Er det mulig for kristne og ateister å forstå hverandre?

[Romeren]

Bare sånn av pur nysgjerrighet: Hadde det ikke vært lyrt å revedert bibelen? Strøket ut alle de klønete forsøkene på å forklare verden og de like klønete moralske "forklaringene" og formaninger og heller latt boka ta for seg den åndelige biten? For meg så virker det som det er der dette krasjer, da de fleste kristne ikke lenger klarer å forsvare forklaringer som skapelsen og noahs ark, men bare ta et skritt tilbake og "skyve" forklaringen om at gud gjorde det enda litt lenger tilbake, helt til vi får forklart det også og det ikke lenger er mulig å putte inn en gud.

 

Det er jo faktisk ingen ny tanke, jeg vet at det i hvertfall har blitt gjort minst ett forøk på så "samskrive" de fire evangeliene til en konsistent fortelling. Det finnes og andre eksempler, jeg tror ikke det vakte så mye åtgaum. I hverfall er de ikke blitt tatt i allmen bruk.

 

Men hva skulle man vinne ved å korrigere eller fjerne deler av det man ikke så hensiktsmessig eller likte? Bibelen har aldri vært en strømlinjeformet, udiskutabel bok. Da tenker jeg det er bedre å si at slik står det, hvordan skal vi forholde oss til det i vår tid, slik vi gjør nå. Vi må heller ikke glemme at forfatterens perspektiv i sin tid, sammen med det som heter virkningshistorien - hvordan en tekst har blitt tolket og brukt opp gjennom tidene.

 

(..) jeg ble sugar møtt av flammende tordentale det luktet skikkelig svovel av der jeg i klartekst fikk høre hva den snille og pene guden gjorde med folk som ikke trodde på ham (..)

 

Hm - skulle visst vært flue på veggen der ...

 

For hvordan kan det være sånn at gud, som det påståes har skapt ALLE mennesker, valgte seg ut en liten stamme for å kalle dem sitt folk? Noen tror jo sugar enda at jødene er guds folk enda de ikke tror på jesus for fem flate øre?

 

Å være et utvalgt folk er å bli tatt vare på av Gud. Ikke så de kan gjøre hva de vil, men ved å stole på ham og gjøre det gode. Med Israel ville Gud demonstrere sin miskunn overfor alle folk, som jo alle hadde forlatt Gud. Istedet for en ny flomm velger Gud nå denne måten.

 

Men Israel har ikke alltid ville holde seg til Gud, det er jo det alle profetene snakker om. Derfor ser jeg heller ikke at vi skal bifalle alt Israel gjør i dag, de har ingen blankofullmakt og har aldri hatt det.

 

En heller ynkelig og veldig lokal gud i mine øyne og slettes ikke en univers bygger i det hele tatt. Og hvorfor ble den guden fraktet rundt i ørkenen i en kasse på moses sin tid? Hva for en gud var dette egentlig? Jeg mener, en kasse? For den guden som skapte universet? Ikke narr meg til å le!

 

Apgj. 7,47-50: "Det ble Salomo som bygde et hus for Gud. Men Den Høyeste bor ikke i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten: Himmelen er min trone, og jorden er en skammel for mine føtter. Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet jeg kan hvile? Har ikke min hånd skapt alt dette?"

 

Så har du den tilbednings kåte delen av den kristne guden, for ALT som gjelder der i gården er troen på gud! Du kan myrde, ødelegge og være en skikkelig ond person mot alt og alle, men tror du på den kristne gud, ja da er du tilgitt.... Drit i de han har drept og familiene deres, drit i hva fyren har ødelagt for folk, ja drit i all moral og etikk, tror han på gud er han et spesielt menneske og må tilgis for sine synder mens en som har levd livet som en snill, omtenksom og grei person, elsket av alle, men ikke tror på gud skal brenne i all evighet? Å nei du, dette fikk du meg ikke til å tro som tretten åring engang og enda mindre i dag.

 

Nei, ikke drit i moral og etikk! Det er når man faktisk erkjenner det gale at det er mulig med forsoning og tilgivelse. Erkjennelse er helt sentralt. Vi kan ikke og skal ikke avvise denne muligheten for oppgjør og ny start. Hvem av oss er uten synd?

 

Den må dere lenger ned i afrika med Så nei, jeg kommer aldri til å "snu" da jeg anser religiøs tro for svært lite å snu seg etter, det har ingenting å tilby meg som jeg ikke allerede har eller kan skaffe på andre måter. Å ha fred i sinnet er mer enn å tro på jesus skjønner du..

 

Drister meg tilå sitere Miller, da jeg føler det er viktig å minne alle oss ateister på at ikke alle kristne er evolusjonsfornektende, kreasjonistpreikende og bokstavtro fjols.

 

"Each of the great Western monotheistic traditions sees God as truth, love, and knowledge. This should mean that each and every increase in our understanding of the natural world is a step toward God and not, as many people assume, a step away. If faith and reason are both gifts from God, then they should play complementary, not conflicting, roles in our struggle to understand the world around us. As a scientist and as a Christian, that is exactly what I believe. True knowledge comes only from a combination of faith and reason."

 

Og videre:

 

"This leads some to conclude that the world as seen by science is devoid of meaning and absent of purpose. It is not. What it does mean, I would suggest, is that our human tendency to assign meaning and value must transcend science and, ultimately, must come from outside it. The science that results can thus be enriched and informed from its contact with the values and principles of faith. The God of Abraham does not tell us which proteins control the cell cycle. But he does give us a reason to care, a reason to cherish that understanding, and above all, a reason to prefer the light of knowledge to the darkness of ignorance."

 

Jeg er på ingen måte enig i alle hans synspunkter, men jeg syns denne måten å tilnærme seg vitenskap på fra et kristent synspunkt er beundringsverdig, og etter min oppfatning, et sant eksempel til etterfølgelse for alle dere som tror.

Takk for disse, soulless, interessant

[a_aa]

Romeren, jeg vil bare takke for at du nærer en dialog som er mer egnet til å skape forståelse enn fiendskap. Jeg deler ikke din religiøsitet, men jeg synes likevel at postene dine har en "indre mening" som jeg kan forstå, om ikke dele (agnostiker som jeg er). Det er uansett forfriskende å se noen forsøke å forklare sitt syn, istedet for å hamre det inn med slegge, og å nyansere istedet for å radikalisere

[cuadro]

Hvem av oss er uten synd?

 

Alle. Men nå er det selvsagt terminologien din jeg har ett problem med.

[Muffinss]

Romeren, jeg vil bare takke for at du nærer en dialog som er mer egnet til å skape forståelse enn fiendskap. Jeg deler ikke din religiøsitet, men jeg synes likevel at postene dine har en "indre mening" som jeg kan forstå, om ikke dele (agnostiker som jeg er). Det er uansett forfriskende å se noen forsøke å forklare sitt syn, istedet for å hamre det inn med slegge, og å nyansere istedet for å radikalisere

 

Kunne ikke vært mer enig Herlig å se at det faktisk finnes slike personer på dette forumet, mista vel egentlig håpet for en god stund siden.