Er det lett å flytte til/fra Norge?

[Senyor de la guerra]

Har lurt litt på dette i det siste. Hvor lett er det egentlig for helt vanlige folk (ikke asylsøkere) å flytte til land som Norge? Hva må de gjøre for å kunne dette? Har vi noe slags krav til innvandrere?

 

Lurer også på hvilke land som ønsker folk velkommne, og hvilke som ikke gjør det. Ser for meg at Monaco er et godt eksempel på de som tar i mot alle med stor nok lommebok uten andre spørsmål, men Sveits er det motsatte og vil ikke slippe deg inn uten en veldig god grunn.

 

Stemmer min oppfatning med virkeligheten? Hvor vil dere anta det er lett å flytte mellom ulike land, og hvor er det ikke? Og ikke minst: hvorfor er det slik?

Endret 2. juli 2010 av Senyor de la guerra

[Lilac1]

Hvis du er lege/kirgurg og har mistet lisensen, er det fritt fram.

[Senyor de la guerra]

Hvis du er lege/kirgurg og har mistet lisensen, er det fritt fram.

Hva mener du med det?

[sosialliberal]

Uansett hva mange tror så er Norge faktisk veldig restriktivt land i forhold til spørsmålet ditt. De som får lett tilgang til norsk arbeidsmarked er mennesker innenfor Schengen. Siden Norge er medlem av Schengen så er standarden med fri flyt av arbeidskraft og varer en del av denne avtalen. Derfor har vi sett en sterk økning av arbeidsinnvandring fra Polen etter at Polen ble medlem av EU. I tillegg har Norge noen bilaterale særavtaler med enkelte land der begge land avstår fra visumplikt uavhengig av Schengen området. I tillegg til dette gjelder de vanlige regler om turistvisum, dvs. et opphold innenfor rammene av tre måneder. I mange tilfeller kreves det et økonomisk bevis for at slike visumer skal utstedes, dvs. man må ha nok penger tilgjengelig for at turistvisum kan godkjennes.

 

Bortsett fra dette så gjelder de vanlige regler for asylsøkere og flyktinger i forhold til avtaler som Norge har undertegnet i forbindelse med asylinstituttet. Vi er pliktig å ta i mot et visst antall flyktninger gjennom FN-systemet i samsvar med avtaler og kapasiteten, samt gi alle som søker asyl, på politisk eller humanitære grunnlag, en rettferdig gjennomgang av deres søknad gjennom UDI prosesser, før de eventuelt får lov å bli i landet eller returneres til sitt opprinnelige land. Unntaket er personer som allerede har søkt asyl innenfor Schengen, som vi da kan returnere uten en søknadsbehandling. Norge returnerer flere tusen hvert år, i tillegg til at vi tar forholdsvis liten antall mennesker gjennom begge ordninger i sammenligning med land slik som naboland til utsatte områder, og enkelte andre land i Europa som mottar flere titalls tusen hvert år, slik som Hellas.

Endret 3. juli 2010 av statsviter

[Camlon]

Har lurt litt på dette i det siste. Hvor lett er det egentlig for helt vanlige folk (ikke asylsøkere) å flytte til land som Norge? Hva må de gjøre for å kunne dette? Har vi noe slags krav til innvandrere?

 

Lurer også på hvilke land som ønsker folk velkommne, og hvilke som ikke gjør det. Ser for meg at Monaco er et godt eksempel på de som tar i mot alle med stor nok lommebok uten andre spørsmål, men Sveits er det motsatte og vil ikke slippe deg inn uten en veldig god grunn.

 

Stemmer min oppfatning med virkeligheten? Hvor vil dere anta det er lett å flytte mellom ulike land, og hvor er det ikke? Og ikke minst: hvorfor er det slik?

Jeg kjenner litt til hvordan det er, siden jeg tenker å emigrer fra Norge.

 

Det er forskjellig fra land til land. Europa er selvfølgelig veldig enkelt på grunn av schengen. Men utenfor Europa er det vanskligere, etter hvilket land du skal til. Det er noen krav. Du må være

1. Høyt utdannet i noe som landet trenger

2. Ha en lav alder

3. Ha en jobb i landet

4. Ha en god helse

 

I de landene som er lettere så holder dette, men f.eks. i USA og Hong Kong så har de en policy om at man skal bevise at en amerikaner/kineser ikke kan gjøre jobben. Det gjør det veldig mye vanskligere å emigrere. Mens i andre land holder det å studere i landet som f.eks. Australia, Canada og New Zealand. Singapore derimot tvinger deg til å jobbe i landet etter studiene fordi de ønsker at du skal emigrere dit.

 

Et annen måte å komme seg inn i landet på er å få seg en kone. Da må man være gift i en liten stund og da er kravene lavere. Allikavel, det er forsatt krav. f.eks. må man bevise at hun/han kan støtte deg. Hvor vanskelig det er å komme inn på denne måten varierer fra land til land. Da er det ikke dumt at jeg har blitt sammen med en jente i NZ, men jeg burde klare å komme igjennom med metoden over.

----

 

Norge har jeg ingen anelse om, men hele systemet virker ekstremt rotete. Jeg finner ingen konkrete krav. Bare se her http://www.udi.no/Norwegian-Directorate-of-Immigration/Central-topics/Citizenship-/How-do-I-apply-for-Norwegian-citizenship/ Så det er ikke rart at hardtarbeidene inteligente folk holder seg unna Norge.

 

Derimot hvis du er asylsøker er det bare å kontakte nærmeste UDI kontor og vente en stund og håpe du er fra riktig land. De vil uansett gjøre alt for deg. Hvis det ikke fungerer kan man alltid klage. Man trenger ingen dokumentasjon og du kan være i Norge hele tiden. Litt kjipt da siden man må leve på et asylmottak. Men om Venstre hadde bestemt så kunne de jobbet i Oslo under perioden og tjene penger.

Endret 4. juli 2010 av Camlon

[LucarioX]

Sveits er vel blandt de vanskeligere landene å bli statsborger i ja. Må ha vært bosatt i landet i minst tolv år, være integrert og snakke et av de fire offisielle språkene flytende. I tillegg kan gjeldene kanton og kommune stille ytterligere krav. Så har jeg også hørt rykter om at det hjelper å ha en fet lommebok.

 

Kilde