Hjelp med kjæresten

[Gjest Anno]

Så jeg har en liten krise og jeg trenger råd.

 

Har vært sammen med kjæresten min i snart 6 år. Det siste året har jeg dog kjent på kroppen at jeg ikke er så lykkelig med henne.. Parallelt med dette har jeg også møtt en annen jente som jeg må innrømme at jeg er hodestups forelsket i. Jeg ble sammen med kjæresten min da jeg var 15 og vi hadde knapt møtt hverandre før vi ble sammen så jeg frykter at vi ble sammen bare fordi vi begge ønsket en kjæreste da jeg ikke føler vi egentlig passer så godt sammen..

 

Fortalte alt dette (med unntak av denne andre jenta) og hun ble utrolig lei seg og ba meg med hjerte og sjel om ikke å forlate henne.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg

[Demantios]

Du kan ihvertfall ikke bli i et forhold du ikke er lykkelig i fordi hun vil du skal. Synes egentlig det er rart hun vil holde deg i forholdet når du ikke er lykkelig. Hvis grunnen til at du fortsatt er i forholdet er at hun vil det, så er det på tide å kutte ut dumsnillheten. I sånne situasjoner skal man sette seg selv først

[Gjest ano]

Jeg kan jo forstå at hun ikke vil gi opp lett etter å ha vært sammen i 6 år. Men det som gjør det vanskelig for min del er at denne andre jenta bor i USA og flytter ikke til norge før tidligst om ett år..

 

I tillegg hater jeg å se kjæresten så trist på grunn av meg

[Sitronsaft]

Du tror dere bare ble sammen fordi dere begge hadde lyst på en kjæreste? Og dette har ikke slått deg før etter seks år? Unnskyld meg, det bare høres utrolig merkelig ut.

 

Ellers, så kan det jo være at du kun er blitt litt "betatt" av denne andre jenten, og at det er en slags kortvarig greie. Hvor godt kjenner du henne, egentlig? Gi det litt tid. Det er tydelig at du har sterke følelser for kjæresten din, og det er da normalt at man ikke alltid føler seg lykkelig i et forhold.

[Liquidkey]

Jeg har kjent på den følelsen før. Mend et beste tipset er å sprøyte inn nye impulser i forholdet.

- Opplev nye ting sammen.

- Prøv å ha litt tid hver for dere.

- Kjenn på hvordan de er å savne hverandre, og prøv å slå deg til ro med tanken på dere to som et par.

 

Vet om mange som har/ har hatt samme følelsen. En venn av meg slo opp med dama, da han følte han ikke hadde noen følelser igjen. Han angret sinnsykt mye etterpå, og skjønte at det han egentlig trengte var bedre kommunikasjon, forståelse og litt tid for seg selv noen ganger. (Altså enkle ting å jobbe med i et forhold) Hvis du har vært sammen med dama i 6 år, er det et eller annet som holder dere sammen. Finn det.

[Gjest Anno]

Jeg er enig i mye av det dere sier. Men jeg har hatt denne følelsen i snart et år (hvis ikke mer) og jeg har kjent denne andre jenta i 3 år... så tror vi kjenner hverandre veldig godt!

 

Så vet ikke helt hva jeg skal tenke..

[pi.]

Tenk først på om kjæresten din er en du vil være sammen med. Som sagt av andre her, gi det litt tid. Kommer du frem til at du ikke vil leve videre i et forhold med henne så er det sånn. Først da kan du begynne å tenke på den andre jenta. Det blir altfor komplisert å blande disse to tingene. Kan være, sier bare kan være, at du er forelsket i hun andre fordi du savner den følelsen hos dama di.

 

Gi det akkurat den tiden det trenger, legg forelskelsen til hun andre til siden inntil videre. Mitt aller beste råd er IKKE BLAND alt sammen. Sjansen er stor for at man forvirrer seg selv.

[Liquidkey]

Du sitter sikkert med følelsen av at den "andre jenta" har mye positivt, mens hun du er sammen kan du trekke mye negativt om. (Om ikke jenta, hvertfall foroldet dere i mellom) Her blir du lurt av forelskelsen. Derfor anbefler jeg også å ikke trekke konklusjonen utifra den følelsen du sitter med nå (jada, vi vet du har hatt denne i 1 år) Prøv å snakk mye sammen, prøv å sette dere ned å jobbe med ting. Hva plager deg i forholdet, hva plager henne? Sikkert det tørreste tipset du kunne tenke deg. Men du har ingen idé om hvor mye det har hjulpet meg og dama!

 

Og som Pille sier, vent. Ikke forhast deg. Du kommer sikkert ikke til å høre på noe av dette, da du mest sansynlig har lagt en egen beslutning innerst inne. Men jeg tror du lurer deg selv.

Endret 1. august 2010 av Liquidkey

[Wooho]

Så jeg har en liten krise og jeg trenger råd.

 

Har vært sammen med kjæresten min i snart 6 år. Det siste året har jeg dog kjent på kroppen at jeg ikke er så lykkelig med henne.. Parallelt med dette har jeg også møtt en annen jente som jeg må innrømme at jeg er hodestups forelsket i. Jeg ble sammen med kjæresten min da jeg var 15 og vi hadde knapt møtt hverandre før vi ble sammen så jeg frykter at vi ble sammen bare fordi vi begge ønsket en kjæreste da jeg ikke føler vi egentlig passer så godt sammen..

 

Fortalte alt dette (med unntak av denne andre jenta) og hun ble utrolig lei seg og ba meg med hjerte og sjel om ikke å forlate henne.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg

 

Hva er du 21, 22, og du ble sammens med henne i 15 års alderen... Hvis du føler det slik er det bare å ende det nå, gudene vet om du kommer til å angre hvis du fortsetter og plutselig er 35 og ennå sammen med henne men skulle egentlig ha endt det nå. En skal ikke være sammen med en bare for å være sammen, whatta hell.

[Hejlpe]

Jeg har også et problem. Folk kommer til døren min med penger og kaker hele tiden som gaver, jeg er søkk rik, men nå vet jeg ikke om jeg liker bløtkake eller blåbærkake best. Føler meg skikkelig utsatt her, på nederste trinn i samfunnets stige lizm..

 

Hejlp.

Endret 2. august 2010 av Hejlpe

[Liquidkey]

Så jeg har en liten krise og jeg trenger råd.

 

Har vært sammen med kjæresten min i snart 6 år. Det siste året har jeg dog kjent på kroppen at jeg ikke er så lykkelig med henne.. Parallelt med dette har jeg også møtt en annen jente som jeg må innrømme at jeg er hodestups forelsket i. Jeg ble sammen med kjæresten min da jeg var 15 og vi hadde knapt møtt hverandre før vi ble sammen så jeg frykter at vi ble sammen bare fordi vi begge ønsket en kjæreste da jeg ikke føler vi egentlig passer så godt sammen..

 

Fortalte alt dette (med unntak av denne andre jenta) og hun ble utrolig lei seg og ba meg med hjerte og sjel om ikke å forlate henne.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg

 

Hva er du 21, 22, og du ble sammens med henne i 15 års alderen... Hvis du føler det slik er det bare å ende det nå, gudene vet om du kommer til å angre hvis du fortsetter og plutselig er 35 og ennå sammen med henne men skulle egentlig ha endt det nå. En skal ikke være sammen med en bare for å være sammen, whatta hell.

Med den tankegangen er det ikke rart skilsmisse- og seperasjons-statistikken ligger så høyt som den gjør. Folk prøver ikke engang.

[Vizla]

Desverre ja, kommunikasjon er i ferd med å bli et fremmedord i vår tid.

[SebastianS]

La den lille flørten der gå i litt tid og se om du føler det samme om 1 måned eller 1 år.

[blured]

Leser du hva som blir skrevet egentlig? (den lille flørten). Han har blitt forelsket i ei jente han har kjent i tre år, også vurderer han henne fremfor kjæresten til tross for at hun bor i et annet land...

 

Har man funnet en person man (føler en) virkelig passer godt sammen med bør man (antakeligvis) forsøke å få forholdet til å vare. Mennesker man virkelig klikker/kommuniserer godt med er en sjeldenhet og noe man bør ta vare på. Men følelsen av at man ikke passer sammen med den en er sammen med, hvilket gjerne også betyr at det er slik, er vanskelig å kvitte seg med. Forandringen man går igjennom fra alderen 15 til 20/21 er enorm; det er en utvikling mot det mennesket man vil være i voksen alder. At en du følte du passet sammen med som 15 åring faktisk ikke passer så veldig bra sammen med deg er ikke så veldig merkelig; med femten år på baken har man svært lite erfaring eller referanser til for eksempel hva som må til i et forhold og hva en verdsetter i sin partner.

 

Når det er sagt, selve startfasen og de første årene av et forhold fortoner seg (nok for de fleste) annerledes enn årene etter at man har vært sammen en stund. Det er vanskelig å holde spenningen i et forhold oppe. Mye av årsaken er selvfølgelig at denne spenningen/usikkerheten er blitt erstattet med tillit og kjennskap til/hos partneren. Det skal mer til å bli overrasket av en man har kjent store deler av livet kontra en man bare har kjent i kortere tid.

 

Spm til trådstarter: ville du gått ifra, eventuelt vurdert å gå ifra kjæresten, hadde det ikke vært for denne forelskelsen?