Gå til innhold

Hadde nettopp den sykeste drømmen ever


Anbefalte innlegg

Hadde egentlig tenkt å skrive dette i Word men har ikke det tilgjengelig akkurat nå så jeg må bare få det ned, og dette er seriøst den lengste og mest innviklete drømmen jeg noensinne har hatt selv om det kan være vanskelig å få frem i ord da.

 

 

Det hele begynner en vanlig dag jeg sitter på bussen, jeg har klart å bli litt kjent med ei jente som jeg har tatt bussen sammen med hjem hver dag etter skolen og jeg synes hun er ganske søt. Etter busstoppet så tar vi følge ett lite stykke før jeg må over en gang bru og hun går andre veien. Jeg bor i en leilighet i skyhøye blokker som har på en måte en hveranda langs dem på utsiden som man kan gå oppover så gangbrua går dirkete over til hverandan.

 

Sånn går dagene jeg har bare så vidt minner fra skolen jeg husker mest fra bussturen. Etter jeg har drømt en del turer da med ho jenta jeg liker treffer jeg plutselig ei som jeg likte før som vist nok har flyttet til samme sted som meg, ho har også fått ennå finere pupper på ett magisk vis som gjør henne ennå deiligere. Ho og ho jenta jeg liker er vist også gode venninner. Så etter skolen begynner jeg å ta følge med ho jenta jeg likte før da og jeg begynner på en måte å bli forelsket iho igjen. Problemet er at jeg følger ho hjem og hun bor helt i toppen av blokkene og jeg bor i en annen blokk. Men mellom blokkene er det sånn lange kjempe tynne broer som man kan gå over. Så hver dag må jeg gå mellom disse og jeg er livredd.

 

En dag når jeg går over gangbru med min gamle flamme så finner jeg ut at jeg har glemt å gi ho nye jenta lommeboka si tilbake så jeg sier i fra til ho jeg liker da og hun sier hun kan ta den med til ho. Jeg spør om jeg skal være med men hun sier "Nei det går bra" (ordrett) og da går plutselig alt til helvete.

 

Det flytter en gammel kompis inn i leiligheten min, som tar over begge jentene. Noe som gjør meg litt deppa men vi er fortsatt venner helt til jeg finner ut at det faktisk er pappa (som er litt creppy siden han er dø irl). Så etter det skjer en del dritt bestemmer jeg meg for at jeg må rømme. Jeg tar bussen og ender langt inni skogen, alt er veldig grått trærne bakken alt har sin originale farge men med en veldig sterk gråtone over seg. Hele tiden merker jeg at pappa følger etter meg og jeg fortsetter å romme, men så kommer jeg til slutt til en militær camp.

 

Jeg kler meg ut som en soldat og henger rundt der i flere uker og blir godt kjent med alle, og alle tror at jeg er stasjonert der. Så en dag kommer pappa innom å spør etter meg, men ingen sier noe om meg. Men siden jeg er så godt likt der ber jeg de andre fange han, og det gjør de. Så sitter jeg å snakker med generalen om hvordan vi skal drepe han og vi bestemmer oss for å ta å dumpe han i toalettet. Toalettet var i kjelleren av hovedbygningen og det var sånn utedo aktig hvor all avføring var samlet i en sjakt. Vi slapp han nedi der uten og nøle og til slutt druknet han i avføringen.

 

Jeg står der og ser ned på sjakten og lurer på om det var riktig å gjøre dette, jeg deler mine tanker til generalen og han sier "Sønn, det var jo 18år siden...du må komme over dette her" så plutselig har det gått 18 år siden han døde. Ikke før generalen har fått sagt dette kommer det fult av missformede freaks som stormer rommet og løper ned trappa de griper tak i meg og generalen, meg tar de inn på ett soverom og holder meg nede i senga mens de begynner å kutte på meg. De holde også ett video kamra (som snart hjelper meg ut av denne drømmen) mens de kutter og ler i meg så hørerer jeg de dropper generalen ned i doen og jeg hører lyden av at han etser opp ned i avføringen.

 

De ler og hyler hele tiden mens de bærer meg bort til doen og jeg får hele tiden "flashbacks" eller minner over ting de har gjort med andre folk jeg ser jente som har vært fanget med øyelokkene kuttet av i flere uker og masser mer. Men plutslig står jessica simpson der. De legger meg ned på bakken og hun setter seg oppo meg. Hun sier alt kommer til å gå bra og at jeg ikke må være redd, jeg svarer "virkelig?" og da sier hun "No hahha you're fuckt" og så flyr de andre over meg og slenger meg ned i dassen.

 

Men så kommer jeg på video kamra og jeg innser at haha dette var jo bare en film Carl..så plutselig så "våkner" jeg, i vertfall det jeg trodde..foran TVen på hytta i bokser og tshorte(det jeg sov i), Hytta ligger langt ut i skogen. Jeg kommer på at mormor har sett samme film som meg på nabo hytta som ligger ca 2 min unna vår hytte og jeg tenker at siden jeg ble så redd ble sikkert hun livredd. Så jeg løper mot hytta og når jeg nærmer meg ser jeg at det ligger en veltet brannbil der som har kræsjet i ett par sånn lednings fører stolper det henger ledninger og gnistrer over alt og det brenner litt smått rundt om kring. Jeg går litt forsiktig rundt så jeg ikke skal tråkke på noe, men det er helt tomt der. Plutselig blir jeg veldig redd å løper ett lite stykke vekk fra hytta. Jeg prøver å ringe 112 men når jeg ringer der får jeg bare sånn rar sirkus musikk. Plutselig kommer det en bil så jeg gjemmer meg bak en stein. Bilen kjører bare videre uten noe mer til det. Så kommer det ei jente på motorsykkel, Det er Robin fra HIMYM hun har lille skjørt og lilla topp på noe som virker litt rart men jeg så glad for å se et kjent ansikt at jeg hopper på henne og klemmer ho, men ho merker ikke at jeg er der en gang hun bare ser fremover akkurat som hun leter etter noe. Plutselig kommer Angelina Jolie gående bak meg i lilla skjørt og topp hun også og sier "She can't see you kid" og bom så kommer alle de freaksa fra den forrige drømmen min løpende mot meg og jeg våkner.

 

 

Jeg vet det høres veldig cheesy og enkelt ut men det der var bare ett sammendrag, jeg sverger jeg kunne skrevet en bok om denne drømmen. Det var mange ting jeg gjorde på veien som jeg ikke kunne tatt med for det hadde blitt for langt, men når jeg rømte fra pappa f.eks var jeg også innom flere byer og campet ut i skogen og masse sånt før jeg kom frem til militær leiren. Når jeg skrev at jeg tok følge med de jentene hver dag etter skolen gjorde jeg det også lenge og det gikk dager føltes det som hvor jeg bare ble bedre og bedre kjent med dem.

 

Det som er så utrolig rart er at når jeg våknet og ennå litt nå så føltes det som jeg var borte i flere år, gårsdagen virker så langt å fjernt borte. Det er liksom som i sånne filmer hvor de er simulatorer hvor de har levd hele liv i simulatoren men i virkelig heten bare vært borte i ett minutt. Noen som har hatt noe lignende?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...