Psykiske konflikter - når det blir et ork å bare gå på jobb....

[StinaStina]

Jeg sliter fryktelig med psykiske konflikter i livet mitt, pga livssituasjonen min. Og det er et ork å gå på jobb...... Klarer liksom ikke å stable meg sammen, et ork å funke i jobben, og når jeg kommer hjem er jeg så sliten at jeg ikke orker noe, orker ikke å rydde opp i livet mitt, ingenting..... Har dere tips til hva jeg bør gjøre med dette? Hvordan få opp energien når jeg har det sånn.... ?

 

Jeg bor med eksen forløbig, og har ikke klart å finne meg et annet sted å bo inntil videre. Og det er nedpsykende og slitsomt den situasjonen, har det grusomt her i hus med han. Samt har jeg barn å ta hensyn til.

 

Burde jeg sykemelde meg - få hjelp hos lege? Eller tror dere at det er noe jeg kan gjøre for å klare dette på egenhånd?

[Gnurk!]

IKKE sykemeld deg!, det siste vi trenger i Norge!

 

Foreslår at du leter etter en ny jobb, iåmed at det ikke hørtes ut som du liker den særlig godt? (ta gjerne noe helt nytt f.eks jobb med barn veldig givende vist du har jobbet med buisniss hele livet

 

Personlig tror jeg egentlig ikke at det er så veldig mange som har en dårlig livssituasjon, men heller et dårlig syn på livssituasjonen, sett pris på tingene dine, (jeg skal ikke gi deg barn i afrika talen) men tenk heller på de tingene du har, som mange i Norge ikke har.

 

Bl.a så har du en eks, noe som tyder på at du kan begynne å date igjen snart (tenk at det finnes faktisk mennesker i Norge, mest gutter som er 25-26 år og ennå ikke har gjort noe mer enn å så vidt kysse ei jente)

 

Jeg kan ikke se noen særlig løsning som vil løse problemet ditt fort, vi lever desverre ikke i en amerikansk familie film, men husk at om du fortsetter å klatre opp fjellet vil du til slutt komme til toppen. Og husk også at det er gjennom de harde tidene vi lærer oss å sette pris på de gode tidene, folk som har det <godt>, hele tiden, er omringt av venner, ingen pengeproblemer, etc etc, har det nødvendigvis ikke bedre enn andre, for de setter ikke noe mer pris på dette enn en kuwaiter som får en ekstra sekk med ris.

 

 

/\ essay, lol

[StinaStina]

Jeg trives med den jobben jeg har, og kan ikke tenke meg en ny jobb

[Ernie]

IKKE sykemeld deg!, det siste vi trenger i Norge!

Jaha, så man skal altså ikke sykmelde seg fordi Norge ikke trenger det? Man skal altså sette til side sin egen livssituasjon fordi landet ikke tåler at folk sykmelder seg? Kan du utdype dette litt mer? Jeg trodde sykmelding var noe man tok ut når man har behov for å være hjemme av div. grunner, eller mener du at det å slite psykisk ikke kvalifiserer til å være syk?

 

Personlig tror jeg egentlig ikke at det er så veldig mange som har en dårlig livssituasjon, men heller et dårlig syn på livssituasjonen, sett pris på tingene dine, (jeg skal ikke gi deg barn i afrika talen) men tenk heller på de tingene du har, som mange i Norge ikke har.

Spar meg. Vi har det flott og fint i Norge, greit det, men det betyr ikke at man automatisk har det bra eller skal gjemme bort problemene man har. Slik tankegang gjør bare vondt verre i lengden.

 

 

Stina: Gå til legen du. Om du får en sykmelding eller ikke er vanskelig å vurdere herfra, men om ikke annet får du iallfall luftet tanken din rundt situasjonen du er i, og det hjelper jo bare det

Endret 4. juli 2010 av Ernie

[StinaStina]

Takk for svar Jeg tror ikke på at jeg vil trives bedre i en jobb enn den jobben jeg har. Så ja jeg velger heller å sykemelde meg hvis jeg ikke takler det i lengden, men skal prøve å funke så godt jeg kan i jobben forløbig selv om jeg føler meg ganske sliten og utbrent

 

Psyken er hard å fighte med ja, og ikke til å spøke med - det er som å ha en elendig rygg.... og en dårlig rygg må jo mange sykemeldes for.....

Og jeg ønsker jo ikke å ha problemer, tror ikke noen ønsker det. Så det er jo ikke latskap.

[Gnurk!]

Jeg skal prøve å ikke messe til en seriøs forum post med et offtopic diskusjon, vil først og fremst si at jeg aldri var imot å gå til legen... (men er fortsatt imot å sykemelde seg, jeg personlig tror ikke det vil bringe noe godt for henne heller) Men vi har jo alle våre individuelle forskjeller, og jeg kan desverre ikke dømme hennes psyke på grunnlag av noe annet enn min (noe ikke engang en psykiatriker kan, selv om de gjerne vill)

 

Jeg vil også utdype det meg å si at jeg er imot sykemelding (eller psykemelding(haha)) generelt, og mener at så lenge man kan jobbe, burde man det.

Men som sagt det er en individuell sak og til syvende og sist får hun ta avgjørelsen, og vist hun tar sykemelding, i la oss si 2måneder? får hun heller komme tilbake til oss om 3 måneder og si om det hjalp

[StinaStina]

Jeg tror at en sykemelding kan hjelpe, man får slappet av, og mer tatt hånd om angsten og problemene, - har masse jeg ikke orker å ordne opp i, og når jeg jobber bruker jeg all energi i jobben. Men samtidig så vil jeg ikke sykemelde meg, for jeg vil prøve så langt jeg klarer å stå på å jobbe tross situasjonen

[vidor]

Psykisk stress hjelper sjelden hvis du allerede er sliten og på felgen.

Anbefaler deg å ta dette alvorlig og komme deg til hektene istedet for å være heroisk nå og falle skikkelig i staver senere. Det tjener både du og samfunnet på. Du skal ikke være redd for å ta ut en sykemelding hvis du føler du har behov for det.

 

Finn deg en god lege og en dyktig terapeut som kan sjekke status både fysisk og psykisk og ta tak i det som plager deg og jobbe med det. Angst og utslitthet er symptomer du bør ta alvorlig fordi det ofte har underliggende årsaker som du bør sette fokus på og rette opp i. Prøv iherdig å finne årsakssammenhengen til problemene og behandle det. Kan være lurt å avvente medisinering som kun demper symptomene da dette sjelden fungerer bra over lengre tid.

Endret 8. juli 2010 av vidor

[StinaStina]

Jeg føler at det er lettere å jobbe med problemene selv, enn å bare gå til en psykolog.

[Gjest Trøtt i kveld]

Og for å jobbe med problemene selv, trenger du energi. Derfor synes jeg også at du bør sykemelde deg. Eller i det minste inngå en avtale om å jobbe mindre for en periode.

 

Du må ikke misforstå greia med psykologer eller terapauter. De skal ikke "kurere" deg. Det er du som står for og igrunnen har hele ansvaret for å bli bra igjen. De skal bare gi deg små dytt i riktig retning og kanskje få deg til å se på ting litt annerledes. Hjelp til selvhjelp, heter det..

 

Men kutt ned på jobbinga for å få energi til å finne ut av de tankene som opptar hverdagen din.. Det er mitt råd..

 

Lykke til forresten

[StinaStina]

Jeg ser på det med at folk sier: gå til psykolog og slikt, som nedverdigende.....

 

Har gått til psykolog tidligere, og merket at det ikke hjalp meg i det hele tatt. Det som hjalp var støtte fra venner og bekjente. Og psykologen hjalp meg ikke noe. Det gjorde meg heller værre, og jeg brukte vannvittig mye penger på det, og tid.

 

Jeg følte at det å jobbe med problemene selv, samt støtte av andre hjalp meg den gangen mye mer enn en psykolog klarte. Derfor sier jeg at for meg er det nok bedre å prøve å jobbe med meg selv, prøve å lære meg kunsten om å roe ned, og prøve å øke selvtilliten med å gjøre ting som får meg til å føle bedre, osv..... det tror jeg er svaret

[Kalkveien]

IKKE sykemeld deg!, det siste vi trenger i Norge!

Jaha, så man skal altså ikke sykmelde seg fordi Norge ikke trenger det? Man skal altså sette til side sin egen livssituasjon fordi landet ikke tåler at folk sykmelder seg? Kan du utdype dette litt mer? Jeg trodde sykmelding var noe man tok ut når man har behov for å være hjemme av div. grunner, eller mener du at det å slite psykisk ikke kvalifiserer til å være syk?

 

Sykmelding er for de som er for syke til å gå jobbe, er det jobben/norske stat som skal betale din lønn fordi du trenger mere tid hjemme? Psykisk syk gjelder også sykmelding, men det store spørsmålet er hvorfor vi i Norge er så psykiske/fysiske syke i forhold til resten av verden? Jeg tror det er pga at vi får penger i lommeboka om vi yter litt/mye, er på jobb eller hjemme. Det blir borte når oljefeltene er tomme

[Gjest Slettet+5132]

Er helt enig med de som sier du bør gå til legen og kanskje få en sykemelding, evt. en ordning for å jobbe mindre. Og angående psykolog så er det jo ikke sikkert du trenger det. Kan hende ting bedrer seg om du får en sykemelding og får tid til å slappe av, finne nytt sted å bo (det tærer sikkert på å bo med ex-en), og du får litt mer tid/energi til barnet ditt, og ikke minst å prdne opp i ting og tang.

[StinaStina]

Jeg har en jobb som passer meg perfekt faktisk, derfor prøver jeg å holde det gående i jobben. Er et sted der det er både hyggelige kollegaer, og en fantastisk grei sjef

Derfor er det kjedelig å måtte sykemelde meg.

Men vet at det kan hjelpe meg å sykemelde meg, anngående å få ordnet opp i livet mitt, løsrive meg fra det å bo her med eksen - for jeg sitter veldig låst i det, og orker ikke annet enn å slappe av når jeg først har fri fra jobben for jeg er så psyket ned og stresset.... Veldig strevsomme situasjoner, jeg høres sikkert sytete ut også....

 

Livet skal ikke være enkelt, men jeg vet at jeg kan prøve å jobbe med meg selv. Jeg prøver litt innimellom, men så varer det noen dager, og så låser jeg meg fullstendig i ukesvis igjen.... kommer liksom ingen vei, og så har jeg igjen dager der jeg kommer meg igjen.... I det siste har jeg vært helt varierende i humøret, masse masse deprimert og har masse angst, er kritiserende mot meg selv, hater meg selv, sinna på meg selv, tar all skyld på meg selv osv....... til så å føle meg litt bedre en liten stund.......

 

Jeg vet at det er ikke mye som skal til for å ta knekken på depresjonen og angsten. Var noen ganger det siste halvåret da all angst, all depresjon og alt var glemt bare ved at en mann sa at jeg var kjempesøt - bare et lite kompliment..... så ja det skal ikke mye til. Men så går ting imot meg igjen og da fallt jeg ned igjen.......

 

Takk for at dere engasjerer dere Takk for inspirerende svar