Hvordan bli god i skriftelig nynorsk/engelsk og muntlig engelsk?

[Knife]

Hellu folkens. Jeg har en forferdelig dårlig nynorsk karakter, 3.

 

Fordi jeg vil ha bra snitt (over 5)når jeg går ut 10, må jeg også forbedre nynorsk og engelsk karakterene mine på alle mulige måter. Både skriftelig og muntlig. Det er faktisk de fagene jeg har værst karakter i. Ikke norsk muntlig og skriftelig btw.

 

Mens alle de andre lese-til-seg fag som RLE, Samf, Naturfag og matte har jeg en 6, noe som er rimelig lett å holde på.

 

Så blir jo spørsmålet hvordan forbedre karakterene? (muntlig også..)

 

Jeg har vedlegget nynorsk tentamen min (4- fytti rakkeren så dårlig!) og engelsk tentamen (4).

 

Tusen takk

Tentamen Vår 2010 Nynorsk.docx

English Exam.docx

Endret 8. juli 2010 av Pijus

[srbz]

Jeg starter med å ta for meg engelskeksamenen din. Det første som slår meg er at noen av formuleringene dine er ltit merkelige - selv om de gir mening for meg virker flere av dem som om de er oversatt fra norsk til engelsk. Språk er veldig nyansert, og i de fleste tilfeller kan man uttrykke samme budsskap ved å uttrykke seg på to eller flere ulike måter, men jeg starter med å liste opp et par eksempler, og foreslå hvordan jeg personlig ville ha formulert dette:

 

"So for me it felt naturally to choose that decision."

For det første er dette andre del av en leddsetning, altså er det feil å dele denne og setningen før med punktum og stor bokstav. Her virker det som om du først har tenkt setningen, og deretter skrevet den rett ned som du tenkte den (med hensyn til pauser, altså hvorvidt det skal være komma eller punktum). Hvis vi ser bort ifra dette synes jeg formuleringen er noe keitete, på norsk blir det noe ala "så for meg føltes det naturlig å velge denne avgjørelsen". Dette kan løses ved å bytte ut ett enkelt ord, "choose" med "make". To make a decision.

 

"I searched trough pages about the history about the bridge"

"About" to ganger, her kunne du skrevet "about the bridge's history" eller noe i den dur. Høres litt bedre ut, husk det er forskjell på muntlig og skriftlig språk, der muntlig gjerne er noe mer spontant, og en slik formulering ville vært helt OK.

 

"Bridges in Literature is about bridges in different popular stories. Like the three goats. It was about a troll under a bridge."

Igjen, du deler setningene feil. I grunnskolen har du gått gjennom setningsanalyse, prøv å tenke tilbake på noe av dette. Det aller viktigste er at en fullstendig setning er nødt å inneholde minimum subjekt og verbal, noe setningen "Som de tre geitene." ikke gjør.

 

"There were many other stories about bridge, or there they set the text main focus on bridge."

Skriv heller "bridges" og "where". Direkte oversatt til norsk ville "there" vært (tilstrekkelig) riktig, men ikke på engelsk.

 

"I liked the text because for many interesting stories. But sadly I didn’t set the focus too well."

Her er også en grunnleggende grammatikkfeil: du starter en setning med "men". Norsk og engelsk er to ulike språk med ulike grammatikkregler, og på norsk skal du ikke starte setninger med "men". Jeg antar det samme gjelder på engelsk, noe annet ser ihvertfall ikke særlig pent ut. Forøvrig "because of", ikke "for".

 

Jeg stopper der, men du kan gjerne gi beskjed om du vil ha en språklig analyse av resten av teksten også. Ha i bakhodet at jeg er ganske pirkete, og det jeg nevner her er ting du må ha i bakhodet om du sikter mot sekseren. Det viktige er å skille mellom norsk og engelsk med hensyn på ulike grammatikkregler og syntaks, men også å skille mellom muntlig og skriftlig språk.

 

Det beste du kan gjøre for å lære deg engelsk skriftspråk skikkelig er å lese engelske tekster. Det samme gjelder forsåvidt i enda større grad nynorsk. Man lærer seg god muntlig engelsk ved å se engelskspråklige filmer, men som jeg allerede har nevnt to ganger er ikke dette det samme som skriftlig engelsk.

 

Nå kommer jeg til nynorsken, noe som er et sårt tema for mange. Engelsk og nynorsk er forøvrig to av de få fagene jeg noensinne har hatt sekser i på karakterutskrift, men det er ikke til å stikke under en stol at nynorsk har mange sære språkregler i forhold til en person som er vant til å skrive bokmål. Jeg gjør det noe enklere her, og påpeker bare enkelte av skrivefeilene dine. Nynorsk er vanskelig, og du må rett og slett holde tungen beint i munnen for å unngå slurvefeil som er lett å gjøre i forhold til at du er vant med bokmål.

 

noen: nokre

innlendingen: innleiinga

noe: noko

menneskjer: menneskje

open: opne (fleirtal) "for forslag", ikkje "mot"

merket: merka

følgjar: følgjer

utslaget - her mener du "utsagnet"

leker: leiker

an best - det heter ikke "an best" på noen målform, det heter "nest best"

naturlige: naturlege

underbevisthet: her ble jeg litt satt ut, jeg vet ikke på sparket hva det heter (bevisst skrives forresten med dobbel s)

delar: deler

vist: visst

gangar: gonger

følelse messing: følelsesmessig på bokmål. På nynorsk heter "følelse" "kjensle", men jeg tviler på at "kjenslemessig" er en god nynorsk formulering.

en far: ein far

vidunderlig: vidunderleg

din bestevenn: bestevennen din (dette har med nynorsken sine sære eiendomspronomensregler å gjøre)

full namn: fullt namn

telefon nummer: telefonnummer

bildar: bilder

personlig: personleg

adressa din: adressa di

negativ sider: negative sider (fleirtal)

holdar på med: held på med

funnet: funne

mye: mykje

dårlig: dårleg

velgar: velger

 

Her er det mye elementære feil, og en del slurv som jeg ser du gjør riktig i mesteparten av teksten, men tidvis ser det ut som du glemmer deg litt. Derfor er det viktig å lese korrektur før du leverer, og gjøre det grundig. Det er mye bra her, men også mye som kan gjøres bedre.

 

Forøvrig vil jeg ha nevnt at det er så mye sære regler og unntak at jeg ikke kan garantere for at rettingen min er riktig heller. Det er mange bokmålsvennlige former av ord som er tillatt enda jeg selv er vant med å skrive ordene på en annen måte. Et slikt eksempel som jeg er bevisst selv er "å bli - blir - blei - har blitt" kontra "å verte - vert - vart - har vorte". Jeg bruker selv den andre formen ettersom jeg er vant til det, selv om elever flest blir oppfordret til å bruke den første. Begge to er tillatt å bruke, og jeg mener også det finnes en tillatt form som mikser disse to.

 

Her er cluet først å fremst å bruke ordliste flittig mens du skriver, og ikke minst bør du pugge vanlige feil elever gjør. Spør læreren din om h*n kan lage en liten oversikt over slike, og dele ut til klassen, både hva angår glosefeil og syntaksfeil (altså setningsoppbygging der en typisk bokmålssetning ikke ville vært tillatt på nynorsk, for eksempel det jeg skrev om eiendomspronomen). Du må også finne ut hvordan du ser i ordlisten om et substantiv bøyes med a- eller e-lyd.

 

Og veldig viktig: du er nødt å lære deg orddelingsregler. Regelen er at det er tillatt på engelsk, men ikke på norsk. Du gjør denne feilen også i innlegget ditt - det heter ikke "engelsk karakter", det ville isåfall vært en karakter som var på engelsk, ikke nødvendigvis i engelskfaget. Engelskkarakter eller "English grade".

 

Og så heter det ikke "skriftelig", det heter "skriftlig"

Endret 8. juli 2010 av srbz

[Knife]

Tusen takk Vet at engelsk teksten var litt vel dårlig skrevet (ser det nå og mange feil). Det er også det jeg faktisk slitter med, akkurat det med gramatikk og hvordan bygge opp en setning. Skal få høre med læreren om hun kan hjelpe meg med dette. Noe annet som må øves på?

 

Du trenger ikke å skrive på ting som jeg har gjort feil, men mer som "Du må øve på verb bøying" og ..

Endret 8. juli 2010 av Pijus

[srbz]

Jeg vet at jeg selv liker å få kommentert hver enkelt ting jeg har gjort feil på en prøve eller lignende. Jeg får en "aha"-opplevelse, og lærer det i detalj til neste gang.

 

Du må øve på å ikke dele ord som "verbbøying".

 

http://www.youtube.com/watch?v=x83LGycNpI0

 

Black Debbath baserer seg på politisk satire (som navnet antyder), men de har mange bra poenger i denne sangen. Ikke at det i veldig stor grad gjelder akkurat deg ut ifra skriveferdighetene du viser her, men særlig dette med orddeling er problematisk for mange, ikke bare unge. Selv min mor sliter med dette, og hun er ellers svært ryddig av seg når hun skriver.

Endret 8. juli 2010 av srbz

[mosleth]

Når eg les gjennom nynorskteksten som du har lagt ut, skin det svært klart gjennom at du har prøvd deg på å skriva det som «høyrest korrekt ut» medan du skriv, utan å ha spesielt god oversikt over kva som faktisk er det korrekte. Dette er eit teikn på at du har hatt lite kontakt med nynorsk som språk, og at du difor har svært dårleg språkkjensle.

 

Til dømes vekslar du mellom å skriva «venner» og «vennar». Det mest korrekte er faktisk «venene», sjølv om alle desse formene er tillatne. Likevel skal du helst vera konsekvent i språkbruken under prøver. Du vekslar òg mellom å skriva "et" og "eit", sjølv om du nesten heilt sikkert veit kva som er det rette. Ord som «bildar», bøyingar som «du velgjar» og kluss med hankjønn/hokjønn er andre svært typiske feil frå teksten din.

 

Det beste rådet eg kan gjeva deg, er å ha så mykje kontakt med språket som mogleg - spesielt under førebuing til heildagsprøver og ein eventuell eksamen. Dette er faktisk ikkje like vanskeleg som det kanskje virkar som, for nynorsk er i høg grad eit levande språk - du må bare leita litt etter det. Det finst masser av nynorsk på den vide verdsveven og tallause bøker er skrivne på nynorsk. Du kan få nettlesarar på nynorsk, facebook finst på nynorsk, og nesten alle av dei mest brukte PC-programma finst på nynorsk. Det einaste du må sørgje for er at nynorsken som du les, faktisk er korrekt.

 

Menneske tek jo, som du sagde i teksten din, etter kvarandre, så når du omgjev deg med korrekt nynorsk, vil du faktisk heilt av deg sjølv plutseleg byrja å skriva meir og meir korrekt nynorsk. Pugging av reglar og tabellar er bare keisamt, men å lesa historier er interessant og engasjerande. Alt dette gjeld sjølvsagt òg for engelsk.

 

For øvrig finst det ei utruleg nyttig side som du kan printa ut til framtidige heildagsprøver:

 

http://nn.wikipedia.org/wiki/Gode_nynorskord

 

 

I tillegg har eg teki meg bryet med å retta opp teksten din og produsert det som bør vera ein ganske feilfri tekst, språkleg sett. Forsøk å læra av feila dine, så vert det nok ein vaskeekte nynorsking av deg òg.

 

 

Venskap, ungdom og identitet.

Denne artikkelen skal handle om venskap, ungdom og identitet. Eg vil ta for meg sentrale spørsmål om desse omgrepa. Eg tek for meg spørsmål som korleis venner påverkar oss som menneske og kva sosial effekt nettbaserte tenester har på oss.

 

Kva er venskap? For å forstå nokre av spørsmåla som eg stilte deg i innleiinga, må vi først forstå kva venskap er. Venskap er eit venleg band mellom to personar, det vil seie at to menneske deler eit venskapsband. Jo sterkare bandet er, jo sterkare er venskapen. I ein vennskap påverkar vi kvarandre på mange forskjellige måtar, vi blir meir opne for forslag frå den andre og vi blir meir like venen eller veninna. Har du merka korleis to gode vener kommuniserer? Dei følgjer kvarandre sitt kroppsspråk, dei har same tonenivå, går i same tempo og hermar etter kvarandre. Har du høyrt om uttrykket «like born leikar best»? Kven liker du best i verda? Deg sjølv. Og kven liker du nest best? Han som er mest lik deg.

 

Korleis formar venene dine deg, som personen du er i dag? Som eg skreiv tidlegare over, blir vi meir like venene våre. Dette skjer av naturlege årsaker, noko som vår undermedvit ordnar opp i. Er vi gode vener og deler eit sterkt band med ein person som oppfører seg frekt, vil vi sikkert bli meir like den personen.

 

På denne måten påverkar venen deg. Somme vil seie at det er ei form for manipulasjon, så eg trur absolutt at venskap har noko med korleis du er som person i dag. Manipulering er eit ord som mange kjenner til, men som ikkje mange veit kva eigentleg er.

Vi bruker manipulasjon heile tida, nokre gonger utan medvit og andre gangar med medvit. Manipulering slik du kanskje definerer det, er å få ein person til å handle på ein bestemt måte. Den definisjonen av manipulasjon som eg er ute etter er, er å få ein person i ein bestemt sinnstemning. Eit enkelt «hei» med eit smil kan påverka ein ven - du smiler, og han smiler. Begge blir glade. Der har du påverka sinnstemninga hans.

 

Du kan òg plante visse responsar i ein person. Eg kjende ein far som alltid klemte son sin når sonen følte seg nedanfor, for å vise omsorg og medkjensle. Men ein gong, klemte han sonen sin då han faktisk var blid og glad, og plutseleg blei guten påverka på ein negativ måte. Korleis det? Jo, fordi klemmen minte han på den kjensla han hadde når han var nedanfor. Ein kan seie at klemmen har framkalt ein bestemt respons. På den måten kan du «manipulere» andre menneske til å føle ei kjensle, for kvar gang du smiler og seier «hei», vil venen din få ei kjensle av glede. Smiler du og noko noe positivt når venen din er nedanfor, vil han minnest om den kjensla han hadde dei gongene du smilte og sa «hei».

 

Facebook, Twitter, Myspace, blogging, osb.

Desse er nettbaserte tenester som bringar oss nærmare vener og kjende. I dag har vi alle venene våre samla på éin og same stad, og no er bestevenen din så lite som nokre få museklikk vekk frå deg. Vindunderleg, eller kva?

 

Det vi ikkje skjøner er at slike tenester kan byde på fleire problem enn dei eigentleg ordnar opp i. Ikkje berre er det veldig lett å stele identiteten din, men det kan byde på andre problem seinare i livet. Ein har jo alt ein treng av identitet på slike sider; fult namn, telefonnummer, bilete, personleg informasjon og som oftast adressa di. Men det held ikkje opp der - vi som ungdommar er veldig emosjonelle, så vi reagerer kraftig på kva andre gjer.

 

Kva skjer når du ser venene dine oppleve meir moro enn deg? Du går inn på Facebook om kvelden, og plutseleg ser at bestevenen din var ute på byen og drakk og hadde det gøy, medan han andre venen din har inn bilete av kjærasten sin. Det får deg til å føle at du har eit keisamt liv. Facebook i seg sjølv kan virke deprimerande for det enkelte mennesket.

 

Men saman med negative sider, finst det alltid positive sider. Facebook er eit bra verktøy for å ha kontakt med venene dine når du trenger det, det er jo alltids greit å vite kva venene held på med når du er langt vekk frå dei.

 

Siste ord.

Eg vonar du nå har funne svar på spørsmåla eg stilte deg i innleiinga og lærte mykje om ungdommane sine liv og korleis vi tek i bruk enkelte teknikkar utan og med samvit for å påverka kvarandre. Eg ville også få fram at Facebook og andre nettbaserte tenester kan dominere ungdommar sine liv, på ein god og dårleg måte. Du vel sjølv korleis du vil bruke verktøya.

 

 

 

Eg ser forresten at du bad om å ikkje få servert alt du har gjort galt, men det var fyrst etter at eg allereie gjorde ferdig rettinga av teksten - så ikkje faen om eg ikkje postar det. Beklagar!

[Knife]

Hehe takk

 

Jeg tenkte mer på hva jeg burde øve på. Etter å ha lest den oversatte teksten skjønte jeg at jeg faktisk burde øve på alt. Så takk for det

 

Dessuten har jeg ikke hatt så mange nynorsk timer 9 klasse året. Gikk glipp av nynorsk i et helt halvt år, og når jeg valgte å gå inn for det var det tydligvis for seint.

[masb]

Last ned mye engelsk film og se deg gjennom det. Det fiksa karakteren min!

[Papegøye]

Spør også lærerern din gjennom hele skoleåret hvordan du kan forbedre en tekst. For til sist er det jo læreren som skal sette en karakter på deg, og derfor er det jo også best om du gjør ting på måten læreren synes er riktig.

[kaolla89]

ang å lære seg bra engelsk, så hjelper det litt å lese engelske bøker. Jeg har lest alle harry potter bøkene på engelsk fks, pluss noen andre.. og det hjelper^^

 

og med engelsk uttalene så må du nesten bare snakke språket høyt med deg selv.. eller med andre..

hvis du spiller noe online dataspill der du snakker med andre /skriver mye engelsk så utnytt dette. Jeg har lært mye engelsk fra dataspill.. (faktisk )

 

man må bare bruke språket. det er da man lærer mest.

 

ang nynorsk kan jeg ikke hjelpe så mye, siden jeg suger hardt i det selv '-.-

[wergz]

Jeg har alltid vært glad i å spille spill (Playstation, PC). I og med at de fleste spill idag er engelsktalende (og tekstet) har jeg lært meg veldig mye nyttige ting via dette. Også filmer. Jeg får bare gode karakterer i engelsk tentamen! WOHO

[edlivv]

Hei, ligger også nå på 3 i nynorsk, har gått ned en karakter siden ungdomsskolen, og ligger på 5/6 i muntlig og skriftlig hovedmål, men vil gjerne få ihvertfall en 4 til sommeren! Får ikke så mye tilbakemeldinger fra læreren, annet enn karakter, og har heller ikke hatt spesielt mye prøvelser i det, grunnet sykdom. Men denne skrev jeg, kun for å gi et uttrykk av hvordan grammatikken min ogsånt er i nynorsk, og jeg vet at den ikke er perfekt, derfor lurte jeg på om noen kunne fortelle meg hva jeg kan forbedre meg på? Teksten er gaske kort(en halv side) og det skulle den også være, innholdet var heller ikke særlig relevant for karakteren sa hun.

 

"Om livet

 

Etter å ha lese boka «Ingenting», fekk eg mange nye tankar om livet, og kva eg sjølv finn meiningsfullt og prioriterer. Eg har jo sjølvsagt hatt slike tankar tidlegare, men nå i det siste, spesielt etter å ha byrja på ny skule, to gonger, har eg vore meir oppteken av det å passe inn, og kva andre synest om meg, og kanskje fått meir overflatiske tankar, enn tidlegare, derfor trur eg at det å lese «Ingenting», som for øvrig er skrevet av Janne Teller, vekte ein ny refleksjonsprosess i hovudet mitt.

Ingenting handlar kort og godt om ein ung guts tankar om at ingenting betyr noko, og at alt vi gjer, gjer vi for oss sjølv, og for merksemd, som uansett vil bli borte når me døyr, og vil dermed ikkje bety noko. Klassekameratane blir sjølvsagt litt forstyrra av dette, og bestemmer seg for å motbevise han, noko som viste seg å vere vanskeleg, i og med at alt blir rakka ned på, fordi det er såkalla materialske betydingar dei kjem med. Når eg nå ser tilbake på boka, og kva eg tenkte imens eg las den, ser eg jo at eg fall for kva Pierre sa, og at han faktisk har et poeng, i det at alt vi menneske gjer, og fokuserer på, spesielt i ungdomsåra , er merksemd, og når denne merksemden blir borte, så sit vi igjen att med ingenting. Om vi plutseleg mistar den merksemden, og statusen vi hadde, vil den ikkje lenger bety noko for nokon. På slutten av boken blir klassekameratane veldig lei av at Pierre rakkar ned på alt det personlege dei har ofra,, for sjølv om det ikkje har noko betyding for han,så vil ikkje det si at det ikkje har noko betyding for nokon andre. Det har ein ganske stor betyding for dei, og det at han da gjer narr av, til dømes jenta sin skyldløyse, fornærmar dei, og det går opp for dykk at dei ikkje treng å bry seg om kva Pierre meiner om det, det er jo deires betydingar, ikkje hans.

Det er et ordtak som heite «Ingen bryr seg om du er sur, så kvifor ikkje bare vere lykkelig?», noe som eg synast er veldig sann, ein smule overflatisk, og litt oppmuntrande, og som eg også prøver å minnast på. Eg syns Pierre gir oss ein tankevekkjar, han minner meg på at dei tinga vi trur betyr noko, da spesielt de materielle, ikkje er så viktig likevel, men det er dei reelle som vi må hugse å sette meir pris på. Eg blei også veldig glad da disse barna i boka hugset å minne meg på at det faktisk finst noko som betyr noko, men at det ikkje alltid er nødvendig å sjå alt i det store bildet. Det er faktisk enklare å se betydinga i ting, om man ser bort frå seg sjølv, synest eg i alle fall."