Redd for å snakke i telefon i enkelte situasjoner - noen som kjenner seg igjen?

[Senyor de la guerra]

Har som regel ikke noe i mot å prate i telefonen, men med en gang noen sitter i samme rom som meg når jeg ringer til noen jeg ikke kjenner er det utrolig ubehagelig. Merklig sak egentlig, spessielt med tanke på at jeg har pratet med flere titusener av folk over tlf som jeg ikke kjenner.

[StinaStina]

har pratet innimellom med folk jeg ikke kjenner, men i enkelte situasjoner er det værre...spesiellt når det gjelder med menn som jeg snakker med på nettet, eller når jeg skal finne meg leilighet... er vel redd for at folk skal reagere på noe med meg... stemmen, og alt. og at jeg skal få høre at jeg derfor er uaktuell på en måte hehe......

 

Andre folk har sagt til meg at det ikke er noe i veien med stemmen min, men jeg er jo kritisk, samtidig er jeg redd for å si noe på en feil måte....

[Denjam]

Jeg føler det går bedre dersom jeg blir oppringt, fremfor å være den som ringer. Dette kanskje fordi det er enda vanskeligere å si nei enn å bare ta det du vil.

 

Kanskje du trenger kontroll, slik som meg? I mine daglige rutiner bruker jeg god til til planlegging. Alt er planlagt, sikkert og trygt. Men en telefonsamtale kan gå så mange veier, derfor tar jeg sjeldent sjansen med å starte en selv. Men ringer noen andre, så har jeg satt som mål for meg selv å aldri si nei.

[StinaStina]

derfor sender jeg mailer anngående leiligheter som jeg vil leie, og vil heller la dem ringe meg opp hvis når de får annledning... Mye lettere for det, enn å plage dem med telefon når det kanskje ikke passer... eller så kan jeg smse dem. Men først og fremst sender jeg en presentasjon av meg i form av mail. Og mange bare svarer tilbake og sier at jeg kan komme på visning et visst tidspunkt via mail, så da slipper jeg å føle telefoninterju - noe jeg hater.... Men jeg skal trene meg opp til å overvinne angsten om telefonskrekken... Skal prøve det.... Og driter jeg meg ut, så vet jo ingen hvem jeg er , eller de ser meg gjerne ikke igjen uansett , men hater nedturer og det svekker selvbilde mitt, så sikkert det at jeg er veldig pysete, og stiller høye krav til meg selv som gjør at jeg sliter med slike ting.

 

Er meg som bør lære meg å takle ting bedre

[InToRv]

Sliter med dette selv, men du må bare ta deg i nakken og svare når det ringer. Du vil føle deg handikappet til slutt om du ikke gjør det

[StinaStina]

Helt sant, jeg skal skjerpe meg Ta å trene meg og ta telefoner når det ringer

Takk for støttende tilbakemeldinger Godt å høre at jeg ikke er alene med angsten, det får meg til å på en måte våge mer. For vi er jo flere som er litt nervøs i telefoner Godt å vite at jeg ikke er alene

[Gjest Gjest]

Mitt råd til deg er å bare hoppe i det. For all del; ikke spekuler. Det kan være det verste du kan finne på. Hvis du begynner å lure på om du skal ringe/svare mobilen kommer du etter all sayysnlighet til å følge instinktet ditt; nemlig å holde seg på den sikre siden. Noe som tilsvarer å ikke svare. Som sagt; bare hopp i det. Når du først har begynt å prate med vedkommende, skal ordene flyte av seg selv etterhvert. Slik er det i hvert fall med undertegnede. Skal innrømme at jeg ikke elsker å svare mobilen når jeg vet at det er en person jeg kun kjenner litt, men ikke fullstendig slik som med familien og venner. Det viktigste du må huske på er å hoppe i det og få frem de ordene du kan så godt. Snakk! Vet du ikke hva du skal si, begynn å prate om generelle ting som været og fritiden. Alt hjelper. Er du først kommet inn på et tema vil du sannsynligvis komme bort et annet på veien, og vips så er du i gang!

 

Hilsen en 15-åring som ikke er som andre 15-åringer.

[StinaStina]

Sant det, gjelder nok å hoppe i det Jeg har telefonskrekk... men må jo prøve å overkomme den