Et samfunn uten vekst - er det mulig?

[Camlon]

Camlon: Italia er et av de landene som sliter. Eller tar jeg feil? Uff, hukommelse er ikke min sterke side..

Naturlivis, men det er fordi de har null vekst i økonomien og den blir ikke styrt veldig godt. Men det er ingen krise i Italia. Økonomien deres kollapser ikke. De blir bare ikke rikere.

[wilberforce]

Italia har hatt ca 1% realvekst (dvs. -inflasjon) pa. de siste 10 år. Man må skille mellom kort, mellomlang og lang sikt da det er ulike faktorer som virker og påvirkes. 10 år kan f.eks. ikke defineres som lang sikt og en kan derfor ikke se hvilke følger nullvekst har for et samfunn når Italia ikke har hatt null/negativ vekst mer enn noen kvartaler (Noe mange land opplever til tider). Italia hadde i 1950 ca 50% av USA bnp per capita og har tatt inn på USA siden den gang. Dette selv i en periode da USA har hatt sterk vekst, så Italia har uten tvil, i likhet med resten av Europa vært et vekstland.

 

FOrøvrig er grunnen til at Italia/Europa har vokst så mye i forhold til USA det jeg var inne på tidligere ang. kapitalakkumulering og implementering av ny teknologi. Det er lettere for Asia og vokse i dag enn det er for Europa og USA.

Endret 20. juli 2010 av wilberforce

[Camlon]

Italia har hatt ca 1% realvekst (dvs. -inflasjon) pa. de siste 10 år. Man må skille mellom kort, mellomlang og lang sikt da det er ulike faktorer som virker og påvirkes. 10 år kan f.eks. ikke defineres som lang sikt og en kan derfor ikke se hvilke følger nullvekst har for et samfunn når Italia ikke har hatt null/negativ vekst mer enn noen kvartaler (Noe mange land opplever til tider). Italia hadde i 1950 ca 50% av USA bnp per capita og har tatt inn på USA siden den gang. Dette selv i en periode da USA har hatt sterk vekst, så Italia har uten tvil, i likhet med resten av Europa vært et vekstland.

Det slår ned på argumentet om at man må ha vekst. Italia er ikke verdens mest fungerende land, men de er ikke i krise eller noe lignende. Tror nok ikke at de vil få noe særlig vekst de neste 10 årene heller og etter det kan veksten fort bli negativ på grunn av eldrebølgen, kina som tar over markedene deres og et svekket Europa. Andre europeriske land er nærme nullvekst, men ikke helt nede i null enda så jeg bruker ikke dem.

 

Men argumentet mitt var ikke at Italia ikke har vært et vekstland, men argumentet mitt er at vekst ikke er nødvendig for et kapitalitisk samfunn.

Endret 20. juli 2010 av Camlon

[frevild]

Men vi lever på planet med begrenset plass så før eller siden vil vi treffe på fysiske grenser. Enten det gjelder energi, ferskvann, matjord, metaller eller lignende.

Og mange av disse fysiske grensene har vi enten møtt eller så er de veldig nærme.

Samtidg er verdens samlede gjeld enormt stor og skal den gjelden bli betalt tilbake er vi avhengig at fremtiden er større og bedre enn nåtiden.

Men når vi nå er i ferd med treffe på fysiske grenser på vekst har vi et problem.

Og vi har et enda større problem når ingen myndigheter snakker om en virkelighet uten økonomisk vekst. Hvis ikke vi klarer å finne ut av en økonomi som kan fungere uten økonomisk vekst vil naturen gjøre det for oss, og det er store muligheter for at det blir meget smertefullt.

 

Ja, dette kan jeg stille meg bak. Dette har jeg tenkt på også. Jeg tror ikke man finner mange land hvor det ikke er et uttalt mål om stadig vekst i levestandard.

 

Samtidig er det et generelt mål om bærekraftig utvikling.

 

Disse to målsetningene er imidlertid svært vanskelige å forene, for vekst i levestandard følges av en tilsvarende vekst i forbruket av ulike naturressurser. Noen av disse er fornybare, og ettersom veksten fortsetter, vil man etterhvert nå en grense for hvor mye man kan ta ut uten å ødelegge for fremtiden - f.eks. grensen for hvor mye fisk man kan ta ut av en bestand før denne kollapser.

 

Her er problemet at det med stadig vekst blir et større og større press for å utnytte disse ressursene mer enn forsvarlig - slik at f.eks. fiskebestandene ødelegges.

 

De ikke-fornybare ressursene er det allikevel verre med, for de finnes bare i en bestemt mengde. Og med et prinsipp om stadig vekst forbruker vi disse i et stadig raskere tempo.

 

Eksempelvis har man brukt kobber i minst 10 000 år, men 95 % av forbruket har skjedd siden år 1900. Peak Oil er også et kjent begrep, og verdens fosfatlagre er i ferd med å tømmes.

 

Før eller siden vil vi se at slike ressurser ikke lenger kan hentes ut så raskt som før - produksjonen avtar. Problemet med det? Jo, all den tid vekst i levenstandard henger sammen med vekst i forbruk av naturressurser, betyr dette at vi pent må finne oss i at veksten i levestandard avtar. Vi må også vente oss at veksten blir negativ ettersom ressursuttakene blir mindre og mindre. I klartekst betyr dette at vi ser frem til en materielt fattigere fremtid. Da tror jeg ting vil hardnes til i verden, det vil bli stor dramatikk.

 

Spør du meg, bør vi allerede nå prøve å unngå at de naturlige produksjonsgrensene nås plutselig. Hvordan gjør vi det? Jo, ved å hente ut mindre fra naturen (og ved å gjenvinne mer). Dette vil ledsages av en nedgang i veksten, som kanskje må bli negativ, men jeg tror det er det eneste forsvarlige - ellers tror jeg fremtidens generasjoner vil tenke på oss som de som fråtset uansvarlig i naturressursene og ødela for fremtidige generasjoner.