Ønske om og drepe noen..

[Gjest Gjest]

Hei

 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med dette problemet jeg har, det siste halvåret har jeg hatt det jeg ville kalt en "Psykisk krise". Jeg hadde et "Vanlig" liv men følte meg veldig utilpass i hverdagen, ingen andre forsto meg eller mine følelser.. Jeg har mistet livslysten helt - det er akkurat som om en "Glød" er forsvunnet. Når jeg prater med andre virker det som om de er utrolig langt borte, jeg flørter, jeg sier at jeg elsker noen, jeg er det for noe - men det er ikke "ekte". Jeg vet de riktige ordene, men ingen følelser kommer når jeg sier de.

 

Jeg sårer personer, uten grunn - bare for og se hva som hender. Jeg har nærmest torturert kjæresten min de siste månedene, slått opp, løget, fortalt at jeg er utro - før jeg prøver og lege alle de sårene jeg har skapt.

 

Akkurat nå har jeg en følelse av at jeg ikke vil være med noen, vis noen tar kontakt reagerer jeg utrolig aggresivt - det gjelder alle, venner som familie. Vis jeg er på byen med venner av en eller annen grunn så setter jeg på meg en maske, smiler selv om jeg ikke føler noe - sier at hun er søt selv om jeg ikke kunne brydd meg mindre.

 

Selv om jeg isolerer meg greier jeg ikke og holde meg i ro, jeg må røre meg konstant vis jeg sitter i ro i mer en en 5 minutter skjelver jeg ukontrollert.

 

Men så til hva denne posten handler om, iløpet av dette halvåret har jeg hatt tanker om og drepe - jeg vet ikke hvorfor men tanken er helt logisk for meg. Drep noen. Samme hvem.

 

Tankene skremmer meg ikke, og jeg kan ikke si at jeg har noe ønske om at de forsvinner - men jeg kan ikke fungere i samfunnet slik. Denne utviklingen begynner virkelig og nå et klimax, jeg føler at jeg skal "Snappe" og gjøre noe drastisk.

 

Men dette er bare toppen på et isfjell, følelsene ligger lag på lag i et komplisert nettverk - det er en følelse av total håpløshet med drapstankene som "lyset i tunnelen". Jeg ser bildet av meg selv hvor jeg setter pistolen mot tinningen og skyter vær eneste gang jeg lukker øynene, når en person er død ved mine hender vil jeg dø ved dem også - jeg vil aldrig bli "Normal" så hva er vitsen med og leve da?

 

Hver gang jeg ser meg selv i speilet setter jeg fingrene mot tinningen og imiterer det..

 

Jeg har ikke en fjern annelse hva jeg skal gjøre.. jeg trenger virkelig hjelp før jeg mister kontrollen helt, føles som om gulvet når som helst kan forsvinne og at jeg bare skal flytte bort.

 

Har flere ganger vurdet og gå til lege, men jeg har liksom en følelse av at det ikke vil hjelpe - at jeg vil bli avfeid. Jeg fyller 18 om veldig kort tid.

 

Dette kaoset hva bare tilstede noen ganger før, spesielt om natten - men nå er det konstant, jeg har en halv time om morgenen hodet er "tomt" før alle brikkene faller på plass.

 

Det er helt umulig og forklare det, det og prøve å sette ord på alle følelsene går bare ikke..

[nybb]

Herregud, du skremmer meg!

[Gjest Leifen18]

Jeg må også inrømme at psykolog høres ut som den aller mest fornuftige måten å takle det på. En psykolog vil sannsynligvis ha hørt om eller vært borti noe lignende, samt at de er lærde til å hjelpe en å komme ut av slike tankesett.

 

Men for at du skal kunne gå til psykolog er det UTROLIG viktig at du er 100% ærlig med deg selv og psykologen, hvis ikke vil det sannsynligvis ha tilnærmet null effekt.

Gå til fastlegen din, legen kan henvise deg til psykolog.

Hvis man ikke tar deg seriøst når du legger ut om denne typen ting, så fortjener de ikke stillingen sin, og burde fradras lisensen sin. Dette er svært nært at det gjelder liv, og derfor er de pliktet til å ta deg seriøst.

 

Det at du snart er 18 skal ikke påvirke om de tar deg seriøst på en sak av denne størrelsen. Det er ikke sikkert at de tar deg seriøst hvis du begynner med " Jeg har hatt en psykisk krise i livet mitt", men etterhvert som du forklarer, forstår de også at dette er noe reelt og at det må taes tak i. Så si det du trenger for å lette trykket i kroppen, først til lege, og deretter til henvist psykolog. Psykologen vil hjelpe med hvordan løse dette på en måte som ikke ender med at du faktisk "klikker" eller tar livet av noen. Kanskje er det, som nevnes over her, en løsning å ta noen dyr, men også det ville jeg vært forsiktig med, i tilfelle det gir motsatt effekt.

 

Bottom line: Jeg anbefaler å snakke med en psykolog så fort du kan :-)

[Skrujernet]

Du kan faktisk også se på Dexter, noe som fikk tatt ned mine litt lumske drømmer om og drepe en person.

[vidor]

Veldig bra at du innser alvoret i situasjonen din og klarer å reflektere så bra over den, og ikke minst at du ber om hjelp. Det står det respekt av.

 

Når du føler deg som du gjør så er det p.g.a en kraftig ubalanse i kroppen, og den kan ha mange ulike årsaker. Alikevel synes jeg at det virker som du bærer på mye uforløst sinne og at du er så sliten i kroppen at du har endret tankene dine i ren desperasjon til en løsningsmodell som virker veldig primitiv i forhold til hvor intelligent du vet du er. Vet godt at dette føles uvirkelig og vanskelig men du skal vite at du kan få det mye bedre hvis dette behandles på rett måte.

 

Det er viktig nå at du får hjelp til å bearbeide tankene dine samtidig som du får gjort en grundig test av lege for å avdekke eventuelle fysiologiske årsaker. Jeg vil anta at legen vurderer dette som såpass alvorlig hvis det har vært langvarig at du blir sendt til psykiatisk utredning hvis du får fram elementene du har skrevet her. Føler du at det er vanskelig å snakke om det kan du skrive ut innlegget ditt å ta det med deg.

 

Hvis du ønsker så kan du lage deg en bruker å sende meg en PM (personlig meldig) hvis du trenger noen å lufte ting med.

[dag1234]

Hei

På meg virker det som om du er deprimert og fortvilt, du har i alle fall mange av symptomene på det; først og femst har du mistet livslysten og du bærer på mye sinne. Men det er bra du tar det opp her i tråden.

 

Du forteller ikke hva som utløste denne "psykiske krisen" for et halvt år siden, men det du skriver får meg til å tro at du kan ha blitt utsatt for en eller annen sterk krenkelse, der du har opplevd at din selvfølelse eller egenverdi har blitt skadet. Det er ofte slike hendelser som utløser slikt sinne.

 

Du virker sliten og veldig presset, og jeg synes du skal bestille time hos legen din alt i morgen, for det kan jo ta litt tid før du kommer til nå i ferien. Du er enda ikke 18 år, og disse problemene er det mye hjelp å få for.

 

Mvh

Dag

[tom waits for alice]

Forumet er en god plass å lufte frustrasjoner, selv om ikke alle som svarer er like forståelsesfulle.

 

Men når det kommer til selvmordstanker har hverken vi eller brukerne den nødvendige kompetanse. En ubetenksom post kan fort gjøre vondt verre. Etter råd fra fagfolk blir derfor slike tråder stengt.

 

Her er en nyttig link: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging

 

Først av alt: Gå til legen. Du skal ikke bli avvist hos en skikkelig lege med de problemene du har.

 

Geir