Sosialhjelp - er det riktig med aldersbestemt nulltoleranse?

[reverto]

Aldersbestemt nulltoleranse. Det var budskapet til Robert Eriksson i Dagsavisen forleden dag. Han ønsker at Norge skal utvise en nulltoleranse overfor sosialhjelpsmottakere under tretti år, og mener økonomisk sosialhjelp bør følges av en aktivitetsplikt.

 

Hva mener dere her inne på forumet om det? Er det f.eks. riktig av vi skal skille mellom sosialhjelpsmottakere over og under tretti, med tanke på aktivitetsplikt? Og er ikke dagens ordning med aktivitetsbetingelser for å få sosialhjelp nok? En er jo tross alt forpliktet til å stille opp på arbeidsmarkedstiltak og andre tilbud den dag i dag, dersom man skal motta sosialstønad fra kommunen der man bor. Eller driver Robert Eriksson bare å markerer seg for å få litt mer oppmerksomhet og fremme seg selv i media, når han går ut med dette forslaget?

 

Jeg synes det er bra at FrP-representanten ønsker aktive sosialhjelpsmottakere. Men jeg synes det er rart at han skiller mellom de over og under tretti. Og at han plutselig befinner seg i selskap med store deler av venstresiden, som blant annet LO, AUF, Arbeiderpartiet, SV osv. For forslaget hans likner mistenkelig på ungdomsgarantien som ønsker å garantere unge langtidsledige rett på blant annet jobb, kurs, utdanning, og arbeidsmarkedstiltak. Arbeid til alle er jobb nr. 1, som enkelte sier.

 

Hva sier dere?

[delfin]

Stusser også over 30-årsgrensen, men utover det er jeg enig i at det bør stilles krav om en eller annen form for passivitet. Tror ikke det er bra for noen å bli passivisert helt... Ikke er det bra for samfunnet heller.

[WarpX]

Nei bevares, heller tvinges til å jobbe for knapper og glansbilder slik at kommunen kan spare penger på å utnytte folk fremfor å ansette dem på et ordentlig vis. Fy faen.

[Mr.M]

Han ønsker at Norge skal utvise en nulltoleranse overfor sosialhjelpsmottakere under tretti år, og mener økonomisk sosialhjelp bør følges av en aktivitetsplikt.

Synes han iallefall har en fordreid tilnærming i måten han ordlegger seg på? Å bruke et begrep som "utvise nulltoleranse" får det til å høres ut som det å motta sosialhjelp i utgangspunktet nærmest er en kriminell handling. Det er tross alt heller ikke "sosialhjelp-mottakere som har bestemt nåværende regler" for å si det sånn.

 

Forsåvidt et fornuftig forslag/tiltak (hvis den pålagte aktiviteten er meningsfull) men det skjemmes som vanlig av typisk FrP retorikk, hvilket dermed gjør det vanskligere å selge vil jeg tro

Endret 8. juli 2010 av Mekkus

[tom waits for alice]

Hva vil mannen at disse ungdommene skal gjøre da? Det hjelper ikke med aktivitetsplikt hvis det ikke finnes noen som vil sette deg i aktivitet. Skal han gjøre det pliktig for næringslivet å tilby ungdom på sosialhjelp arbeidsoppgaver, eller skal det være staten og kommunen som skal finne opp disse jobbene?

 

Det finnes jo alltid noe å gjøre: Når vi kom til førstegangstjenesten ble vi en av de første dagene sendt av gårde til en tomt for å stable jernbanesviller. Når vi endelig var ferdig med den siste stabelen og var i ferd med å gå tilbake til leiren, så vi at de kom med en traktor og rev dem ned igjen, slik at neste tropp skulle få gjøre samme jobben dagen etter. Om det var ment å hjelpe på innsatsviljen tviler jeg på, det var vel mer å forberede oss på at i militæret gjør man som man får beskjed om, uansett hvor dumt det er.

 

Det fungerer kanskje der, men neppe i rehabilitering av ungdom uten arbeid. Da bør aktiviteten helst være meningsfylt og ikke minst gi håp om en fremtid.

 

Når det er sagt, så er det bare positivt om NAV kan hjelpe folk i aktivitet, som motytelse mot stønad. Men jeg tviler på at man kan tvinge noen til å gjøre en god jobb, eller tvinge en arbeidsgiver til å gi jobber til folk som ikke har lyst til å gjøre dem.

 

Geir

[Rampage]

Problemet er jo at det å "tvinge" folk i aktivitet kan slå ut feil, både for de de skal jobbe for og for deres egen vilje til å arbeide. Jeg ser heller at det gis større økonomiske insentiver til de som aktivt søker og engasjerer seg via NAV. På den måten har man insentiver til å sysselsette folk på en eller annen måte, uten at det blir direkte tvang.

[Mr.M]

Hva vil mannen at disse ungdommene skal gjøre da? Det hjelper ikke med aktivitetsplikt hvis det ikke finnes noen som vil sette deg i aktivitet.

Spørs om han har tenkt gjennom det eller er forberedt på at det nok vil koste penger å få satt i gang/organisere praktiske og fornuftige arbeids/trenings oppgaver. Jeg brukte "understrek" for det man neppe trenger mer av er typ "jobbsøkerkurs og "lær å selg deg sjøl" osv. klasseromundervisning som vel har blitt kritisert av mange som tidvis meningsløst.

 

 

Skal han gjøre det pliktig for næringslivet å tilby ungdom på sosialhjelp arbeidsoppgaver, eller skal det være staten og kommunen som skal finne opp disse jobbene?

Ikke godt å si hva han (eller AP med arbeidslinja si) tenker, men det blir neppe populært å sende tusenvis av stønadsmottakere ut i privat næringsliv som billig arbeidskraft og er vel heller ikke aktuellt. Skal man gjøre dette skikkelig i offentlig regi må det nok derfor brukes en del ressurser på tiltak som både kommunen og personene selv kan ha utbytte av (dvs. ikke bare "papirplukking i byens parker" men kanskje også praktiske kurs/opplæring osv). Er her jeg for min del tviler på at slike "arbeid for stønad tiltak" noen gang vil bli fullt utbredt. Det er liksom lett å snakke om det, men er de selvsamme politikerne villig til å bruke mer penger for å få folk ut av senga?

 

 

 

Problemet er jo at det å "tvinge" folk i aktivitet kan slå ut feil, både for de de skal jobbe for og for deres egen vilje til å arbeide.

Det finnes nok en del hvor et slikt opplegg ikke passer, av forskjellige grunner. Men for mange andre som eller er sunne & friske kan et slikt opplegg muligens være "sparket bak" som får dem ut i en tilværelse de kanskeje til og med etterhvert lærer å like. Kall meg gjerne gammeldags, men en god dags arbeide er sundt for kropp & sjel.

 

 

Jeg ser heller at det gis større økonomiske insentiver til de som aktivt søker og engasjerer seg via NAV. På den måten har man insentiver til å sysselsette folk på en eller annen måte, uten at det blir direkte tvang.

Jeg tror at de som tvinges ut (og som kanskje ikke har noen arbeiderfaring fra tidligere i heletatt) gradvis "oppdager" seg sjøl og får selvtillit. Dermed finner de ut etterhvert at de ikke lengre "vil slave for kommunen for lommepenger" men liksågodt kan se seg om etter vanlig lønnet ordinært jobb annetsteds. Riktig planlagt/gjennomført kan nok dette bli vinn-vinn for alle parter

[Gjest medlem-82119]

Spørsmålet har mange vinklinger og svar.

Først og fremst har man det at alle sloss om de samme jobbene, og skal en sosialklient begynne å jobbe må ofte en annen ut.

En annen side er at sosialklienter har endel ulike hinder som skaper barrierer mot å få jobb.

 

-Økonomi, både til f.eks å kunne eie og bruke en bil i arbeidet, å skaffe seg en pc med nett slik at man er tilgjengelig for å søke og får svar på søknader, økonomi til å skaffe seg klær gode nok til å være aktuell etter et intervju, evne til å kunne delta i sosiale sammenhenger som er en del av jobblivet idag og som koster penger, penger til frisør, kursing, barnehave osv osv.

Man trenger jobb for å få penger, men uten penger får man heller ikke jobb.

 

-Gjeldshistorikk som forfølger folk og umuliggjør å få en jobb.

Arbeidsgivere foretar idag kredittsjekker og har man gjeld siden man er sosialklient og har tjent dårlig vil man oppfattes som en trussel med fare for underslag og tyveri.

Selv om man ikke tar en kredittsjekk, hjelper politiet til ved å advare arbeidsgiveren hvis den ansatte har gjeld (tvangstrekk i lønn osv).

 

-Helse og overvekt grunnet langvarig dårlig råd.

Sosialklienter spiser billig og enkel mat, lite er så billig og enkelt som pizza og lignende.

Man har ofte ikke råd til tannlegebesøk, bruke helsestudioer osv og ender opp i en nedadgående spiral.

 

-Ødelagt selvbilde.

Er man sosialklient har man tapt i livets sjakkspill, og man føler seg verdiløs, og stadige brudte lovnader og gode meninger som ender i dass gjør at man brytes ned psykisk.

Man vil ofte utvikle en kritisk holdning, mistro andre, frykte å miste jobben man har fått osv og klarer ofte ikke å beholde jobber av slike årsaker.

 

Så, er derfor litt usikekr på hva nulltoleranse skal være.

Manglende rett til å si nei til jobbtilbud, slik nav allerede har?

Skal man skille på jobbtilbudene, eller kan man kommandere sosialklienter til alt mulig fra sexmassasje, stripping, telefonsex, pornoskuespiller og lignende?

 

Det er jo også en samfunnsøkonomisk side oppi alt dette.

Det at noen er sosialklienter bidrar til å opprettholde en god samfunnsøkonomi.

Bl.a ved tilbud og etterspørsel.

Hvis alle var i jobb ville etterspørselen økt og lønninger ville økt tilsvarende.

Det skal, økonomisk sett, være en gjeng med arbeidsløse og sosialklienter som sørger for å holde priser og inflasjon nede.

 

Man må jo heller ikke glemme at det for mange er grunner til at de er sosialklienter.

Jeg tror også at om samfunnet virkelig hadde ønsket å få sosialklienter og arbeidsløse ut i arbeid hadde de fint kunne ordne det.

Gi dem en normal årslønn og la dem ta seg av de eldre, bygge veier, klippe gress, male kommunale bygg, plukke søppel, fjerne tagging, plukke sprøyter, være natteravner, vektere, bygge toglinjer, hjelpe funksjonshemmede og syke osv osv.

Men dette krever ofte støtte til å få et sted å bo, en bil, teknisk utstyr, klær, hårklipp, rutiner, kurs og skoler.

Dette koster og tar tid.

[Mr.M]

@ankh, godt skrevet det der.

[reverto]

Det er utvilsomt sånn at folk som går på sosialen har forskjellige årsaker til å være der. Men dersom de er gjenstand for omfattende levekårsproblematikk som gjør det vanskelig for dem å skaffe og beholde arbeid, er det andre støtteordninger og tiltak de skal være på, fremfor sosialstønad.

 

Som f.eks. kvalifiseringsprogrammet. Eller det som nå heter AAP.

 

Jeg mener det er et bra forslag fra FrP-representanten. Men sliter med å se den store forskjellen mellom det han foreslår, ungdomsgarantien venstresida slåss for, og de ordningene som allerede er på plass. Alle ønsker å aktivisere sosialklientene. Og NAV har et bredt tilbud med tiltak for de som trenger det.

 

Kanskje politikerne burde konsentrere seg om å få meg seg dem over tretti, også?