Eksen? Er det rett å håpe på å få til et forhold igjen?

[StinaStina]

Jeg har en eks som jeg bor med ennå. Vi er ikke sammen, og det har vært slutt lenge, men vi har barn sammen, og har hele tiden sett ann om vi egentlig kan prøve å finne tonen igjen.

 

Jeg vet ikke om det er meg som er problemet.... At det er meg som er dum som ikke satser skikkelig. Han sier at problemet ligger i at jeg ikke satser. Han prøver å vise litt kjærtegn innimellom, men jeg føler de kjærtegn han viser ikke er rette på en måte. Han behandler meg som om jeg er en umyndig person, og snakker til meg derretter.... og kjefter mye, negativ, og jeg føler meg ikke vel rundt han. Vi kan aldri sitte sammen som to voksne kjærester å kose oss.......

 

Det har vært slutt enstund, og vi deler ikke soverom, og begge har møtt andre. Men veldig vanskelig situasjon pga ungene, og alt det der hele greien..... Å splitte helt opp føles vanskelig....

 

Men jeg har prøvd å prate med han om det som plager meg, men da angriper han meg, også blir det krangel, og dagene går , og alt blir lagt på hyllen.

 

Jeg har dårlig selvbilde av dette, og står veldig fast. Er utrolig ulykkelig i den situasjonen, og årene går, og selvbilde er helt elendig..... Føler meg mye trist pga det.

 

Noen som har råd til hva jeg bør gjøre? Hvilke avgjørelse som jeg bør ta siden han sier han vil satse? Er det rett for meg å satse på et forhold som hele tiden har vært misslykket, og vanskelig? Det er kun sekunder sammen med han innimellom som har vært bra i det lange forholdet vårt.... Vet ikke hva jeg skal gjøre?.....

 

Råd?

[xaco]

Foreldrene mine gikk fra hverandre når jeg var 13, etter mye krangling og et generelt dårlig forhold de siste årene. Det er ikke verdens undergang med foreldre som ikke bor sammen, det er faktisk noen ganger bedre enn det motsatte, du skriver at dere krangler en del. Vet du om barna dine har merket det? Jeg tror foreldrene mine trodde at jeg og broren min ikke merket at de kranglet så mye. Men vi merket det.

 

Og det var ubehagelig å høre det når jeg hadde lagt meg. Vis forholdet er dårlig for deg er det heller ikke bra for barna dine i lengden. Nå vet jeg ikke hvordan dine barn har det, og ja det var rart når mamma flyttet ut(hun flyttet 300 meter opp i veien så var ikke akkurat langt i mellom foreldrene mine og de delte omsorgen for broren min og meg.) men skal jeg være ærlig er jeg glad for at hun gjorde det.

 

Om du skal flytte fra eksen er opp til deg. Det er ditt liv. Men hvis dere bare bor med hverandre for barna er det ofte like bra å flytte fra hverandre.

Endret 2. juli 2010 av xaco

[StinaStina]

Ja hadde det ikke vært for barna så hadde jeg vært flyttet.

Vi har ikke hatt noe forhold på mange mange år, men vurdert forholdet....

 

Jeg for min del har store problemer med han. Så for meg at når jeg skulle ha meg en kjæreste at meg og han kunne snakke sammen og kose oss sammen vennskapelig kjærlig og ha det kjekt, mens han behandler meg som en mindreårig..... Han er veldig opptatt av alt som er negativt, og jeg er helt stresset rundt han. Blir helt utbrent av det. Vi krangler hele tiden så og si, og det har vi alltid gjort. Rundt barna så spiller vi bare foreldre, men barna merker jo at vi ikke er noe kjærlige mot hveandre. For det er vi ikke.

Ganske kjedelig situasjon.... Kunne ønske at ting fungerte....men har ikke troen på det.....

Og jeg savner sånn en skikkelig kjæreste.... som behandler meg anderledes enn han gjør.....

[Lekr]

Det enkle og mest riktige svaret er at du aldri må finne på å bli sammen med han igjen. Kom deg videre.

[StinaStina]

Slik som det er så føler jeg også at det er bedre for meg å finne meg en annen mann Bedre singel, enn i et forhold som ikke er et forhold

 

 

Det enkle og mest riktige svaret er at du aldri må finne på å bli sammen med han igjen. Kom deg videre.