Gå til innhold

Nettleverandør tvinges til å utlevere identiteten til Max Manus-pirat


Anbefalte innlegg

Etter en lengre runde i rettssystemet, hvor samtlige kjennelser har vært holdt hemmelige, er det nå klart at nettleverandøren Altibox (tidligere Lyse Tele) tvinges til å gi Sandrew Metronome og Filmkameratene tilgang til identiteten til personen bak delingen av Max Manus. Filmen ble gjort tilgjengelig på nettet få uker etter kinopremieren, og produsentene antok at en kinoansatt sto bak.

 

Saken ble først tatt opp i Stavanger tingrett, som påla Altibox å utlevere piratens identitet. Begge parter anket til Gulating lagmannsrett, som forkastet begge ankene. Saken ble så anket til Høyesterett. Også her ble kjennelsen holdt hemmelig, inntil nå (kjennelsen kan leses i sin helhet her).

 

Mens mange frykter dette vil resultere i at flere pirater får sitt navn overlevert film- og musikkbransjen, hevder Altibox de vil fortsette sin praksis "om bare å etterkomme et slikt krav dersom det framsettes i forbindelse med en politietterforskning eller at det foreligger en rettskraftig kjennelse" (kilde).

 

Er det riktig å gi private aktører tilgang til slik informasjon, for at disse skal kunne gå til sivilt søksmål med krav om erstatning?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hmmm...ja vil jo si det. Ettersom opplasterne krenker opphavsrettighetene til film/musikk-bransjen. Er stor nedlaster (ikke etter dette), men er nok rett mener jeg.

 

Akkurat som om jeg skulle solgt hemmeligheten til evig ungdomm og så gikk den første som kjøpte oppskriften rundt og sa det til alle. Selvfølgelig hadde jeg brukt all min tid og penger på å rive av han nøttene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hmmm...ja vil jo si det. Ettersom opplasterne krenker opphavsrettighetene til film/musikk-bransjen. Er stor nedlaster (ikke etter dette), men er nok rett mener jeg.

 

Akkurat som om jeg skulle solgt hemmeligheten til evig ungdomm og så gikk den første som kjøpte oppskriften rundt og sa det til alle. Selvfølgelig hadde jeg brukt all min tid og penger på å rive av han nøttene.

Problemet med denne situasjonen og ditt scenario, slik jeg ser det, er at det er politiets oppgave å straffe forbrytere, ikke privatpersoner. Jeg er redd dette vil resultere i at film- og musikkbransjen dropper å anmelde lignende saker, og heller går til sivilt søksmål med en gang.

 

Når det er sagt så bør man ta konsekvensene for sine handlinger, selv når det kommer til fildeling.

Lenke til kommentar

Du har et poeng der. Privatpersoner burde ikke få innsikt eller kloa i slik innformasjon da den i utgangspunktet er konfidensiell. Men var det ikke noe mer inne i bildet her også? Egentlig stod jo Max Manus-folka på bar bakke, men det var noe med en gammel lov som gav dem krav på identiteten?

 

 

OT: Tror dere han jævelen som lastet opp Max Manus ble nervøs i kveld etter å ha sett nyhetsinnslaget?

Lenke til kommentar

Du har et poeng der. Privatpersoner burde ikke få innsikt eller kloa i slik innformasjon da den i utgangspunktet er konfidensiell. Men var det ikke noe mer inne i bildet her også? Egentlig stod jo Max Manus-folka på bar bakke, men det var noe med en gammel lov som gav dem krav på identiteten?

Jo, produsentene sto helt uten håp ettersom politiet ikke lengre ville bruke resurser på å identifisere piraten.

 

Det var ingen gammel lov som gjorde dette mulig, men et vedtak fra Post- og teletilsynet (pdf-dokument) som fritok Altibox for taushetsplikten. Når Altibox ikke lengre var bundet av taushetsplikten, så ikke retten noen grunn til å ikke gi rettighetshaverne tilgang til identiteten på vedkommende.

 

OT: Tror dere han jævelen som lastet opp Max Manus ble nervøs i kveld etter å ha sett nyhetsinnslaget?

Han har hatt god tid på seg til å skaffe advokat (og ødelegge fysiske bevis), så jeg tror ikke han ble mer nervøs i kveld enn han har vært siden saken først kom opp i media.

Lenke til kommentar

Han har hatt god tid på seg til å skaffe advokat (og ødelegge fysiske bevis), så jeg tror ikke han ble mer nervøs i kveld enn han har vært siden saken først kom opp i media.

 

Ja men ødelegge fysiske bevis? Filmselskapet har jo allerede navnet hans? Og beviset ligger jo i ip-adressen hans.

Lenke til kommentar

Synes dommen er fornuftig.

 

Merk at den ikke gjør det slik at hvem som helst kan kreve hva som helst utlevert bare fordi de mistenker at noe galt er gjort. Man må få rettslig vedtak på at det er er rimelig grunn til mistanke og at relevante, konkrete opplysninger kan utleveres for vurdering av sivilt søksmål.

 

Slik er det i andre tilfeller, så forstår ikke hvorfor fildelere skal særbehandles.

Endret av -kai-
Lenke til kommentar

Selskapene gjør på bare den jobben politiet skulle ha gjort.

For å dra denne litt langt: Hadde du sagt det samme hvis private selskaper (f.eks. Securitas) holdt fartskontroller og bøtela bilister? De gjør jo bare jobben politiet skulle ha gjort.

 

Selv film- og musikkbransjen har rett på erstatning hvis de har blitt påført skade. Å støtte kjennelsen på bakgrunn av dette er på ingen måte feil, men når du kommer med slike utsagn som du gjorde, da blir jeg litt bekymret. Jeg vil ha et samfunn hvor politiet tar kjeltringene, ikke private selskaper som handler kun etter egne økonomiske interesser.

Lenke til kommentar

Selv film- og musikkbransjen har rett på erstatning hvis de har blitt påført skade. Å støtte kjennelsen på bakgrunn av dette er på ingen måte feil, men når du kommer med slike utsagn som du gjorde, da blir jeg litt bekymret. Jeg vil ha et samfunn hvor politiet tar kjeltringene, ikke private selskaper som handler kun etter egne økonomiske interesser.

 

 

Du har et poeng der, men jeg mener fortsatt at det ikke er noe galt i det filmbransjen gjør. De driver en geskjeft, og handlinger som dette må gjøres og burde vært gjort for lenge siden for at de ikke skal gå konkurs. Og med "gjort for lenge siden" mener jeg fanget piratene/fildelerne, ikke nødvendigvis med samme metoden.

 

Mulig det har vært forsøk på det før, men en fin blanding av å ta fildelerne og ikke la politiet gjøre jobben er å opprette en offentlig organisasjon som jobber konkret med fersking av pirater.

 

Det er vel kjent spesielt for deg Runar, men også alle andre at produsentene bak filmen "The Hurt Locker" nå tjener bedre på saksøkingen av nedlastere enn på filmen selv? Er det rett? For det er jo på samme måte som har skjedd i Norge.

Når politiet ikke gidder å ta opp slike saker må man nesten ta sakene i egne hender. Filmselskapet hadde enhver rett til å skaffe navnet også.

 

Selv om det er en fantastisk frihet å kunne laste ned er det en forferdelig uvane og uting som folk gjør med god samvittighet. Et samfunn skal ikke kjøres ned av kriminalitet og for min del er det samma faen hvem som overholder lovene, jeg driter i om det er politiet eller en lokal helt som "fanger tyver" så lenge saken blir prossesert gjennom et offentlig rettsystem.

 

Og ja, jeg hadde blitt fly forbanna dersom Securitas hadde veikontroll, men så lenge det ikke finnes lover som sier at de ikke kan gjøre dette har jeg ikke noe å si, jeg har begått en kriminell handling og får faen meg ta konsekvensene av det også!

Lenke til kommentar

Kjem vi ikkje her forholdsvis nært oppimot borgervern?

 

§ 26. Forbud mot privat rettshåndhevelse

 

Det er forbudt for andre enn politiet å organisere eller delta i privat virksomhet som har som formål å opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshåndhevelse på offentlig sted.

 

Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at det etableres vakthold som tilsikter å beskytte person eller eiendom eller verne om naturen. Forbudet er heller ikke til hinder for at en arrangør av allment tilgjengelig sammenkomst eller tilstelning etablerer vakthold for å opprettholde ro og orden under arrangementet.

 

Kva er eigentleg forskjellen mellom ein filmprodusent som krever opplysningar for å kunne gå til siviltsøksmål mot ein person og ein person som f.eks krever å få opplyst kven av naboane det var som ringte politiet og meldte om støy frå ein fest slik at vedkommande kan gå til sivilt søksmål p.g.a. diskriminering, utiktig forklaring, æreskrenkelse, osv?

Lenke til kommentar

Dette mener jeg går ut over rettsikkerheten ved at private interesser gjør politiets oppgave. En kan også spørre seg hvorfor underholdningsindustrien skal få særbehandling her? Hvorfor kan for eksempel ikke jeg kreve DNA-test av en person som har gjort innbrudd i leiligheten min for så å saksøke denne personen? Og så videre...

 

Jeg skjønner at underholdningsindustrien mener at de taper penger og at de blir forbanna når politiet henlegger saker som de anmelder. Men i et land der innbrudd og voldtekter nærmest rutinemessig blir henlagt, synes jeg det er rart at en spesiell bransje får mulighet til å føre sin egen justis utenfor strafferetten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Premisset for de to siste innleggene synes å være at et erstatningskrav er straff. Det er det ikke. Man kan derfor ikke si at "private interesser" gjør politiets oppgave. Politiets oppgave er å etterforske og reise tiltale i straffesaker - ikke å ivareta private selskapers økonomiske interesser.

 

For å snu på spørsmålet: Hvorfor skal man tillegge politi og påtalemyndighet plikter som private rettssubjekter i utgangspunktet skal ivareta selv?

Lenke til kommentar

Problemet med erstattningskravet er jo at ingen av partane er enige om kva erstattninga skal være.

Når det gjeld piratkopiering av film så ligger tapsantagelsane mellom 0 kroner og mange milioner.

 

Privatpersoner skal kunne være i stand til å løyse opp i dette sjølv, men skal privatpersoner og private aktører ha tilgang til å kreve alt som finnes tilgjengelig av opplysninger som kan eller kan ikkje være relevante?

 

Om eg meiner eg har eit krav på erstattning fra ein person skal eg då også ha rett til å hente ut alt av opplysninger om denne personen for å sjå om eg finn noke som eg kan bruke som bevis?

Lenke til kommentar

Problemet med erstattningskravet er jo at ingen av partane er enige om kva erstattninga skal være.

Når det gjeld piratkopiering av film så ligger tapsantagelsane mellom 0 kroner og mange milioner.

Nå er det domstolene som utmåler erstatning, ikke partene. Spørsmålet her er om man skal gi partene anledning til å sannsynliggjøre om de har noe krav i det hele tatt.

 

Privatpersoner skal kunne være i stand til å løyse opp i dette sjølv, men skal privatpersoner og private aktører ha tilgang til å kreve alt som finnes tilgjengelig av opplysninger som kan eller kan ikkje være relevante?

 

Etter gjeldende rett (tvisteloven § 21-5) plikter enhver "å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis i en rettssak" med mindre det gjelder bevisforbud eller er i strid med andre lovregler. I siste instans er det retten som må vurdere om noe "utgjør bevis i en rettssak".

 

Om eg meiner eg har eit krav på erstattning fra ein person skal eg då også ha rett til å hente ut alt av opplysninger om denne personen for å sjå om eg finn noke som eg kan bruke som bevis?

 

Nå tøver du. Det er ikke snakk om å gå på fisketur ("Objection, counsel is fishing", for de av oss som har sett for mye på JAG), det er snakk om at man har grunn til å tro at dette selskapet har noe som kan opplyse en konkret sak. Her har man en IP-adresse, og det spørres om hvem som har brukt denne IP-adressen slik at man kan gjennomføre videre bevissikring. Hvis du har lest dommen fremkommer det tydelig at saksøkerne også krevde at namsmannen skulle sikre datautstyr og lignende hos abonnenten (men dette ble avslått).

Lenke til kommentar

En interessant ting å tenke på her, er jo hvor uhorvelig mange som driver med nedlasting av film, musikk, spill, TV-serier, osv. Nå vet jeg ikke noen eksakte tall, men vil anta at det dreier seg om en ganske heftig prosentandel av mennesker som eier en PC, hvertfall blant den yngre garde.

 

Det blir kanskje lett å si at en som laster ned f.eks. en TV-serie, forsyner seg av en vare han ikke har betalt for. Menneskene bak TV-serien mener de nå har tapt X kroner i inntekter, mens vedkommende som lastet ned mener dette ikke stemmer, fordi han hadde ikke betalt for serien uansett, han ville heller vært foruten om den ikke var tilgjengelig på nett.

 

På en måte er det jo en veldig interessant debatt og følge, fordi det omfatter så utrolig mange mennesker. Jeg tror kanskje et viktig poeng her, når det kommer til hvorfor folk anser det for å være OK, er at det foregår digitalt. Alle vet at det er galt å gå inn på en butikk og stjele med seg en genser. Da har man stjålet et fysisk produkt fra butikken, som ville generert dem X antall kroner ved salg, og som de nå har tapt penger på. Men f.eks. en film (nedlastet) blir litt annerledes. Da har man ikke stjålet et objekt, men skaffet seg en digital kopi av et produkt, uten å forringe originalproduktet. Og her kommer jo debatten om vedkommende som lastet ned ville ha kjøpt produktet om han ikke fikk tak i det på nett. Men når ytterpunktene har så forskjellige meninger, og man ikke har skikkelig data på det, kan man ikke konkludere med at noen har rett enda.

 

Man kan selvfølgelig si at det strider mot loven, og dermed er galt. Men når det er snakk om så ekstremt mange som driver med det, så kan man jo spørre seg om rettsforfølging av fildelere strider mot allmennhetens oppfattelse av rett og galt.

Lenke til kommentar

Det blir kanskje lett å si at en som laster ned f.eks. en TV-serie, forsyner seg av en vare han ikke har betalt for. Menneskene bak TV-serien mener de nå har tapt X kroner i inntekter, mens vedkommende som lastet ned mener dette ikke stemmer, fordi han hadde ikke betalt for serien uansett, han ville heller vært foruten om den ikke var tilgjengelig på nett.

 

Det er svært, svært sjelden det er det som er stridsspørsmålet. Det er opplasterne de vil til livs - fordi selv om vedkommende lett kan si at han/hun/den er i en situasjon som ikke direkte innebærer noe tap, så kan han ikke svare for de han har lastet opp til. 

 

 

 

På en måte er det jo en veldig interessant debatt og følge, fordi det omfatter så utrolig mange mennesker. Jeg tror kanskje et viktig poeng her, når det kommer til hvorfor folk anser det for å være OK, er at det foregår digitalt. Alle vet at det er galt å gå inn på en butikk og stjele med seg en genser. Da har man stjålet et fysisk produkt fra butikken, som ville generert dem X antall kroner ved salg, og som de nå har tapt penger på. Men f.eks. en film (nedlastet) blir litt annerledes. Da har man ikke stjålet et objekt, men skaffet seg en digital kopi av et produkt, uten å forringe originalproduktet. Og her kommer jo debatten om vedkommende som lastet ned ville ha kjøpt produktet om han ikke fikk tak i det på nett. Men når ytterpunktene har så forskjellige meninger, og man ikke har skikkelig data på det, kan man ikke konkludere med at noen har rett enda.

 

Selv om personen ikke nødvendigvis har forårsaket noe tilsvarende tap på motpartens side har han allikevel tilrøvet seg en verdi som ikke er hans. Det er også forbudt å tilrane seg hittegods - selv om hittegods godt kan være ting som eieren allerede regner som tapt og som derfor i utgangspunktet ikke medfører noe tap for noen andre når man tar dem.

 

 

Det er snakk om at du tar deg til rette med noe som ikke er ditt - noe som noen andre har rettighetene til. 

 

Man kan selvfølgelig si at det strider mot loven, og dermed er galt. Men når det er snakk om så ekstremt mange som driver med det, så kan man jo spørre seg om rettsforfølging av fildelere strider mot allmennhetens oppfattelse av rett og galt.

Sist jeg sjekket var det allmennheten som stemte på lovgiverne våre...

Lenke til kommentar

Spørs om ikke det har foregått noe kokkelimonke i forkant av hele denne prosessen, dvs. at det ikke var tilfeldig at scenario utviklet seg som det gjorde.

 

1. Først så signaliserer politiet at de ikke vil prioritere saken hvis de får den på bordet.

 

2. Deretter så unnlater rettighetshaverne/filmselskapet å annmelde saken. Hadde de gjort det ville politiet kunne innhente personinfo om den omstridte ip-adressa i løpet av 5 minutter (de trenger ikke domsstolsavgjørelse) og man kunne fint også knytte et erstatningskrav opp imot selve anmeldelsen for fildeling.

 

3. De passer på å velge ut en "alvorlig sak" for å bruke som brekkstang

 

Alt dette tror jeg ble gjort for å få samme praksis som Sverige og Dannmark allerede har (såvidt jeg vet) dvs. rettighteshavere kan innhente IP/navn og sende pengekrav rett til person og således belastes (i de aller fleste tilfeller) hverken politi eller domstolene (og den er nok den type løsning som myndighetene ønsket seg)

 

De få tilfellene som evt. kan havne i domstol er der den anklagede fildeleren VET han er USKYLDIG og dermed bestrider kravet.

 

Jeg for min del ser egentlig ikke noe betenklig at plate/film går rett på person. Man har som sagt full mulighet til å bestride "siktelsen" og kreve etterforskning, og da er det opptil plate/film om de vil bruke penger/ressurser på tradisjonell domstolsbehandling.

 

Alternativet er jo værre, -BÅDE politiannmeldelse OG betale erstatning

 

Hva ville dere "valgt" av disse scenarioene hvis tatt med buksa nede?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...