Sosial Angst...og selvbilde , hvordan bli bedre?

[StinaStina]

Noen som kjenner seg igjen... Tips om hvordan man kan gjøre det beste med den sosiale angsten?

 

Jeg sliter med sjenanse, og blir derfor veldig stresset i mange sosiale sammenhenger. Det har låst seg veldig for meg, og jeg sliter med det.

Noen andre som har eller har hatt samme problem? Tips om hvordan bedre selvbilde og sosial angst?

[-Léon-]

Hei

 

Du kan ta deg en titt innom denne tråden. Der finner du kanskje en annen som kan eller funnet løsningen på sosial angst.

 

Du kan prøve å sette deg mål for hver dag.

Feks snakke med noen nye mennesker eller skrive ned én ting du er fornøyd med deg selv hver dag/uke. Det er kanskje en idé med å ta kontakt med en psykolog om du har mulighet til det. Eller snakke med en nær venn som kanskje har en løsning på problemstillingen din.

[StinaStina]

Er faktisk ikke sikker på om det er direkte sosial angst jeg har. For jeg føler ikke direkte at jeg har problemer å prate med folk i det normale liv.

Og føler heller jeg har problemer i forhold til menn jeg liker. Det er da sjenansen blir stor, og enorm vanskelig....

 

Jeg er singel, og i litt vanskelige situasjoner, gått på et gigant krasj med en på en måte "psykopatisk" person, som gjør at jeg har mistet helt meg selv, og gitt opp forhold, menn og alt. Så da er det nødvendigvis ikke bare sosial angst som feiler meg hehe....

Men skal lese i tråden du ga meg..... Ikke alltid lett å stille diagnose på seg selv heller Vanskelig hehe...... Men gjelder å innse hva en selv sliter med, da har man større muligheter til å bli frisk og føle seg bedre !

 

Tusen Takk for svaret ditt

[-Léon-]

Kanskje en psykolog ikke er så dumt da. En som du kan snakke med angående ditt forhold til andre mannfolk, er jo tydlig at du har tatt litt skade av å vært sammen med en psykopatisk mann.

[Knife]

Jeg har ikke opplevd noe av det. Men jeg vil tro og si at den eneste løsningen er å faktisk møte frykten og vinne over den. Har du sosial angst så er nok det beste å faktisk bare hoppe i det, begynn å snakk med folk. Du kan sette deg som mål å snakke med 1-2 forskjellige folk hverdag. Du kan møte folk på gaten og spørre om hvor matbutikken ligger, og/eller spørre om folks menig om ting.

 

Lavt selvbilde kan enkelt fikses ved å se på deg andeledes, sette deg høyere oppe og finne sider du liker med deg selv og styrke dem. Å starte med en hobby du liker eller trene for å se bedre ut vil hjelpe på veldig mye. Samme gjør å sminke deg bra og finne klær som du liker.

 

Men har du motivasjon nok til å sette planene i livet? Det er her de flese folk detter av, de har så lyst å bli kvitt med et eller annet problem, men har ikke motivasjon eller tro på seg selv nok til å bearbeide problemet. Lykke til!

Endret 3. juli 2010 av Pijus

[StinaStina]

Ja, enig i det at det gjelder å trene seg opp.

Jeg KAN jo hvis jeg bare GÅR INN for det, og klarer ting mye bedre enn jeg tror på forhånd ofte. Når det kommer til stykket så blir jeg faktisk imponert over meg selv av og til hvor tøff jeg kan virke ut i en situasjon når jeg først er oppi det, gruer meg mest på forhånd.

 

Men det med menn : ja...... det er det som plager meg mest......

Jeg er svært usikker på om jeg noensinne kommer til å få meg et forhold, pga en tidligere hendelse som gjør meg svært så usikker, samt noen andre litt negative opplevelser.

Det jeg har opplevd er noe ganske ekstremt - altså den ene hendelsen....... som gjør at jeg føler meg dritt..... Og det gjør at jeg har problemer med å se noe positivt på meg selv, og er livredd for både avslag, og sårende ting...... Og da tenker jeg ofte at det er bedre å leve alene og i en drømmeverden om at jeg er noe hehe... - slik jeg ikke blir skadet selvbildemessig...... Komplisert sak dette....

 

Men jeg kan nok bli STERKERE..... Hvis jeg jobber litt med meg selv, ikke forlanger for mye, og bruker tiden, og tankene til hjelp

 

Og det fins jo hyggelige hensynsfulle folk der ute og, og ikke bare folk som ikke vet å ta hensyn Godt å tenke på Han jeg møtte var veldig urimelig, og alle er jo ikke sånn

Men allikevel er det rart hvordan ET eneste menneske kan knekke troen........ Rart.......

[Gjest BLEKKULF]

Fra det du skriver tror jeg kanskje du har det litt som jeg har det. Jeg har heller ikke vanskeligheter med å snakke med mennesker, kanskje enda mindre med mennesker jeg ikke kjenner, men i større forsmalinger eller i et rom som vipper over 4-5 personer føler jeg meg veldig ukomfortabel. Hvert fall hvis fokuset rettes mot meg. Dog har det blitt bedre enn det var for bare ett år tilbake...

[StinaStina]

Jeg føler jeg får pusteproblemer nærmest, men omgås mange mennesker til dagen i jobben, men allikevel sliter jeg sosialt sett.... Er litt sjenert og har ikke noe særlig selvtillit heller. Men jeg prøver å prate med folk og fungere så normalt som mulig da.... Og prøver å spille som jeg er en annen enn den jeg er Så jeg er litt rar sånn sett....

 

Jeg kan være sosial med folk jeg kjenner godt og være meg selv, men det er fåtall jeg er meg selv iblant, - kun mine nærmeste.

 

Telefoner har jeg fobi mot..... hehe..... Enkelte ting har jeg store problemer med....

 

Å ta kontakt med mennesker kan også være vanskelig, spesiellt det motsatte kjønn.... Der er jeg heller tilbakeholden, - de må ta kontakt med meg.....

[dag1234]

Hei

Slik du beskriver plagene dine, virker dette som en typisk sosial fobi. Det ser også ut som om du vet hva som har utløst disse plagene.

 

Ut fra det du skriver, så er jeg ikke sikker på om du klarer å komme ut av dette på egen hånd, for det virker som om vanskene har et godt tak på deg, og at de har stått på en stund.

 

Jeg ville tro du hadde hatt god hjelp av psykologbehandling, slik som noen her i tråden foreslår. Du kan gå via fastlegen din eller du kan kontakte en psykolog direkte. På nav.no finner du en link til psykologer som er under frikortordningen på det stedet der du bor. Du må nok regne med noe ventetid før du får komme til time.

 

Mvh

Dag

[StinaStina]

Stemmer at jeg har slitt en stund, men tror selv at jeg kan klare å overvinne angsten min, med trening på en måte.... Trene meg på å utføre handlinger jeg gruer meg til.... Men tøfft er det..... Sant det.

 

 

 

Hei

Slik du beskriver plagene dine, virker dette som en typisk sosial fobi. Det ser også ut som om du vet hva som har utløst disse plagene.

 

Ut fra det du skriver, så er jeg ikke sikker på om du klarer å komme ut av dette på egen hånd, for det virker som om vanskene har et godt tak på deg, og at de har stått på en stund.

 

Jeg ville tro du hadde hatt god hjelp av psykologbehandling, slik som noen her i tråden foreslår. Du kan gå via fastlegen din eller du kan kontakte en psykolog direkte. På nav.no finner du en link til psykologer som er under frikortordningen på det stedet der du bor. Du må nok regne med noe ventetid før du får komme til time.

 

Mvh

Dag

[Gjest gutt27]

Hvordan oppsøker man egentlig en psykolog? Har egentlig lurt på det en del år nå? Må jeg innom fastlegen? Hvis jeg må dit, hva skal jeg egentlig si til fastlegen? Jeg sliter med sosial angst, har aldri fått diagnosen, men er ganske sikker, og det gjør så jeg også er ganske hemmelighetsfull så jeg vet ikke om jeg klarer å si noe til legen. Vet heller ikke om jeg hadde klart og åpnet meg for en psykolog. Er det et vanlig problem for oss meg angst?

[-Léon-]

Tror det er to forskjellige måter man kan gå fram med å få seg en psykolog.

• 
   
  
• Pykolog med offentlig avatalehjemmel (her får du redusert egenandel og
  muligheter for frikort), kan bare gjøres av lege.
  
• Eller man selv ta kontakt med psykologer uten driftstilskudd, men du må da regne med å betale fra 600,- per time og oppover,
  

[dag1234]

Hvordan oppsøker man egentlig en psykolog? Har egentlig lurt på det en del år nå? Må jeg innom fastlegen? Hvis jeg må dit, hva skal jeg egentlig si til fastlegen? Jeg sliter med sosial angst, har aldri fått diagnosen, men er ganske sikker, og det gjør så jeg også er ganske hemmelighetsfull så jeg vet ikke om jeg klarer å si noe til legen. Vet heller ikke om jeg hadde klart og åpnet meg for en psykolog. Er det et vanlig problem for oss meg angst?

 

Hei

For å komme til psykolog kan du enten gå via fastlegen din, eller ta kontakt med psykologen direkte. De fleste psykologer liker at pasientene er henvist fra fastlegen. Hvis du ikke vil gå via legen, så slår du opp på Gule Sider der du bor, og så må du begynne å ringe rundt og høre hven som vil gi deg time. Det er svært stor prisforskjell mellom avtalepsykologer og de som ikke har avtale med det offentlige.

 

At du har problemer med å forklare problemene dine til legen, bør ikke hindre deg i å bestille time. Det er heller ikke uvanlig hos personer som sliter med angst.

 

De aller fleste leger har god trening i å snakke med pasienter om psykiske symptom, og vet hva de skal spørre om for å avgjøre om du bør henvises til psykolog eller ikke. Både leger og psykologer er underlagt svært streng taushetsplikt.

 

Om du klarer å åpne deg for psykologen er jo ikke noe bare du har ansvar for, men det er også psykologens utfordring å skape en en tillitsfull situasjon der du kan våge å snakke om det som plager deg. De fleste psykologer får til det. Du kan jo prøve ett par timer, og hvis det ikke er noe for deg, så kan du bare avslutte.

 

Mvh

Dag

[Coa]

Det å bekjempe sosial angst og blyghet er en lang prosses. Det er noe du må gå virkelig inn for. Her er fire nøkkelpunkter.

 

1. Endring av tankemønster

 

Du må tenke over farene på nytt. Er sosiale hendelser så farlig som du skal ha det til? Hva er det verste som kan skje? Sosial angst handler mye om hva du tror andre tenker om deg. Det må forandres. Mest sannsynlig er det du tror andre tenker om deg overdrevet, tatt helt ut av sammenheng, eller har rett og slett ikke grunnlag i virkeligheten.

 

2. Endre handlingsmønstrene dine

Det og bevist unngå sosiale situasjoner eller sammenkomster gjør alt verre. Det å unngå et møte en gang, gjør at du mest sannsynelig kommer til å gjøre det samme neste gang du opplever denne frykten. Du må se frykten i hvitøyet og bite tenna sammen. Du må gjøre det, selv om du synes det er forferdelig skummelt. Dra på fest selv om du vet at det er mange ukjente der. Dra til butikken, selv om du har en forferdelig drittdag.

 

3. Redusering av selvbevissthet

 

Du må glemme det som plager deg. Ikke fokuser på deg selv og alle feilene du tror du gjør. Rett helle fokuset mot andre mennesker i rommet. Bevisst blokker ut alle tanker som spretter inn i hodet ditt som omhandler deg selv. Det er ikke deg det handler om, det er de rundt deg. Fokuser på det andre har og si. Du må for all del unngå å gjemme deg i et skall i hjørne.

 

4. Bygg selvtillit

 

Du må jobbe med sider av deg du liker og fukser på disse. Tren for å få en bedre kropp. Kjøp klær du føler passer deg godt. Gjør ting du liker uten å tenke på hva andre synes om det. Det er deg det handler om, ikke andre. Se deg i speilet og fokuser på de siden av deg du liker. Fremhev disse. Dytt bort alle de negative tankene.

 

Dette er noe som selvfølgelig ikke er lett. Det tar også meget lang tid. Kontakt legen din om du føler det er alvorlig. Om du ikke vil ta det skrittet, finnes det nettsider som selger selvhjelpsbøker. Tapir forlag har flere bøker(http://sittapir.sit.no/sok.aspx?q=%c3%a5+bekjempe).

[StinaStina]

Takk for svar

 

Jeg føler ikke akkurat at det med psykolog hjelper for meg, har prøvd det for lenge lenge siden, men merket at det som hjelper er støtte fra folk rundt meg, samt å ta vare på meg selv, og endre tankemønster......

[Jason P. C.]

Og dette forumet er vel din personlige psykolog. Selv om det du trenger er profesjonell hjelp

[StinaStina]

Jason... svært så kritiserende du er.... Dette er et diskusjonforum, der jeg diskuterer temaer, og det er godt for hodet mitt ihvertfall, og har bidratt positivt også

Men det bidrar ikke alltid positivt, - du bidrar ikke positivt for meg jason, men du er ung 15 år står det på profilen din, og jeg tar ikke det alvorlig det du sier. Du er ikke voksen ennå.

[Jason P. C.]

Jeg er snart 30. Vil si at jeg er mer voksen enn deg, ihvertfall mental alder

Endret 16. juli 2010 av Jason Something

[Piriltott]

Det Coa sa..

 

Du må bare møte frykten din om og om igjen, til du tror du har kommet deg ganske bra på området, og da må du bare fortsette med å utsette deg for situasjoner du kvier deg for til det ikke finnes tvilom at du er kommet over angsten.. Jeg gjorde det på akkurat det viset, og det virker. Har tatt lang tid, og spesielt behagelig er det ikke til å begynne med. Vill helst bare gjemme meg og dø noen ganger. Noen slag tapte jeg da, og krøp tilbake i mitt depressive skall og ville ikke komme ut igjen, men så er trikset å hente ny viljestyrke og prøve igjen. Men det går, det lover jeg.

 

Var redd for bekjente man ikke treffer så ofte som spør hvordan det går, hva man driver med og så videre. Javel. Jeg parkerte bilen et godt stykke fra butikken, bor i en liten landsbygd, og jeg gikk gjennom hele sentrum hvor det som regel alltid er kjentsfolk å treffe, og stoppet og pratet med så mange jeg kunne. Jeg skalv og jeg svettet som en gal, men det gikk til slutt over.

 

Jeg slet med at jeg ikke turte å prate med jenter. Har ikke mange venninder, men har kamerater som har kjærester som jeg såvidt har pratet med. Det jeg gjorde, var å en dag ringe på døra til hun som var minst skummel og igrunnen bare si det som det var. JEg trengte å prate med noen fordi jeg slet med angst, frykt for at jeg sa noe galt, oppførte meg rart og i det hele tatt.. Det er til dags dato det værste jeg har vært med på med tanke på prestasjoner, men jeg ble tatt godt imot, og kan si at det hjalp meg utrolig mye, etter en del samtaler. Den angsten som er igjen, er ikke verre enn at jeg bare kan velge å ikke bry meg om den.

 

Hadde ikke psykolog på den tiden jeg heller, men tenkte som så. Javel, disse situasjonene er jeg redd for. Da skal jeg bare finne værst mulig scenario, som lar seg utføre, og hoppe i det.

 

Har lest mange ganger at du har gitt opp det med psykologer. Hvor mange var du innom? Jeg hadde også gitt opp troen på at noen av dem kunne hjelpe meg, etter at jeg hadde pratet med fem forskjellige i gruppeterapi sammenheng. Jeg sluttet der og gikk igjen på en kolossal smell ikke lenge etter, og fikk ny psykolog. Etter første timen jeg hadde med han merket jeg noe jeg ikke hadde vært i nærheten av engang sammen med de andre, det funket liksom bare. Jeg fikk sagt dette til fastlegen, at den nye psykologen passet meg veldig godt. Og da bekreftet han det med å si at forholdet mellom pasient og behandler, når det kommer til psykiske problemer, er ekstremt viktig skal man komme noen vei. Den "gode kjemien" må være der, og det er ikke uvanlig at man må innom en del før man finner den rette som kan hjelpe deg.. Jeg hadde nok satt pris på å ha hørt det før jeg begynte i terapi, men bedre seint enn altri.

 

Det jeg prøver å si er vel, gi det en ny sjanse.

 

Lykke til iallfall. Har lest postene dine og synes vel du har fått din del av smerte og vanskeligheter, så jeg heier på deg!

[Gjest Gjest]

Takk til Coa og Piriltott for fine poster:)