Når og hvordan ble du VIF-supporter?

[PatSharpX]

Ja, som tittelen sier, når og hvordan ble du supporter?

 

Jeg er oppvokst på Stabekk i Bærum, men jeg er fortsatt Vålerenga supporter.

Jeg var på en del Stabæk kamper med kompiser på barneskolen, men syns aldri det var det helt store. Pappa og onkel er ihugga Vålerenga supportere, så jeg var med pappa på en kamp da jeg gikk i 3klasse eller noe og etter det ble jeg frelst. Meldte meg vel inn i klanen i 2001 eller 2002 og har hatt sesongkort siden 2004.

Noe at det som bidro til at jeg ble en aktiv supporter var det at jeg spilte og likte ishockey også. Og pappa jobbet på det tidspunktet i Vålerenga Hockey så det ble jo hockey laget. Og dermed senere også fotball laget.

 

Jeg har vært med å vinne alle titlene i min levetid. Cupfinalen 1997, 2002 og 2008 og seriemesterskap i 2005. Var også også med på sølv (2004) og brosje (2006).

Det eneste jeg ikke har vært med på er en utenlandstur, men det skal jeg nok også få med meg i løpet av de neste årene. Må hvert fall satse på det.

 

Mitt beste minne med Vålerenga må være på Odd Stadion i 2005 da vi sikret seriegullet og vi stormet banen.

Endret 27. juli 2010 av PatSharpX

[Baranladion]

JEg ble "frelst" i 97, flakka frem og tilbake mellom klubber, mest for gøy(har alltid hatt en klubb i england, men ikke norge) helt til jeg ble med en kompis på kamp på ærverdige bislet. Etter det var jeg hekta

 

Jeg fikk ikke vært med da vi vant seriegull, men jeg holdt fortsatt på å drite på meg når jeg fulgte siste runde via tv`n.

 

Mitt største live øyeblikk var i 97` mot strømsgodset, det verste var mot kvalik mot sogndal i øsende regn på ullevål.

 

Andre minneverdige øyeblikk var mot sandefjord(kvalik) i valhall. Siste runde i 2004 mot stabæk og Cupinalen 2002 (seier). Kommer heller aldri til å glemme cupvinnercup kampene mot chelsea og besiktas.

[PatSharpX]

Andre minneverdige øyeblikk var mot sandefjord(kvalik) i valhall.

Ja, husker jeg var på den kampen. Sykt spennende bra det endte godt. Holdt jo på å gå konkurs også, husker jeg ga 200,-

[Maefteda]

Ble fan i 1998 etter en fantastisk scoring av Bjørn Viljugrein mot Lillestrøm. Husker jeg så målet på TV og tenkte at det var fantastisk mens jeg så Viljugrein klatre opp mot tribunen og ga klemmer til klansmedlemmene som sto og jublet. Senere var jeg på hjemmekampene i cup-vinner-cupen mot både Besiktas og Chelsea. Selvsagt husker jeg også bragden i Istanbul, nei ikke CL 04/05, men da vi lå under 3-0 mot Besiktas borte, før vi snudde til 3-3 og gikk videre i Cup-Winners-Cup.

 

Beste øyeblikk tror jeg var da vi reddet plassen mot Sandefjord i 2002. Jeg gråt da vi ble liggende under 3-2 og tenkte at dette var slutten for Vålerenga. Ble sykt glad da vi satte inn 4-3 og 5-3. Jonas Krogstad bler evig helt der og da.

 

Andre høydepunkter er Cup-gull i 2002 og 2008, samt hele 2004-sesongen og gull i 2005. Massevis av herlige minner. Elsker Vålerenga.

[Gjest Slettet+13412342564]

.

Endret 16. mai 2017 av Slettet+13412342564

[Olum]

Jeg ble med en kompis på kvalikkampen mot Sandefjord i Valhall i 2001. Det var tusenvis av flere enn det er plass til og stemninga var til å ta og føle på. Etter den kampen var jeg frelst. Jeg meldte meg inn i Klanen og nå har jeg hatt sesongkort i 5-6 år. Min største glede (og samtidig skuffelse) var serieavslutninga i 2005 borte mot Odd. Jeg hadde billetter til kampen, men flyet hjem fra en Spania-tur var 8 timer forsinket og jeg kom meg aldri på kampen. Jeg ante ingenting om hvordan det gikk før piloten sa over anlegget "Jeg har nettopp fått inn en melding om at Vålerenga er blitt seriemester". Den euforien som ble utløst da, kan ikke beskrives. Jeg hoppet opp i full glede, stanga i taket og pådro meg en hjernerystelse. Var noen andre som også jublet på flyet, b.la. en FFK-supporter som var meget fornøyd med at de ikke rykka ned.

[osse-mon waits for alice]

Jeg ble også dratt med på den samme kampen av en kollega

Var ikke spesielt fotballintressert på den tiden, så kampen gjorde ikke VELDIG mye for meg, egentlig. Jeg forstod stemninga og gleden, men følte meg litt utenfor.

 

Da kompisen min flyttet til Bergen, og ble brannfan i 2002 måtte jeg gjøre noe. Han vekket mye av interessen da jeg begynte å gå på kamp med et par kollegaer bare for å ha noe å prate med ham om

 

Min andre enga-kamp var da mot lyn i 2002. Her ble gleden vekket litt mer. Parallellt begynte jeg å se fotball med svigerfar. Han er 'kjenner' og vekket fotballgleden i meg

 

Meldte meg inn i klanen i 2007, gudene vet hvorfor det drøyde.

 

Det jeg synes er tristest er at jeg aldri var på kamp med Morfar. Han var ihuga enga-supporter, bodde vegg i vegg med bislett stadion og var på mange hundre kamper. Dessverre døde han i 1998 :/