A day on the planet

[Stulle]

Jeg kom til å tenke på hvor lite en egentlig har kontroll over. Fra den første celledelingen initieres er egentlig hele livsløpet definert. Inntil en går over i tenåringenes rekker vil innflytelsen fra ytre hold i form av kultur, miljø og kosthold, og arvemassen fra foreldre, påvirke hvordan det videre livet vil se ut. Hvordan livsløpet senere blir bestemmes altså før en fullt kan verdsette illusjoner om fri vilje og valgfrihet.

 

I lys av slikt tenker jeg at man egentlig vandrer en forutbestemt biokjemisk sti hele livet. Ingenting kan man være stolt av. Utseendet ditt ble slik uten at du selv hadde en innvirkning. Intelligensen er du også prisgitt miljøet og genene overlevert fra foreldre.

 

I så måte er det ingen overraskelse at man på veien mot fortapelsen utvikler kynisme og bitterhet, i lys av at en hverken rangerer høyt i begavelsesøyemed eller er spesielt behagelig å hvile øynene på. Misunnelse er også en naturlig konsekvens: ifht kvinnene man ikke har sjans på, utseendet man ikke har med seg, og evnene man mangler.

 

Føler andre det slik?

Endret 24. juli 2010 av Stulle

[HValder]

Utseende kan endrast, intelligens (avhengig av definisjon) kan forbetrast, så nei eg kan ikkje sei meg enig i det heile tatt .

[Stulle]

Grunnutseendet vil ikke kunne endres uten kirurgi eller annen skjønnhetspleie. Samme hvor mye en "5-er" vil se ut som en "8-er" kommer han ingen vei.

 

Hva gjelder intelligens, har jeg ingen tro på at en kan forandre det innative nivået nevneverdig. Tilbøyeligheten til å ville bli smartere er heller kanskje ikke tilstede, i samme grad som at tilbøyelighet til alkoholisme, rusmisbruk o.a er større hos noen fra naturens og miljøpåvirkningens side.

[Alvorlig]

Føler andre det slik?

 

Føler? Vel, følelser er noe av det vakreste vi har.

Her snakker du vel heller fornuft. Jeg lo litt for meg selv når jeg leste innlegget ditt.

Fordi det var bra

 

Du er iallefall svært begavet med ord i forhold til gjennomsnittet.

 

Jeg ser innlegget ditt som svært pessimistisk, men også veldig reflektert og realistisk. Dette er likevel bare et perspektiv du har inntatt, og slik jeg ser det er det flere ting du kan ta med i bildet her som du selektivt utelukker:

 

Tenk heller på at alt kan forbedres og videreutvikles.

Det gjelder bare å ta ansvar for sitt eget liv i den grad at du faktisk aktivt, dog ikke anstrengt, stiller deg bak valgene du tar og går helhjertet inn for hver eneste avgjørelse. Du er et tenkende individ, og du har ingenting å tape på det. Faktisk er vi gitt frihet og fri vilje - bare se hvordan vitenskapen og forskningen utvikler seg; vi er i ferd med å bli guder. Ingen andre skapninger kan manipulere omgivelsene på nanonivå slik vi mennesker kan. Iallefall ikke på denne planeten. Men så spørs det jo igjen hva slags perspektiv du vil ha på det hele...

 

Vi kan skape og vi kan ødelegge, vi har en kollektiv bevissthet og vi er mange sammen, mens vi alle er alene på sett og vis - og vi fremmedgjøres oftere på emosjonell basis enn vi finner hverandre. Veldig rart hvis man velger å ikke forstå det, men på den annen side veldig logisk når man tenker på at vi alle ønsker å verne om en viss individuell frihetsfølelse, et privatliv, et selvstendig vesen - som vi jo faktisk er!

 

Du kan si hva du vil om hvor lite begavede noen av oss er dømt til å være, men sannheten er at alle bare må finne sine sider og legge vekt på de fordelene de har, og selektivt se bort ifra de tingene de føler de absolutt ikke kan få gjort noe med. Men det er likevel verdt et forsøk: å forbedre selv de dårligere egenskapene sine.

 

Selv driter jeg i plastisk kirurgi. Det er for meg en dårlig kultur, men jeg vil ikke hindre andre i å gjøre hva de vil med kroppen sin. For meg er den et tempel, den er hellig, man er født slik og jeg elsker å se hvordan naturen selv får lov å utfolde seg uten menneskers inngripen - uansett hvor enn fascinerende det er.

 

Jeg setter grenser og kan nok av mange oppfattes som konvensjonell eller konservativ, men andre mennesker vil på sin side si jeg er ultraliberal og så radikal at jeg provoserer dem. Dette indikerer hvor forskjellige synspunkter vi mennesker har på ting, nettopp pga. de faktorene du beskriver, slik som arv og miljø preger. Likevel er jeg en person, et menneske, og jeg velger i veldig, veldig stor grad til hvordan jeg selv kan bli den jeg vil være - og ikke minst akseptere at jeg er den jeg er - til både det verre og det bedre!

 

Det du egentlig snakker om er perspektiv.

Og det gjør vi alle, uansett hvordan vi vender og vrir på det. Eventuelt forsøker å vri oss unna det. Vi har alle en tendens til å søke en slags flukt fra den vi vet vi er, og vi fyller livene våre med alle slags distraksjoner fremfor å søke utvikling av oss selv på et mer indre plan.

 

Vi glemmer at det er viktig å starte innenfra, med oss selv.

Ingenting er umulig, grenser er til for å tøyes - og omsider brytes.

[Kubjelle]

Det første jeg tenker på når jeg leser innlegget ditt er det uendelige spørsmålet om fri vilje finnes eller er alt bare forskjellige fysiske system som er i vekselvirkning med hverandre? Lever vi i en deterministisk verden der alt styres av de naturlovene vi kjenner i dag, eller er det noe mer? De som har kjennskap til emnet skjønner kanskje at jeg holder med inkompatibilismen. Det vil si at determinisme og fri vilje ikke er forenelig. Jeg er heller ikke av den tro at kvantemekaniske egenskaper kan forklare fri vilje, selv om det i teorien ville kunne gi et indeterministisk univers.

 

Dette er et veldig interessant samtaleemne som jeg gjerne diskuterer med andre opplyste, men det er ikke noe jeg velger å basere hverdagen min på. Jeg syns det er viktig å kunne skille mellom filosofering og den "ekte"-verdenen. Skulle vi for eksempel dra inn erkjennelsesfilosofi inn i det store og det hele, så kan vi ikke si noe for sikkert. (Uten at vi faktisk eksisterer på en eller annen måte, jamf cogito ergo sum)

[DMN]

Grunnutseendet vil ikke kunne endres uten kirurgi eller annen skjønnhetspleie.

 

Trening?

[Alvorlig]

Kubjelle,

 

Det faller ned til at du ønsker å forfekte at fri vilje eksisterer. Hvilket er en motsigelse i seg selv, mener jeg. Du kan godt tenke at det er en illusjon, fordi tanken om det er spennende. Nå bruker jeg et enklere språk enn deg, og jeg er ikke så kjent med determinismen annet enn et visst overblikk, men jeg tror vi får det beste utav livet dersom vi tar i bruk det vi faktisk kan gjøre noe med istedenfor å slavere frivillig til onde tankesirkler som ikke fører noen vei

(ment litt mer humoristisk enn det kanskje oppfattes eller ser ut som)

 

Når alt kommer til alt, blir de spørsmålene du stiller av filosofisk karakter.

Vi har per dags dato ingen vitenskap som kan avsløre noen gjennombruddsfunn som kan bevise vårt opphav og en felles mening for oss alle; spesielt ikke hva angår fri vilje kontra determinisme. Du sier at selv i et kvantemekanisk perspektiv trenger ikke fri vilje være eksisterende, men jeg forutsetter den. Selv har jeg i lange tider basert meg på at alt er forutbestemt og at skjebnen (om jeg får kalle den det) råder over mitt liv.

 

Jeg innså hvor hjelpesløs dette gjorde meg, og jeg følte meg på lik linje med andre som rettferdiggjør alle de grusomme situasjonene de havner i - og forårsaker(!) - med at det var ment å skje og at det finnes en mening bak alt. Velger vi heller å se alt som tilfeldigheter som kan rokkes ved når man først er oppmerksomme over dem, får vi mye større kontroll over skuta vår og kan seile den i den retning vi trenger.

 

Vår frie vilje blir da (beklager romantiseringen, men jeg gjør det med håp om at det skal ses på som litt humoristisk) vårt "kompass" for hvor vår skjebne enn måtte lede oss. Og skjebnen er det vi selv som bestemmer.

 

I en verden som dette er det vanskelig å tro at ting bare er tilfeldig når alt interagerer så fint, men jeg tror det finnes en kollektiv bevissthet. Dette er noe jeg setter mye større lit til enn at det liksom er en slags "Gud" eller en stor overrådende Intelligens som overstyrer det hele fra bunnen av. Om det er arrogant av meg å leve etter slike prinsipper, vet jeg ikke, men jeg ser det som at vi har evne til å fokusere bredere og dypere og med større engasjement - ikke minst - over de tingene vi vil få utført, både i fellesskap og som et fritt individ.

[Kubjelle]

Det faller ned til at du ønsker å forfekte at fri vilje eksisterer. Hvilket er en motsigelse i seg selv, mener jeg. Du kan godt tenke at det er en illusjon, fordi tanken om det er spennende. Nå bruker jeg et enklere språk enn deg, og jeg er ikke så kjent med determinismen annet enn et visst overblikk, men jeg tror vi får det beste utav livet dersom vi tar i bruk det vi faktisk kan gjøre noe med istedenfor å slavere frivillig til onde tankesirkler som ikke fører noen vei

(ment litt mer humoristisk enn det kanskje oppfattes eller ser ut som)

Først og fremst. Hvorfor er det å si at fri vilje ikke finnes en selvmotsigelse? Jeg forfekter heller ikke fri vilje. Det jeg sier er at fri vilje er ikke kompatibelt med et deterministisk univers. Det vil si, gjelder KUN dagens naturlover så gir det ikke grunnlag for fri vilje. Med andre ord, det kan komme nye naturlover som kan forklare fri vilje. Eller at naturlovene ikke gjelder over hele universet. Faktisk så håper jeg at fri vilje finnes.

 

Jeg trodde jeg poengterte ganske godt at jeg ikke baserer hverdagen min på om fri vilje finnes eller ikke. At jeg bare syns det er artig å filosofere og diskutere rundt.

 

Jeg innså hvor hjelpesløs dette gjorde meg, og jeg følte meg på lik linje med andre som rettferdiggjør alle de grusomme situasjonene de havner i - og forårsaker(!) - med at det var ment å skje og at det finnes en mening bak alt. Velger vi heller å se alt som tilfeldigheter som kan rokkes ved når man først er oppmerksomme over dem, får vi mye større kontroll over skuta vår og kan seile den i den retning vi trenger.

Det er ingen mening bak determinisme. Det skjedde fordi de rand- og initialbetingelsene var slik at det måtte skje. Selv om alt er forutbestemt betyr det ikke at det fins noe slikt som skjebne eller en mening at ting skjer som det skjer.

 

I en verden som dette er det vanskelig å tro at ting bare er tilfeldig når alt interagerer så fint, men jeg tror det finnes en kollektiv bevissthet. Dette er noe jeg setter mye større lit til enn at det liksom er en slags "Gud" eller en stor overrådende Intelligens som overstyrer det hele fra bunnen av. Om det er arrogant av meg å leve etter slike prinsipper, vet jeg ikke, men jeg ser det som at vi har evne til å fokusere bredere og dypere og med større engasjement - ikke minst - over de tingene vi vil få utført, både i fellesskap og som et fritt individ.

Hva mener du med kollektiv bevissthet? Det jeg legger i det er når en gruppe med mennesker utvikler felles verdier og automatisk vet hva som er best for gruppen og handler deretter. Det er lov til å tro at hele menneskeheten har en kollektiv bevissthet, men dessverre tror jeg den individuelle bevisstheten er for sterk.

 

Tviler på at det er noen som syns du er arrogant fordi du lever med den antakelsen at fri vilje eksisterer.

 

Uansett, takk for et saklig innlegg!

[Knife]

Som Tyler Durden sier - Slutt å prøv å kontroller alt. Ta det rolig og lev livet.

 

Utsende ble først og fremst laget for å skille personer genetisk fra hverandre, så hvor stor du synes utsende burde bety skal få være opp til deg. Men for min del så betyr utsende ingenting for meg.

 

Intelligensen og identiten av hvem du er blir laget av folk rundet deg. Det er ikke før mange år med jobbing med seg selv at man kan velge hvordan du vil at identiden din skal være. Og poenget er også at intelligensen blir egentlig ikke laget av deg, men andre rundt deg.

 

Ingenting stopper meg fra å være den personen jeg vil være. Å tenke at man må ha noe som helst for å lykkes i denne verden er bare en dum tankegang (referer til boken - Think and get rich).

Endret 27. august 2010 av Pijus

[Kubjelle]

Som Tyler Durden sier - Slutt å prøv å kontroller alt. Ta det rolig og lev livet.

 

Utsende ble først og fremst laget for å skille personer genetisk fra hverandre, så hvor stor du synes utsende burde bety skal få være opp til deg. Men for min del så betyr utsende ingenting for meg.

 

Intelligensen og identiten av hvem du er blir laget av folk rundet deg. Det er ikke før mange år med jobbing med seg selv at man kan velge hvordan du vil at identiden din skal være. Og poenget er også at intelligensen blir egentlig ikke laget av deg, men andre rundt deg.

 

Ingenting stopper meg fra å være den personen jeg vil være. Å tenke at man må ha noe som helst for å lykkes i denne verden er bare en dum tankegang (referer til boken - Think and get rich).

Utseende ble ikke laget for å skille personer genetisk fra hverandre. Utseendet er mer eller mindre genetisk betinget. Vi ser ikke forskjellig ut fordi vi skal se forskjell på folk, vi ser forskjellig ut fordi vi har forskjellige gener.

 

Utseendet betyr ingenting for deg? Du fikser ikke deg selv på håret? Du barberer ikke skjegget ditt? Du velger ikke kler utifra om de ser bra ut på deg? Det tviler jeg sterkt på. Mulig at utseende ikke betyr veldig mye for deg, men når du påstår at utseende ikke betyr noe for deg så virker som at du har dårlig selvinnsikt.

 

At du bevisst kan endre din egen oppførsel og væremåte tror jeg absolutt på. Har erfart dette også selv, men at det er andre som former din intelligens ser jeg høyst usannsynlig. Merk, at jeg snakker da om intelligens i den form vi kjenner den best. IQ. Til en viss grad kan IQ bli påvirket av miljøet du lever i, men det er først og fremst de latente egenskapene som utgjør hoveddelen. Snakker du om sosial intelligens eller emosjonell intelligens blir saken noe helt annet.

[KnirketeDør]

Grunnutseendet vil ikke kunne endres uten kirurgi eller annen skjønnhetspleie. Samme hvor mye en "5-er" vil se ut som en "8-er" kommer han ingen vei.

 

Hva gjelder intelligens, har jeg ingen tro på at en kan forandre det innative nivået nevneverdig. Tilbøyeligheten til å ville bli smartere er heller kanskje ikke tilstede, i samme grad som at tilbøyelighet til alkoholisme, rusmisbruk o.a er større hos noen fra naturens og miljøpåvirkningens side.

 

For meg virker det som om du bryr deg for mye om hva andre tenker om deg. Tenk positivt, tren godt, les ting som kan utvide kunnskapen din - få en god selvfølelse. Det er du selv som gjør livet ditt bra eller dårlig.

[Knife]

Hvordan skulle jeg ha forklart meg. Utsende betyr jo selfølgelig litt (samfunnet har lært oss til å gjøre det) men jeg ville ikke på noen måter ha gjort at det hadde stoppet meg for å gjøre noe. Jeg kan ha en svær kvise på kinnet og fortsatt stikke ut og møte folk og ha en god time Problemet idag er jo at folk i større eller mindre grad faktisk bryr seg for mye om hva andre tenker. Jeg har selv gått i den tankegangen og spurt meg selv "Er jeg fin nok? Er jeg smart nok? Er jeg.. god nok?"

 

Utsende ble jo akkurat laget for å skille hverandre fra hverandre, om jeg hadde tenkt meg etter så hadde jeg kanskje også nenvt det du nevte nå. Men jeg håper du forstod det.

 

Uten å vite alder på deg, så vil jeg være ganske sikker på at andre mennesker har formet deg. Det er ikke du som plutselig sa, som yngre, jeg vil spille fotball. Men fordi andre spilte det, og da kan man også si at mange av handlingene fram til en viss alder blir formet større eller mindre grad av andre rundt deg. Intelligensen også på et høyt nivå. Du kan jo tenke deg hva vi har lært gjennom TV og media, hvor har hollywood klisjet komt fra? Hva med rommantikk aka gentle man?

 

Når du kommer i en viss alder så begynner du å forme livet ditt selv, og etter årene vil du bli mer og mer bestemt på deg selv om du dog følger riktig vei. Noen som har merket hvordan aldre mennesker kan være så god damn sikre på ting? Og at de liksom drar deg inn i dems verden om hva som er rett og galt? Det skyldes fordi de har utviklet sansen av virkeligheten og dem selv etter mange år, men ikke ta meg ord rett her. Det finnes også en annen retning, som defineres som "chode". Om du er vantdt med å følge andre og ikke gjøre slik du vil selv. Vi alle kjenner en som er slik og faktum er at de fleste som ikke er født som "naturlige" ledere (genetikk) blir slik om de ikke leser og finner ut om emnet. Når man beveger seg "chode" veien, så vil man bli mer og mer chode som årene går. En chode er enkelt talt en som trenger "tilattelse" fra andre folk og setter andres folk mening høyere enn seg selv. Som om en gammel mann sier "Er dette kult da?"

Endret 27. august 2010 av Pijus

[djgudleif]

Grunnutseendet vil ikke kunne endres uten kirurgi eller annen skjønnhetspleie. Samme hvor mye en "5-er" vil se ut som en "8-er" kommer han ingen vei.

 

Bullshit. Hvis en "5-er" faktisk føler seg som en "10-er" vil han bli en 10-er i andres øyne.

Hulemenn kunne ikke vite hvordan de selv så ut. Men alpha-hulemannen dro ALLE damene.

 

Utseende betyr faktisk ikke en dritt for hvordan andre ser deg. ALT har med hvilke tanker man har om seg selv.

Og hvis det f.eks kommer ei jente og sier noe annet så bare fjerner man henne fra sin virkelighet, hun finnes ikke og hun sa aldri de ordene.

 

ALLE kan gjøre hva faen de vil bare de har ekte selvtillit.

Og om man kanskje må bruke halve livet på å jakte på nettopp dette, er det en fantastisk reise.

Endret 27. august 2010 av ikkespisgress

[Kammizez]

 

Hvis en "5-er" faktisk føler seg som en "10-er" vil han bli en 10-er i andres øyne.

 

 

skulle gjerne hatt din definisjon av det tall-systemet. rangert etter hvor fysisk attraktiv en person er, utifra "attraktive trekk". eller mener du det ligger mer i det?

[djgudleif]

Jeg personlig liker ikke det tall-systemet i det hele tatt, da det ikke er noe fasit på hva som er attraktivt.

Brukte det bare for å understreke hva jeg mener.

 

Jeg skjønner ikke hva som er pent og hva som ikke er det, hva utgjør egentlig en 10-er? Jeg har blitt ganske blind på utseende etter at jeg begynte å lete etter andre egenskaper i mennesker. Og de som har egenskapene jeg liker er automatisk superpene.

 

Faktisk har jeg selv blitt kalt både uberstygg og superkjekk.

Og det stemte alltid med hvordan jeg følte meg.

[aritalo]

Det oppleves bare slik dersom du alltid tar valg basert på hva andre forventer og ikke hva du selv vil.

 

Eksempel: Vennene dine forventer at du blir med på konsert i helgen og du ender opp med å bli med dem for ikke å skuffe dem, isteden for å sitte hjemme og se på film (hvis det var det du virkelig hadde genuint lyst til den kvelden).

 

Det som også slår meg er at veldig mange er så usikre og redde for å være alene, at de velger å gjøre ting de egentlig ikke vil, kun for å være sammen med andre.

 

En annen ting som også er ganske fascinerende er at hjernen kan tenke utenfor seg selv og du har muligheten til å overskride forsvarsmekanismene til hjernen, så teknisk sett har du uendelig med muligheter, selvom det logisk sett ville vært helt galt. Type; hjernen rasjonaliserer at det er farlig å hoppe i fallskjerm, men du har fortsatt muligheten til å gjøre det, fordi det ikke er "hjernen" som bestemmmer men DU som bestemmer.

[Kubjelle]

Utsende ble jo akkurat laget for å skille hverandre fra hverandre, om jeg hadde tenkt meg etter så hadde jeg kanskje også nenvt det du nevte nå. Men jeg håper du forstod det.

Jeg har sagt det tidligere, og jeg sier det igjen. Dette er feil. Vi har ikke forskjellig utseende fordi vi skal kunne skille folk fra hverandre. Vi har forskjellig utseende fordi det er en konsekvens av evolusjon, men ikke fordi at grupper av individer som hadde likt utseende(ikke forenelig med evolusjonsteorien) hadde mindre fordel overfor grupper av individer som hadde ulikt utseende. Grunnen er rett og slett at varians mellom individ er hva evolusjonen baserer seg på.

 

Uten å vite alder på deg, så vil jeg være ganske sikker på at andre mennesker har formet deg. Det er ikke du som plutselig sa, som yngre, jeg vil spille fotball. Men fordi andre spilte det, og da kan man også si at mange av handlingene fram til en viss alder blir formet større eller mindre grad av andre rundt deg. Intelligensen også på et høyt nivå. Du kan jo tenke deg hva vi har lært gjennom TV og media, hvor har hollywood klisjet komt fra? Hva med rommantikk aka gentle man?

At utviklingen av din personlighet blir påvirket av miljøet du vokser opp i, er jeg enig i. Det at intelligensen har samme tilbøyelighet er jeg ikke enig. Tvillingstudier viser at det er samme hvilket miljø tvillingen vokser opp i, intelligensen blir mer eller mindre det samme.

 

Edit: rettet opp noen skrivefeil.

Endret 28. august 2010 av Kubjelle

[Knife]

Jeg har sagt det tidligere, og jeg sier det igjen. Dette er feil. Vi har ikke forskjellig utseende fordi vi skal kunne skille folk fra hverandre. Vi har forskjellig utseende fordi det er en konsekvens av evolusjon, men ikke fordi at grupper av individer som hadde likt utseende har større(ikke forenelig med evolusjonsteorien) hadde mindre fordel overfor grupper av individer som hadde likt utseende. Grunnen er rett og slett at varians mellom individ er hva evolusjonen baserer seg på.

 

var jo det jeg mente. Utsende skiller oss genetisk fra hverandre. Hva var det du ikke forstod med at utsende er laget for å skille mennesker fra hverandre? Forskjellige mennesker med forskjellige genetikk blir laget med forskjellig utsende. Kanskje jeg forumlerte (hvordan i helvette det skrives) meg feil, så er jeg enig med deg.

[Kubjelle]

Ok, pga av skrivefeil i min forrige post, er jeg ikke helt sikker på hva du mener.

 

Det å si at utseende ble laget fordi vi skal se forskjell på folk er feil. Det impliserer at vi ikke alltid hatt forskjellig utseende, noe vi alltid har hatt.

[Green_Monster]

Hvorfor må livet være enten det ene eller det andre da? Føler egentlig at verden er en eneløs gråsone der man, kan være med på, eller gjøre akuratt det man vil. Spørsmålet som jeg forstår det er at du mener noe annet en deg, kasnkje bioligisk, styrer hva du vil ? Der kan jeg forsovidt være enig, men jeg tror ikke det er 100% at det vi kaller fri vilje blir "styrt" av biologiske prosesser. Vi kan jo bruke sunn fornuft og erfaringer for å styre impulser, ett ganske kompleks system av føleser, erfaringer, miljø påvirkninger, media påvirkninger.... osv osv.. alt sammen har noe å si når vi gjør en besluttning.

 

En interessant ting jeg lærte her om dagen var at trinn 2 i forelskelse "Obsessive stage" kan sammenlignes med en sinnslidelse. Faktisk så kunne det måles at en med "obsessive cumpulsion disorder" og en som er forelsket hadde samme målinger på proteinet som transportere serotonin i kroppen. Så det er en biologisk påvirkning i kroppen som skjer når vi forelsker oss og til en viss grad styrer oss i en rettning.

 

Jeg vil tro at livet er fylt av tilfeldigheter, men at en biologisk påvirkning som f.eks forelskele kan gjøre at vi blir utsatt for andre valg enn hva vi hadde blitt om vi ikke hadde hatt påvirkningne. Det er ikke dermed sagt at alt som skjer rundt oss er totalt styrt av kjemiske og biologiske prosesser, men at vi blir i stand til å "skifte på tilfeldighetnen" vi utsetter oss for. For eksempel så vil tilfeldigheter tilsi at du mest sannsynlig vil ha en høyere grad av tilfeldighet for møte "din rette" om du går ut av huset, enn oom du ikke gjør det og sitter inne å ser på TV resten av livet. Det er vel ett fritt valg er det ikke ?

Endret 28. august 2010 av Cri