Tankefull om fotografering

[Larsenio]

Hei.

Jeg har noen tanker jeg sitter med og føler for å lufte for å hente inspirasjon kanskje, og for å kanskje forstå litt bedre. Både om meg selv og fotografering. Hvem vet hvor lang tråden blir og hva som kommer ut av den.

 

Har fra dag èn omtrent brukt bildekritikken her inne for min lærekurve og er selvlært med GOD hjelp av andre Akamister! (Takk for det!)

 

Til saken; jeg kjøpte speilreflekskameraet Pentax K10d i nov`08 og har siden da tatt 22.600 bilder med dette kameraet og elsker det. Både konstruksjon, byggekvalitet, ergonomi/passform i hendene og utvalget av brukt optikk.

(Høres ut som Pentaxreklame... ikke meningen)

 

Men det største ankepunktet til kameraet er når man beveger seg over ISO400 i sammenheng med histogram liiiiitt for langt mot venstre. Støyen blir ganske kraftig.

 

Så etter de første utforskingsmånedene og etter at jeg begynte for fullt å utforske kameraet og dets rikholdige meny, lærte jeg meg en teknikk med å bruke kun ISO100-200 -koste hva det koste ville- (stativet ble flittig brukt) og jeg tok mange av bildene jeg har inne på PPG (Pentax Photo Gallery, bilder man må få godkjent gjennom at andre stemmer på bilder du sender inn) på denne måten.

 

Hadde kun DA 18-55mm f/3.5-5.6 som har fått mye skryt selv om det er et såkalt kit-objektiv. Fikk etterhvert kjøpt meg et teleobjektiv også, i rimelig-men grei kvalitet-prisnivået. DA 55-300mm f/4-5.8 for ca.3000kr

 

Men så i løpet av de siste månedene/halvåret har jeg fått & kjøpt endel objektiver, som Vivitar100-200mm f/4, Chinon28mm f/2.8, Pentax 55mm f/1.7 & 135mm f/2.8. Samt en voldsom Vivitarblitz fra det glade 80tall tror jeg (2800 thyristor heter det visst...)

 

Alle disse manuellfokus og ikke motoriserte objektiv.

 

 

Har med disse da selvfølgelig i mindre grad trengt stativ-lukkertid siden de er såpass lyssterke.

 

Og i denne sammenheng har jeg færre og færre ganger ikke tatt med stativ eller gorillapod og således utarbeidet teknikk med høyere ISO for de eksponeringene som ikke har vært mulig med håndholdt på ISO100-200.

 

Opp mot ISO800. Noen høyere krever så inn i *!"# mye etterarbeid i Lightroom.

 

Og HER tror jeg problemet kommer inn; selv om mine bilder teknisk holder høyere nivå enn for snart to år siden -håper jeg da- føler jeg at det kunstneriske nivået oftere er latterlig lavt, for så å kanskje være litt tilbake oppe, av og til...

 

Om dette kommer av "latskap" siden jeg ikke lengre er like nøye med "den perfekte" eksponering (ISO-kompromisset) eller om jeg rett og slett er mye mer kresen vet jeg ikke..

 

Noen som kjenner seg igjen?

 

Har for det meste tidligere brukt TaV-programmet til Pentax som setter ISO ut fra hva du stiller av lukker & blender. Men med de helmanuelle objektivene er ikke denne innstillingen mulig og man må "gå manuell" her også.

 

Så oftest bruker jeg nå M-programmet. Som jo har litt mer å ta hensyn til...

 

Jeg lurer på om jeg bør gå tilbake til ISO100-200-polikken min , bruke lengre tid på hver eksponering (på alle måter) eller fortsette med der jeg er nå, satse på at nivået er oppadgående og kanskje spare til nyere kamera med bedre ISO-egenskaper (K20d kanskje(evt K-X, ikke K-7 som mange Pentaxianere har slaktet ISO-egenskapene til)).

 

Noen idèer?

 

Takk for oppmerksomheten!

[tomsi42]

Det første spørmålet jeg har lyst til å stille, er hvor mye har du skrevet ut av bildene dine?

 

Når du er bekymret over ISO støy på ISO 400, så er jeg redd for at du har hengt deg opp i en detalj om egentlig ikke er så viktig.

 

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg satt kamera på ISO 800 og tatt bilder i mange situasjoner der du hadde prøvd å treffe eksponeringen riktig. Så ville jeg foretatt en enkel bildebehandlig og skrevet ut bildene og/eller konvertert de til 1200x800 pixler fpår så å sett på hele bildet - pixel-peeping forbudt. I neste runde, så ville jeg stilt inn kamera på JPEG og P. Og kun konsentrert meg på komposisjon. OK - holdt et halvt øye på eksponeringen og justert med +/- EV.

 

Nå har ikke alle slaktet K-7. Jeg tror faktisk det er et meget bra kamera, og ISO ytelsen er ikke så dårlig som enkelte skal ha det til. Men når man sammenligner med Nikon D700, så blir det bare tull. Noe jeg mistenker enkelte har gjort.

[tiboine]

"cant beat them? join them" med tanke på ISO støy så avhenger det jo en del hva slags bilder du tar mener jeg. glamourbilder gjør seg dårlig med mye støy. mens repotasjebilder tåler litt støy. vet ikke helt hvor du ville med dette innlegget hehe.

 

Du kan overleve ISO-støy ved riktig eksponering. er en ganske bra artikkel/tutorial oom det på foto.no. husker ikke hvor, men den er nå der et sted Fått til bortimot støyfrie bilder på ISO 6400 med støyreduksjonen i LR3.

 

Må si at gode ISO egenskaper er fantastisk å ha. Så jeg ville nok spart opp til et kamera med bedre ISO-støy. Siden du sliter med det på 400 allerede. vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. åpen for tolkning

[Larsenio]

Tomsi, av alle 22600 bilder har jeg skrevet ut ca. ehm.... 10-15.

I størrelser opp til 50x100cm.

 

Haha, latterlig lite ja.

 

Men jeg har samlet opp ganske mange "potensielle" utskrifter som bare ligger klar og som jeg skal ha. Men alt til sin tid. Snart egen dedikert fargeprinter også, ikke bare være avhengig av å sende inn / levere inn til andre.

 

Grunnen til at jeg pixelpeeper er at jeg er så inn i "#%"#" nøye med alt jeg gjør, ingenting bør være tilfeldig eller halvveis. Jeg hater alt som er middelmådig og tenker som så at om bildet er brusete, har fargestøy og ser uklart ut, kan jeg like gjerne la være å ta bilder. Jeg skal ha fine, klare utskrifter som jeg har en plan om en gang om ikke veldig lenge skal begynne å selge.

 

Så slik er det...

 

Tar for det meste bilder av natur og landskap. Helst vær. Og da sliter jeg litt med lav ISO, da det her oppe i nord er MEST vær når det er dårligst lys. Henger svært ofte sammen.

[olegunnaro]

Bilder av natur og landskap passer det jo heldigvis i mange tilfeller ypperlig å bruke stativ.

 

Ellers tror jeg ikke du skal bekymre deg så alt for mye over å bruke høyere ISO - tror neppe du blir å merke så veldig mye forskjell på ISO 200 og 400, og til og med 800 etter du har fått bildene forstørra. Har selv store utskrifter fra 350D (som er en generasjon eldre enn K10D) hvor man man må stå bra nært før man ser korn, til og med på ISO1600 (som var høyeste ISO på 350D).

[ramses]

Interessant innlegg og invitasjon til diskusjon og undring, Larsenio.

 

Og jeg henger meg på tomsi42's spørsmål. Hvor mye har du printet. 10-15stk over så lang tid er for lite uansett. Jeg har printet alt for lite selv og har kommet til at det må man gjøre. Få flere bilder på papir. Da ser man ting klarere.

 

Men nok om det. Det jeg festet meg ved i innlegget ditt var det om at kunsteriske nivå er lavere. Det og at det rent tekniske nivået er bedre.

Jeg kjenner meg litt igjen i dette. Et problem for min del er at jeg tar alt for mye forskjellige bilder, fra apekatt-knipsing til ting som har et mer kunstnerisk stil, til sport og portrett. Jeg har vært veldig opptatt av det tekniske og av utstyret. Dette er nok en av grunnene til at jeg opplever at bildene mine svinger fra tekniskt riktig (dvs kjedelig) til bilder med innhold.

 

Jeg tror at ved å tenke for mye på det tekniske, så kan det ta livet av det kreative. Ting skal på død og liv være så riktig. Riktig blir kjedelig.

Helt klart at man skal eksponere så riktig som mulig, men jeg, og svært mange flere virker å være livredd for noen ting. Feks bevegelses-uskarphet og iso støy, skjevheter vignettering og midtstillte bilder osv. Iso-støy er noe som ikke bryr meg lenger. Det er naturlig støy og jeg tenker at det er noe fint over det egentlig. Bevegelsesuskarphet kan brukes bevisst. osv..

En kul greie du hadde, var å bare ta bilder på feks iso100-200. Dette er faktisk en fordel fordi du tvinges til å tenke for du knipser, som igjen kan gi bedre bilder.

 

Bedre kamera og utstyr=kjedeligere bilder.

Jeg har brukt mye forskjellig utstyr og på en måte finner jeg at det er lettere å ta bedre bilder med et tregt og dårlig kamera. Noen flere som skjønner den ?

[# offline]

Har fra dag èn omtrent brukt bildekritikken her inne for min lærekurve

Du bør finne en bedre plass å lære fra. Personlig synes jeg hele greia er tragisk.

 

Til saken; jeg kjøpte speilreflekskameraet Pentax K10d i nov`08 og har siden da tatt 22.600 bilder med dette kameraet

Ikke værst. Jeg lurer på om jeg har tatt 22K bilder tilsammen med alle de kameraene jeg har eid Sikkert ikke.

 

Men det største ankepunktet til kameraet er når man beveger seg over ISO400 i sammenheng med histogram liiiiitt for langt mot venstre. Støyen blir ganske kraftig.

Nå har jeg noen bilder fra de to K10D'ene jeg eide. ISO 400 er støyfritt. Har et bilde med ISO 800 og et med ISO 1000, første er okey og den andre er støyete p.g.a. undereksponering.

 

Har med disse da selvfølgelig i mindre grad trengt stativ-lukkertid siden de er såpass lyssterke.

 

Og i denne sammenheng har jeg færre og færre ganger ikke tatt med stativ eller gorillapod og således utarbeidet teknikk med høyere ISO for de eksponeringene som ikke har vært mulig med håndholdt på ISO100-200.

Stativ er det beste. Noe jeg har blitt flinkere med i det siste. Mye p.g.a. ND-filter og lange lukkertider, men har begynt å bruke det til vanlige landskapsbilder også.

 

Og HER tror jeg problemet kommer inn; selv om mine bilder teknisk holder høyere nivå enn for snart to år siden -håper jeg da- føler jeg at det kunstneriske nivået oftere er latterlig lavt, for så å kanskje være litt tilbake oppe, av og til...

 

Noen som kjenner seg igjen?

Ja! Bildene mine suger døde piksler

Det er noen få som jeg har blitt skikkelig fornøyd med. Sliter med dårlig fantasi og en elendig plass å fotografere. Man må prøve å komme seg bort og fotografere andre steder enn bare rundt der man bor.

 

 

Bedre kamera og utstyr=kjedeligere bilder.

Jeg har brukt mye forskjellig utstyr og på en måte finner jeg at det er lettere å ta bedre bilder med et tregt og dårlig kamera. Noen flere som skjønner den ?

Enig

Savner Sigma SD-14

[kaian]

Grunnen til at jeg pixelpeeper er at jeg er så inn i "#%"#" nøye med alt jeg gjør, ingenting bør være tilfeldig eller halvveis. Jeg hater alt som er middelmådig og tenker som så at om bildet er brusete, har fargestøy og ser uklart ut, kan jeg like gjerne la være å ta bilder. Jeg skal ha fine, klare utskrifter som jeg har en plan om en gang om ikke veldig lenge skal begynne å selge.

 

Men da må du skrive ut mer, sånn at du får et mest mulig korrekt bilde av hvor mye støy du kan ha i fila og alikevel få en fin, klar utskrift.

 

Men, jeg ville si at du har hatt en enorm utvikling på de to årene, jeg har sett endel av det du poster, og du har hatt en fin kurve hele veien. Det er ikke rart at med så stort fokus på det tekniske og på utstyr, så lider det kunstneriske litt innimellom, og man blir litt forvirret i forhold til motivasjon og inspirasjon.

 

Jeg tror ikke man blir en bedre fotograf av å jobbe med tregt utstyr med klare begrensninger, men jeg liker det likevel. Det kjennes som gode bilder er litt mer mine enn om de kom mer uanstrengt. Jeg er helt sikker på at om man blir en god fotograf med litt dårlig utstyr, så kan man ta med seg all erfaringen over på bedre utstyr - og takket være erfaringsbakrunnen faktisk få maksimalt ut av det nye.

 

Så, hvis jeg skulle anbefale noe, så måtte det være å skrive ut mer, også (spesielt) ting du ikke har tro på holder teknisk. Få de opp og se, -og hør andres respons.