både mannlige og kvinnelige slaver

så lenge de er kjøpt i et naboland. En venn av meg sier dette bare gjelder for svensker, og ikke dansker. Her trenger jeg litt hjelp - kan jeg eie dansker?

 

4. Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabatten. 2. Mosebok 35/2 er helt tydelig på at han skal drepes. Er jeg moralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?

 

5. En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å spise skalldyr(3. Mosebok 11/10), så er homoseksualitet verre. Jeg er uenig!! Hvem har rett?

 

6. I 3. Mosebok 21/20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Guds alter dersom jeg ser dårlig. Jeg innrømmer at jeg er nærsynt og bruker briller. Må synet mitt være

helt perfekt eller opererer vi med litt slingringsmonn her?

 

7. De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sidene og tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd i Følge 3.Mosebok 19/27. Hvordan bør de straffes?

 

8. Jeg har lest i 3. Mosebok 11/7-8 at jeg ikke må røre rester av en død gris, fordi det gjør meg uren. Kan jeg likevel spille fotball Dersom jeg har hansker på?

 

9. Min onkel har gård. Han synder mot 3. Mosebok 19/19 fordi han planter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre, fordi hun går med klær som er laget av to

ulike stofftyper (blanding av bomull og polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Er det virkelig nødvendig at vi samler hele byen for å steine dem

(3. Mosebok 24/11-16)? Er det ikke like greit å brenne de til døde i et familieselskap - slik vi pleier å gjøre med mennesker som ligger med sine slektninger(3. Mosebok 20/14)?

 

Jeg vet dere har gått i dybden på denne type problemstillinger. Jeg er sikker på at dere kan hjelpe meg. Takk for påminnelsen om at Guds ord er evig og uforanderlig!!

 

Mvh en fallen sjel i mørkets dal.

[TheaLinnea]

He he... Den tror jeg du hadde ferdig skrevet

 

 

//WINWIN

Er fra en oppgave jeg tidligere hadde

[Baranladion]

Raser og språk. Det Bibelen sier om menneskenes raser og språk, er også sant. Uansett kroppsbygning, hudfarge, kultur eller språk tilhører alle mennesker en og samme familie, og det kan ikke på noen overbevisende måte bestrides at menneskeslekten kan deles inn i tre grupper, den jafetiske, den hamittiske og den semittiske, som alle nedstammer fra Adam gjennom Noah.

 

Hmmm, så du mener alle mennesker stammer fra Noah og hans familie og at alle dyretyper(alle) var ombord i arken? At hele jorda var dekket av vann til toppen av mount everest? Dette er helt sant fordi det står i biblen... Deg om det.

 

Praktisk verdi. Bibelens lære og eksempler har stor praktisk verdi for moderne mennesker. De rettferdige prinsipper og høye moralnormer som denne boken inneholder, hever den høyt over alle andre bøker. Den besvarer ikke bare viktige spørsmål, men den gir også mange praktiske råd, som, hvis de ble fulgt, i høy grad ville bidra til å høyne den fysiske og mentale sunnhetstilstand blant jordens befolkning. De bibelske prinsipper med hensyn til hva som er rett, og hva som er galt, fører til ærlighet i forretningslivet

 

Jeg er enig med deg at biblen har en del gode moralske verdier og livsmål, men hvorfor i huleste følges ikke ALLE de moralske pekerne av dere kristne? Dere velger strengt tatt bare det som passer inn etter samfunnet. Samfunnet etter min mening har kommet lengre en kirken, kirken dilter etter. Eksemplet er lovligjøring av homofili i Norge på 70 tallet. Kirken er vel enda ikke helt enig her, men er veldig på glid. Homofili hadde fortsatt vært ulovlig i Norge dersom kirken hadde hatt grepet.

 

Vitenskapelig nøyaktighet. Bibelen står heller ikke tilbake når det gjelder vitenskapelig nøyaktighet. Den uttrykker seg korrekt når den for eksempel beskriver hvordan jorden gradvis ble beredt til bolig for menneskene (1Mo 1: 1–31), omtaler jorden som rund eller kuleformet og sier at den henger på «intet» (Job 26: 7; Jes 40: 22), klassifiserer haren som drøvtygger (3Mo 11: 6) og erklærer at «kjødets sjel er i blodet» (3Mo 17: 11–14).

 

Vitenskapelig nøyaktighet på noen punkter, ja. Men hadde den vært så guddomelig som dere mener, så hadde den ikke bommet grovt på andre.

 

 

Åpenhjertighet. Bibelskribentene viste en åpenhjertighet som er uten sidestykke blant oldtidens skribenter. Moses forteller helt fra begynnelsen av rett ut både om sine egne synder og om sitt folks synder, et eksempel som blir fulgt av de andre hebraiske skribentene. (2Mo 14: 11, 12; 32: 1–6; 4Mo 14: 1–9; 20: 9–12; 27: 12–14; 5Mo 4: 21) Synder som ble begått av store menn som David og Salomo, ble ikke fortiet, men ble åpent omtalt. (2Sa 11: 2–27; 1Kg 11: 1–13) Jona fortalte om sin egen ulydighet. (Jon 1: 1–3; 4: 1) De øvrige profetene viste den samme ærlighet og åpenhjertighet. De som nedskrev De kristne greske skrifter, la i likhet med dem som nedskrev De hebraiske skrifter, vekt på å framstille forholdene slik de virkelig var. Paulus forteller om sitt tidligere syndige levevis, om at Markus ikke holdt ut i misjonærtjenesten, og om apostelen Peters feil. (Apg 22: 19, 20; 15: 37–39; Ga 2: 11–14) En slik åpenhjertighet styrker tilliten til at Bibelen taler sant når den gjør krav på å være ærlig og pålitelig.

 

Tror du biblen og dens skribenter er de første som klarte å skjønne hva som er rett og galt på ett mennesklig plan?

 

 

Profetier. Hvis det finnes en enkelt faktor som alene beviser at Bibelen er Guds inspirerte Ord, er det dens profetier. Bibelen inneholder utallige profetier om ting som skulle skje langt inn i framtiden, profetier som har gått i oppfyllelse.

 

Dette har jeg hørt før, men det er ikke veldig vanskelig å komme med meget diffuse profetier som strengt talt kan vrenges hvorhen man vil- for deretter få det til å passe med en fremtidig hendelse.

 

Jeg kan godt spå fremtiden jeg, de som tror på det jeg skriver vil selvfølgelig finne hendelser som passer med mine ville profetier.

 

Kom gjerne med eksempler så skal vi avkle dem for deg.

[Tenklitt]

 

Stoler man på Bibelen tror man at den er sann, det er jo ingen andre autoritære kilder som kan henvise til at Bibelen er eventuelt autentisk.

 

Da er vi bare tilbake til utgangspunktet i sirkelen. Hvorfor stoler man på bibelen i utgangspunktet?

 

Historie. Sir Isaac Newton sa en gang: «Jeg finner flere sikre tegn på pålitelighet i Bibelen enn i noen som helst verdslig historisk beretning.» (Two Apologies av R. Watson, London 1820, s. 57) På ethvert punkt som kan kontrolleres, viser den seg å være sannferdig. Dens historiske opplysninger er nøyaktige og pålitelige. Man kan for eksempel ikke tilbakevise det den sier om Babylons fall for mederne og perserne (Jer 51: 11, 12, 28; Da 5: 28), heller ikke det den opplyser om personer som Babylons konge Nebukadnesar (Jer 27: 20; Da 1: 1), Egypts konge Sjisjak (1Kg 14: 25; 2Kr 12: 2), assyrernes Tiglat-Pileser III og Sankerib (2Kg 15: 29; 16: 7; 18: 13), de romerske keiserne Augustus, Tiberius og Claudius (Lu 2: 1; 3: 1; Apg 18: 2) og romerske embetsmenn som Pilatus, Feliks og Festus (Apg 4: 27; 23: 26; 24: 27), eller det den forteller om Artemis-templet i Efesos og Areopagos i Aten (Apg 19: 35; 17: 19–34). Det Bibelen sier om disse og mange andre begivenheter, personer og steder, er historisk nøyaktig til minste detalj.

 

Raser og språk. Det Bibelen sier om menneskenes raser og språk, er også sant. Uansett kroppsbygning, hudfarge, kultur eller språk tilhører alle mennesker en og samme familie, og det kan ikke på noen overbevisende måte bestrides at menneskeslekten kan deles inn i tre grupper, den jafetiske, den hamittiske og den semittiske, som alle nedstammer fra Adam gjennom Noah. (1Mo 9: 18, 19; Apg 17: 26) Språkforskeren sir Henry Rawlinson sier: «Hvis vi utelukkende lot oss lede av de språklige stiers skjæringspunkt og ikke tok i betraktning noe av det som står i Bibelens beretning, ville vi likevel komme til at Sinears sletter var det senter som de forskjellige linjene har utgått fra.» – The Historical Evidences of the Truth of the Scripture Records av G. Rawlinson, 1862, s. 287; 1Mo 11: 2–9.

 

Praktisk verdi. Bibelens lære og eksempler har stor praktisk verdi for moderne mennesker. De rettferdige prinsipper og høye moralnormer som denne boken inneholder, hever den høyt over alle andre bøker. Den besvarer ikke bare viktige spørsmål, men den gir også mange praktiske råd, som, hvis de ble fulgt, i høy grad ville bidra til å høyne den fysiske og mentale sunnhetstilstand blant jordens befolkning. De bibelske prinsipper med hensyn til hva som er rett, og hva som er galt, fører til ærlighet i forretningslivet (Mt 7: 12; 3Mo 19: 35, 36; Ord 20: 10; 22: 22, 23), flid (Ef 4: 28; Kol 3: 23; 1Te 4: 11, 12; 2Te 3: 10–12), en ren moralsk oppførsel (Ga 5: 19–23; 1Te 4: 3–8; 2Mo 20: 14–17; 3Mo 20: 10–16), oppbyggende samvær (1Kt 15: 33; He 10: 24, 25; Ord 5: 3–11; 13: 20) og et harmonisk familieliv (Ef 5: 21–33; 6: 1–4; Kol 3: 18–21; 5Mo 6: 4–9; Ord 13: 24). Som den kjente pedagogen William Lyon Phelps en gang sa: «Jeg tror at bibelkunnskap uten høyskoleutdannelse er bedre enn høyskoleutdannelse uten bibelkunnskap.» (The New Dictionary of Thoughts, s. 46) Den amerikanske presidenten John Quincy Adams skrev om Bibelen: «Den er den boken av alle bøker i verden som bidrar mest til å gjøre mennesker gode, vise og lykkelige.» – Letters of John Quincy Adams to His Son, 1849, s. 9.

 

Vitenskapelig nøyaktighet. Bibelen står heller ikke tilbake når det gjelder vitenskapelig nøyaktighet. Den uttrykker seg korrekt når den for eksempel beskriver hvordan jorden gradvis ble beredt til bolig for menneskene (1Mo 1: 1–31), omtaler jorden som rund eller kuleformet og sier at den henger på «intet» (Job 26: 7; Jes 40: 22), klassifiserer haren som drøvtygger (3Mo 11: 6) og erklærer at «kjødets sjel er i blodet» (3Mo 17: 11–14).

 

Kulturer og skikker. Når det gjelder ting som har med kulturer og skikker å gjøre, viser det seg også at Bibelen ikke på noen måte tar feil. I forbindelse med politiske forhold omtaler den de styrende ved deres rette tittel, den tittel de hadde da nedskrivningen fant sted. Herodes Antipas og Lysanias blir for eksempel omtalt som landsdelsherskere (tetrarker), Herodes Agrippa (II) som konge og Gallio som prokonsul. (Lu 3: 1; Apg 25: 13; 18: 12) At seierrike hærer drog i triumftog med sine fanger, var vanlig i romertiden. (2Kt 2: 14) Den gjestfrihet som ble vist fremmede, den orientalske levemåten, hvordan man gikk fram ved kjøp og salg av eiendom, den juridiske framgangsmåten ved inngåelse av kontrakter og det at hebreerne og andre folkeslag praktiserte omskjærelse, blir omtalt i Bibelen, og i alle disse detaljene er den nøyaktig. – 1Mo 18: 1–8; 23: 7–18; 17: 10–14; Jer 9: 25, 26.

 

Åpenhjertighet. Bibelskribentene viste en åpenhjertighet som er uten sidestykke blant oldtidens skribenter. Moses forteller helt fra begynnelsen av rett ut både om sine egne synder og om sitt folks synder, et eksempel som blir fulgt av de andre hebraiske skribentene. (2Mo 14: 11, 12; 32: 1–6; 4Mo 14: 1–9; 20: 9–12; 27: 12–14; 5Mo 4: 21) Synder som ble begått av store menn som David og Salomo, ble ikke fortiet, men ble åpent omtalt. (2Sa 11: 2–27; 1Kg 11: 1–13) Jona fortalte om sin egen ulydighet. (Jon 1: 1–3; 4: 1) De øvrige profetene viste den samme ærlighet og åpenhjertighet. De som nedskrev De kristne greske skrifter, la i likhet med dem som nedskrev De hebraiske skrifter, vekt på å framstille forholdene slik de virkelig var. Paulus forteller om sitt tidligere syndige levevis, om at Markus ikke holdt ut i misjonærtjenesten, og om apostelen Peters feil. (Apg 22: 19, 20; 15: 37–39; Ga 2: 11–14) En slik åpenhjertighet styrker tilliten til at Bibelen taler sant når den gjør krav på å være ærlig og pålitelig.

 

Integritet. Kjensgjerningene bekrefter Bibelens integritet. Beretningen er uatskillelig forbundet med datidens historie. Dens veiledning er likefram, enkel og i samsvar med sannheten. Skribentenes ærlighet, oppriktighet og troskap, deres brennende nidkjærhet for sannheten og deres omhyggelige nøyaktighet med hensyn til detaljer er i samsvar med det vi ville vente å finne i Guds sannhetsord. – Joh 17: 17.

 

Profetier. Hvis det finnes en enkelt faktor som alene beviser at Bibelen er Guds inspirerte Ord, er det dens profetier. Bibelen inneholder utallige profetier om ting som skulle skje langt inn i framtiden, profetier som har gått i oppfyllelse.

 

 

 

 

Oi det var ett langt og omfattende svar, med flere henvisninger enn jeg kommer til å lese dessverre..

 

Svaret mitt blir nok vesentlig kortere enn du skriver her.

 

Jeg leser noen få ting ut i fra hele teksten din.

 

Historie: javisst har bibelen mye fakta om historien.. Men at forfatterne skrev om ting som skjedde rundt seg, eller hadde skjedd.. hva i alle dager har det med noen Gud eller noe som helst religiøst å gjøre? (dette kan du lese mer om i denne tråden: Betyr det noe om bibelen er historisk korrekt?

 

Raser og språk: Jeg har ikke gode kunnskaper her, men i fare for å virke dum: Hva i bibelen angående raser og språk er det som bibelens forfattere ikke hadde grunnlag for å vite da de skrev tekstene?

 

Praktisk verdi: Ja bibelen har en del gode moraler. Men igjen, at bibelens forfattere skrev om god moral, betyr det at Gud finnes? Og dessuten, mye umoralsk er gjort av den Guden de skriver om. Feks drepte han alle, uskyldige førstefødte i Egypt. Han gjorde det fordi Farao ikke ville la Israelittene dra (og Farao ville ikke la Israelittene dra, fordi Gud hadde forledet hjertet hans) Ergo; Gud sørget for at trusselen om landeplagen ble noe av, og sørget derfor for at alle førstefødte ble drept. God moral?

 

Vitenskapelig nøyaktighet: Det mest interessante her er om at jorden er rund.. Men åpenbaringen i NT skriver "APE 20,8 Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand."

 

Så bibelen er ikke helt enig med seg selv om jorden er rund eller flat. Dette poenget punkterer "integritet" punktet ditt også forresten..

 

Vedrørende haren og dørvtygger kan det godt være ett solid poeng, det vet jeg ikke, men jeg forsker gjerne på det.

 

Kulturer og skikker: samme svar som ved historie

 

Åpenhjertighet: At forfatterne er ærlige i nedtegningene sine betyr heller ikke at vi trenger tro på det fantastiske, det overnaturlige.. Gud og så videre er sant. (om Moses skrev mosebøkene er forresten usikkert.. han skriver jo om ting etter sin død blant annet... og omtaler seg selv i tredje person)

 

Integritet: Går mye sammen med historien... Og kirken har jo brukt LANG tid på å sette skriftene sammen.. Så at de henger noenlunde sammen er jo på grunn av at kirken har jobbet for å få dette til?

 

Profetier: Profetiene er altså bevist oppfylt i NT.. Hvorfor skal vi tro på NT? (and we're back to stage one...)

Endret 4. august 2010 av Tenklitt

[G]

*bump*

Mine poenger ser ut å ha druknet, og ingen svarte på postene:

 

Gud går fra å være sentral og ..

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1248968&view=findpost&p=16027050

 

Gud i Det Gamle Testamentet gjør ting ..

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1248968&view=findpost&p=16027162

[G]

 

 

Stoler man på Bibelen tror man at den er sann, det er jo ingen andre autoritære kilder som kan henvise til at Bibelen er eventuelt autentisk.

 

Da er vi bare tilbake til utgangspunktet i sirkelen. Hvorfor stoler man på bibelen i utgangspunktet?

 

Historie. Sir Isaac Newton sa en gang: «Jeg finner flere sikre tegn på pålitelighet i Bibelen enn i noen som helst verdslig historisk beretning.» (Two Apologies av R. Watson, London 1820, s. 57) På ethvert punkt som kan kontrolleres, viser den seg å være sannferdig. Dens historiske opplysninger er nøyaktige og pålitelige. Man kan for eksempel ikke tilbakevise det den sier om Babylons fall for mederne og perserne (Jer 51: 11, 12, 28; Da 5: 28), heller ikke det den opplyser om personer som Babylons konge Nebukadnesar (Jer 27: 20; Da 1: 1), Egypts konge Sjisjak (1Kg 14: 25; 2Kr 12: 2), assyrernes Tiglat-Pileser III og Sankerib (2Kg 15: 29; 16: 7; 18: 13), de romerske keiserne Augustus, Tiberius og Claudius (Lu 2: 1; 3: 1; Apg 18: 2) og romerske embetsmenn som Pilatus, Feliks og Festus (Apg 4: 27; 23: 26; 24: 27), eller det den forteller om Artemis-templet i Efesos og Areopagos i Aten (Apg 19: 35; 17: 19–34). Det Bibelen sier om disse og mange andre begivenheter, personer og steder, er historisk nøyaktig til minste detalj.

 

Raser og språk. Det Bibelen sier om menneskenes raser og språk, er også sant. Uansett kroppsbygning, hudfarge, kultur eller språk tilhører alle mennesker en og samme familie, og det kan ikke på noen overbevisende måte bestrides at menneskeslekten kan deles inn i tre grupper, den jafetiske, den hamittiske og den semittiske, som alle nedstammer fra Adam gjennom Noah. (1Mo 9: 18, 19; Apg 17: 26) Språkforskeren sir Henry Rawlinson sier: «Hvis vi utelukkende lot oss lede av de språklige stiers skjæringspunkt og ikke tok i betraktning noe av det som står i Bibelens beretning, ville vi likevel komme til at Sinears sletter var det senter som de forskjellige linjene har utgått fra.» – The Historical Evidences of the Truth of the Scripture Records av G. Rawlinson, 1862, s. 287; 1Mo 11: 2–9.

 

Praktisk verdi. Bibelens lære og eksempler har stor praktisk verdi for moderne mennesker. De rettferdige prinsipper og høye moralnormer som denne boken inneholder, hever den høyt over alle andre bøker. Den besvarer ikke bare viktige spørsmål, men den gir også mange praktiske råd, som, hvis de ble fulgt, i høy grad ville bidra til å høyne den fysiske og mentale sunnhetstilstand blant jordens befolkning. De bibelske prinsipper med hensyn til hva som er rett, og hva som er galt, fører til ærlighet i forretningslivet (Mt 7: 12; 3Mo 19: 35, 36; Ord 20: 10; 22: 22, 23), flid (Ef 4: 28; Kol 3: 23; 1Te 4: 11, 12; 2Te 3: 10–12), en ren moralsk oppførsel (Ga 5: 19–23; 1Te 4: 3–8; 2Mo 20: 14–17; 3Mo 20: 10–16), oppbyggende samvær (1Kt 15: 33; He 10: 24, 25; Ord 5: 3–11; 13: 20) og et harmonisk familieliv (Ef 5: 21–33; 6: 1–4; Kol 3: 18–21; 5Mo 6: 4–9; Ord 13: 24). Som den kjente pedagogen William Lyon Phelps en gang sa: «Jeg tror at bibelkunnskap uten høyskoleutdannelse er bedre enn høyskoleutdannelse uten bibelkunnskap.» (The New Dictionary of Thoughts, s. 46) Den amerikanske presidenten John Quincy Adams skrev om Bibelen: «Den er den boken av alle bøker i verden som bidrar mest til å gjøre mennesker gode, vise og lykkelige.» – Letters of John Quincy Adams to His Son, 1849, s. 9.

 

Vitenskapelig nøyaktighet. Bibelen står heller ikke tilbake når det gjelder vitenskapelig nøyaktighet. Den uttrykker seg korrekt når den for eksempel beskriver hvordan jorden gradvis ble beredt til bolig for menneskene (1Mo 1: 1–31), omtaler jorden som rund eller kuleformet og sier at den henger på «intet» (Job 26: 7; Jes 40: 22), klassifiserer haren som drøvtygger (3Mo 11: 6) og erklærer at «kjødets sjel er i blodet» (3Mo 17: 11–14).

 

Kulturer og skikker. Når det gjelder ting som har med kulturer og skikker å gjøre, viser det seg også at Bibelen ikke på noen måte tar feil. I forbindelse med politiske forhold omtaler den de styrende ved deres rette tittel, den tittel de hadde da nedskrivningen fant sted. Herodes Antipas og Lysanias blir for eksempel omtalt som landsdelsherskere (tetrarker), Herodes Agrippa (II) som konge og Gallio som prokonsul. (Lu 3: 1; Apg 25: 13; 18: 12) At seierrike hærer drog i triumftog med sine fanger, var vanlig i romertiden. (2Kt 2: 14) Den gjestfrihet som ble vist fremmede, den orientalske levemåten, hvordan man gikk fram ved kjøp og salg av eiendom, den juridiske framgangsmåten ved inngåelse av kontrakter og det at hebreerne og andre folkeslag praktiserte omskjærelse, blir omtalt i Bibelen, og i alle disse detaljene er den nøyaktig. – 1Mo 18: 1–8; 23: 7–18; 17: 10–14; Jer 9: 25, 26.

 

Åpenhjertighet. Bibelskribentene viste en åpenhjertighet som er uten sidestykke blant oldtidens skribenter. Moses forteller helt fra begynnelsen av rett ut både om sine egne synder og om sitt folks synder, et eksempel som blir fulgt av de andre hebraiske skribentene. (2Mo 14: 11, 12; 32: 1–6; 4Mo 14: 1–9; 20: 9–12; 27: 12–14; 5Mo 4: 21) Synder som ble begått av store menn som David og Salomo, ble ikke fortiet, men ble åpent omtalt. (2Sa 11: 2–27; 1Kg 11: 1–13) Jona fortalte om sin egen ulydighet. (Jon 1: 1–3; 4: 1) De øvrige profetene viste den samme ærlighet og åpenhjertighet. De som nedskrev De kristne greske skrifter, la i likhet med dem som nedskrev De hebraiske skrifter, vekt på å framstille forholdene slik de virkelig var. Paulus forteller om sitt tidligere syndige levevis, om at Markus ikke holdt ut i misjonærtjenesten, og om apostelen Peters feil. (Apg 22: 19, 20; 15: 37–39; Ga 2: 11–14) En slik åpenhjertighet styrker tilliten til at Bibelen taler sant når den gjør krav på å være ærlig og pålitelig.

 

Integritet. Kjensgjerningene bekrefter Bibelens integritet. Beretningen er uatskillelig forbundet med datidens historie. Dens veiledning er likefram, enkel og i samsvar med sannheten. Skribentenes ærlighet, oppriktighet og troskap, deres brennende nidkjærhet for sannheten og deres omhyggelige nøyaktighet med hensyn til detaljer er i samsvar med det vi ville vente å finne i Guds sannhetsord. – Joh 17: 17.

 

Profetier. Hvis det finnes en enkelt faktor som alene beviser at Bibelen er Guds inspirerte Ord, er det dens profetier. Bibelen inneholder utallige profetier om ting som skulle skje langt inn i framtiden, profetier som har gått i oppfyllelse.

 

 

 

 

Oi det var ett langt og omfattende svar, med flere henvisninger enn jeg kommer til å lese dessverre..

 

Svaret mitt blir nok vesentlig kortere enn du skriver her.

 

Jeg leser noen få ting ut i fra hele teksten din.

 

Historie: javisst har bibelen mye fakta om historien.. Men at forfatterne skrev om ting som skjedde rundt seg, eller hadde skjedd.. hva i alle dager har det med noen Gud eller noe som helst religiøst å gjøre? (dette kan du lese mer om i denne tråden: Betyr det noe om bibelen er historisk korrekt?

 

Raser og språk: Jeg har ikke gode kunnskaper her, men i fare for å virke dum: Hva i bibelen angående raser og språk er det som bibelens forfattere ikke hadde grunnlag for å vite da de skrev tekstene?

 

Praktisk verdi: Ja bibelen har en del gode moraler. Men igjen, at bibelens forfattere skrev om god moral, betyr det at Gud finnes? Og dessuten, mye umoralsk er gjort av den Guden de skriver om. Feks drepte han alle, uskyldige førstefødte i Egypt. Han gjorde det fordi Farao ikke ville la Israelittene dra (og Farao ville ikke la Israelittene dra, fordi Gud hadde forledet hjertet hans) Ergo; Gud sørget for at trusselen om landeplagen ble noe av, og sørget derfor for at alle førstefødte ble drept. God moral?

 

Vitenskapelig nøyaktighet: Det mest interessante her er om at jorden er rund.. Men åpenbaringen i NT skriver "APE 20,8 Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand."

 

Så bibelen er ikke helt enig med seg selv om jorden er rund eller flat. Dette poenget punkterer "integritet" punktet ditt også forresten..

 

Vedrørende haren og dørvtygger kan det godt være ett solid poeng, det vet jeg ikke, men jeg forsker gjerne på det.

 

Kulturer og skikker: samme svar som ved historie

 

 

Åpenhjertighet: At forfatterne er ærlige i nedtegningene sine betyr heller ikke at vi trenger tro på det fantastiske, det overnaturlige.. Gud og så videre er sant. (om Moses skrev mosebøkene er forresten usikkert.. han skriver jo om ting etter sin død blant annet... og omtaler seg selv i tredje person)

 

Integritet: Går mye sammen med historien... Og kirken har jo brukt LANG tid på å sette skriftene sammen.. Så at de henger noenlunde sammen er jo på grunn av at kirken har jobbet for å få dette til?

 

Profetier: Profetiene er altså bevist oppfylt i NT.. Hvorfor skal vi tro på NT? (and we're back to stage one...)

Synes dine 3 siste avsnitt bærer preg av særdeles gode observasjoner.

[Tenklitt]

*bump*

Mine poenger ser ut å ha druknet, og ingen svarte på postene:

 

Gud går fra å være sentral og ..

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1248968&view=findpost&p=16027050

 

Gud i Det Gamle Testamentet gjør ting ..

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1248968&view=findpost&p=16027162

 

Ikke meningen å ignorere de gode poengene dine. Men de skiller seg litt bort fra "flyten" av samtalen som pågår, og de er også off topic... Kanskje du kunne laget en ny tråd med observasjonene din? De er spennende, og jeg ønsker å diskutere dem. Tar dem gjerne i tråden her.

 

Men de er altså så gode poenger, og interessante (og off topic) at jeg lurer på om du kan lage de i en ny og spennende tråd?

[G]

Jeg tok stafettpinnen din Tenklitt. Ny tråd for spørsmålene mine ble nettopp opprettet her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1250123

[Tenklitt]

Jo mer man stiller seg spørsmål til hvordan ting henger sammen, så dukker det av og til spørsmål opp, som kanskje lå der åpen for oss hele veien til å undre på, men av og til ser jeg ikke skogen for bare trær..

 

"Hva er Gud" er en tråd jeg nettopp startet, som delvis henger litt sammen med denne. Men de tar for seg to forskjellige temaer. Hva Gud er, kan dog gi ett innblikk i hvorfor Gud satte i gang prosessen som det er snakket om i tråden her.

 

Hvis Gud, som jeg spekulerer litt i den andre tråden, ligger som ett metaforisk/åndelig "lag" over alt som er, til alle tider som har vært og skal komme, som har levd for alltid, og har hatt uendelig med tid til å planlegge hvordan universet skulle være, hvordan livet skulle være.. Så virker elementer som Noahs ark så forferdelig malplassert ut. En Gud som til de grader må ha tenkt igjennom ALT, og har hatt evig tid til å gjort dette på, som nå i ettertid viser seg til å både angre på ting han gjør, lar veldig veldig mange av barna sine leve i fysisk smerte på jorden. Selv om jorden skulle være ett midlertidig oppholdssted, så kan jeg ikke beste fatteevne begripe hvorfor millioner av barn blir født kun for å dø i treårsalderen av sult..

 

Hvorfor er historien om en perfekt Gud, som er så enormt mektig og perfekt at det ikke er klokt engang, og en Gud som både angrer seg, utrydder liv, lar mennesker leve i uvitenhet om sin egen eksistens (jeg sikter til at hvorvidt man bekjenner troen til Gud, kun er basert på tro, ingenting konkret) , hvorfor virker dette til å være to vidt forskjellige personligheter? Den ene er perfekt, og kun kjærlighet. Den andre er direkte sadistisk, uansett om du vil høre det eller ei. Det ER sadistisk å drepe alle førstefødte i hele Egypt, når det er du selv som la til rette for det (Det var Gud som gjorde slik at farao nektet å la folket dra, hadde ikke Farao fri vilje lengre?)

 

...

 

Noen få digresjoner og løse tanker fra meg...

[IHS]

Jesus Kristus er begynnelsen på to verdener, TheaLinnea

 

1, Den gamle verden, som han er både begynnelsen og enden på.

2. Den nye verden, som han bare er begynnelsen på.

 

På korset begynnte sluten på den gammle verden, som enda ikke er ferdig.

På korset begynnte også den nye verden, som enda ikke er ferdig.

 

De forskjellig skriftstedene referer til disse to begynnelsene,

litt om hverandre, det er viktig å skille mellom dem.

Veit ikke helt om jeg forstår hva du mener med at Jesus er begynneslsen på to verdner, kan du utdype det litt mer?

Gud er den eneste som er fra begynnelsen av, ikke Jesus

NT > I begynnelsen var Ordet

Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

 

Hvem var fra begynnelsen av sa du ?

Endret 5. august 2010 av IHS

[Baranladion]

En eller annen kar ved navn Ordet tydeligvis, sikkert broren til jesus da.

 

Snåle navn på disse gudene.

[IHS]

Da tar jeg det for gitt at ihvertfall dere to: IHS og TheaLinnea mener at mennesket ikke kan oppnå det samme forholdet til Gud som Jesus kan?

 

Hvis vi ikke kan bli som Jesus, hva er da poenget med å strebe den veien? Syntes det ble ett ganske logisk ressonement fra det første.

Hvem har sagt at "vi ikke kan bli som Jesus" ?

 

Hele poenget med kristendommen er å bli som Jesus Kristus.

Endret 5. august 2010 av IHS

[Baranladion]

Da tar jeg det for gitt at ihvertfall dere to: IHS og TheaLinnea mener at mennesket ikke kan oppnå det samme forholdet til Gud som Jesus kan?

 

Hvis vi ikke kan bli som Jesus, hva er da poenget med å strebe den veien? Syntes det ble ett ganske logisk ressonement fra det første.

Hvem har sagt at "vi ikke kan bli som Jesus" ?

 

Hele poenget med kristendommen er å bli som Jesus Kristus.

 

Det er da umulig å være syndfri, sier ikke biblen det da? Og siden jesus kom til jorden i menneskeform, så er det umulig og bli som han, syndfri.

[IHS]

Betyr ikke at det alltid vil være slik, McHalvorsen

Endret 5. august 2010 av IHS

[TheaLinnea]

Jesus Kristus er begynnelsen på to verdener, TheaLinnea

 

1, Den gamle verden, som han er både begynnelsen og enden på.

2. Den nye verden, som han bare er begynnelsen på.

 

På korset begynnte sluten på den gammle verden, som enda ikke er ferdig.

På korset begynnte også den nye verden, som enda ikke er ferdig.

 

De forskjellig skriftstedene referer til disse to begynnelsene,

litt om hverandre, det er viktig å skille mellom dem.

Veit ikke helt om jeg forstår hva du mener med at Jesus er begynneslsen på to verdner, kan du utdype det litt mer?

Gud er den eneste som er fra begynnelsen av, ikke Jesus

NT > I begynnelsen var Ordet

Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

 

Hvem var fra begynnelsen av sa du ?

 

Ser at jeg formulerte meg litt klønete. Poenget mitt er at Jesus har en begynnelse.

Den kjensgjerning at «Ordet» kalles «Guds Sønn», viser at han har hatt en begynnelse. Hva Faderen angår, har han alltid vært til. Salmisten ble inspirert til å si om ham: «Før fjellene ble til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.» (Sl. 90: 2) Kan dette sies om Sønnen? Hvis det var tilfelle, skulle vi i Bibelen kunne finne noe som viser at ordet «sønn» ikke virkelig betyr «sønn» når det blir brukt om Guds «førstefødte». Finner vi det? Eller finner vi tvert imot uttalelser i Bibelen som tydelig viser at det var en tid da Sønnen ikke var til?

[Tenklitt]

Jesus Kristus er begynnelsen på to verdener, TheaLinnea

 

1, Den gamle verden, som han er både begynnelsen og enden på.

2. Den nye verden, som han bare er begynnelsen på.

 

På korset begynnte sluten på den gammle verden, som enda ikke er ferdig.

På korset begynnte også den nye verden, som enda ikke er ferdig.

 

De forskjellig skriftstedene referer til disse to begynnelsene,

litt om hverandre, det er viktig å skille mellom dem.

Veit ikke helt om jeg forstår hva du mener med at Jesus er begynneslsen på to verdner, kan du utdype det litt mer?

Gud er den eneste som er fra begynnelsen av, ikke Jesus

NT > I begynnelsen var Ordet

Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

 

Hvem var fra begynnelsen av sa du ?

 

Ser at jeg formulerte meg litt klønete. Poenget mitt er at Jesus har en begynnelse.

Den kjensgjerning at «Ordet» kalles «Guds Sønn», viser at han har hatt en begynnelse. Hva Faderen angår, har han alltid vært til. Salmisten ble inspirert til å si om ham: «Før fjellene ble til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.» (Sl. 90: 2) Kan dette sies om Sønnen? Hvis det var tilfelle, skulle vi i Bibelen kunne finne noe som viser at ordet «sønn» ikke virkelig betyr «sønn» når det blir brukt om Guds «førstefødte». Finner vi det? Eller finner vi tvert imot uttalelser i Bibelen som tydelig viser at det var en tid da Sønnen ikke var til?

 

Selv om jeg ikke er kristen, så finner jeg bibeltolkninger interessant

 

Noen ufaglærte tanker her:

 

1I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

 

Nå vet vi at det aller første var "ordet" - hva er ordet (Og det ser vi - ordet er gud)

 

 

2 Han var i begynnelsen hos Gud.

 

3 Alt er blitt til ved ham,

uten ham er ikke noe blitt til.

 

"han ver i begynnelsen.." er det fortsatt "ordet" vi sikter til? Alt er blitt til ved Gud, uten ham er ikke noe blitt til?

 

Det som ble til

4 i ham, var liv,

og livet var menneskenes lys.

 

 

Det som ble til i ham altså det som ble til etter Gud, er "menneskenes lys" - altså Jesus

5 Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

 

6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

 

9 Det sanne lys,

som lyser for hvert menneske,

kom nå til verden.

 

 

Johannes skulle vitne om lyset (Jesus) som på kommentaren min over, enda ett tegn på at livet (som ble til i Gud) altså er Jesus. Nok ett tegn på at Jesus ble til etter Gud

10 Han var i verden,

og verden er blitt til ved ham,

men verden kjente ham ikke.

 

11 Han kom til sitt eget,

og hans egne tok ikke imot ham.

 

12 Men alle som tok imot ham,

dem ga han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn.

 

 

Jesus ble ikke godtatt av jødene (de drepte ham)

 

 

13 De er ikke født av kjøtt og blod,

ikke av menneskers vilje

og ikke av manns vilje,

men av Gud.

 

 

"De" - er det Guds barn? I så fall, det er vel her "født på ny" kommer fra.

 

 

14 Og Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn

har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.

 

 

Om at ordet ble menneske.. altså Jesus (men ordet var jo Gud - treenigheten kommer vel her til unnsetning)

 

15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

 

16 Av hans fylde har vi alle fått,

nåde over nåde.

 

17 For loven ble gitt ved Moses,

nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

 

Løftet om en ny pakt, der nåden kommer inn i bildet.

 

 

18 Ingen har noen gang sett Gud,

men den enbårne, som er Gud,

og som er i Fars favn,

han har vist oss hvem han er.

 

 

Ingen har sett Gud, ingen mennesker, eller ikke engang Jesus?

 

---

 

Ett lite eksempel på tolkninger. Fra mitt lille hode, helt ufaglært. Jeg har nok tolket teksten både feil, misforstått osv. Hvordan skal man vite hvordan man skal tolke dette rett? Og dessuten, her er det også mange detaljer som spiller inn på den endelige tolkninger. Detaljer som ordvalg ved oversettelser og så videre. Det er så mange feilkilder at det ikke er rart vi har mange kristne grener

 

Og forresten, hvorfor måtte Gud vente helt til Moses tid for å definere loven? Hva med alle før moses, var det en lovløs verden - i Guds perspektiv det da?

[TheaLinnea]

Hvordan kan man komme fram til den korrekte gjengivelsen av et skriftsted når det rent grammatikalsk kan oversettes på mer enn én måte? Gjengivelsen må harmonere med resten av Bibelen. Hvis vi ignorerer andre deler av Bibelen og bygger vår tro på en gjengivelse av et bestemt vers, vil det vi tror, egentlig ikke være bygd på Guds Ord, men på våre egne ideer.

 

Johannes 1: 1, 2:

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» (EN, EG, NKO, NTM har tilsvarende ordlyd.) NV gjengir imidlertid disse versene slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud.»

 

Hvilken oversettelse av Johannes 1: 1, 2 harmonerer med sammenhengen? Johannes 1: 18 sier: «Ingen har noen gang sett Gud.» Vers 14 sier tydelig at «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet». Versene 1 og 2 sier også at han i begynnelsen var «hos Gud». Er det mulig å være hos en person og samtidig være den personen? I Johannes 17: 3 tiltaler Jesus Faderen som «den eneste sanne Gud». Som «en gud» «gjenspeiler» Jesus bare sin Fars guddommelige egenskaper. — Hebr. 1: 3, NTM.

Er gjengivelsen «en gud» i overensstemmelse med gresk grammatikk? Noen oppslagsbøker hevder med stor styrke at den greske teksten må oversettes med «Ordet var Gud». Men det er ikke alle som er enig i det.

 

Prof. dr. theol. Ragnar Leivestad skriver i sin bok Nytestamentlig Gresk Grammatikk: «Det er ingen tvil om at ’ordet’ er subjekt. Derimot kan det være tvil om meningen er: ’Ordet var (identisk med) Gud (selv)’ eller ’Ordet var (en) gud’, dvs. guddommelig, av guddomsart.» — (Oslo 1975) 2. utg., s. 104.

 

I en tidsskriftartikkel skrev Philip B. Harner at slike setninger som den i Johannes 1: 1, «der et predikat uten artikkel står foran verbet, [først og fremst har] en kvalitativ betydning. De viser at logos har theos-natur». Han sa videre: «Setningen kunne kanskje oversettes: ’Ordet var av samme natur som Gud.’» («Qualitative Anarthrous Predicate Nouns: Mark 15: 39 and John 1: 1», Journal of Biblical Literature, 1973, s. 85, 87) Det at ordet theos den andre gangen det forekommer i dette skriftstedet, er uten den bestemte artikkel (ho) og er plassert foran verbet, er derfor et viktig poeng. Det er interessant at oversettere som insisterer på å bruke gjengivelsen «Ordet var Gud» i Johannes 1: 1, ikke nøler med å bruke den ubestemte artikkel (en, et) når de gjengir andre skriftsteder hvor et substantiv i entall uten bestemt artikkel står som predikativ foran verbet.

 

I Johannes 6: 70 omtaler både den norske oversettelsen av 1978 og EN Judas Iskariot som «en djevel», og i Johannes 9: 17 omtaler de Jesus som «en profet».

 

Jesuitten John L. McKenzie sier i sin bok Dictionary of the Bible: «Strengt tatt bør Joh. 1: 1 oversettes ’ordet var hos Guden [= Faderen], og ordet var et guddommelig vesen’.» — (Klammene er hans. Utgitt med godkjennelsesformlene nihil obstat og imprimatur) (New York 1965) s. 317.

 

Flere oversettelser gjengir Johannes 1: 1 i harmoni med det ovenstående. LB: «Ordet var av guddomsart.» AT: «Ordet var guddommelig.» Mo: «Logos var guddommelig.» NTIV: «Ordet var en gud.» Ludwig Thimme uttrykker det slik i sin tyske oversettelse av Det nye testamente (1919): «Gud av art var Ordet.» Å omtale Ordet (som ble Jesus Kristus) som «en gud» harmonerer med bruken av dette uttrykket i resten av Bibelen. I Salme 82: 1—6 ble for eksempel menneskelige dommere i Israel omtalt som «guder» (hebraisk: ’elohịm; gresk: theoi, i Johannes 10: 34), for de var Guds representanter og skulle forkynne hans lov.

[Tenklitt]

Hvordan kan man komme fram til den korrekte gjengivelsen av et skriftsted når det rent grammatikalsk kan oversettes på mer enn én måte? Gjengivelsen må harmonere med resten av Bibelen. Hvis vi ignorerer andre deler av Bibelen og bygger vår tro på en gjengivelse av et bestemt vers, vil det vi tror, egentlig ikke være bygd på Guds Ord, men på våre egne ideer.

 

Johannes 1: 1, 2:

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» (EN, EG, NKO, NTM har tilsvarende ordlyd.) NV gjengir imidlertid disse versene slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud.»

 

Hvilken oversettelse av Johannes 1: 1, 2 harmonerer med sammenhengen? Johannes 1: 18 sier: «Ingen har noen gang sett Gud.» Vers 14 sier tydelig at «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet». Versene 1 og 2 sier også at han i begynnelsen var «hos Gud». Er det mulig å være hos en person og samtidig være den personen? I Johannes 17: 3 tiltaler Jesus Faderen som «den eneste sanne Gud». Som «en gud» «gjenspeiler» Jesus bare sin Fars guddommelige egenskaper. — Hebr. 1: 3, NTM.

Er gjengivelsen «en gud» i overensstemmelse med gresk grammatikk? Noen oppslagsbøker hevder med stor styrke at den greske teksten må oversettes med «Ordet var Gud». Men det er ikke alle som er enig i det.

 

Prof. dr. theol. Ragnar Leivestad skriver i sin bok Nytestamentlig Gresk Grammatikk: «Det er ingen tvil om at ’ordet’ er subjekt. Derimot kan det være tvil om meningen er: ’Ordet var (identisk med) Gud (selv)’ eller ’Ordet var (en) gud’, dvs. guddommelig, av guddomsart.» — (Oslo 1975) 2. utg., s. 104.

 

I en tidsskriftartikkel skrev Philip B. Harner at slike setninger som den i Johannes 1: 1, «der et predikat uten artikkel står foran verbet, [først og fremst har] en kvalitativ betydning. De viser at logos har theos-natur». Han sa videre: «Setningen kunne kanskje oversettes: ’Ordet var av samme natur som Gud.’» («Qualitative Anarthrous Predicate Nouns: Mark 15: 39 and John 1: 1», Journal of Biblical Literature, 1973, s. 85, 87) Det at ordet theos den andre gangen det forekommer i dette skriftstedet, er uten den bestemte artikkel (ho) og er plassert foran verbet, er derfor et viktig poeng. Det er interessant at oversettere som insisterer på å bruke gjengivelsen «Ordet var Gud» i Johannes 1: 1, ikke nøler med å bruke den ubestemte artikkel (en, et) når de gjengir andre skriftsteder hvor et substantiv i entall uten bestemt artikkel står som predikativ foran verbet.

 

I Johannes 6: 70 omtaler både den norske oversettelsen av 1978 og EN Judas Iskariot som «en djevel», og i Johannes 9: 17 omtaler de Jesus som «en profet».

 

Jesuitten John L. McKenzie sier i sin bok Dictionary of the Bible: «Strengt tatt bør Joh. 1: 1 oversettes ’ordet var hos Guden [= Faderen], og ordet var et guddommelig vesen’.» — (Klammene er hans. Utgitt med godkjennelsesformlene nihil obstat og imprimatur) (New York 1965) s. 317.

 

Flere oversettelser gjengir Johannes 1: 1 i harmoni med det ovenstående. LB: «Ordet var av guddomsart.» AT: «Ordet var guddommelig.» Mo: «Logos var guddommelig.» NTIV: «Ordet var en gud.» Ludwig Thimme uttrykker det slik i sin tyske oversettelse av Det nye testamente (1919): «Gud av art var Ordet.» Å omtale Ordet (som ble Jesus Kristus) som «en gud» harmonerer med bruken av dette uttrykket i resten av Bibelen. I Salme 82: 1—6 ble for eksempel menneskelige dommere i Israel omtalt som «guder» (hebraisk: ’elohịm; gresk: theoi, i Johannes 10: 34), for de var Guds representanter og skulle forkynne hans lov.

 

(Er du teolog?)

 

Ingen tvil om at du bruker god tid på å tolke bibelen, med mange referanser til både bibelen og andre bøker.

 

Men hvordan kan dette flettes inn med emnet i tråden?

 

Hvor gikk Gud i fra å ha/være ordet i begynnelsen, til jesus, til det faktum at han valgte å skape alt, når han tydelig måtte vite at verden ville trenge en frelser?

Endret 6. august 2010 av Tenklitt

[G]

I en tidsskriftartikkel skrev Philip B. Harner at slike setninger som den i Johannes 1: 1, «der et predikat uten artikkel står foran verbet, [først og fremst har] en kvalitativ betydning. De viser at logos har theos-natur». Han sa videre: «Setningen kunne kanskje oversettes: ’Ordet var av samme natur som Gud.’» («Qualitative Anarthrous Predicate Nouns: Mark 15: 39 and John 1: 1», Journal of Biblical Literature, 1973, s. 85, 87) Det at ordet theos den andre gangen det forekommer i dette skriftstedet, er uten den bestemte artikkel (ho) og er plassert foran verbet, er derfor et viktig poeng. Det er interessant at oversettere som insisterer på å bruke gjengivelsen «Ordet var Gud» i Johannes 1: 1, ikke nøler med å bruke den ubestemte artikkel (en, et) når de gjengir andre skriftsteder hvor et substantiv i entall uten bestemt artikkel står som predikativ foran verbet.

 

I Johannes 6: 70 omtaler både den norske oversettelsen av 1978 og EN Judas Iskariot som «en djevel», og i Johannes 9: 17 omtaler de Jesus som «en profet».

Grammatikk. Hmm. Djevelens verk? Nei. Men jeg syntes grammatikk var pyton på skolen. Likevel skriver jeg som en gud. NOT (ikke/nei)! Faktum er at jeg har prøvd å gjøre de grammatikkøvelsen jeg måtte i skoletimene, og en stor porsjon mindre hjemme. Likevel skriver jeg veldig bra og grammatisk korrekt stort sett. Poenget mitt det er; at jeg vet hvordan det skal skrives, men kan ofte ikke forklare det med grammatiske termer. Der er jeg elendig, øhh kanskje bortsett fra hvordan man bøyer verb og noen andre småting!

 

Jeg synes forøvrig det utklippet jeg tok fra din post er noe uleselig på grunn av disse grammatiske ting. Hva slags utdannelse har du TheaLinnea?

 

Forresten, du nevner Judas Iskariot som en djevel. En må trå forsiktig nå. Ja, jeg vet han ble gjort til syndebukk, men er dette fortjent??