Hva hadde du gjort hvis du hadde all makten i norge?

[тurbonєℓℓo]

Borgerlønn?

Ja. På engelsk heter det:

Guaranteed minimum income og/eller Social Minimum

http://plato.stanford.edu/entries/social-minimum/

 

Det er noe alle borgere har krav på, slik at alle har det de trenger for å leve, og litt til. Dette får man i tillegg til den lønna man får av å arbeide. Dette vil sikre at mennesker ikke 'sulter i gatene'... Rett og slett er dette noe alle har krav på som borgere av et samfunn, som sikrer alle og en hver det mest grunnleggende. Enkelt og greit.

 

Her er det mer stoff om det:

http://www.duo.uio.no/publ/okonomisk/2002/4723/Stokkeland.pdf

[ThaHoward]

Ja. På engelsk heter det:

Guaranteed minimum income og/eller Social Minimum

http://plato.stanfor...social-minimum/

 

Det er noe alle borgere har krav på, slik at alle har det de trenger for å leve, og litt til. Dette får man i tillegg til den lønna man får av å arbeide. Dette vil sikre at mennesker ikke 'sulter i gatene'... Rett og slett er dette noe alle har krav på som borgere av et samfunn, som sikrer alle og en hver det mest grunnleggende. Enkelt og greit.

 

Her er det mer stoff om det:

http://www.duo.uio.n.../Stokkeland.pdf

 

Er det en minstelønn som bedrifter må gi til sine ansatte, eller er det en minstelønn som staten gir til personer som ikke får "nok" av bedrifter? Altså hvem dekker denne borgerlønnen?

Endret 28. januar 2013 av ThaHoward

[тurbonєℓℓo]

Er det en minstelønn som bedrifter må gi til sine ansatte, eller er det en minstelønn som staten gir til personer som ikke får "nok" av bedrifter? Altså hvem dekker denne borgerlønnen?

 

Bare tar et utdrag fra denne kilden:

http://www.duo.uio.no/publ/okonomisk/2002/4723/Stokkeland.pdf

 

Borgerlønn kan defineres som en inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav om å arbeide. I de fleste variantene som er presentert, kombineres borgerlønnen med en flat skatt på all inntekt utover borgerlønnen, samt en avskaffelse av minstelønnsordningene.

 

Det enkleste overføringssystemet mulig, kombineres altså med den enkleste inntektsskatten mulig. I tillegg er det i denne oppgaven tatt utgangspunkt i at borgerlønnen utbetales kontant på regulær basis, og at den er over eksistensminimum Ideen om en garantert, universell minsteinntekt har røtter flere hundre år tilbake.

 

Samtidig er den stadig mer aktuell, med et voksende antall tilhengere i Europa. Fra nyere tid forbindes forslaget ofte med negativ inntektsskatt (NIT), et alternativ utviklet av Milton Freedman (og senere James Tobin) på 60-tallet. NIT er et system hvor man gir tilskudd til dem med inntekt under en politisk definert grense og skattlegger dem med inntekt over denne grensen. Systemet krever derfor en universell behovsprøving, men kan gi samme fordeling etter skatt som en borgerlønn.

 

Borgerlønn er altså kjennetegnet ved at den er til alle, på individnivå, utbetalt kontant og regelmessig og uten behovsprøving eller krav om å arbeide. Disse forskjellige elementene har både prinsipielle og praktiske implikasjoner, for eksempel vil nivået på borgerlønnen kunne settes høyere hvis den differensieres etter størrelse på husholdningene. Videre blir det antatt at en borgerlønn vil kreve en noe høyere skattlegging av inntekt enn i dag, men det empiriske materialet er såpass tvetydig at man ikke kan konkludere om hvorvidt dette medfører et uunngåelig effektivitetstap.

 

I utgangspunktet kan ikke borgerlønn settes i noen ideologisk bås. Det må imidlertid presiseres at mange av tilnærmingene til systemet er preget av aktørenes politiske orientering. Dette medfører at deltagerne i debatten ofte bruker argumenter som er motstridende, selv om de argumenterer for det samme.

 

De konservative vektlegger ofte at en borgerlønn vil fjerne eller redusere rigiditetene i arbeidsmarkedet, og derigjennom gjøre dette mer effektivt. I tillegg vil man kunne redusere størrelsen på offentlig sektor.

 

En mer liberal-egalitær orientering, vil ofte medføre et fokus på de såkalte fattigdoms- og ledighetsfellene, sysselsettingsmulighetene som skapes for dem med lav inntjeningsevne samt at man generelt vil få en maktforskyvning fra arbeidsgivere til arbeidstagere. Videre kan en borgerlønn ha en økologisk og en feministisk dimensjon, henholdsvis at man kan løfte de fattigste uten å ha hovedfokus på økonomisk vekst, og at man kan få en større grad av frihet og autonomi for kvinner. Reformen vil også kunne gjøre samfunnet nøytralt i forhold til individenes muligheter for å tilfredsstille sine preferanser.

 

Dette skyldes at man unngår en såkalt Crazy-bias. Den rettferdighetsteoretiske siden av en borgerlønn, er først og fremst sentrert rundt arbeidet til den belgiske filosofen og økonomen Philippe van Parijs. I boken Real Freedom for All fra 1995, inkluderer han borgerlønn som del av en helhetlig ideologi om hva som er et rettferdig samfunn. Denne ideologien kaller han for realliberalisme. Han introduserer også tanken om jobber som et aktiva i begrenset tilbud, og den påfølgende implikasjonen at såkalte “employment rents” legitimerer en ubetinget inntekt finansiert ved skatt på arbeid.

 

De to viktigste innsigelsene mot borgerlønn, er det som kan kalles for umulighetsteoremet og parasittinnvendingen. Førstnevnte gjelder synet på at en borgerlønn enten vil være for lav til å være sosialt akseptabel, eller for høy til at økonomien kan bære den. Dette skyldes at man forsøker å gjøre to ting på en gang; på den ene siden å gi en ytelse som er romslig nok til å hjelpe dem som i utgangspunktet trenger den, på den andre siden at ytelsen ikke må være så høy at den undergraverer arbeidstilbudet. Settes borgerlønnen for høyt, kan man risikere å havne i en negativ BNP-spiral. Umulighetsteoremets relevans avhenger i stor grad av hvilke antagelser man gjør seg om elastisitetene i tilbudet av arbeid.

 

Parasittinnvendingen er en kritikk av at man ikke stiller noen krav til mottagerne av borgerlønnen, og dermed at samfunnet avviker fra bruken av gjensidighetsprinsippet. Dette er et prinsipp om at alle som nyter fruktene av sosialt samarbeid (som f.eks. arbeid), har en tilsvarende plikt til å gjøre et produktivt bidrag tilbake. Noe annet vil være utbytting av den produktive, skattebetalende delen av befolkningen. Tilhengerne av borgerlønn svarer mot parasittinnvendingen ved å peke på arv-argumentet, employment rents, det pragmatiske synet at parasittene ikke blir så mange samt at systemet har gjensidighetsvennlige effekter som oppveier de negative virkningene.

 

Det synes å være liten tvil om at en borgerlønn kan forventes å ha såpass mange positive effekter at ideen er verdt å studere nærmere. Det er imidlertid mange ukjente faktorer som vil innvirke på hvordan resultatet blir, særlig virkninger knyttet til arbeidstilbudet. Innvendingene mot reformen er derfor tilstrekkelig alvorlige til at man kan hevde at bevisbyrden bør plasseres hos tilhengerne.

 

 

Dette var innledningen bare. Men det sår mer å lese der om du er interessert. =P

Så har vi denne svært gode kilden:

http://plato.stanford.edu/entries/social-minimum/

 

 

Her er noen nyheter om det:

http://www.na24.no/article3526112.ece

 

 

Her er en organisasjon som jobber for borgerlønn:

http://borgerlonn.no/

[тurbonєℓℓo]

http://borgerlonn.no/category/borgerlonn-modeller/

 

Her er det masse stoff om det!

[Delvis]

Huff. Bør man nesten ikke friste med. Fordi hvis det går dårlig for Ap, kan de finne på å lokke velgere med "borgerlønn".

Og så går samfunnet enda mer på ræva, og slusene sprekke helt for innvandrere som vil inn å få borgerlønn.

 

Kan sikkert synes fint i teorien, men i praksis..

Nei det der tror jeg ikke på. Hvor mange tror du gidder jobbe noe særlig da?

Endret 29. januar 2013 av Delvis

[Skurupu]

1. stengt dette forumet.

[ThaHoward]

Kan prøve å skrive opp en "liten" liste:

 

-Basert økonomien på teoriene til hovedsakelig Milton Friedman og Henry Hazlitt og i noen grad Mises. Og i se på land som Australia, New Zealand og Sveits for hvordan man kan gjennomføre det i praksis.

 

-Økt straffer og bevilget mer penger til politi.

 

-Økt budsjett til Forsvaret.

 

-Eliminert subsider - enten til om det er til kultur, bondegårder etc.

 

-Fjernet tollene.

 

-Fjernet formueskatt, arveavgivt, bedrift skatter. For å stimulere til økonomisk vekst og polypoly (altså mange - små - bedrifter på markedet og høyere skatteeffektivitet).

 

-Senket inntekstskattene betraktelig.

 

-Eliminert uhjelp, og hadde heller lagt til rette for handel med uland.

 

-Fått flinkere folk til å bevilge pengene til oljefondet - ettersom at oljefondet har lavere avkastning enn hvis

man hadde satt det inn i en sparebank.

 

-Avskaffet norsk tippings monopol og ellers tillat gambling.

 

-Avskaffet monopolet på produksjon av mat og import kvoter.

 

-Avskaffet verneplikten.

 

-Tillat private sykehus og skoler.

 

-Kommet med en basisforsikring, hvorav man selv kan velge å få den på et privat eller statlig sykehus, samt at man kan kjøpe så mange andre forsikringer man vil eller bygge videre på den.

 

-Privatisert kollektivtransport.

 

-Latt sentralbanken være uavhengig, samtidig som at vi ikke skal strebe etter inflasjon (Inflation targeting, som er vår monetære politikk).

 

-Tillat alle victimless crimes (og da mva. på dem, som betyr høyere skatteeffektivitet).

 

-Opprettet en liberal grunnlov, hvor det er veldig vanskelig til umulig å bryte prinsippene om Frihandel, Eiendomsrett, Valgfrihet til individet etc. Den skal beskytte innbyggerne mot politikere.

 

-Hatt folkeavstemning om vi skal ha monarki, republikk eller Nomocracy. Eller så hadde jeg gått av etter at jeg hadde innført alt jeg ønsker og grunnloven og innført nomocracy.

 

-Satse på å bygge ut et solid og fungerende infrastruktur.

 

-Avskaffet DLD.

 

-Fjernet mange bilavgifter, og i verste fall senke dem betraktelig.

 

-Gjort det mulig å sparke lærere.

 

-Ikke fokusere på å spare penger i offentlige sykehus, men å redde liv.

 

-Tillate butikker å være åpne når de vil og så lenge de vil.

 

-Avskaffet vinmonopolets alkoholmonopol - ikke nødvendigvis at jeg vil legge ned vinmonopolet.

 

-Innført borgerlønn samt avskaffet eller senket minstelønnen betraktelig.

 

-Avskaffet maks antall arbeidstimer.

 

-Ikke latt fagforeninger hatt noen reel lovlig makt (vil tillate fagforeninger, men de kan ikke regulere noe annet enn i deres respektive bedrift).

 

-Fjernet krav om autoritasjon til forskjellige yrker. La det private bestemme det selv.

 

-Ellers fjernet all statlig og kommunale reguleringer som fører til et kunstig marked (av det jeg ikke har nevnt fra før) som f.eks. og tillat bønder og selge mat når de selv ønsker, eller ikke satt makspris på bestemte varer.

 

Edit: Kan fortsette listen.

 

-Ikke ha noen særegne rettigheter til noen grupper.

 

-Mennesker skal være mennesker og ha de samme rettighetene, uansett om du er homofil, etnisk somalisk etc.

 

-Hatt grunnleggende rettigheter for dyr samt eget dyrepoliti - og at (menneske) politi er pliktet til å hjelpe dyr i nød og avverge kriminalitet mot dyr. Men dyrepolitiet skal hovedsakelig ta seg av dette og etterforske brudd mot dyr. Problemet er hvor effektivt dette vil være, og eventuelt la det være en avdeling i politiet eller la politiet ta seg av det (husk bevilge langt flere ressurser til politiet).

 

-Redusert offentlig sosialhjelp til et absolutt minimum, slik at bare de som absolutt trenger det vil motta hjelp.

 

-Økt straffene for korrupsjon, samtidig økt statens gjennomsiktighet som vil gjøre det lettere å oppdage korrupsjon.

 

-Gjort eiendomsretten mye mer omfattende.

 

-Barer og utesteder burde få ha åpent så lenge de ønsker og ikke ha noen tidsbegresning på sjenking.

Endret 6. mars 2013 av ThaHoward