Gå til innhold

Lavkarbo-tråden!


Anbefalte innlegg

Jeg kjøpte meg et nummer av Mat & Helse for noen uker siden, og kjente meg ikke igjen.

Det minnet mer om et "new age" magasin enn et seriøst blad om helse og kosthold.

 

Etter litt sjekking (eller mer snubling over) fant jeg ut at de som var interessert i lavkarbo har forlatt bladet da de nye eierene ikke følger deres retning.

 

http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika/entry/helsemagasinet_vof

 

(Det står forresten mye annet interessant i denne bloggen :) )

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Hei.

 

Har ikke sett denne før.

 

Jeg har vært på lavkarbo siden fibruar/mars. Hovedsakelig for å få bedre hud mtp. kviser, men også for treningen sin del.

Litt pause runt påske og så har jeg sluttet etter juni.

 

Jeg liker lavkarbo veldig godt, men det har noen nedsider.

 

Jeg er alltid mett så å gå opp i vekt er vanskelig.

Veldig dyrt. Jeg bruker vel over 4k i måneden bare på mat til meg selv.

Måltidene tar også mye lengre tid å lage.

Hvis jeg kan bruke de samme pengene å leve "normalt", kan jeg kjøpe ting som burger osv, uten at jeg bruker mer penger. Sparer mye tid.

Lenke til kommentar

Hmm det er visse bakdeler ved å følge det "normale" kostholdet også. De aller fleste er helserelaterte.

 

Prøver du å øke vekten din via trening eller for å få mer fett på kroppen?

På Lindbergs kostkurs sa de at kroppen vil normalisere seg. Altså at tykke vil gå ned, og tynne vil gå opp, men det tar jo selvsagt tid.

 

Man kan trene og legge på seg muskler også på lavkarbo:

http://www.kostdoktorn.se/traning-pa-strikt-lchf

 

Det er forresten en veldig innholdsrik blogg :)

 

En laksefilet stekt i smør og rømme holder fint som middag for meg da jeg prøver å begrense proteininntaket da vekten har stått stille siden lenge før ferien selv på nærmere null karbohydrater om dagen. (Den gikk jo selvsagt litt opp i selve ferien :whistle: )

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Tenkte jeg skulle poste i denne tråden igjen da den virker litt slapp for tiden :)

 

Studien, som er ledet av danske forskere, er verdens største, og har funnet at det beste er å spise så mye du vil - bare du spiser den riktige maten. Det vil si kald pasta, kjøtt, nøtter, egg og fisk.

 

Trikset er et kosthold med mye protein og de rette karbohydratene.

 

 

Kilde

 

For all del, det er alt fettet i kosten som gjør folk fete og syke, det vet jo alle, ikke sant? ;)

Lenke til kommentar

Tenkte jeg skulle poste i denne tråden igjen da den virker litt slapp for tiden :)

 

Studien, som er ledet av danske forskere, er verdens største, og har funnet at det beste er å spise så mye du vil - bare du spiser den riktige maten. Det vil si kald pasta, kjøtt, nøtter, egg og fisk.

 

Trikset er et kosthold med mye protein og de rette karbohydratene.

 

 

Kilde

 

For all del, det er alt fettet i kosten som gjør folk fete og syke, det vet jo alle, ikke sant? ;)

 

Nøtter, kjøtt og egg er vel de matvarene som inneholder mest fett per 100g..? Så skjønte ikke helt hva du mente med det siste du skrev.

Lenke til kommentar

Poenget (om enn noe teit skrevet av meg her. Litt vanskelig å få riktig tonefall med kun tekst :) ) er at det ikke er fettet i kosten som gjør folk syke eller fete, altså stikk i strid med oppfatningen folk flest har.

Fokuset burde heller vært på karbohydratene vi får i oss ved "normal" kost, men det sitter visst langt inne.

 

Mulig at det nå kan åpnes for at de offisielle kostholdsrådene kan bli mer fornuftige :)

Lenke til kommentar

Sikkert like spesielt som mange andre som også spiser feil og holder vekta. Folk er forskjellige og noen tåler dagens kosthold tilsynelatende bedre enn andre.

 

Men er du trygg for sykdommer som kan relateres til feil kosthold også? Hjerte og karsykdom, diabetes osv?

Lenke til kommentar
Men er du trygg for sykdommer som kan relateres til feil kosthold også? Hjerte og karsykdom, diabetes osv?

Selvsagt ikke. Jeg mener at et variert kosthold er det beste. Dvs, nok grønt, nok proteiner, nok fett, nok karbohydrater, og nok vitaminer.

 

Hvorvidt du går opp i vekt har med antall kalorier å gjøre, og effekten til lavkarbo har nok med det å gjøre at man spiser mindre fordi proteiner er mer mettende enn karbohydrater, og da spiser du rett og slett mindre.

Lenke til kommentar

Tja, jeg vet ikke om denne karen helt vet hva han snakker om ;)

 

Dette er fra en artikkel om han i Dagbladet:

Dette bør du spise

Slik råder Børge Fagerli at du setter sammen måltidene:

 

• Protein: en porsjon på størrelse med knyttneven. For eksempel magert kjøtt, kylling, fisk, egg, melkeprodukter eller proteintilskudd.

 

• Karbohydrater: hovedsakelig frukt og bær, havregryn, ris og potet i mindre mengde. Kutt ut brød/hvete/pasta/kornprodukter.

 

• Sunt fett: en halv neve med nøtter eller mandler, en halv avocado, olivenolje, rapsolje eller kokosnøttolje.

 

http://www.dagbladet.no/2010/08/03/tema/kosthold/helse/trening/12805627/

 

Han ser ut til å leve på mytene som folk flest, og desverre endel "eksperter" tror på.

 

Hvorfor mener han at fettet han anbefaler er sundt?

Hvor er det animalske/mettede fettet?

Vil kroppen noengang gå over til å bruke fett som energi hvis man følger hans kostråd?

Lenke til kommentar

For lite karbohydrater er heller ikke heldig for oppbygningen av glykogenlagrene, som er kroppens energilager. Det er også kroppens mest tilgjenglige og mobilserbare lager. Fettinntak før en treningsøkt virker negativt inn: Går man mesteparten på fettforbrenning synker oksygenopptaket med henimot 50 % under aktivitet. Det er riktignok noe kroppen trenger karbohydrater til, bortsett fra å fore glykogenlagret og muskelceller - hjernen tar det opp som energi. Videre ikke helt uessensielt: Hjernen "godkjenner" kun glukose. Lite karbohydrater er ikke sunt, fordi det kan føre til en ketosetilstand hvor fett i veikrysset acetyl-CoA i energiomsteningen må omdanns til glukose, som hjernen og muskelceller kan bruke ved fysisk akitivitet (glukogenoense). Det kan føre til slapphet og dårlig lukt, som kommer som følge av mangel på karbohydrater.

 

Det er rett nok en fordel å ha lite karbohydrater i kosten hvis man vil gå ned i vekt, av rent fysiologiske grunner: Menneske er tilpasset et fett- og proteinkosthold gjennom årevis av evolusjon. Gener endres kun med 0,2 % over en 40 000 årsperiode, så selv om vi spiser helt annerledes i dag med store mengder karbohydrater - og raske karbohydrater - som sukker og raffinerte varer, er vi ikke laget for dette kostholdet. Det er en grunn til at det kun er ett hormon som senker blodsukkeret når vi spiser, insulin, og fem som får det opp - blant annet glukagon, adrenalin, noradrenalin og veksthormon. Det er med å beskrive at menneske ikke er tilpasset en høy blodsukkerstigning, som man får ved å innta sukkervarer: Blodsukkeret går rett opp, insulinet frigjøres og blodsukret senkes igjen helt ned på bunn - som en berg- og dalbanetur. Derfor sier det seg selv at det ikke er sunt det mange i dag forer seg med - store mengder sukker. Det er overalt for oss daglig, og er billig for produsentene å tilsette i produksjonøyemed. (I samme gate salt, som er billig og har en osmotisk funsjon som kan føre til høyt blodtrykk). Sukker gir dårlig vektregulering, og er skadelig for vår metabolisme. Det "forer" for eksempel kreftceller. Sukkerdelen av vårt kosthold bør komme naturlig i frukt og grønnsaker, som dessuten inneholder digre mengder antioksidanter, som nettopp motvirker kreft og er kroppens "politi" ved at det rydder opp oksidativit stress og endringer i kroppen.

 

Stor fett- og proteinandel i kroppen er som sagt gunstig for vektnedgang, og også bevist den raskeste måten å gå ned på. Atkins-dietten, som stammer fra ernæringsfysiologen med samme navn, gikk 98 % av hans pasienter ned i vekt med lite karbohydrater og mest fett og proteiner.

 

Dette fordi mer fett gir en større metthetsføelse, mindre hig til å småspise og dytte i seg noe, stimulerer "metthetsignalene" til hjernen og ikke minst smakløkene bedre. Videre gir et jevnere humør og konsentrasjon, og slipper disse bølgedalene med blodsukkerstigning som menneske ikke er tilpasset. Det evolusjonære er også et poeng i seg selv: Det er dette kostholdet mennekset i utgangspunktet er tilpasset, og da er det åpenbar logikk i at kroppen rent fysiologisk, med mekanismene jeg har vært inne på, begunstiger denne typen kosthold. Deri også lettere å holde vekta og ha kontroll over den. Sukker forstyrrer i motstening metabolismen og er dårlig vektregulerende, især brus, både lett og vanlig (insulinet kommer selv om den "lures") og annet søtt. Men jeg har inntrykk av at det er brusen mange har mye å gå på. Kutt den ut, og drikk vann. Enkelt, men vanskelig.

 

Så er det alltid noen som overdriver, som Dag Viljen Poleszynski, som mener 80 % av kostholdet skal være fett. Poenget er at man også skal ertsatte det med noe hvis man gir dette som allmenne helseråd, og mange vil ha problemer med å spsie riktig type fett med en så stor andelsprosent. Mettet fett er det mest tilgjengelige og "smakfulle", og umettet, enumettet og fleruemettet, som fisk, avokado, kokosolje, nøtter og magert kjøtt etc, blir et større problem. Det er ikke så enkelt som å si at fettandelen bør være så stor som 80 %, hvis man ikke tenker på den gemene hops tilrettelagthet og kunnskap. I tillegg er frukt og grønt viktig for å rette opp skadevrikninger i kroppen (antioksidanter), og gå så ut mot dette blir litt virkelighetsfjernt. Sukker forer kreftceller, men ikke glem at naturlig sukker i sin alminnelighet, som frukt og grønt, er en del av et variert kosthold og retter opp mye av mutasjoner og skader. Ernæring er er stort puslespill mennesket trenger, hvor et næringsstoff er en brikke: Det er derfor essensielt at vi spiser såpass variert at mennekset får sjansen til å fylle opp hele brettet med mest mulig brikker.

 

Det er heller å anbefale at karbohydratandelen i kosten kommer fra frukt og grønt, grove kornprodukter og næringstette matvarer, og generelt heller legge seg på myndighetenes anbefalinger om 50-60 % karbohydrater, 15-20 % protein og 20-30 % fett, og heller justere litt den ene eller andre veien på det.

 

Skjønt, hvis man skal slanke seg, bør fettandelen være større (men mest mulig riktig fett) og karbohydratandelen ned til bare 20 %, mens fettandelen røfly bør ligge på 65 % og proteinandelen 15 %.

Endret av Ituca
Lenke til kommentar
Det er heller å anbefale at karbohydratandelen i kosten kommer fra frukt og grønt, grove kornprodukter og næringstette matvarer, og heller legge seg på myndighetenes anbefalinger om 50-60 % karbohydrater, 15-20 % protein og 20-30 % fett.

Jeg nevnte myter i mitt forrige innlegg. Dette er en av dem ;)

 

Kroppen fyller opp glykogenlagrene sine helt fint selv om man spiser hovedsakelig fett og null karbohydrater, og hjernen fungerer også helt fint uten at man får i seg karbohydrater i det hele tatt.

Lenke til kommentar

Interessant. Har du noe dokumentasjon som underbygger det hadde vært spennende å lese! Hvordan begrunnes dette? Iallfall allmennt "akseptert" av nær sagt alle lærebøker at karbohydrater er selve "bestanddelen" til glykogenlagret, at det er den lettest tilgjengelige og mobliserbare energien og at når man går over på fettforbrenning reduseres oksygenopptaket ned til 50 % av maks. Derfor maratonløpere etc prøver å spare på karbohydratene og øke evnen til å forbenne fettsyrer.

 

Ellers er jeg enig at hvert enkelt menneske må gis hvert sitt enkelt råd, og det er vanskelig å gi det på den generelle måten det gjøres på. Poenget er at dette er godt og vitenskapelig dokumentert og er det mest hensiktsmessige rådet til befolkningen sett under ett, pluss minus noen justeringer, avhengig av om man er en fettforbrenner eller en karbohydratforbrenner. Det må man ta høyde for.

 

Ellers er det ikke noe med foranringer i selve DNA som er grunnen til at mennekse tilpasser seg kosthold i dag. For det første tilpasser det seg i liten grad nåtidenskosthold,og det viser livstilssykdommene klare tall på, og for det andre endres genene over en 40 000 årsperiode seg med bare 0,2%. Evolsjonære tilpasninger av denne typen skjer ektremt sakte,men det er riktg at det er noen individuelle forskjeller, som går på blodtypen. Blodtypedietten er allmennt kjent. O er tilpasset fullt og helt steinalderkostholdet, A mer innlsag av vegetar i den perioden menneske begynte å bli sankere og også en del varianter av dette. Men rent fysoslogisk sett, som jeg var inne på i stad med mekanismene for blant annet insulin, hvor det bare er ett hormon som sørger for å få blodsukkeret ned, mens det er fem som sørger for å få det opp, gir et tydelig bilde på at mennenske ikke er tilpasset et så stort karbohydratkosthold som i dag, og særlig raffinert sukker.

Endret av Ituca
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...