Tingenes tilstand i Norge

[RainbowLady]

Jeg synes støtt og stadig jeg kommer over ganske mange skrekkhistorier fra mennesker om møter med det offentlige i Norge. Om mennesker som må vente i ukesvis på å få vite om de er alvorlig syke eller ei, frustrerte sjeler som skjeller ut politiet fordi nok en voldsetterforskning henlegges grunnet "bevisets stilling", og tidligere soldater som ikke får hjelp til å komme seg etter en påkjenning de ble sendt ut i.

 

Men ofte slår det meg, er ting virkelig så ille? Er dette normalen, eller er det heller snakk om overdrivelse og opphyping av både privatpersoner og media? Media vil naturligvis ha så mye blest som mulig, men klager også privatpersoner mer enn nødvendig? Eller er det slik at offentlige instanser i Norge rett og slett bare kan rangeres fra middelmådig og nedover?

 

Derfor tenkte jeg det kunne vært interessant og høre hva brukerne her på diskusjon.no mener. Har dere noen historier og inntrykk fra møter med det offentlige? NAV, politi, helsevesen, byggsaksavdelingen i kommunen, utdanningsinstutisjoner, osv. Er ting virkelig så ille og håpløse som enkelte skal ha det til, eller er det bare enkelte som klager og forventer for mye?

 

Håper det er mulig å få noen reelle inntrykk her, uten mye overdriving, om hvordan tingenes tilstand er mtp. offentlige instanser og tjenester i dette landet.

[Rescue me]

Selv har jeg egentlig ikke hatt noen problemer med offentlige instanser i Norge, men nå har jeg ikke hatt så veldig mye med dem å gjøre (enda).

[Nalenu]

Det er vell verre enn det ser ut som, de historiene vi hører om er de som har kommet opp i medias søkelys.

 

Trur det fins mer skrekkhistorier enn vi liker å tro.

 

Det jeg liker minst med systemet i Norge er hvordan folk langt oppe kan snu livet dit opp ned bare ved hjelp av et papirark

[RainbowLady]

Det er vell verre enn det ser ut som, de historiene vi hører om er de som har kommet opp i medias søkelys.

 

Trur det fins mer skrekkhistorier enn vi liker å tro.

 

Det jeg liker minst med systemet i Norge er hvordan folk langt oppe kan snu livet dit opp ned bare ved hjelp av et papirark

 

Selv har jeg litt samme tanker - at vi som ikke har hatt den store kontakten med det offentlige ikke helt er klar over hvor dårlig tilbudet og strukturen er, fordi vi ikke har måttet føle det på kroppen selv. Det eneste jeg kan komme på, er en rådgiver på ungdomsskolen som ikke kunne veilede et kneipbrød en gang, samt en tur på legevakten hvor jeg måtte vente litt lengre enn jeg skulle ønske.

 

Men allikevel, så vil det jo alltid være to sider av samme sak. Legevakter for eksempel, et problem der er jo at fordi hysteriske mødre med 2-åringer som hoster eller paniske menn med forjkølelse ikke klarer å vente en dag eller to for å heller dra til fastlegen sin, spiser opp ressurser av folk som gjerne er sykere eller mer skadet (uten at det behøver å være livstruende). Men på en annen side, burde vi kanskje ideelt sett kunne håndtere disse få "unødvendige ressursbeslagene", uten å bortprioritere andre. Men dette koster jo penger. Det jeg av og til liurer på, er om slike tjenester faktisk får alt for lite bevilgninger, eller om det er for dårlig struktur og effektivitet i tjenesten. At en skikkelig oppvask kanskje hadde vært på plass.

 

Når jeg tenker på offentlig styring på et mer lokalt nivå, så ser jeg i bunn og grunn for meg at "kaffe og prat på personalrommet"-faktoren er ganske høy (uten at jeg har noen særlig innsikt, utenom en helt generell forestilling). Men naturligvis, det er elendige ansatte i det offentlige, akkurat som i det private, og det finnes gode ansatte. Kanskje noen som faktisk jobber i det ansatte har noe å dele?

[Camlon]

Jeg vet ikke så mye om NAV, men politiet vet jeg litt om. De fleste opplever bare at saken deres blir henlagt og den eneste grunnen til at at de gidder å anmelde saken er for å hente forsikringspenger.

 

Fra offentlige debatter vet man godt at politi og sikkerhet er ikke høyt på agendaen, spesielt blandt venstrevridde politikere. Dermed har de ikke fått noen resusser og må henlegge omtrent alle sakene. For de fleste trenger man ikke politiet så ofte, men hvis man opplever innbrudd gang på gang så er det ganske frustrerende at politiet aldri kommer for å hjelpe.

 

Fikk høre fra Høyre at politet har en uskreven regel om at de ikke tar saker som er verdt mindre enn 100K kroner.

[Den Polse]

Har trodd at helsevesenet har vært brukbart inntil jeg fikk skikkelig bruk for det nylig. Fikk et problem som ga meg sterke smerter, spesielt ved bevegelse og til tider såpass at jeg måtte ta smertestillende for bare å greie å sovne. Å ta på seg sokkene var en tung og smertefull ting å starte dagen med. Dette halvåret har jeg spist mer smertestillende i uka enn jeg tidligere hadde gjort sammenlagt. Merk at dette er et problem som bare blir større jo lenger man går og øker sjansene for komplikasjoner.

 

Var hos legen noen ganger og fikk beskjed om å spise paracet og ibux om hverandre for å spare levern litt. Litt senere da det var skikkelig ille bestilte jeg legetime igjen, venta to uker, noe jeg innser er latterlig, ikke vær redd for å kreve umiddelbar hjelp hos legesenteret. Da timen endelig begynte å nærme seg (Dagene går veldig treigt når hver dag er fylt av betydelige smerter) så fikk jeg brev i posten om at timen var utsatt en og en halv uke. Da ringte jeg og krevde en ny time raskere. Det fikk jeg, det hjalp å være streng i telefonen og fortelle på en sint, men sivilisert måte at dette er uholdbart. Da fikk jeg en ny lege som satte meg på en medisin som ikke hadde noen virkning, som både fastlegen min og en lege jeg kjenner overhodet ikke kunne forstå at skulle hjelpe.

 

Dette fikk jeg i februar, etter å ha pusha på hos fastlegen fikk jeg endelig spesialisttime. Siden helseproblemet var av en slik natur at det var meget plagsomt, spesielt smertene, men også andre ting fikk jeg "prioritert helsehjelp" noe som ga meg time til spesialist mandag 06/09/2010... Merk at dette var bare time til spesialist, ikke den enkle og billige dagsoperasjonen som løser problemet. Med tanke på tiden det tar bare før en spesialist kunne se på det så regner jeg med at hvis jeg hadde holdt meg til det offentlige ville jeg vel fått operasjon en eller annen gang til neste år.

 

Jeg endte med å ta hele greia privat nå i sommer og ta regninga selv, sure penger, men absolutt verdt det.

 

Siden kommunistregimet er så redde for private foretak så får jeg selvfølgelig ikke en krone tilbake. Faktisk så fikk jeg en morsom regning i sommer på 46 kr for en henvisning som aldri ble registrert der den visstnok skulle ha blitt sendt. Som om jeg trengte enda et eksempel på den ubrukelige behandlingen jeg fikk av helsevesenet.

 

Jeg er student, men hadde jeg hatt jobb ville jeg nok måtte sykemeldt meg en god stund. Derfor lurer jeg på hvor er samfunnsøkonomien i dette?

 

Alternativ A: Rask operasjon, sykemeldt ca 2 uker etter operasjonen

 

Alternativ B: Vente et år, være miserabel store deler av tiden, problemet blir bare værre og har økt fare for komplikasjoner og jeg vil være sykemeldt mesteparten av tiden.

 

Hva lønner seg for samfunnet? Ha et fungerende helsevesen eller la folk gå sykemeldte i lang tid som ikke ønsker det? Åpne for delvis dekking av behandling gjort privat ville lettet på presset på det offentlige og samfunnet ville vært tjent med det i tillegg!

 

Det hele var en skremmende opplevelse med tanke på behandlingen man får og endret mitt syn på norsk helsevesen radikalt. Jeg har stått på, vært hos flere leger, snakket med en lege jeg kjenner gjennom hele prosessen. Hvor lang tid ville dette tatt om jeg ikke hadde hatt evnen til å presse på for min sak? Merker at tanken på å bli skikkelig syk skremmer meg på et helt nytt nivå nå.

 

Har også en annen sak, en familievenn som fikk legionella. Legene skjønte ikke hva som var galt med ham og var for arrogante til å ta til etteretning kameratens påstand om legionella, han var jo ikke lege. Hadde ikke denne fyren smuglet inn bredspektret antibiotika til ham på sykehuset ville han ikke vært i live i dag.

 

Så mitt råd er kjemp for din rett, ikke godta det du føler er uholdbar behandling av helsevesenet. Om du skulle bli skikkelig syk, be til de høyere makter om at du enten får en dyktig lege eller at du har noen rundt deg som ikke lar deg bli nok et tilfelle av "vi gjorde det vi kunne for ham" når "det vi kunne" er en halvhjerta innsats ytterligere forsinket av ressursmangel og byrokrati. Hvis fastlegen din ikke duger, bytt til en som får ting gjort, om nødvendig bytt igjen.

 

Det norske helsevesen dreper med sin treighet. Det som kunne vært behandlet enkelt blir ofte ventet med så lenge at det utvikler seg, får komplikasjoner og i verste fall dør personen som følge av helsekøen.

[doofhetz]

Jeg mener ting er litt overdrevet. Hva hører man om media? De tusenvis av folk som er godt fornøyd med offentlige tjenester eller de få som har en dårlig opplevelse?

Svaret sier seg selv og gjør at man kanskje får et litt feil bilde av hvordan tilstanden egentlig er. Jeg sier ikke at ting ikke kunne vært bedre, for det er det helt klart at det kunne vært, men at det er så ille som enkelte hevder mener jeg er feil.

 

I et stort offentlig system vil det alltids oppstå feil og glipper. At det er helsekø er rett og slett en nødvendighet for at man skal ha noe tilnærmet samfunnsøkonomisk effektivt. Selvsagt skulle man i en perfekt verden hatt enda mer politi, enda bedre gamlehjem, mer penger til bygging av veier, jobb til alle etc. Det er uansett ikke mulig og da er de folkevalgtes jobb, politikerne, å prioritere. De som blir rammet av nedskjæringer, såkalte nødvendige prioriteringer, vil selvsagt gå til media å snakke sin sak. Det mange ikke makter å se er at om ikke nedskjæringene hadde rammet dem, hadde det rammet en annen gruppe. Det blir et valg mellom to onder, men slik er det med begrensede midler, man må prioritere.

[Den Polse]

Hadde det du sier vært sant hadde jeg vært enig, men poenget mitt er at ved å spare la oss si 10000 kr på at en operasjon tar et år, så koster det samfunnet uhyggelig mye mer. Dermed er det man sparer borte og man sitter igjen med et stort tap. For meg blir det litt som for et afrikansk land å si "så mye penger vi sparer på å drite i opplysningsarbeid og ordentlige medisiner mot hiv/aids". Det er kortsiktig tenkning som ikke tar med helheten eller for den saks skyld all lidelsen den skaper.

 

Mulig vi ikke har råd til å få det offentlige helsevesen opp på et nivå jeg vil kalle bra, men det vi ihvertfall har råd til er at man får dekket f. eks halvparten av hva en operasjon hadde kostet offentlig om man gjør det privat. Selvfølgelig snakker jeg om en operasjon som er nødvendig.

 

Sant at det er få som snakker ut om at de var hos legen og behandlingen de fikk var akkurat passe bra, men jeg synes flere og flere institusjoner i dette landet ikke står i stil til hva vi betaler i skatter og avgifter. Med de rødgrønne har spesielt avgiftene økt, mens mitt inntrykk av tjenestene staten yter har blitt dårligere. Hvor blir pengene av?

[doofhetz]

Jeg er enig med mye av det du skriver. I forhold til hvor mye bruker på offentlige tjenester, og da f.eks helsevesenet, er kvaliteten absolutt ikke bra nok. Tror det kun er USA som har et dyrere helsevesen enn Norge. Har hatt en del forelesninger med Trond Bjørnenak (professor ved NHH) og han påpekte gang på gang alle feilene ved det norske helsevesenet. Han mente iforhold til hvor mye penger vi brukte burde vi kunne forvente mye mer. I stedet for å sentralisere og effektivisere har vi mange mindre sykehus som skal tilby alt av tjenester.

 

I et byråkratisk tunggrodd system er det dessverre lite fleksibilitet som gjør at man ofte ikke velger den samfunnsøkonomiske gunstigste løsningen, slik som i ditt tilfelle.

 

Men å få et helsevesen som fungerer 100% knirkefritt og uten spesielle tilfeller der noen har hatt en ubehagelig opplevelse tror jeg dessverre er umulig. Dermed vil det alltids være noen som går til media med sin sak og dermed får folk en illusjon av at ting er mye verre enn det faktisk er.

[Den Polse]

Da er vi helt enige der ihvertfall

 

Sant at man aldri får 100%, selv ikke med ubegrensede midler, det er alltid rom for feil mange steder.

 

Det jeg ble så forbanna over i mitt tilfelle var hvor sykt lang tid ting tok, for så å ta enda lenger tid. Man ser virkelig ikke lyset i enden av tunnelen når man har et seriøst problem og får spesialisttime om 4 måneder+ og kan regne med at ventetiden på selve operasjonen sannsynligvis vil ta enda lenger.

 

Noe av poenget mitt er også at om staten ikke takler arbeidsmengden burde de slutte å motarbeide private aktører slik de gjør i dag. Dette gjelder også for eksempel gamlehjem. Sosialistene har påstanden om økt klasseskille, mens jeg vil påstå det gir økt trygghet, frigir statlige midler, skaper arbeidsplasser og mest av alt, gir et helhetlig bedre helsetilbud.

 

Synes denne saken er preget av sosialistenes ustyrlige trang til å kontrollere så mange som mulig aspekter i livene våre. Selv om det så koster deg livet så skal staten kunne bestemme over deg til ditt eget og alle andres beste.

[ole_marius]

Vel.. Når 70.000 pasienter står i kø må noe gå galt, her er noen historier jeg har fått høre.

 

Historie 1:

 

Min far måtte vente i 6-7 måneder på en venteliste på å komme inn på en venteliste her på Nordlandssykehuset. Etter rundt to års spekulering uten å finne ut hva som var galt valgte han å dra til Tromsø, etter 2 måneders venting og en 3 kvarters legetime fikk han diagnosen senebetennelse i høyre arm, samt fikk oppsatt en operasjon 3 måneder senere.

 

Og hva var problemet Nordland-S? Her har min kjære far gått arbeidsløs i 2 1/2 år!

Historie 2:

 

En man fikk kappet av seg fingeren og dro direkte til sykehuset. Da han kom ble han bet om å dra til legevakta, hallo IQ?

 

Historie 3:

 

Også på Nordland-s..

 

"Per" sin venn "Pål" hadde hat vondt i et par dager. Per og Pål dro til sykehuset og fikk en time, der insisterte legen på at det var en vanlig forkjølelse Pål hadde og nektet å gjøre noe videre. Heldigvis var Per sta og kjente heldigvis en av ambulansesjåførene som kjente noen på luftambulansen som fikk flydd Pål ned til Trondheim. Der fikk han diagnosen blodkreft!

[RainbowLady]

Historiene til Den Polse og ole_marius fikk meg forresten til å huske på noe som skjedde for 2-3 år siden.

 

Jeg og noen venner var i forb. med noe yrkesveiledningsgreier på ungdomsskolen på besøk ved et sykehus. Her fikk vi blant annet en omvisning på stråleavdelingen, og hun som viste og fortalte litt, og jobbet der, kunne fortelle at de hadde noe mer moderne utstyr. Dette brukte de som oftest på dem som hadde bedre sjanser til å overleve og bli frisk. Det utstyret som "ikke var like moderne" ble som brukt på de som ikke hadde like gode prognoser.

 

Med andre ord, om du ikke har de beste sjanser til å overleve kreft i Norge, gjør helsevesenet sjansene enda mindre ved å henvise dem til behandlingsmetoder som ikke gir dem den beste mulige sjansen til å overvinne sykdommen.

[MalaPlay982]

Joda, det er sikkert mye som kan forbedres. Men det er så mye verre i andre land, også i Europa. Jeg tror ikke det er noe vits i å klage, men rom for forbedring er det vel alltids

[Den Polse]

Du høres veldig fornøyd ut med en urett som ikke rammer deg selv.

 

Å sammenligne norge med andre land blir vanligvis feil, da norge i nesten alle tilfeller har mye mer penger og burde derfor kunne tilby en høyere standard.

 

I andre land betaler man gjerne ikke nesten mest i verden i skatter og avgifter også.

[Jassogitt]

Selv har jeg ikke hørt om noen som har hatt problemer.

[MalaPlay982]

Jeg har ikke sagt noe om at det ikke rammer meg selv.

 

Og jeg synes absolutt vi kan sammenligne Norge med andre land. Ja, vi har mer penger, men politikere er folk som alle andre. Ja, det er mye de burde ha gjort annerledes. Ja, det er mye som kan forbedres.

Skjønner at man blir irritert og lei. Men jeg synes fortsatt ikke man skal klage i det vide og det bedre.

[Den Polse]

Norge er et av verdens rikeste land.

Norge har et av verdens desidert høyeste nivå på skatter og avgifter.

 

Det kan sammenlignes litt med at du kjøper ny pc på en webshop. Du betaler vanvittig mye mer for den kontra samme pcen på en annen webshop og leveringstiden er så lang at når du endelig får pcen så er den litt utdatert. Høres dette rimelig ut for deg?

 

At det er verre i mange andre land skulle jo bare mangle. Nesten alle andre land er fattigere enn Norge og betaler mindre skatter og avgifter. Noe av poenget i tråden er at med Norges utgangspunkt burde helsevesenet ha fungert mye bedre. Videre er det fra et samfunnsøkonomisk og humant synspunkt idioti å la tusenvis av mennesker gå sykmeldt i lang lang tid å lide og bli deprimerte. Medisinsk er det helt retardert også, ved å ikke behandle et seriøst problem blir det alltid verre å hanskes med over tid og farene for komplikasjoner går opp samtidig som pasientens allmenntilstand og psyke går ned.

 

Holdningen din tilsier at du ikke har opplevd helsevesenet fra sin verre side og at du ikke har innsikt nok til å forstå hvor jævelig mange av de over 200 000 som i dag er i kø for viktig behandling har det ved at du bagatelliserer problemet.

 

Det er den rødgrønne regjeringen som har skylden i at helsekøene igjen har vokst.

Nettavisen - 20.000 nye i helsekø

 

Hele regjeringen skulle blitt tatt med opp på akershus festning som forræderene de er og skutt, for så å bli gjenopplivet og satt i helsekø..

[Ueland]

Jeg har betalt skatt i flere år i tro om at det vil komme til nytte den dagen det skulle bli nødvendig, har mistet den troen litt ja.

 

Min sambo var arbeidsledig og søkte derfor NAV om hjelp, 6(seks!) måneder tok det før hun fikk hjelp, det inkluderte mange brev frem og tilbake, og fylkesmannen måtte trå til. (Inkludert mange brev fra meg da det var JEG som fikk peset fra de(hva f***))

 

Stakkars de som bor alene og som må ty til NAV som hjelp...

 

Jeg har aldri vært borti en verre offentlig instans til denne dag, og håper virkelig ikke det setter standarden for resten av det offentlige. Heldigivs har jeg ikke testet landets sykehus enda.

 

Så en annen liten input: Hvor mange har gode erfaringer med offentlige(les:skoletannleger) tannleger?

 

Så kan man spørre seg hvor pengene blir av, det kuttes jo i forsvar etc, men hvor puttes det inn?

[bokk]

Stakkars de som bor alene og som må ty til NAV som hjelp...

 

Jeg har aldri vært borti en verre offentlig instans til denne dag, og håper virkelig ikke det setter standarden for resten av det offentlige. Heldigivs har jeg ikke testet landets sykehus enda.

Den lange ventetiden din samboer opplevde på NAV, skyldes nok de enorme omstillingsproblemene i kjølvannet av NAV-reformen. Regner med at det er blitt bedre (det står i hvert fall ikke så mye om det i avisene lenger), men det er ingen tvil om at situasjonen var helt håpløs en god stund.

 

 

Så kan man spørre seg hvor pengene blir av, det kuttes jo i forsvar etc, men hvor puttes det inn?

Tall fra finansdepartementet finner du HER

[MalaPlay982]

Den Polse: Jeg er i alle fall enig i det du sa om sykemeldingene.