Kommet ut av et forhold, har ingen runt meg,

[Gjest Ensomisør]

Vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har akkurat kommet ut av et litt over 3 år gamelt forhold. 2,5år Samboere. Det er vanskelig.

 

Historien:

Jeg møtte henne på blink. Hun hadde flyttet til nord sammen søsteren. Hun kommer fra sørnorge.

Vi pratet mye på msn, tlf. Vi bestemte oss for og møtes. Tok med meg en rose på første dait. Hun laget svidd pizza. Det ble til flere og flere møter. Vi ble kjærster. Ting gikk fort fremover.

 

Så kom tida når folkene hennes flyttet sørover. Hun ble alene sammen med meg i nord. Det var utrolig deilig og få henne i hus. Hun kom inn med nesten ingen ting. Jeg hadde alt. Hun hadde vanskeligheter med og skaffe jobb. Så jeg betalte nesten alt. Det gjorde meg ingen ting. Men hun fikk etter hvert vikarjobb i barnehage.

 

Etter hvert begynte hun og bli litt deprimert og sånn pga at hun ikke hadde noen gode venner i nord.

Så jeg foreslo at vi kunne flytte til sør hvor hun er i fra. Jeg følte også på meg og få meg litt bort.

Siden nesten alle vennene mine bor på andre sider av landet pga skole. Har jeg ikke så mange venner der selv. Så jeg ser frem til flyttinga.

 

Dagen kom og vi flyttet. Jeg hadde skaffet meg jobb før vi flyttet. Siden hun ikke har utdannelse, var hun arbeidsledig i en god stund. Jeg betalte alt. Vi avtalte egentlig at hun skulle betale halvparten av flyttelasset den gang hun får råd. Det var egentlig ingen stress for meg.

 

Vi kom sørover. Da startet den beste tiden av mitt liv. Vi er 3 vennepatt + Paul som alltid henger. Vi er/var sånn skikkelige venner som i ”friends”. Vi gjør alt i lag. Jeg koser meg mye bedre i Sørnorge enn i nord. Jeg føler nord er en drittplass. Jeg blir kjempeglad i familien hennes. Har fått god kontakt med folket hennes. Alt er bra. Har sjeldent hjemmelengsel. Etter hvert får hun jobb og. Alt er perfekt.

 

Men så kommer dagen litt over 1år siden.

Faren hennes blir alvorlig syk. Går inn og ut av sykehus hele tiden.

Og så kommer dagen han går bort. Jeg er der hele tiden for henne. Hele familien står rundt sykesenga når han tar siste drag med luft.

 

Hun er en pappadalt. Dag for dag etter han gikk bort, ser jeg at hun får det verre. Hun blir tungt deprimert. Hun vil ikke noe. Jeg er der for henne. Men jenta mi slokner, begynner på medisiner mot depresjon etc. Det går utover forholdet. Men jeg er innstilt på at jeg skal være der til at hun kommer over det. Jeg er tollmodig.

 

Tiden går. Lite nærhet, hun er bare sur og gir faen hele tiden. Hun vil ikke kose. Hun vil ikke ha sex. hun vil ikke kysse, jeg begynner og tvile på forholdet selv. Begynner og leke med tanken og finne noen andre. Men jeg vil vente til at hun kommer ut av deprisjonen, da vil det sikkert ordne seg igjen. Vi sklir mer og mer fra hver andre. Hun gråter ofte og sier at hun ikke klarer og føle noe i det hele tatt for meg eller noe annet, men at hun vet at hun elsker meg. Hun ser det går ut over meg . Men jeg nekter og gi opp på henne.

 

Første bruddet ble i påska:

 

I påska drar vennegjengen på tur til Lista. Alle begynner å diskutere om det gjør vondt for guttene og bli slått i ballene (Trine sparket Ståle i ballene for moro-skyld). Olav er tydelig irritert, man gjør jo ikke sånt med typen sin. Alle guttene er irritert. Pia som er sammen med Olav sitter bare og fyrer opp Olav for morroskyld, og jentene ler av at han blir sintere og sintere. Pia ser han er forbannet. Og Olav gir Pia klar beskjed om at det er nokk. Men jentene hører ikke. Pia kaster et glass vann i trynet hanns. Og da klikker han. Hun så det kom.

Jeg ble også forbannet. Jeg ga KLAR beskjed til Pia om hva jeg mente om saken. Og at hun nå hadde ødelagt turen for alle. Jeg blander meg egentlig aldri inn i krangler. Jeg står og diskuterer høylytt hva jeg mente. Ikke ville hun si unskyld eller innrømme at hun gikk over streken. Bare at det var rett av henne. Siden jeg ble forbanna på Pia, ble jenta mi forbannet på meg. Jeg sa til henne at hvis hun skulle holde med Pia, og nektet og se at det var galt og fyre opp Olav på morroskyld på det viset. Så ville forholde vårt ligge tynt an. Jeg dro der i fra dagen etter. Kom tilbake for å prate med jenta mi, hun sa det var slutt. Så jeg dro og feiret påska helt alene.

Jentene i mellom seg innrømmet at det var galt. Men nektet å innrømme det for guttene.

 

Etterpå overnattet hun hos søstra si i 3uker. Jeg klarer og overtale henne til og prøve vidre. Vi er enige at forholdet ligger langt nede. Også legger vi en plan om korsen vi skal prøve og få henne ut av depresjonen. Og for og få forelskelsen tilbake.

 

Hun flytter inn igjenn. Men ligger på gjesterommet i 10dager, før hun kommer inn til meg i dobbelsenga igjenn. Ting virker som og gå litt bedre.

 

 

Siste bruddet:

 

En dag i mai ble jeg plutselig veldig irritert og usikker på oss to. Så jeg ringte på en leilighet. Bare for og høre. Dumt av meg. Tenkte ikke. Da jeg kom inn igjen etter og har ringt, var jeg så rar. Hun sporte hva det var. Etter om og men fortele jeg henne at jeg hadde et nr til en leilighet.

 

Egentlig ville jeg ikke ut av forholdet. Men ville alikevell ville jeg det. Alt var bare kaos i hodet. Jeg elsker henne så høyt . Men jeg klarer ikke et forhold uten ”nærhet”. Jeg må ha noe tilbake! Hun blir knust. Jeg orker ikke og kjempe for og få henne tilbake igjen. Jeg innser at jeg selv er blitt deprimert.

 

Hun flytter inn på gjesteromet, hun er bare der. Jeg sa meg villig til og flytte ut av den billige leiligheten siden hun tjener mye mindre enn meg. Egentlig ville jeg fortsatt bo der.

Men jeg ga henne beskjed om at jeg flytter ikke til hva som heldts slags leilighet. Jeg må finne noe som dekker mine behov. Det kunne ta noen månder. Kontrakten står i mitt navn, så jeg kan ikke bare bli kasta ut.

 

Så ble det stygt.

 

Hun får lønna i midten av mai. Husleia betales 1mai. Så jeg hadde allerede betalt den (5000kr) Det som er vanlig fellesutgifter i et forhold. Er hos oss til sammen ca 10000kr. Hun betaler vanligvis 2500kr av de pengene. Har egentlig alldrig syns det har vert rettferdig fordeling.

Hun mente at hun KUN skulle betale 1000kr for mai mnd. Siden hun bare var på gjesteromet, og for at hun ikke eide så mye av tingene i leiligheten. Jeg forlangte at hun vertfall skulle betale halve leia. Det nekta ho. (jeg trengte sårt de pengene). Det ble til en stygg krangel.

 

Jeg dro på tur til Dublin med jobben helg som kom etterpå. Kom hjem. Hun hadde kastet alle mine eiendeler inn på soverommet. Frityrgryta var slengt inn, olje over alt på tingene mine. Enda var det 14dager til jeg får den nye leiligheten jeg ikke vil ha. Der lå en lapp. ”Du må vær ferdig pakka den 01 juni.” Men jeg overtar leiligheta den 05.

 

Også har vi deling av ting. Hun kom inn i forholdet med så si ingen ting. Alltid når det har vert noe vi har trengt så har jeg betalt for det. Hele veien hele tiden. Samtidig som at jeg betaler nesten alle regninger. Jeg hadde egentlig planer og ta med meg tingene jeg har betalt for. Det er greit hun har kjøpt en del mat og sånt. Men det har jeg og. Aner ikke hvor ofte jeg har dradd kortet mitt for henne på butikken. Bensin på bilen er ytterst sjelden hun fyller. Vedlikehold har jeg alltid betalt. Hun har fått penger av meg når hun har spurt. Hun tjener 12tusen i mnd. Jeg 22tusen.

Hun forlangte halvparten! Så frekt! Hun har aldri vert storforlanget før nå. Hun har altid vert det motsatte.

 

Jeg lot henne få de gamle møblene mine (jeg kjøpte noe nytt i februar), nesten halvparten av bestikk og kasseroller, noen kjøkkenapparater, tven på soverommet, mye småting. Av mat tok jeg bare det hun hadde lagt på soverommet. Hun får BEGGE KATTENE! I ny leiligheta jeg flyttet til får jeg ikke lov og ha dyr. Hadde det ikke vert for det hadde jeg tatt Spike med meg

 

Jeg har flyttet i en leilighet jeg ikke har lyst på, hun har begge kattene, har gitt henne en god del av det jeg har kjøpt og betalt,, jeg flyttet ut av leiligheta før jeg skulle overta leiligheta.

 

Når jeg var flyttet fikk jeg bare ei sms der hun skrev at jeg var:

- ufølsom som tok ALT, hun hadde ikke en gang noe og lage mat på (hun sa tidligere at hun hadde det hun trengte).

- det var dårlig at jeg ikke etterlot meg mere

- hun klagde på rotet. (Jeg hadde vasket leiligheten, og hadde lagt tingene hun kunne få i et parr dunger slik hun lett kunne gå gjennom det, hadde ikke vont for og legge det i dunger med tanke på at d griset hun hadde ordnet til på soveromet.)

- hun mente at hun hadde lagt alt på soveromet for og være grei med meg. Hjelpe meg med flyttinga. (BULLSHITT)

 

Hun kom ut av forholdet MYE i pluss. Har ikke en gang fått en takk for tingene!

 

Nåtid:

- Nå bor jeg i sør. Har det tung. Mistet alle vennene mine her, siden de er nermere venner av henne.

- Jeg vil ikke flytte tilbake i nord. Jeg kjeder meg der.

- Jeg har mye kjerlighetssorg. Men ingen venner med erfaring og prate med.

- Hun har begynt og være sammen med en annen (enda hun har sakt hun ikke vil være i stand og elske noen på lenge)

- Jeg har ikke klart og rotet/truffet noen enda. (Har dårlig samvittighet for at jeg har sakt til vennene mine at jeg har rotet med noen. Bare for og vise at jeg ikke er sårbar, noe som jeg er)

- Er nå en mnd på ferie i nord. Men fremdeles ingen og prate med. Sitter bare inne for meg selv. Vennene mine er ikke her.

- HELE gammelgjengen henger sammen med henne, ikke meg. Guttene tørr ikke og innrømme foran jentene sine at de er enig i meg. For og unngå diskusjon med dem.

- Jeg sitter for det meste for meg selv. Frykter for helsa hvis jeg ikke kan finne en ny omgangs-jeng i det fremmede strøk.

- Er veldig urolig for at hun går og snakker dritt om meg til folk jeg kjenner.

 

 

 

 

Jeg klarer ikke og finne ut om jeg savner henne, eller om jeg savner det og være i et forhold.

Jeg er dypt såret, tror jeg elsker henne enda. Veldig deppa for at hun kanskje har funnet seg en ny. Skulle vertfall ønske at vi var venner. Hun har vert en viktig del av livet mitt!

 

 

 

Der er mye jeg ikke har fått skrevet. Men syns dere jeg har opptrådd urimelig?

 

Beklager lang post, jeg er ensom, trengte noen snakke ut til...

[Diskutert]

De kan ihvertfall ikke regnes som vennene dine hvis de ikke toer aa staa bak ryggen din.

[Konformisten]

Du hørtes jo ut som en grei kar. For meg høres det ut som du er blitt utnyttet av en psykopat. Også jenter kan ha slike personlighetstrekk.

Endret 12. juli 2010 av Konformisten

[fgr]

høres utrolig kjipt ut. det der med at du ikke har noen rundt deg er prikk likt hva som skjedde etter bruddet med min eks før nyttår. jeg er ikke så veldig sosial av meg, altså, er ofte ikke den som tar kontakt, så det ble til at vi stortsett hang med de som var mer hennes venner enn mine venner. så etter det ble slutt, så "tok hun med seg vennene" for å si det på den måten. jeg tok det som en mulighet for å få meg et nytt omgangsmiljø, og nå har jeg jo det, med helt andre type mennesker.

 

det er ikke logisk at du sier at du tror du fortsatt elsker henne, selv om hu har vært så jævlig mot deg (selv om følelser ikke trenger å være så logiske). jeg tror du bare savner å være i et forhold og være sosial. rydd litt i følelsene, si til degselv noe ala "SKJERP DEG, DU ER DA IKKE EN LITEN PINGLE?". (seriøst, det hjalp meg mye i begynnelsen, fant ut at hu hadde rota med noen andre sånn ca. en uke etter vi slo /opp), og move on. nå er det som en slags grunnmur i meg, det er INGEN VITS å stå og syte og grine, det gjør bare vondt verre det. du må bare ta deg i nakken og gjøre noe, vær en fuckings MANN   sippinga kan damene ta seg av. (greit du kan få sippe litt, men nå er det nok).

 

Driv med en hobby, kom i prat med folk, vær sosial.

 

Kjør på!