Sliter med angst

[Elwani]

Heisann, her var jeg igjen med et nytt innlegg.

 

Jeg har slitet ganske mye med angst etter døden av min mor, som døde av lungekreft og kreft i hode for 1 og et halvt år siden.

 

Det er mest dødsagnst og sykdomms angst jeg sliter med, å i enkelte peroider tror jeg at jeg har både den ene og den andre kreft typen (Ja går KUN på kreft), og det er ekstremt slitsomt og går utover utdannelse og fritiden.

 

Jeg har søkt psykologisk proff. hjelp og føler at ingenting hjelper, men i de fleste tilfellene av sterk angst gikk jeg til sykepleieren som hadde moren min som pasient, og ho har forklart hva alle mine sykdoms symptomer er for noe, og roet ned angsten kraftig.

Denne angsten for å være døds syk har gjort at en tur til legen ikke er så alt for enkelt, om det så er pga en forkjølelse eller noe værre så vil jeg heller sitte hjemme i soffaen til jeg er død og kald en å gå til legen og kansje få vite at noe er galt med meg.

 

Jeg har vært angst fri nå lenge, men det har begynnt å returnere nå i det siste, og selv når angsten er på det værste blir jeg nektet medikament. Jeg får ikke hverken for angsten og deppresjonen, eller for søvn problemene dette medfører.

 

Og grunnet nektet medisinering, vil jeg søke råd her om noen som har vært gjennom det samme, og blir nektet å få medisiner mot å få en god natt søvn for første gang på 1 og et halvt år og kansje 1 dag uten så mange opp og nedturer, hva gjorde dere for å få hverdagen til å gå rundt ? Noen tips ?

 

Mvh

frustrert og søvnløs 18åring

[Gjest Gjest]

Jeg sliter ikke med angst, men har en del tanker iblant som: "Tenk hvis det er hudkreft." Har nemlig en hau med vorter/kviser øverst på ryggen som gir direkte smerte å komme såvidt borti. Er 15 år, så kanskje ikke så rart? Men hudkreft-tanken har passert meg, skal innrømme det.

 

Var nok ikke mye til hjelp for deg. Beklager bryderiet.

[Elwani]

Har akkurat den samme tanken pga noen føflekker jeg har på ryggen lissom, de gjør ikke vondt i det hele tatt, klør bare en gang i blandt lissom, men det gjør forsåvidt hele ryggen min

[Elwani]

bump

[Elwani]

Ingen som kan gi noen tips ? enda en søvnløs natt pga jeg sitter oppe og tenker. hmm

[Hugo_Hardnuts]

Ikke vært i samme situasjon selv, men jobber innenfor området så...

 

Du skriver at du har søkt hjelp tidligere, men ikke hadde nytte av dette. Jeg lurer da på hva slags hjelp dette var, og hvor lenge du holdt på? Hvis du ikke har prøvd det, ville jeg oppsøkt en person, fortrinnsvis en psykolog, med utdanning innenfor kognitiv atferdsterapi. Dette er en terapiform som er svært effektiv ift. angstlidelser, og den tar sikte på at du selv skal kunne lære deg å regulere dine egne følelser, noe i likhet med det sykepleieren til moren din gjorde.

 

Hva som ligger til grunn for legens vurdering om å ikke gi deg medisiner vet jeg jo selvfølgelig ikke sikkert, men man er ganske restriktive ift. å foreskrive tradisjonelle angstdempende medisiner ettersom disse er vanedannende. Antidepressiva (SRI) er det generelt lettere å få foreskrevet. Det eneste forslaget jeg har her er å oppsøke en annen lege for å få en "second opinion" hvis du mener at legens vurdering er feil.

 

Sovemedisiner er noe man også er ganske forsiktig med, og man bør ha prøvd mye annet før man tyr til dette. Det du kan spørre legen din om er Melatonin som er et mildt, ikke-vanedannende søvnpreparat - det fungerer ved å øke kroppens mengde av det naturlige hormonet som styrer søvnen. Kombinert med gode søvnrutiner kan dette være til god hjelp. Ellers anbefales et godt variert kosthold og regelmessig mosjon, både mot søvnvanskene og de andre tingene du sliter med.

[Elwani]

Har oppsøkt barne og ungdoms psykiater, som spesialliserer seg på åf å vekk vonde minner og undertrykke det hjernen har sett, men som fra øynene og til hjernen har forværret seg og gjort situasjonen 100ganger værre en denegentlig var. kognitiv atferdsterapi, er det noe spesifikt jeg må spørre om for å få en psykolog som har spesialisert seg på dette ?

 

Har prøvd forskjellige sove preparater, urtemidisn osv. Fikk i starten av sørg prosessen etter min mors bortgang Sobril av legen, som jeg skulle ta på tunge kvelder. Fant ikke dette noe vanedannende hadde bare noen bivirkninger på morgenen når hode var veeldig tungt og tunga var som en svamp, klarte ikke holde mat eller drikke i kjeften før etter 1times tid etter at jeg hadde våknet.

 

Vet ikke om noen spesiell begrunnelse til hvorfor legen ikke vil gi meg noe som fungerer. Ikke har jeg noen dop bakgrunnd, ikke blir jeg fort avhengig av medisiner, og det værste av alt er at psykiateren skrev ut ritalin 40mg kapsler til meg uten å i det hele tatt sjekke meg ordentlig. Jeg gikk inn på kontoret hans, forklarte at jeg var rastløs, og han skrev ut en resept til meg. Forde så er de så forsiktig med å gi meg en god natt søvn..

[Hugo_Hardnuts]

En hver psykolog skal i utgangspunktet kunne tilby kognitiv terapi, men i praksis er det slik at de fleste psykologer har én terapiform de foretrekker. I tillegg er det en del andre yrkesgrupper, feks sosionomer, som tar etterutdanning i ulike terapiformer - disse jobber stort sett ved DPS'ene. Fastlegen din kan henvise deg til ditt lokale DPS med en anbefaling om at du får et slikt tilbud, men du får da tildelt en saksbehandler av dem og det blir da opp til dem å vurdere hva slags tilbud du får.

 

Fastlegen din kan også henvise deg til en psykolog som har driftsavtale med folketrygden. I dette tilfelle står du selv friere til å finne psykologen selv, og du kan dermed oppsøke en som er spesialist i kognitiv terapi, men du må belage deg på ganske lang ventetid.

 

Ellers er det også mulig å oppsøke psykolog på egen hånd, men du må da dekke hele beløpet selv.

 

Medisineringshistorien din høres ærlig talt ganske vill ut. Er du diagnostisert med ADHD? Ritalin er jo et medikament mot dette, og ikke noe man bare skriver ut pga. rastløshet. Hvis det du skriver stemmer, så hadde jeg sterkt vurdert å oppsøke en annen lege.

[Elwani]

Jeg har fått tildelt både ritalin, strathera og det andre stoffet husker ikke hva det heter, uten noen veldig stor form for undersøkelse. Når det er sagt så ble jeg undersøkt i 4klasse for ADD (Noe som i 9klasse ble avbekreftet av en annen psykolog), og allerede da så ble jeg proppet full av ritalin 40mg kapsler (Jeg var en veeldig liten og tynn gutt i 4klasse og 40mg var egentlig alt for mye. Jeg var forholdsvis 1.30 - 1.40 om i det hele tatt det, og veide 25 - 30 kilo)

legene har aldri vært noe forsiktig med å skrive ut medisiner til meg, og jeg som er så godtroende tar de uansett hva.

 

Nå i år så ble den avbekreftede ADD diagnosen omgjort til ADHD uten videre undersøkelser en kun én muntlig samtale med en psykiate, og når jeg i 8klasse sleit med et mobbe problem på skolen og ikke fikk sove, så fikk jeg sove medisiner, men nå som jeg sliter med døds angst så er det ingen som er villig til å hjelpe meg.

 

Det syns jeg er norsk system svikt på sitt værste. Og når du nevner det og jeg ser gjennom lege historien min (med tanke på at jeg kun er 18 år gammel), så har legene proppet i meg ganske kraftige og mye medisiner som jeg ikke hadde godt av når jeg ikkeviste bedre en å ta det mannen i hvit frakk sa var bra for meg.

[-MISTER-]

Hva er en "god natts søvn" for deg?

 

6 timer sammenhengende søvn?

7?

8?

9?

 

Det var kommentar nummer en.

 

Her er kommentar nummer to:

Alle skal dø.

Jeg, du, naboen din, den søte jenta i kassen på RIMI....

Men klart, de aller fleste dør jo når de er GAMLE. Høres ut som din mor hadde skikkelig uflaks som døde av kreft i lunge/hjerne.

 

Men den type uflaks er ikke arvelig.

Med mindre FLERE i din familie har dødd av samme tilstand?

 

Og til slutt, siden alle gode ting er.... ja du vet hva.

 

3:

Så bra at legene har sluttet å proppe i deg medisiner du ikke har nytte av! Hvorfor vil du da ha flere medisiner?

[Elwani]

En god natt søvn for meg er 5timer søvn uten å våkne hver halv time.

 

Nei, ingen flere en tanten til min mor som jeg vet om som har dødd av kreft, men så har jeg også en syk far som er veldig hemmelig stillt, og når jeg spurte han om hva som var galt i fjor så begynnte han bare å grine og ville ikke fortelle meg hva som var galt, han hadde noe oppi hode som gjorde at han mistet ballancen.

 

Eneste medisinene jeg vil ha er for å døyve angsten i sine værste perioder, fordi jeg er lei av å gå rundt med konstant angst nå i 2år uansett hva som skjer.

 

Somregel så kan en krangel trigge angsten og tankene. "Hva har jeg gjort nå ? Sa jeg noe galt ? Sa jeg noe jeg ikke burde ? Tenk om noe skjer med meg før jeg rekker å gjøre det godt igjen, eller bli venner igjen"