Er etikken objektiv eller subjektiv?

[d'Anconia]

Dette er dårlig satire d'Anconia.

 

Enig.

 

Alle må ikke være enige om hva som er riktig for at det skal kunne eksistere en objektiv sannhet om det; det er likevel ikke slik argumentene henter frem at etikk og moral er subjektive erfaringer. Moral kan og har sannsynligvis alt å gjøre med egeninteresse, ja, men dette gjør den sannelig ikke objektiv.

 

Enig, folk har jo forskjellige egeninteresser! Noen har interesse av å leve i fredelig sameksistens med andr, mens andre har interesse av å være voldtektsmenn. Begge disse egeninteressene er like rasjonelle. Dermed har vi bevist at fred ikke er bedre enn ufred objektivt sett.

 

Objektiv moral finnes ikke, derfor må vi slutte å kritisere de som er umoralske. For disse finnes jo ikke. Objektivt sett.

[TechTiger]

Jeg savner alternaltivet 'begge deler' på det første spørsmålet.

Endret 29. juli 2010 av TechTiger

[Tenklitt]

Jeg savner alternaltivet 'begge deler' på det første spørsmålet.

 

Det blir vel din subjektive mening? Eller blir det objektiv? Legge til avstemning?

[TechTiger]

Hvorfor må alt være enten eller?

Endret 30. juli 2010 av TechTiger

[VikingF]

Er etikken (altså læren om hva som er rett og galt) objektiv eller subjektiv, og hvorfor? Og eksisterer denne etikken uavhengig av mennesket?

 

Jeg vil om kort tid gi dere svarene, men først vil jeg se hva folk mener i utgangspunktet, og hva dere begrunner meningene deres med.

 

FASIT:

 

 

Svar:

 

1. Etikken er objektiv.

 

Begrunnelse: Menneskets moral har evolvert som et overlevelsesredskap. Det er derfor riktig å si at det moralsk riktige er å handle i sin rasjonelle egeninteresse.

 

2. Etikken eksisterer ikke uavhengig av mennesket.

 

Begrunnelse: Siden moral har oppstått i menneskethjernen, eksisterer den heller ikke utenfor.

 

 

Jeg tror etikk er subjektivt. Det er hver enkelt persons plikt å finne ut hva som er viktig i livet. Hva som er viktig for Person A er ikke nødvendigvis viktig for Person B. Det er f eks derfor vi stemmer ulikt og derfor vi er uenige om spørsmål som har med etikk å gjøre. Kanskje også derfor vi har diskusjonsforum?

 

Hadde etikk vært objektivt så hadde alle samfunn vært som Nord-Korea.

[TheSoapmaker]

Er etikken (altså læren om hva som er rett og galt) objektiv eller subjektiv, og hvorfor? Og eksisterer denne etikken uavhengig av mennesket?

Jeg tror den eneste forklaringen på dette er at Gud har skrevet loven ned i hjertene våre! Hva kommer ellers samvittigheten vår og moralen fra? Hvordan kan man definere rett og galt hvis det ikke finnes noen standard?

 

"For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem."

-Rom 2,14-15

 

Gud har ikke skrevet en dritt i hjertet mitt. Samvittigheten og moralen vår kommer fra miljøet vi er i. Man definerer rett og galt etter hva man selv tror er rett og galt. Vær så snill å slutt med det gudepisset. Er så seriøst lei av at "ekstremist"-kristne prøver å konvertere alle antiteister, ateister og agnostikere om til teister(kristne i dette tilfelle).

[Morgenfugl]

Mange tror dessverre at etikk er et subjektivt emne; at det er umulig å identifisere en objektiv moralsk norm; at etikken er utenfor fornuftens område; at ingen rasjonell etikk kan defineres, at verdier er subjektive og at mennesket må la seg veilede av noe annet enn sitt fornuft (Gud/Føreren/Landsmoderen/Horoskopet/Karma). Dette er en destruktiv oppfatning. Hvis moral ikke kan forankres i den objektive virkeligheten har vi kun personlige preferenser eller sosial akseptanse som grunn for våre verdier. Dette innebærer at vi lever i et moralskt vakuum; at en virkelig moral ikke kan eksistere, og at vi kan rettferdiggjøre hvilke handlinger som helst. Subjektivismen ødelegger derfor etikken.

[Left Blank]

Mange tror dessverre at etikk er et subjektivt emne; at det er umulig å identifisere en objektiv moralsk norm; at etikken er utenfor fornuftens område; at ingen rasjonell etikk kan defineres, at verdier er subjektive og at mennesket må la seg veilede av noe annet enn sitt fornuft (Gud/Føreren/Landsmoderen/Horoskopet/Karma). Dette er en destruktiv oppfatning. Hvis moral ikke kan forankres i den objektive virkeligheten har vi kun personlige preferenser eller sosial akseptanse som grunn for våre verdier. Dette innebærer at vi lever i et moralskt vakuum; at en virkelig moral ikke kan eksistere, og at vi kan rettferdiggjøre hvilke handlinger som helst. Subjektivismen ødelegger derfor etikken.

 

Desverre så er det slik at det er subjektivt.

Man kan måle og fortelle rimelig objektivt om effektene på et levende vesen som blir utsatt for vold eller mobbing, men det at man utøver en smertefull handling mot andre som er objektiv betyr ikke at man MÅ være moralsk.

Moral er et valg, man kan enten drite i andre eller bry seg om andre, det er bare slik universet er bygd.

[snartenkt]

Mange tror dessverre at etikk er et subjektivt emne; at det er umulig å identifisere en objektiv moralsk norm; at etikken er utenfor fornuftens område; at ingen rasjonell etikk kan defineres, at verdier er subjektive og at mennesket må la seg veilede av noe annet enn sitt fornuft (Gud/Føreren/Landsmoderen/Horoskopet/Karma). Dette er en destruktiv oppfatning. Hvis moral ikke kan forankres i den objektive virkeligheten har vi kun personlige preferenser eller sosial akseptanse som grunn for våre verdier. Dette innebærer at vi lever i et moralskt vakuum; at en virkelig moral ikke kan eksistere, og at vi kan rettferdiggjøre hvilke handlinger som helst. Subjektivismen ødelegger derfor etikken.

Hva er det som har skjedd gjennom historien? Jo, de som sitter med makten har definert etikk og moral. Du kan like det så lite du bare vil, men det er altså slik det fungerer. Det er ikke slik at bare fordi du ikke liker noe, så er det ikke virkelig.

[E.I. Lonoff]

Jeg tror det finnes en felles moral for alle folk for all tid, men at vi som enkeltindivid ikke vil klare å oppnå denne kunnskapen. Dette baserer jeg dels på Sokrates' (jfr. Platon) virke og presentasjoner på emnet, men mest for og av min egen del. Kan jeg ikke få tro dette blir jeg rett og slett nødt til å gi opp troen på menneskeheten (altså meg selv), og all den tid det ikke finnes en "Meld deg ut av samfunnet knapp" må jeg tenke sånn.

At vi skal være så styrt av markedskreftene at det avgjør overlevelsen av hele landsbyer i u-land blir helt absurd, og dette er pga av vår grådighet og menneskets umettelighet.

 

For å evt. finne en sann moral tror jeg vi må nulle ut. Nulle oss ut. Blanke ark, syndeflod om du vil. Dette går ikke veien. Og nei, jeg er ikke gudfryktig.

 

Dette er selvfølgelig helt subjektivt og dere trenger ikke ta hensyn til det, men synspunkt er det bare å rette for all del!

[GeirGrusom]

I likhet med alt annet med menneske (og alt annet i universet og for den saks skyld) så er moral og etikk noe som utvikler seg over tid. Den er ikke objektiv i den grad det er mulig å definere en handling som objektivt galt eller rett, uavhengig av vår mening om saken. Og hvordan skal det fungere? Problemet er å bedømme et system utifra det samme systemet. Vi vil alltid ha en eller annen subjektiv mening om saken, og uansett hvor mye vi rasjonaliserer våre meninger om hva som er "objektivt" riktig så er den meningen fullstendig grunnlagt i våre egne forutsetninger for hva som er rett og galt, uansett hvordan vi snur og vender på det. I all den tid vi mangler et matematisk, eller annet rigid system for å beregne moral og etikk, så vil moral og etikk forbli subjektivt.

 

Det er også snakk om referansepunkter: hva skal vi være moralistiske eller etiske i forhold til? Oss selv? Andre mennesker? Andre dyr? Andre planter? Bakterier? Planeten vår?

Vi fokuserer først og fremst på et humanetisk, individuelt moralsk system (slik det bør være etter min subjektive mening) men hadde det vært et objektivt moralsk system, hadde det ikke nødvendigvis vært tilfellet.

[snartenkt]

Det finnes ingen felles moral for all tid, siden moral er subjektivt.

[Tå.]

Fasiten er at det ikke eksiserer noe svar.

 

Å i det hele tatt prøve å komme frem til en konklusjon er et tegn på uvitenhet. Svaret i seg selv blir jo subjektivt.

 

/end

[wingeer]

Fasiten er at det ikke eksiserer noe svar.

Men da er det fasiten, da.

[Tå.]

Kommer vel litt ann på

[sosialliberal]

Kommer vel litt ann på

 

Det er faktisk sant, fordi hvis fasiten er at det ikke finnes noe fasit, dermed må hele fasitbegrepet omformuleres på bakgrunn av at fasiten som begrep har mistet sitt defineringsgrunnlagg som fasit.

Endret 18. desember 2010 av statsviter

[Lindoniel]

Jeg tror at etikken er objektiv på den måten at den er et sett regler som du som person ser på som ideelle, men subjektiv på den måten at den varierer fra person til person. Moralen derimot er subjektiv, siden den kan defineres som etikk satt ut i praksis, og den lever ikke alltid opp til dette idealet.

 

Nå har jeg egentlig allerede svart på det siste spørsmålet, men etikken er avhengig av mennesket, og mennesklige relasjoner for å eksistere. Så vidt jeg vet, så finnes det ingen universell regel for hva som er rett eller galt.

[Tå.]

En annen ting. Bør man ikke ha en klar forståelse over alle begrepene som blir brukt før man kommer frem til en konklusjon?

 

Hva er etikk? Rett og galt? Hva er rett og galt?

 

Spørsmålene i seg selv gir mange svar.

[snartenkt]

Fasiten er at det ikke eksiserer noe svar.

 

Å i det hele tatt prøve å komme frem til en konklusjon er et tegn på uvitenhet. Svaret i seg selv blir jo subjektivt.

 

/end

Det du altså sier her er at det er subjektivt. Altså er du uenig med de som påstår moral er objektivt.

[Tå.]

Det du altså sier her er at det er subjektivt. Altså er du uenig med de som påstår moral er objektivt.

 

Betyr det at jeg er enig med de som påstår at moral er subjektivt? Nei. Mitt svar er også subjektivt og dermed meningsløst.