10 spørsmål til kristne

[Huginn]

Hva slags kommunikasjon er det snakk om? Ansikt til ansikt? Samtaler? Telepati? Følelser?

 

Var selv troende kristen i 18 år, og har gjentatte ganger gjort det du beskriver der. Har aldri fått noen opplevelse av kommunikasjon, bortsett fra at nakkehårene reiser seg iblant - men det pleide de å gjøre når jeg så på Welcome To The Black Parade-musikkvideoen av My Chemical Romance også.

Endret 9. august 2010 av mrhenrik

[cuadro]

Et par ting, det må være en ekte nattverd, for at du skal bli ett med Jesus Kristus må det virkelig være Jesu Kristi legeme og blod du spiser. Du selv må også være uten alvorlig synd/skyld. Ellers blir det hele "selvmord"

 

Da kan vi trygt si at dette er en umulighet. Hvilke andre alternativer er det?

[Romeren]

[quote name=Magnus ' date=' 9. august 2010 - 11:58' timestamp='1281347901' post='16049368]

For litt siden så hørte jeg en andakt som fikk meg til å tenke. Hun fortalte om da Josva tok over ledelsen av israelittene etter Moses død. Gud fortalte dem om byen Jerriko der folket tilba "feil" gud og drev med menneskeofring. Så Gud gav dem beskjed om å drepe alle menn, kvinner og barn i byen og overta herredømmet. Da jeg hørte det ble jeg litt forskrekket, for bare noen år tidligere hadde Moses mottatt de ti bud, som inneholder "5.Du skal ikke slå i hjel" og det som er sentralt i kristendomsk etikk som er at du skal elske din neste og din fiende. Det virker så helt galt at alle i byen døde(unntatt 1 dame), inkludert småbarn som ikke har fått sagt sin mening.

 

Den landsbyen, og flere andre, gjør lite galt eller vondt med hverandre, eller andre. Dem som har sin oppvekst der, lærer bare om sin Gud, og får ikke høre et ord om "den virkelige Gud" av sine kjente, eller av Gud selv. De er derfor dømt til å tro på deres lokale gud, og de er lykkelige med den troa. Menneskeofring var noe som var akseptert i deres landsby.

1)Hvorfor fremstår Gud som en tilhenger og makt-desperat skaper som rett og slett dreper de som ikke tror på ham? Trodde Gud elsket alle, men han dreper jo dem som er lykkelige og ikke gjør noen skade bare fordi de tilber feil gud.

Jeg synes det er gode spørsmål du kommer med og at de er riktige å stille. Det er ikke hyggelig å lese disse stedene og jeg synes vi som kristne skal være ærlige å si at det er ting vi ikke liker eller forstår bakgrunnen for i bibelen. På samme måte som det går an å undre seg over det gode, skapelse, frelse og Gud som vesen går det og an å si at det er handlinger og reaksjoner som denne jeg ikke forstår.

 

Så tenker jeg at det nok er lett å blande Guds lov og kardemommeloven, om man ikke helt vet hva det går i. Fortellingen om skapelsen viser at mennesket er skapt av Gud og til å leve nært til ham. Det er det forholdet som fungerer og som gir mennesket sin rette sammenheng. Alt annet er en falsk frihetsfølelse som ikke holder i lengden - og da forbi døden.

 

Guds lov, eller de ti bud, er oppsummert i det doble kjærlighetsbudet - "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og all din kraft og din neste som deg selv". Dette er en god ramme som ikke gir mennesket full autonom frihet, men en riktig frihet under ansvar overfor Gud. Et forhold som fungerer og som gir mennesket sin rette sammenheng i forhold til sin skaper.

 

Syndefallet handler om at mennesket bryter denne rammen og ikke vil stå til ansvar for noen. Dette er en falsk frihetsfølelse som ikke holder i lengden - verken i dette livet eller ut over døden. Mennesket har ikke "ryggrad" nok til en slik frihet, mennesket er ikke Gud, og har heller ikke liv i seg selv slik Gud har det. Avskåret fra Gud er mennesket i realiteten dødt.

 

Dette er bakgrunnen for disse historiene du nevner. Israels historie i GT er historien om Guds arbeid med å få alle mennesker tilbake til seg, til Livet, ikke bare Israel. Jeg tror derfor perspektivet er en forutsetning for å forstå historiene - alle var i utgangspunktet fortapt - døde i egentlig forstand - slik de lever uten Gud. Det skjedde ikke først da Gud drepte dem, men fordi de lenge før hadde vendt seg fra ham som har og gir Livet.

 

Å være snill og grei er viktig - om de nå var det - Paulus sier at det er bedre at de som ikke har Guds lov (altså ikke-jøder) gjør det den sier, enn å ha Guds lov og ikke leve etter den. Men jeg tror ikke det var det det sto om her. Jerikoas innnbyggere var Guds motstandere og når Israel holder seg til Gud er det han som styrer utfallet. Det vises og ved at paktikisten - Guds trone" - bæres rundt byen.

 

[quote name=Magnus ' date=' 9. august 2010 - 11:58' timestamp='1281347901' post='16049368]

 

Hvis du ser på det store bildet, så virker Gud ond mot menneske i sammenligning med satan i antall menneskedrap.

Steve Wells fant ut hvor mange drap som Gud og Satan utførte i bibelen, og kom frem til

Gud: 2,391,421

Satan: 10

Det var tall som han kom frem til når bibelen oppgav en eksakt tall, men når han tok med total utslettelse og slikt, kom han frem til ca:

Gud: 33 mill.

Satan: fremdeles 10.

Det hele ser helt feil ut. Gud elsker hver og en av oss?

Ja, jeg tror det. Jeg tror det var slik da og at det er slik nå.

 

Men vi skal jo ikke være blind for de kulturelle sidene ved bibeltekstene, og det tidsrommet på minst 3700 år som er gått siden de første ble skrevet. Det var andre og tøffere tider og det vises i mange ting i tekstene.

 

Dessuten var det en helt annen kollektiv tenkning da enn nå. I GT var det noen få ledere og profeter, ellers var det "folket". De trodde kollektivt og vendte seg vekk kollektivt. Slik er det nok med "de andre" og, det å dyrke andre guder var noe man gjorde kollektivt. Straffen blir derfor og kollektiv.

 

Er Gud ond når han straffer synd? Tenk over dette - er forbryteren tilfreds med å bli avslørt og dømt til fengsel? Vil forbryteren oppleve det som at politi og rettsvesen er gode eller "onde"?

 

[quote name=Magnus ' date=' 9. august 2010 - 11:58' timestamp='1281347901' post='16049368]

Noe annet jeg ikke finner svar på, er det at bibelen sier at de som ikke tror på Jesus, vil havne i helvete. Helvete er jo flott beskrevet i bibelen som ”et mørkt sted, med ild, svovel, en ovn av ild og lavasjøer. I helvete er det gråt og tenners gnitsel, tårer og evig pine for de sjeler som er dømt til å bo der..”

2) Så det betyr at alle de fattige som bor på rismarkene i thailand, nomadene i Khirgistan, 1,2 mrd muslimer, 1 mrd hinduer, 500 mill buddister osv, vil alle oppleve evig pine med ild, svovel, lavasjøer, tårer osv? God loves us.

Jeg har ikke svaret på hvordan det går med alle som aldri har hørt evangeliet. Men jeg nevnte Paulus over her - det han sier er (Rom 2,6-15):

 

"Han skal lønne enhver etter det han har gjort: De som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal få evig liv. Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente. Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.

 

Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.

For Gud gjør ikke forskjell på folk. Alle de som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle de som syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven. For ikke de som hører lovens ord, blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige.

 

For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem."

 

I min tro stoler jeg på Guds rettferdige dom for alle, meg selv og alle som har eller ikke har hørt evangeliet. I det ligger det ikke noe ønske om at "de andre" skal gå fortapt, tvert om. Men dommen ligger ikke til meg, eller noen andre kristne.

 

[quote name=Magnus ' date=' 9. august 2010 - 11:58' timestamp='1281347901' post='16049368]

Det innebærer også samme etterliv for meg. Som nevnt i et annet emne tidligere så prøvde jeg å bli kristen i 3 år. Jeg ble bedt for, deltok på alle slags mulige kristne hendelser. Jeg forsøkte å be, og ble forsøkt healing på (null resultater). Kort sagt, jeg gjorde meg så åpen til å bli kristen som mulig. Men ikke et tegn fra Gud, ingen ting fikk meg til å endelig få troa, selv om jeg virkelig ville.

Jeg måtte da le litt når IHS sa til meg at ”det er ikke sånn man blir kristen.” 3) Hvor vanskelig skal det være? Så selv mennesker som meg, som er gode mennesker, og vil tro på Gud, må til helvete og oppleve evig pining. Det kan jeg kalle et lite bra fungerende system.

 

Ba du om tilgivelse for din synd og om Gud nåde over ditt liv?

[Romeren]

Et par ting, det må være en ekte nattverd, for at du skal bli ett med Jesus Kristus må det virkelig være Jesu Kristi legeme og blod du spiser. Du selv må også være uten alvorlig synd/skyld. Ellers blir det hele "selvmord"

Hvor i all verden fikk du det fra da, IHS? Uten alvorlig synd?

 

Hadde du nå enda sagt "erkjent din (alvorlige) synd". Nattverden er jo nettopp et synlig yttre tegn på en indre forvandling (som er definisjionen på et sakrament). Kravet om renhet og syndfrihet før nattverd - en verdig nattverdgjest - er ikke bare feil, men har skremt alt for mange fra dette uvurderlige møtet med Gud.

[G]

Hvis Paulus skrev det du sier. Hvorfor forsvarer kristne så sterkt dette med at noen ikke kommer til himmelen da?

 

Forresten, litt av ett verdenssyn de hadde den gangen. Jeg sikter til dette med først jøde, så greker.

 

For vel tolke greker til å være alle andre folkeslag enn jøde da. Nordmenn er ikke nevnt.

[Romeren]

Hvis Paulus skrev det du sier. Hvorfor forsvarer kristne så sterkt dette med at noen ikke kommer til himmelen da?

Jeg skal ikke påstå at de ikke gjør det, det skjer nok. Men jeg håper det er med beklagelse og ikke skadefryd.

 

Det er jo det som er hele drivkraften i misjon - å frelse mennesker fra fortapelsen. Når man i dag så sterkt kritisere misjonsvirksomhet glemmer man at det kriste verdensbilde tross alt tror på livets to mulige utganger - frelse eller fortapelse. Å gi blaffen i mennesker og la dem gå i fortapelsen uten å fortelle om Guds frelse er ikke nærliggende i kristen tro.

 

Misjon handler ikke om å vinne en diskusjon, men om liv eller død.

 

Forresten, litt av ett verdenssyn de hadde den gangen. Jeg sikter til dette med først jøde, så greker.

 

Det går på at Gud utvalgte seg Israel - som var et lite og svakt folk - for å vise verden sin miskunn. Israel lå "først i løypen", men det var ingen eksklusivitet.

 

For vel tolke greker til å være alle andre folkeslag enn jøde da. Nordmenn er ikke nevnt.

Ja, vi er nok "grekere" i denne sammenhengen

[Huginn]

Dette er bakgrunnen for disse historiene du nevner. Israels historie i GT er historien om Guds arbeid med å få alle mennesker tilbake til seg, til Livet, ikke bare Israel. Jeg tror derfor perspektivet er en forutsetning for å forstå historiene - alle var i utgangspunktet fortapt - døde i egentlig forstand - slik de lever uten Gud. Det skjedde ikke først da Gud drepte dem, men fordi de lenge før hadde vendt seg fra ham som har og gir Livet.

 

Å være snill og grei er viktig - om de nå var det - Paulus sier at det er bedre at de som ikke har Guds lov (altså ikke-jøder) gjør det den sier, enn å ha Guds lov og ikke leve etter den. Men jeg tror ikke det var det det sto om her. Jerikoas innnbyggere var Guds motstandere og når Israel holder seg til Gud er det han som styrer utfallet. Det vises og ved at paktikisten - Guds trone" - bæres rundt byen.

 

Kan man derfor trekke den konklusjon at det er greit å drepe ikke-kristne? Gud sier at du skal ikke drepe, før han så gir ordren om massedrap. Er ikke-kristne et unntak da, ettersom de allerede er døde når de lever uten Gud, eller gjelder dette bare når det er passende?

 

Dessuten var det en helt annen kollektiv tenkning da enn nå. I GT var det noen få ledere og profeter, ellers var det "folket". De trodde kollektivt og vendte seg vekk kollektivt. Slik er det nok med "de andre" og, det å dyrke andre guder var noe man gjorde kollektivt. Straffen blir derfor og kollektiv.

 

Er dette basert på noen kilder av noe slag? Jeg har fått inntrykk av det stikk motsatte, det formelig myldret av troer, profeter, Jesus-kopier og sekter på den tiden.

 

Er Gud ond når han straffer synd? Tenk over dette - er forbryteren tilfreds med å bli avslørt og dømt til fengsel? Vil forbryteren oppleve det som at politi og rettsvesen er gode eller "onde"?

 

Ja. Jeg synes ikke man bør godta en Gud som dreper alle i en landsby på grunn av en generell synd, akkurat som man ikke burde godta å bli "avslørt og dømt til fengsel" fordi landsbyen din er kriminell. Dessuten er straffen fra Gud så uendelig mye verre sett fra et kristent standpunkt - ikke nok med at de blir kollektivt drept - siden de har syndet må de også lide evig i helvete. Tar gjerne en urettferdig fem-års fengselsstraff istedet.

[IHS]

Ja

 

Så oppskriften er enkel.

 

Nattverd -> Fader vår = du skjønner at Gud finnes?

Nattverd -> Fader vår = kontakt med Gud (komunikasjon)

Hva slags kommunikasjon er det snakk om? Ansikt til ansikt? Samtaler? Telepati? Følelser?

 

Var selv troende kristen i 18 år, og har gjentatte ganger gjort det du beskriver der. Har aldri fått noen opplevelse av kommunikasjon, bortsett fra at nakkehårene reiser seg iblant - men det pleide de å gjøre når jeg så på Welcome To The Black Parade-musikkvideoen av My Chemical Romance også.

bønn -> <- bønnesvar

[Tenklitt]

Ja

 

Så oppskriften er enkel.

 

Nattverd -> Fader vår = du skjønner at Gud finnes?

Nattverd -> Fader vår = kontakt med Gud (komunikasjon)

Hva slags kommunikasjon er det snakk om? Ansikt til ansikt? Samtaler? Telepati? Følelser?

 

Var selv troende kristen i 18 år, og har gjentatte ganger gjort det du beskriver der. Har aldri fått noen opplevelse av kommunikasjon, bortsett fra at nakkehårene reiser seg iblant - men det pleide de å gjøre når jeg så på Welcome To The Black Parade-musikkvideoen av My Chemical Romance også.

bønn -> <- bønnesvar

 

Er det følelser inni bildet? Hva bør jeg bemerke meg?

[IHS]

Ja, en ubeskrivelig følelse av fred.

Endret 10. august 2010 av IHS

[Tenklitt]

Ja, en ubeskrivelig følelse av fred.

 

Ok, så nattverd - fader vår - ubeskrivelig følelse av fred. Etter dette så kommer jeg aldri til å tvile mer?

 

Dette burde vel være enkelt å teste ut?

[Romeren]

Ja, en ubeskrivelig følelse av fred.

 

Ok, så nattverd - fader vår - ubeskrivelig følelse av fred. Etter dette så kommer jeg aldri til å tvile mer?

 

Dette burde vel være enkelt å teste ut?

Følelser varierer mer eller mindre for alle gjennom livet, enten det gjelder tro eller andre ting. Hadde følelser vært en stabil størrelse hadde det nok vært langt færre skilsmisser enn det er i dag. Der hvor følelsene tidligere var forelskelse og kjærlighet kan de kjølne og dreie mot motvilje.

 

Derfor vil nok mitt råd være anderledes. Som i ekteskapet hvor en felles vilje til å holde sammen er det som bærer gjennom skiftende følelser er det å stole på Guds løfter det som bærer troen gjennom de samme skiftningene. Løftene står fast, følelsene gjør det ikke.

Endret 10. august 2010 av Romeren

[Tenklitt]

Ja, en ubeskrivelig følelse av fred.

 

Ok, så nattverd - fader vår - ubeskrivelig følelse av fred. Etter dette så kommer jeg aldri til å tvile mer?

 

Dette burde vel være enkelt å teste ut?

Følelser varierer mer eller mindre for alle gjennom livet, enten det gjelder tro eller andre ting. Hadde følelser vært en stabil størrelse hadde det nok vært langt færre skilsmisser enn det er i dag. Der hvor følelsene tidligere var forelskelse og kjærlighet kan de kjølne og dreie mot motvilje.

 

Derfor vil nok mitt råd være anderledes. Som i ekteskapet hvor en felles vilje til å holde sammen er det som bærer gjennom skiftende følelser er det å stole på Guds løfter det som bærer troen gjennom de samme skiftningene. Løftene står fast, følelsene gjør det ikke.

 

Og da er vi tilbake til tro. Man kommer ikke unna at man må ta ett standpunkt, og tro på bibelen (som er det eneste konkrete vi har for religionen kristendom)

 

Dermed vil følelsene være ute av bilde, da de kan oppleves på helt andre ting enn ved for eksempel nattverd, for videre lesning, blogget jeg om det for en tid tilbake: Link

[Romeren]

Og da er vi tilbake til tro. Man kommer ikke unna at man må ta ett standpunkt, og tro på bibelen (som er det eneste konkrete vi har for religionen kristendom)

 

Dermed vil følelsene være ute av bilde, da de kan oppleves på helt andre ting enn ved for eksempel nattverd, for videre lesning, blogget jeg om det for en tid tilbake: Link

Ja, det er tro, et standpunkt om jeg vil stole på løftene eller ikke. Jeg synes det du sier i bloggen var helt greit. Klar det går an å ha gode følelser for annet enn tro og. Og den gode følelsen er der jo (heldigvis) i troren og, men ikke alltid. Jeg opplever i hvertfall karismatikerne en tanke krampaktig som alltid skal skape denne gode lovprisningsfølelsen.

 

Hadde disiplene denne gode følelsen i Getsemane da Jesus ble arrestert? Hadde de kristne menighetene denne gode følelsen under de store forfølgelsene av urmenighetene? Neppe.

 

Men de valgte likevel å stå på troen fordi de stolte på at Guds løfter var noe som bar gjennom - og ikke utenom - vanskelighetene. Og fordi de valgte å stole på at Jesus og var bak døden, om det skulle komme så langt. Bakenfor den grensen hvor forfølgerne kunne nå dem.

[Tenklitt]

Og da er vi tilbake til tro. Man kommer ikke unna at man må ta ett standpunkt, og tro på bibelen (som er det eneste konkrete vi har for religionen kristendom)

 

Dermed vil følelsene være ute av bilde, da de kan oppleves på helt andre ting enn ved for eksempel nattverd, for videre lesning, blogget jeg om det for en tid tilbake: Link

Ja, det er tro, et standpunkt om jeg vil stole på løftene eller ikke. Jeg synes det du sier i bloggen var helt greit. Klar det går an å ha gode følelser for annet enn tro og. Og den gode følelsen er der jo (heldigvis) i troren og, men ikke alltid. Jeg opplever i hvertfall karismatikerne en tanke krampaktig som alltid skal skape denne gode lovprisningsfølelsen.

 

Hadde disiplene denne gode følelsen i Getsemane da Jesus ble arrestert? Hadde de kristne menighetene denne gode følelsen under de store forfølgelsene av urmenighetene? Neppe.

 

Men de valgte likevel å stå på troen fordi de stolte på at Guds løfter var noe som bar gjennom - og ikke utenom - vanskelighetene. Og fordi de valgte å stole på at Jesus og var bak døden, om det skulle komme så langt. Bakenfor den grensen hvor forfølgerne kunne nå dem.

 

Jeg tør påstå at dersom jeg hadde levd på den tiden, og opplevd en mann som helbredet en spedalsk foran øynene mine, så hadde jeg trodd på det jeg så.

 

Problemet er i dag. Hva er igjen å tro på? Hva er grunnlaget til å tro? En bok, som man kan stille svært mange spørsmål til? En Gud/Jesus som er totalt fraværende, bortsett fra noen subjektive følelser under bønn?

[Romeren]

Jeg tør påstå at dersom jeg hadde levd på den tiden, og opplevd en mann som helbredet en spedalsk foran øynene mine, så hadde jeg trodd på det jeg så.

 

Det sa Peter og, han sviktet likevel.

 

Problemet er i dag. Hva er igjen å tro på? Hva er grunnlaget til å tro? En bok, som man kan stille svært mange spørsmål til? En Gud/Jesus som er totalt fraværende, bortsett fra noen subjektive følelser under bønn?

Jeg har nevt dette bibelstedet - løftet om Den hellige Ånd - i en annen sammenheng, men det passer også her (Joh. 14,15-19):

 

"Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere.

 

Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve."

 

Gud / Jesus / Ånden er tilstede i ord (bibel og forkynnelse) og sakrament (dåp og nattverd) og i menighetsfellesskapet. Det er det viktigste og sentrale.

Endret 10. august 2010 av Romeren

[Tenklitt]

Jeg tør påstå at dersom jeg hadde levd på den tiden, og opplevd en mann som helbredet en spedalsk foran øynene mine, så hadde jeg trodd på det jeg så.

 

Det sa Peter og, han sviktet likevel.

 

Liten rettelse: Det sier bibelen at Peter gjorde

 

 

Problemet er i dag. Hva er igjen å tro på? Hva er grunnlaget til å tro? En bok, som man kan stille svært mange spørsmål til? En Gud/Jesus som er totalt fraværende, bortsett fra noen subjektive følelser under bønn?

Jeg har nevt dette bibelstedet - løftet om Den hellige Ånd - i en annen sammenheng, men det passer også her (Joh. 14,15-19):

 

"Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere.

 

Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve."

 

Gud / Jesus / Ånden er tilstede i ord (bibel og forkynnelse) og sakrament (dåp og nattverd) og i menighetsfellesskapet. Det er det viktigste og sentrale.

 

Fortsatt er dette ord. Og det er jo greit nok. Du er jo helt åpen med at din tro er.. ja.. tro

 

Jeg opplevde ikke noe i min 20 årige "karriere" som kristen, som gjorde at jeg hadde noen skrupler med å fortale kristendommen. Mulig jeg har vært uheldig, mulig jeg ikke ba riktig, tenkte riktig.. Men jeg synes uansett at en ærlig liten gutt (som jeg var en gang i tiden) som med hele sitt hjerte ba til Gud, burde fått noen hint om at det var noe der.. Hvis det er en Gud, har han i så fall oversett meg hele livet.

 

Og merk: Jeg forlot ikke kristendommen med holdningen "Gud, du møtte meg ikke, jeg tror på deg, men følger deg ikke lengre av prinsipp"

 

For meg, er det nettopp manglene på noen som helst personlige erfaringer med noe guddommelig, samt at jeg åpnet øynene for hva jeg gikk å trodde på, som skulle gi meg selv den konklusjonen at kristendommen ikke var noe jeg kunne identifisere meg med

[G]

Jeg opplevde ikke noe i min 20 årige "karriere" som kristen, som gjorde at jeg hadde noen skrupler med å fortale kristendommen. Mulig jeg har vært uheldig, mulig jeg ikke ba riktig, tenkte riktig.. Men jeg synes uansett at en ærlig liten gutt (som jeg var en gang i tiden) som med hele sitt hjerte ba til Gud, burde fått noen hint om at det var noe der.. Hvis det er en Gud, har han i så fall oversett meg hele livet.

Jeg synes også du burde fått noen hint om at det var noen der.

 

Jeg synes ikke Jesus Kristus kan forlange av tvilerne at vi skal tro 100%. Det virker naturlig å ha tvil i spørsmålet, det er det jeg sier.

 

Husker at det er en setning i bibelen, som sier noe om "den som ikke har sett meg, og likevel tror" (kanskje ikke helt ordrett, men essensen tror jeg kom fram i setningen min).

 

Jeg er ikke så flink til å huske hvilken apostel som har navnet sitt på den nytestamentlig delen. Går det an å trekke det utsagnet i tvil også?

Endret 10. august 2010 av G

[Kosepute]

Hvis man velger å ikke tro på Gud kan man heller ikke beskylde ham for det som er feil, fælt og grusomt på jorda. Folk må bestemme seg!

 

Btw. Mye av det kjipe her i verden er det vi menneskene som gjør. Holocaust, WW1, WW2, slaveri, koloniseringene, NOEN påstår at AIDS er menneskeskapt osv osv..

[Romeren]

Jeg synes også du burde fått noen hint om at det var noen der.

 

Jeg synes ikke Jesus Kristus kan forlange av tvilerne at vi skal tro 100%. Det virker naturlig å ha tvil i spørsmålet, det er det jeg sier.

 

Husker at det er en setning i bibelen, som sier noe om "den som ikke har sett meg, og likevel tror" (kanskje ikke helt ordrett, men essensen tror jeg kom fram i setningen min).

 

Jeg er ikke så flink til å huske hvilken apostel som har navnet sitt på den nytestamentlig delen. Går det an å trekke det utsagnet i tvil også?

Johannes 20,24-29: "Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom (etter oppstandelsen)."Vi har sett Herren," sa de til ham. Men han sa: "Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro."

 

Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."

Så sier han til Tomas: "Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!"

 

"Min Herre og min Gud!" sa Tomas. Jesus sier til ham: "Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror."