Moralsk skeptisisme

[fuzzyboots]

Moralsk skeptisisme er tanken om at all moral er et spørsmål og preferanse, og at den ikke kan rasjonaliseres. Spørsmålet mitt er om denne typen "moralsk nihilisme" omfatter ting som politikk? Mange mener det at enhver politisk disputt er en disputt vedrørende moral i henhold til et bestemt moralsk system (etikk). Men er en "god/dårlig" handling én i nærvær/fravær av ethvert prinsipielt fundament?

 

Eksempel: er enhver handling som strekker seg mot større individuell frihet, en moralsk riktig handling, dersom man setter denne friheten høyest? Kan man kalle dette moral/etikk?

[Red Frostraven]

Liberalpolitisk etikk, ja.

[fuzzyboots]

Jeg ser du kaller det det, men da har det ikke lenger noe med de tradisjonelle oppfatningene av "godt og ondt" å gjøre. Da blir det bare "i samsvar med eller i fravær av" prinsippet man legger til grunn. Setter du deg som mål med livet å bli rik, kan man da kalle det umoralsk å gi bort penger (som i dette tilfellet ikke gir noen gevinst)?

Endret 8. juli 2010 av fuzzyboots

[Red Frostraven]

HVA er galt med å gå naken i gaten?

HVA er galt med å ta penger fra de fattige?

HVA er galt med å ta penger fra de rike?

HVA er galt med å kreve skatt?

HVA er galt med å kreve renter på et lån?

 

Alle sider kan argumenteres for og imot, med fokus på individuell frihet og samfunnsansvar.

 

Moral er for det meste subjektivt - utenom "du skal ikke stjele, du skal ikke være uærlig, og du skal ikke skade".

Når det å være naken er ulovlig, kan alt som er naturlig og unaturlig helt fint bli ansett som uriktig, altså umoralsk.

 

Med religion, kan absolutt alt være umoralsk, fra å si et navn som "Jahve", jobbe på en arbitær dag i uken i et 7-dagersuke system, eller spise en gitt type kjøtt grunnet utseende på føttene til dyret.

 

Religiøse mener ofte også at de som bryter reglene er onde.

Erstatt så religion med ideologi -- altså en idé om hvordan et fellsskap skal fungere -- så vil kapitalister kalle kommunistene onde.

 

...

Endret 9. juli 2010 av Red Frostraven

[fuzzyboots]

(...) Alle sider kan argumenteres for og imot, med fokus på individuell frihet og samfunnsansvar.

Spørsmålet mitt er likefullt hvorvidt individuell frihet og samfunnsansvar er plausible "etiske systemer" å organisere moral i. For å kunne "organisere moral" eller undersøke det etiske, om du vil, må disse da være i tråd med de tradisjonelle dikotomene "god/ond -> rett/galt". Legger du til grunn for din handling et prinsipp av en absurd art, kan man da bruke moral for å beskrive tilbøyeligheten for dette prinsippet?

 

Moral er for det meste subjektivt - utenom "du skal ikke stjele, du skal ikke være uærlig, og du skal ikke skade".

Er disse universelle, objektive, moralske lover?

 

Når det å være naken er ulovlig, kan alt som er naturlig og unaturlig helt fint bli ansett som uriktig, altså umoralsk.

Var det et tidspunkt da du ikke kunne anse alt som er naturlig/unaturlig uriktig/umoralsk?

 

Med religion...

Jeg ser ingen gyldig grunn til å bygge opp en analogi om moral i religion, og av den grunn gjøre antakelsen om at det samme gjelder for ideologi. Spørsmålet mitt er hvorvidt moralske/etiske rettferdiggjørelser vedrører ethvert prinsipielt fundament. Definisjonsmessig er det interessant, for jeg har lenge lenge forfektet moralsk skeptisisme som den mest rasjonelle stillingen til moral. Spørsmålet er videre, hvorvidt denne posisjonen, i essens umuliggjør politiske holdninger med utgangspunkt i egne verdier.

Endret 9. juli 2010 av fuzzyboots

[Tå.]

Er moral individuell eller universal?

 

Personlig gav jeg opp sånne spørsmål for en stund siden siden min egen konklusjon alltid er ulik eventuelle andre konklusjoner.

[fuzzyboots]

Ikke helt det jeg leitet etter her, men siden dette virker å være en død tråd, kan vi vel digrere litt.

 

Jeg mener det er irrasjonelt å ta til seg moralske doktriner, og at moral på det beste handler om individuell "preferanse" i gjerninger. Likevel ser jeg et lite problem med resonnementet ditt - i tråd med den generelle subjektivitet. For det du sier er at det er absurd å sette spørsmålstegn ved konsistensen av kunnskap generelt, da all viten er subjektiv viten (for alt du vet). Jeg er enig i at alt er tvilsomt, i ordets rette forstand, men å sidestille all kunnskap jfr. usikkerheten mener jeg er feil. En "sannhet" kan gjelde flere, til tross for at mange konkluderer med annet.

 

Diskutér

[Tå.]

I min verden så kan grader av "sannhet" være tilnærmet like, men aldri helt like.

 

Mine konklusjoner vil alltid være basert på informasjon og erfaringer som er ulik fra informasjon og erfaringer eventuelle andre besitter. Ergo ulik konklusjon.

 

Dette burde vel igrunn gjelde de fleste.

[fuzzyboots]

Joda, kan henge på den, men poenget var vel at både spørsmålene og konklusjonene er relevante, til tross for at de kan variere i uttrykk, tolkning og innhold. Vi er angivelig alle subjekter, så vi må i de fleste tilfeller forholde oss til subjektive sannheter.

 

 

Hvor står du i spørsmålet om moral da? Skeptisisme?

[Tå.]

Er ikke det åpenbart?

[fuzzyboots]

Tenkte kanskje du ville fortelle litt, men skal ikke tvinge noen.

[Tå.]

Føler hvor jeg står i forhold til moral har kommet godt frem

 

Men tar vel egentlig avstand fra hele begrepet siden det egentlig ikke gir noen mening og moral eksisterer jo egentlig ikke.

 

Jeg kan ta med meg en pistol ut på gata, koble ut eventuelle "sperrer" jeg har satt opp og begynner å plaffe ned folk. Vil dette da være galt av meg? Egentlig ikke siden det er irrelevant om jeg gjør det eller ikke.

 

Det store spørsmålet er: Om man besitter all kunnskap, vil man da alltid handle "godt" utifra et rasjonelt ståsted?

Endret 11. juli 2010 av Tå.

[tom waits for alice]

Trådstarter har valgt ut denne tråden til en protest mot treordsregelen. Ifølge korrespondanse med en av våre veiledere vil han heller ha tråden slettet enn å "kue [seg] for slik hensiktsløst tull".

 

Det er fair nok. Nå sletter vi helst ikke tråder her på forumet, så vi stenger i stedet.

 

Geir