Gå til innhold

Nettleverandør tvinges til å utlevere identiteten til Max Manus-pirat


Anbefalte innlegg

Hittegods er en fysisk gjendstand, vis man tar det så kan ikke personen som orginalt mistet det få det igjen.

På nedlasting stikker man ikke av med en fysisk gjendstand, men stikker av med en kopi av den.

På piratkopiering rangerer det fra personer som nedlaster rubbel og bit, til de som laster ned for å finne ut om de liker det, og de som laster ned fordi tilbudet ikke er tilgjengelig enda.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det falt deg ikke inn at jeg brukte hittegods i stedet for tyveri av en grunn?

 

Når man har mistet noe regner man det stort sett som tapt. Altså regner man allerede med å ha mistet det for godt, og lider ikke noe ytterligere tap dersom noen finner det og ikke gir det tilbake. Men den som tilegner seg hittegods og den som tilegner seg piratkopier, begge har krenket en annen persons rettigheter - selv om den personen psykologisk og reelt sett ikke har tapt noe.

 

 

Lenke til kommentar

Krikkert er nok ikke uenig med deg i det, og eksemplet hans er nok av mer pedagogisk verdi enn det rent juridisk korrekte.

 

Som kjent stjeler man ikke når man piratkopierer, det er også derfor man har egne bestemmelser om dette i åndsverkloven.

 

Hvis politiet hadde begjært opplysningene utlevert, hadde nok en utlevering av datene etter strpl. §210 vært uaktuelt. Dette er en mye mindre skranke enn den som man måtte igjennom i denne saken her.

Lenke til kommentar

I henhold til åndsverksloven er alle nordmenn kriminelle.

 

Da må NOEN for guds skyld spørre om det er noe galt med nordmenn, eller om det kanskje er noe galt med loven?

 

Forøvrig oppsummerer den amerikanske komikeren Mindy Kaling hva jeg synes om kopiering:

Lenke til kommentar

Så lenge den originale filen som deles er kjøpt ser jeg virkelig ikke hvordan det kan være lovstridig å hverken dele eller laste ned denne filen...

 

Dette er vel forsåvidt ikke tilfelle i denne saken her da, ettersom det ikke kunne vært en film som ble kjøpt lovlig uansett.

Lenke til kommentar

Åndsverksloven § 12 fastslår følgende:

 

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

 

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å

a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk,

b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,

c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller

d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.

 

 

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder:

a) musikkverk,

b) filmverk,

c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, eller

d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk.

 

 

Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestemmelse la fremstilling av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av funksjonshemningen.

 

  Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre punktum.

 

 

Denne bestemmelsen verner om retten til privatkopiering. Begrensningene ligger i "privat bruk" som henviser til nær familie og personlige venner (Høyesterett har gitt uttrykk for at arbeidskolleger ikke faller innenfor med mindre de også er venner utenom arbeidstid) og "enkelte eksemplarer" som henviser til antallet kopier som kan lages.

 

 

Lenke til kommentar

Blir ikke helt klok på §12

Er det ikke øyenemd i stede for øyemed?

første a) og første d) gjelder plagiat?

Hva gjelder egentlig første punkt av c)?

 

fremstillingen utføreved fremmed hjelp

Bør det ikke være "utføres" i stede for "utføre"?

Hva er "fremmed hjelp"?

 

ettergjøre = imitere; forfalske

maskinlesbar = binærfil, i mer eller mindre grad

Lenke til kommentar

Nei, den korrekte verbformen er "å la (noen) utføre (noe)".

 

Fremmed hjelp betyr nettopp det - fremmed hjelp. Loven legger til grunn at fremmed betyr noen utenfor familie eller nært vennskap.

 

Annet ledd bokstav a gjelder bygningskunst - med andre ord kan du ikke forsøke å "kopiere" operabygget. Annet ledd bokstav d gjelder annen kunst - du kan ikke fotokopiere en Munch under retten til privatkopiering hvis fotokopien blir så lik originalen at man kan tro det er originalen.

 

Første ledd bokstav c gjelder filkopiering av databaser. Den er ikke til hinder for at man kan skrive ut en database.

 

 

Lenke til kommentar

Åndsverksloven og lignende internasjonale lover ER ikke til å bli kloke på fordi de i all egentlighet antagelig er vedtatt på vegne av lobbyister.

 

Åndsverskloven i Norge i dag praktiseres for strengt. Det har dessuten aldri blitt gjort et døyt for å hindre prissamarbeid, monopolisme, utnyttelse osv. som råder i underholdningsindustriene.

Lenke til kommentar
Annet ledd bokstav a gjelder bygningskunst - med andre ord kan du ikke forsøke å "kopiere" operabygget. Annet ledd bokstav d gjelder annen kunst - du kan ikke fotokopiere en Munch under retten til privatkopiering hvis fotokopien blir så lik originalen at man kan tro det er originalen.

 

Første ledd bokstav c gjelder filkopiering av databaser. Den er ikke til hinder for at man kan skrive ut en database.

 

Problemet er at vi kan tolke dette hvor vi vil hen, det er ingen punkter her som er spesifik nok til å si at fildeling er ulovelig i Norge.

 

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

 

Vi kan tolke dette som: "Når det ikke er kommersielt, kan man kopiere offentlige verk til privat bruk."

Å "kopiere" her blir veldig uspesifikt, det kan bety alt fra avtegning til en blank blåkopi.

Hva er den jusdefinerte definisjonen på "et offentlig verk"?

 

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å

a) ettergjøreforfalske/imitere bygningskunst gjennom oppføring av byggverk,

b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,

c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller

d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.

 

Punkt a og d blir ikke dekket av fildeling, direkte. Punkt d kan under subjektiv tolking gjelde kopiering, men det vil på ingen måte bli oppfattet som orginalen, ergo det vil ikke bli dekt.

b) og c) ser ut til å sikte mot noe ala salg av lukket kildekode, og selgeren er en uinvolvert tredjepart?

 

Videre går tolkningen av en vag definisjon på "fremmed hjelp", går dette på anskaffelse eller kopieringsmetode?

Lenke til kommentar

Praktisk talt alle lover er vedtatt på vegne av lobbyister. Tjuvraddlobbyen Piratlobbyen har bare ikke fått nok å si ennå.

 

Med andre ord styres "demokratiske" vedtak i virkeligheten i stor grad av forretningslobbyister (siden private borgerlobbyer ikke har store midler), og den jevne borger får bare ytre seg hvert fjerde år?

 

Lurer på om du ikke nettopp og uintensjonelt satte nok en spiker i kista til åndsverksloven? :)

Endret av merksnodium
Lenke til kommentar
Annet ledd bokstav a gjelder bygningskunst - med andre ord kan du ikke forsøke å "kopiere" operabygget. Annet ledd bokstav d gjelder annen kunst - du kan ikke fotokopiere en Munch under retten til privatkopiering hvis fotokopien blir så lik originalen at man kan tro det er originalen.

 

Første ledd bokstav c gjelder filkopiering av databaser. Den er ikke til hinder for at man kan skrive ut en database.

 

Problemet er at vi kan tolke dette hvor vi vil hen, det er ingen punkter her som er spesifik nok til å si at fildeling er ulovelig i Norge.

 

Det er fordi fildeling ikke (nødvendigvis) er ulovlig i Norge. Det er også fordi åndsverksloven er generell, ikke spesifikk.

 

 

Vi kan tolke dette som: "Når det ikke er kommersielt, kan man kopiere offentlige verk til privat bruk."

Å "kopiere" her blir veldig uspesifikt, det kan bety alt fra avtegning til en blank blåkopi.

Hva er den jusdefinerte definisjonen på "et offentlig verk"?

 

Nei, slik kan vi ikke tolke det. Du har en veldig lemfeldig omgang med loven - det står for eksempel ikke "et offentlig verk", men "et offentliggjort verk". Et verk er offentliggjort når det er gjort tilgjengelig for allmennheten - personer utenfor opphavsmannens private krets.

 

 

Kopiere blir uspesifikt, fordi åndsverksloven er ment å omfatte alle åndsverk. Se lovens § 1, så ser du hva slags virkeområde den har å jobbe med.

 

 

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å

a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk,

b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,

c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller

d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.

 

Punkt a og d blir ikke dekket av fildeling, direkte. Punkt d kan under subjektiv tolking gjelde kopiering, men det vil på ingen måte bli oppfattet som orginalen, ergo det vil ikke bli dekt.

b) og c) ser ut til å sikte mot noe ala salg av lukket kildekode, og selgeren er en uinvolvert tredjepart?

 

Videre går tolkningen av en vag definisjon på "fremmed hjelp", går dette på anskaffelse eller kopieringsmetode?

Bokstav a og d gjelder vitterlig ikke fildeling heller. Bokstav b og c gjør (i den grad det er programvare/databaser som deles).

 

 

Fremmed hjelp skal forstås slik at man mener hjelp utenfor den private sfære - altså hjelp utenfor nær familie / nære venner.

 

 

Praktisk talt alle lover er vedtatt på vegne av lobbyister. Tjuvraddlobbyen Piratlobbyen har bare ikke fått nok å si ennå.

 

Med andre ord styres "demokratiske" vedtak i virkeligheten i stor grad av forretningslobbyister (siden private borgerlobbyer ikke har store midler), og den jevne borger får bare ytre seg hvert fjerde år?

Tja, du forutsetter at politikerne våre ikke har noen egne tanker. Og statsforvaltningen som utarbeider lovforslagene offentliggjør sine lovutkast - koster ingenting å sende inn høringsnotater.

 

 

Det norske demokratiet lider av latskap og uinteresserte deltakere - og sammenlignet mot dette er ikke lobbyister det første problemet jeg ville tatt tak i.

 

Lurer på om du ikke nettopp og uintensjonelt satte nok en spiker i kista til åndsverksloven? smile.gif

 

Det tror jeg nok ikke. Folks egoistiske interesse i å ta det de vil ha uten å betale for det kommer ikke til å vinne over det prinsipp at det er opphavsmannen som bestemmer over åndsverket og ikke en kvisete tenåring i mammas kjeller med det første.

 

 

Åndsverksloven er ikke særlig lettleselig, og den har sine feil. Men det betyr ikke at den verner om rettigheter som ikke burde eksistere.

Endret av krikkert
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...