Hva er meningen med livet ditt?

[cuadro]

Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

 

Hva får deg til å tro at et argument ladet av følelser er nok til å riste grunnen under etablert vitenskap? Dette er ikke klart, nei, du snakker utelukkende av ignoranse. Er det ikke en regel om å sette seg inn i det man diskuterer...?!

[MaleSpirit]

Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

 

Hva får deg til å tro at et argument ladet av følelser er nok til å riste grunnen under etablert vitenskap? Dette er ikke klart, nei, du snakker utelukkende av ignoranse. Er det ikke en regel om å sette seg inn i det man diskuterer...?!

 

Argument ladet av følelser?

 

Du nevner naturlover her. Jeg er enig i at disse lovene finnes. Men jeg velger å ikke tro at disse perfekte naturlovene har blitt til av segselv. Fordi disse lovene har en sammenheng med hele universet. Disse lovene er basert på fornuft, visdom og kunnskap. Disse lovene peker tilbake til STIFTEREN av disse lovene som har fornuft, vidsom og kunnskap. Sånne lover kan ikke bli til avsegselv.. eller av vandrende tåker i over milliarder av år for å si det sånt....

Endret 23. juli 2010 av Prisonedboy

[ole_marius]

Kan være slik, kan ikke være slik pga vi ikke kan bevise/motbevise noen av delene..

[MaleSpirit]

Kan være slik, kan ikke være slik pga vi ikke kan bevise/motbevise noen av delene..

 

Hallo Marius!

 

 

Et reflekterende spørsmål her kan være: Hva anser jeg som bevis her? F eks: Jeg ser røyk stigende i været fra et hus. Men jeg ser ikke bålet eller fyr i huset. Men selvom jeg ikke ser selveste brannen, eller ilden så kan jeg utfra røyken være sikker på at det er noe der.

 

Det er sagt av Guds Sendebud (fvmd): "Den som får kjennskap til segselv, får kjennskap til sin Skaper." Det største beviset er vår egen eksistens. Dette gjelder både biologiske kroppen vår, og det som ikke blir regnet som så veldig "bilogisk" f eks, kunnskap, tanker, osv. Det er for fantastisk til å være resultat av noe som heter tåkegassenes ferd over millioner av år. Ser vi på vår materiale så var vi en sædcelle.. urent flytende masse. Og fra dette kommer en celle som KUN iløpet av 9 måneders tid blir et ferdig utviklet menneske. Dette er en ENORM prosess! Det er 100% sikkert at denne prosessen ikke kan være resultat av "ikkenoe" eller "tilfeldighet". Den MÅ ha en start. OG den starten MÅ ha kunnskap, vidsom og fornuft i seg for å i det hele tatt klare å få til et slikt system. Og beviset på at den "starten" ikke er materiale er at det materielle er begrenset i tid og rom + livløs.

 

Denne Skaperen av alt sammen har for 1400 år siden (da witenskapen langt fra hadde kommet noe langt) kommuniserte til menneskeheten gjennom Hans siste Sendebud (fvmd.) Slik er fosterets utvikling forklart i Qor`anen.

 

http://www.youtube.com/watch?v=qbqnbAD183s&feature=related

 

http://www.youtube.com/watch?v=Ic-7wJnXOu8

 

http://www.youtube.com/watch?v=7dT1Wny1QuI&feature=related

Endret 23. juli 2010 av Prisonedboy

[ole_marius]

Som sagt, det kan finnes en form for universell guddommelighet som har skapt Big Bang som igjen har gjort at alt eksisterer, eller at Big Bang oppsto fra intet og at det ikke finnes noen guddommelighet. Ikke vet jeg og ikke bryr jeg meg heller om det, som tidligere nevnt vil jeg ikke ha nytte av å vite noe slikt og jeg vil heller ikke finne lykke/glede av det heller.

 

Jeg derimot har en teori om meningen med livet, jeg mener det er selvrealisering:

 

 

 

 

Hva er et godt liv? Er det å ha penger, familie, berømmelse, selvrealisering eller å være tilfreds med din nåværende ståsted?

 

Det er mange forskjellige meninger om hva som er meningen med livet, dette vil varierer fra kultur til kultur. Om man tar den vestlige verden først så ser man blant annet at leve standarden, forventet levealder og fødsels/døds hyppigheten er relativt lav om man sammenligner med andre fattige land. Samt den teknologiske hverdagen preger vårt liv høyeste grad som gjør vårt liv mer komfortabel, lettere samt bryter distansebarrierene landene mellom seg. Den vestlige kultur er også i større grad preget av ikke-religiøse verdier og meninger.

 

Det filosofiske

 

For å bedre forstå hva et menneskelig sinn er må man ikke bare se det i et psykologisk sammenheng hele og alene, men må også gjør en entre i den filosofiske verden. Av observasjoner gjort under en His & Filo time hadde vi en mindre samtale som berørte, "hva er meningen med livet". Det som kom opp var følgende

 

• Leve sitt eget liv
• Realisere sine egne drømmer
• Hjelpe andre
• Få barn
• Gjøre som man vil
• Ha venner
• Følge guds riktige vei og komme opp i himmelen

Vi fant en fellenevner til alle disse, man kan bryte opp alle disse fem punktene til et ord, selvrealisering. Å hjelpe andre til å nå sitt mål, å leve ut sine drømmer og leve som man selv er alle forskjellige måter å oppnå selvrealisering som igjen gir lykke.

 

Et vestlig paradis eller et evig søken etter det uoppnåelige?

 

 

Det som kommer opp og opp igjen i den vestlige kulturen er krav til selvrealisering(Malsows øverste trinn). Dette kravet kan virke overveldende for de fleste. Man skal ha utdannelse, man skal ha jobb og man skal ha en god økonomisk tilstand. Ungdommer kan føle seg utelatt om man ikke følger den teknologiske fremskrittet, det er dog ikke realistisk at alle kan ha alt, og derfor kan man føle en frustrasjon og utvikle en depressiv sinnstilstand av mangel på materielle goder og karriere oppnåelse. Heldigvis er det ikke alle som ønsker å ha den beste jobben eller det største huset på toppen av åsen. For noen kan være tilfrets med å jobbe som butikk ansatt på Rema, så hvordan bli er tilfrets da? Svaret ligger nok på andre steder enn jobb og økonomi som, eks; ha mange venner, kjæreste, lidenskap for hobby m.m . Kanskje det som setter mest preg med et god liv i et vestlig demokrati er vår trygghet, likestillings idealistiske tanker om at alle er lik og sikkerhetsnett for de som faller igjennom. Dette er en vaksine mot de grunnlegende bekymringene (Maslows grunnbehov) som gjør at vi har andre bekymringer enn U-Land og fattige regioner i verden.

 

De fattige delene av verden er preget av å overleve hverdagen. Fattigdom, mangel på mat og vann, frihet ect lager et helt annet grunnlag for bekymring og et helt annet ønske om et godt liv.

 

 

Religion

Å være religiøs kan også føre til lykke, å vite at det finnes noe mere enn bare dette livet. Å kunne ha en trygghet der du vet at noen alltid passer på deg, å kunne be om noe går galt. En slik lykke kan ikke eksistere under noen omstendigheter for en ikke-religiøse siden de ikke tror på det gudommelige, og derfor vil selvrealisering for en religiøs å komme til det himmelske paradis etter det jordiske.

 

--

 

Håper dette satte et lite lys på en litt utradisjonell tankegang. Men eller så har man eksistensial filosofien som mener at det ikke er noen mening med livet, dette har preget den moderne tankegangen for mange, bevist og ubevist..

 

 

 

Endret 23. juli 2010 av ole_marius

[MaleSpirit]

Som sagt, det kan finnes en form for universell guddommelighet som har skapt Big Bang som igjen har gjort at alt eksisterer, eller at Big Bang oppsto fra intet og at det ikke finnes noen guddommelighet. Ikke vet jeg og ikke bryr jeg meg heller om det, som tidligere nevnt vil jeg ikke ha nytte av å vite noe slikt og jeg vil heller ikke finne lykke/glede av det heller.

 

Jeg derimot har en teori om meningen med livet, jeg mener det er selvrealisering:

 

 

 

 

Hva er et godt liv? Er det å ha penger, familie, berømmelse, selvrealisering eller å være tilfreds med din nåværende ståsted?

 

Det er mange forskjellige meninger om hva som er meningen med livet, dette vil varierer fra kultur til kultur. Om man tar den vestlige verden først så ser man blant annet at leve standarden, forventet levealder og fødsels/døds hyppigheten er relativt lav om man sammenligner med andre fattige land. Samt den teknologiske hverdagen preger vårt liv høyeste grad som gjør vårt liv mer komfortabel, lettere samt bryter distansebarrierene landene mellom seg. Den vestlige kultur er også i større grad preget av ikke-religiøse verdier og meninger.

 

Det filosofiske

 

For å bedre forstå hva et menneskelig sinn er må man ikke bare se det i et psykologisk sammenheng hele og alene, men må også gjør en entre i den filosofiske verden. Av observasjoner gjort under en His & Filo time hadde vi en mindre samtale som berørte, "hva er meningen med livet". Det som kom opp var følgende

 

• Leve sitt eget liv
• Realisere sine egne drømmer
• Hjelpe andre
• Få barn
• Gjøre som man vil
• Ha venner
• Følge guds riktige vei og komme opp i himmelen

Vi fant en fellenevner til alle disse, man kan bryte opp alle disse fem punktene til et ord, selvrealisering. Å hjelpe andre til å nå sitt mål, å leve ut sine drømmer og leve som man selv er alle forskjellige måter å oppnå selvrealisering som igjen gir lykke.

 

Et vestlig paradis eller et evig søken etter det uoppnåelige?

 

 

Det som kommer opp og opp igjen i den vestlige kulturen er krav til selvrealisering(Malsows øverste trinn). Dette kravet kan virke overveldende for de fleste. Man skal ha utdannelse, man skal ha jobb og man skal ha en god økonomisk tilstand. Ungdommer kan føle seg utelatt om man ikke følger den teknologiske fremskrittet, det er dog ikke realistisk at alle kan ha alt, og derfor kan man føle en frustrasjon og utvikle en depressiv sinnstilstand av mangel på materielle goder og karriere oppnåelse. Heldigvis er det ikke alle som ønsker å ha den beste jobben eller det største huset på toppen av åsen. For noen kan være tilfrets med å jobbe som butikk ansatt på Rema, så hvordan bli er tilfrets da? Svaret ligger nok på andre steder enn jobb og økonomi som, eks; ha mange venner, kjæreste, lidenskap for hobby m.m . Kanskje det som setter mest preg med et god liv i et vestlig demokrati er vår trygghet, likestillings idealistiske tanker om at alle er lik og sikkerhetsnett for de som faller igjennom. Dette er en vaksine mot de grunnlegende bekymringene (Maslows grunnbehov) som gjør at vi har andre bekymringer enn U-Land og fattige regioner i verden.

 

De fattige delene av verden er preget av å overleve hverdagen. Fattigdom, mangel på mat og vann, frihet ect lager et helt annet grunnlag for bekymring og et helt annet ønske om et godt liv.

 

 

Religion

Å være religiøs kan også føre til lykke, å vite at det finnes noe mere enn bare dette livet. Å kunne ha en trygghet der du vet at noen alltid passer på deg, å kunne be om noe går galt. En slik lykke kan ikke eksistere under noen omstendigheter for en ikke-religiøse siden de ikke tror på det gudommelige, og derfor vil selvrealisering for en religiøs å komme til det himmelske paradis etter det jordiske.

 

--

 

Håper dette satte et lite lys på en litt utradisjonell tankegang. Men eller så har man eksistensial filosofien som mener at det ikke er noen mening med livet, dette har preget den moderne tankegangen for mange, bevist og ubevist..

 

 

 

 

Å vite meningen med eksistensen sin er en glede. Å ha kjennskap til sin Skaper er også en glede. Spiritualitet og steinklar mening med livet er en glede. Dermed også å følge denne Skaperens instruksjoner for å oppnå på menneskelig topp-punkt av perfeksjon er den største gleden som finnes. I tillegg til alt det materielle.

 

Går du ikke glipp av den gleden av å adlyde denne Skaperen for dermed å oppnå den perfeksjonen Han har skapt deg for? Gå glipp av spirituell glede, som ikke kan bli sammenlignet med materielle gleder? Gå glipp av det å gjøre seg klar for eventuell neste fase av livet som kommer etter vår bortgang fra dette livet? Om det viser seg for deg at dette stemte, hva har du å gå glipp av å tro på dette og faktisk være forberedt til dette?Det er ditt valg seff.

[ole_marius]

Å vite meningen med sitt liv er paradoksalt nok selvrealisering. Om du ønsker å adlyde en skaper for å oppnå perfeksjon er dette også en annen form for selvrealisering...

[MaleSpirit]

Å vite meningen med sitt liv er paradoksalt nok selvrealisering. Om du ønsker å adlyde en skaper for å oppnå perfeksjon er dette også en annen form for selvrealisering...

 

Kunne du utdype selvrealisering litt mer?

[ole_marius]

Selvrealisering er et mål for ens liv. Om ditt største ønske er å bli milioner er dette en form for selvrealisering, om du ønsker å leve etter guds regler og komme inn til himmelen er dette også selvrealisering fordi det er et mål du streber etter..

[srbz]

Selvrealisering er et mål for ens liv. Om ditt største ønske er å bli milioner er dette en form for selvrealisering, om du ønsker å leve etter guds regler og komme inn til himmelen er dette også selvrealisering fordi det er et mål du streber etter..

Mer spesifikt er vel selvrealisering å faktisk nå disse målene, eller ihvertfall oppnå en følelse av at du har lykkes.

 

Et reflekterende spørsmål her kan være: Hva anser jeg som bevis her? F eks: Jeg ser røyk stigende i været fra et hus. Men jeg ser ikke bålet eller fyr i huset. Men selvom jeg ikke ser selveste brannen, eller ilden så kan jeg utfra røyken være sikker på at det er noe der.

Her dreier du inn på noe som har vært mye omtalt i filosofiske kretser i årtusener: hvordan kan du egentlig vite at det du ser eksisterer? Eller, for å ta det spesifikke eksempelet ditt: hvordan kan du egentlig være helt sikker på at det faktisk er røyk, og ikke f.eks. tåke eller gass?

 

Karl Popper var en filosof og vitenskapsteoretiker som bl.a. fokuserte på vitenskapelig bevisføring. Et av eksemplene hans går ut på at dersom du observerer hundre svaner der alle er hvite, kan du likevel ikke utelukke at det eksisterer en sort svane. Jo flere svaner du studerer uten å finne et sort eksemplar, jo større sannsynlighet er det for at sorte svaner ikke eksisterer, men gitt at du ikke har mulighet til å studere alle levende svaner kan du aldri bli helt sikker på at sorte ikke finnes.

 

Jeg siterte tidligere enkelte kjennetegn ved det som omtales som pseudovitenskap, blant annet

* Omvendt bevisbyrde (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).

Dette parodieres blant annet i gudsparadokset i Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Nå er det jo nettopp slik at religiøse ikke søker bevis for Guds eksistens (eller hva enn man tror på), og svaneeksempelet poengterer også at man ikke kan utelate en forklaring på bakgrunn av at den ikke er falsifiserbar (skjønt det at den ikke er det, gjør den ikke-vitenskapelig eller pseudovitenskapelig i henhold til definisjon). For religiøse er det troen som er viktig, halve prinsippet er jo at det ikke kan bevises.

 

Det er sagt av Guds Sendebud (fvmd): "Den som får kjennskap til segselv, får kjennskap til sin Skaper." Det største beviset er vår egen eksistens.

Vår eksistens beviser kun seg selv. Alt annet blir antagelser.

 

Ser vi på vår materiale så var vi en sædcelle.. urent flytende masse. Og fra dette kommer en celle som KUN iløpet av 9 måneders tid blir et ferdig utviklet menneske. Dette er en ENORM prosess! Det er 100% sikkert at denne prosessen ikke kan være resultat av "ikkenoe" eller "tilfeldighet". Den MÅ ha en start. OG den starten MÅ ha kunnskap, vidsom og fornuft i seg for å i det hele tatt klare å få til et slikt system.

Hvorfor må dette ha en start? Må det ikke da isåfall også ha en ende? Hvis universet må ha en start, må ikke da også Gud ha en start (og evt. en ende)? Og hvem er de da som har skapt Gud, og hvem gjør kål på ham?

 

Eller er det slik at Gud kan være evig, men universet ikke?

Endret 23. juli 2010 av srbz

[cuadro]

Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

 

Hva får deg til å tro at et argument ladet av følelser er nok til å riste grunnen under etablert vitenskap? Dette er ikke klart, nei, du snakker utelukkende av ignoranse. Er det ikke en regel om å sette seg inn i det man diskuterer...?!

 

Argument ladet av følelser?

 

Du nevner naturlover her. Jeg er enig i at disse lovene finnes. Men jeg velger å ikke tro at disse perfekte naturlovene har blitt til av segselv. Fordi disse lovene har en sammenheng med hele universet. Disse lovene er basert på fornuft, visdom og kunnskap. Disse lovene peker tilbake til STIFTEREN av disse lovene som har fornuft, vidsom og kunnskap. Sånne lover kan ikke bli til avsegselv.. eller av vandrende tåker i over milliarder av år for å si det sånt....

 

En god kommentar til dette, blir å igjen kopiere mitt innlegg som du svarte til.

 

Her, la meg oppsummere hvor du gjør feil:

 

1. Nei, jeg nevnte ikke naturlover. Ikke legg ord i min munn.

2. Naturlovene er ikke perfekte. De er heller ikke blitt til av seg selv. Som nevnt tidligere, sett deg inn i det du skal argumentere mot før du starter debatten.

3. Lovene er ikke basert på fornuft, visdom eller kunnskap. Dette er bare tull. Bare løgn og bedragerier. Naturlovene er i all sammenheng en "observasjon". At vi kommer frem til disse ved nevnte metoder er noe helt annet. Igjen, sett deg inn i det du velger å diskutere.

4. Igjen velger du galt personlig pronomen. Hvorfor "stifteren"? Det er ikke et "hvem" før det er et "hva". Det hjelper ikke å hoppe over ledd i forklaringen.

5. Du kan ikke bare påstå at ting ikke kan bli til av seg selv - og forøvrig er det ikke en vanlig oppfatning at naturlovene er noe som har kommet til av seg selv heller. Igjen; sett deg inn i det du velger å diskutere.

6. Støv- og partikkeltåker er en nødvendig konsekvens av naturlovene, og ikke motsatt.

 

Dette er forferdelig mange punkter som er helt nødvendig å ta tak i på så lite tekst. Kan du nå heller innrømme at du angriper dette fra et galt hold, så kan vi begynne på nytt?

 

La meg presisere:

 

Det er for fantastisk til å være resultat av noe som heter tåkegassenes ferd over millioner av år.

 

Her lyger du, og du gjør det igjen og igjen gjennom hele tråden. Hele tiden trekker du frem prosesser som du finner for utrolige til at kan være resultatet av det etablert vitenskap skulle hentyde. Det er helt greit at du (merk: "du" er ikke synonymt med "fornuft") ikke forstår deg på de forklaringer vi har, men da må du for pokker være real nok til å spørre om forklaringer fremfor å gå rett til å brånekte for så å predikere din egen "løsning".

 

Det er helt tydelig og over enhver tvil at du er ignorant til det du prøver å debattere mot, og det er ikke å føre en god diskusjon.

Endret 23. juli 2010 av cuadro

[srbz]

*snip*

Jeg er enig i det meste her, og det får meg atter til å tenke at religiøsitet har en sterk sammenheng med manglende utdanning/vitenskapelig innsikt.

[Dr. Professor]

*snip*

 

Oh mercy. Synd det bare går an å like innlegg èn gang.

Endret 24. juli 2010 av Dr. Professor