Gutt på 21 trenger litt hjelp med veien videre

[jassagitt]

Hei. Gutt på 21 her.

Sliter litt om dagen, er små frusturert over at jeg aldri finner ut hva jeg vil gjøre. Siden jeg var 16 har jeg jobbet på en fabrikk, men jeg ble veldig lei av å gjøre det samme hver eneste dag å vil ut i verden. Ambisjoner har jeg nok av, men det er drømmer som kommer og går. Har egentlig aldri visst hva jeg virkelig vil satse på av yrke.

 

Da jeg sluttet på jobben, eller mer riktig fikk sparken for å forsove meg (Ja, jeg sliter enormt med motivasjon, adhd, blabla lang historie) gikk det opp for meg at jeg må se å komme i gang med en utdannelse om jeg skal få realisert noe av det jeg vil. (for eksempel å ha en jobb der jeg slipper a4 rutine å kan få reist litt rundt i verden)

 

Men...Jeg har en kontrakt til sonans privatskole i kr.sand som jeg har bare ett par dager på å sende inn, jeg har ringt NAV om ett møte for å vite hvordan jeg skal ordne meg økonomisk men etter 3 måneder er det fortsatt bare opptatt på saksbehandleren sin telefon..

 

Jeg er rådesløs. Jeg lurer på om jeg går over på en atføring e.l. når jeg avslutter sykemeldingen å begynner på skolen. Ærlig talt hvordan skal jeg få dekket trening, ordentlig mat og ikke minst fritids aktiviteter på ett stuslig studielån? Jeg er en stor gutt å kan ikke leve på nudler om jeg skal få noe ut av studiene mine.

 

Siden NAV ikke kan gi meg noen råd, kan dere? Jeg har virkelig lyst til å komme i gang å få brukt min energi å potensiale. Er drit lei av å glo hjemme i en ufattelig kjedelig leilighet. Takk for svar på forhånd!

Endret 28. juni 2010 av jassagitt

[stich_it]

du kunne med fordel hat en mer beskrivende topic.

 

nei du går ikke automatisk over på attføring sånn uten videre, du må søke om slikt.

vis du har fått sparken og ikke lenger innehar jobb kan du søke om arbeidsledighetstrygt.

MEN vis du går på skole kvalifiserer du ikke til det.

 

hvis du skal søke om f.eks. attføring så må du søke og med søknaden må du legge en vektig grunn for hva som gjør at du skal få attføringen.

 

det er på genrelt grunnlag vanskelig å få f.eks yrkesrettet attføring vis man er under 26 daman fremdeles er i det staten liker å kalle utdanningsalder.

enda værre er det vis du faktisk ikke har en god medisinsk grunn.

og selv om du har en medisinisk grunn så kan det fort bli problematisk allikevel vis du ikke har en fullført utdanning.

 

hvordan vet jeg dette? jeg søkte yrkesrettet attføring som 22 åring grunnet migrene, uten fagbrev men med fullført skole og 3 år relevant arbeidspraksis. og tro det eller ei jeg søkte i Kristiansand... fra jeg søkte gikk det totalt 5 måneder før jeg fikk positivt svar.

 

hvis du føler ting tar lang tid med NAV så må du rett og slett bare ringe ofte.

det var det jeg gjorde når de brukte lang tid på søknaden min, jeg ringte tre ganger om dagen tre dager i uken helt til jeg fikk en avtale med/snakket med saksbehandleren min.

[Ceburger]

Hei. Gutt på 21 her.

Sliter litt om dagen, er små frusturert over at jeg aldri finner ut hva jeg vil gjøre. Siden jeg var 16 har jeg jobbet på en fabrikk, men jeg ble veldig lei av å gjøre det samme hver eneste dag å vil ut i verden. Ambisjoner har jeg nok av, men det er drømmer som kommer og går. Har egentlig aldri visst hva jeg virkelig vil satse på av yrke.

 

Da jeg sluttet på jobben, eller mer riktig fikk sparken for å forsove meg (Ja, jeg sliter enormt med motivasjon, adhd, blabla lang historie) gikk det opp for meg at jeg må se å komme i gang med en utdannelse om jeg skal få realisert noe av det jeg vil. (for eksempel å ha en jobb der jeg slipper a4 rutine å kan få reist litt rundt i verden)

 

Men...Jeg har en kontrakt til sonans privatskole i kr.sand som jeg har bare ett par dager på å sende inn, jeg har ringt NAV om ett møte for å vite hvordan jeg skal ordne meg økonomisk men etter 3 måneder er det fortsatt bare opptatt på saksbehandleren sin telefon..

 

Jeg er rådesløs. Jeg lurer på om jeg går over på en atføring e.l. når jeg avslutter sykemeldingen å begynner på skolen. Ærlig talt hvordan skal jeg få dekket trening, ordentlig mat og ikke minst fritids aktiviteter på ett stuslig studielån? Jeg er en stor gutt å kan ikke leve på nudler om jeg skal få noe ut av studiene mine.

 

Siden NAV ikke kan gi meg noen råd, kan dere? Jeg har virkelig lyst til å komme i gang å få brukt min energi å potensiale. Er drit lei av å glo hjemme i en ufattelig kjedelig leilighet. Takk for svar på forhånd!

 

Høres ut som du har litt store krav du. Bare fordi du ikke trives skal du få penger? Tenk om alle om gikk på skole bare skulle få penger til å dekke luksus ? Det hadde blitt dyrt for staten det, nei det må være rettferdig for alle. Alle må klare oss med "stusselig" studielån. Dersom ikke det strekker til må vi jobbe i drittjobber og kaste vekk utallige timer for lav lønn for føden slik som alle andre (oppå fulltidstudiet). Dersom man skal leve for mer enn totalt 6000 i måneden som student, da må man ta seg A4 jobber ved siden av fult studiet.

 

Jeg vil anbefale deg å begynne å studere dersom du mener at du kunne trives bedre i en utdannet yrkesgruppe, ikke tenk på å få noen spesialgoder i form av esktra penger fordi det får du ikke. Ved å være student får man ikke støtte utenom stipend og lån, og ja jeg vet selv at det ikke er "store greiene" ettersom jeg har hatt studielån i 3 år nå og låner videre, derfor må man gjerne jobbe ved siden av. Det kan innebære 13 timers "arbeidsdager" med skole fra 08:00 - 14:00 og så jobb fra 15:00 - 21:30, men skal man ha penger må man bare bite i det sure eple og inse at det koster å være kar (iform av fritiden din)

 

Alikvel mener jeg at gevinsten er stor. Jeg får et yrke som er like mye hobby som jobb, samtidig som god lønn. Jeg utdanner meg i det jeg elsker og som jeg også interesserer meg for på fritiden, da er jeg villig til å leve med relativt dårlig økonomi i 5 år og dermed ikke begynne i "skikkelig jobb" før jeg er ca 24-25 år. Dersom du finner en ting som du virkelig brenner for vil jeg på det sterkeste anbefale høyere utdannelse (med untak kansje av helt spesielle studieretninger som det er null etterspørsel etter i arbeidslivet). Studentlivet er ikke på noen måte kjipt selv om "mange er fattig", vi har det utrolig gøy og det er absolutt en spennende og utfordrende del av livet.

 

Gå gjerne etter hva du er flink i. Er du flink i matte/realfag ? Språk ? Er du flink med mennesker. Er du flink å diskuterer/argumentere ? Du er vel flink praktisk sett ? (ettersom du har jobbet på fabrikk). Det en er flink i er som regel noe en trives med. Selvsagt blir helt A4 liv kjedelig uavhengig av hvor flink man er, men med en litt mer utfordrende stilling innen noe en er flink til er ofte det beste

[bjelleklang]

Du klarer deg på studielån som alle oss andre. Jeg synes så fryktelig lite synd på deg sånn sett. Du klarer også å få tak i saksbehandleren på NAV bare du prøver nok, hvor du også får svarene du søker.

[jassagitt]

Var ikke meningen å vinkle posten som om jeg kom for å få sympati. Det er kanskje en vanskelig situasjon å sette seg inn i, men jeg har ett enormt motivasjonsproblem. om jeg skal tro legene skyldes det nemlig ADHD som jeg fikk diagnosert for lenge siden.

 

Takker for svar, ser ut til at jeg lener mot frivillig arbeid i utlandet i første omgang om jeg får lov av røde kors e.l så jeg hvertfall slipper å sitte å glo å mase på NAV -)

[kimsen]

Du har gitt en ganske slapp beskrivelse. Her kommer jo også venner, kjæreste og familie inn i bildet. Er du villig til å gi slipp på dette? Har selv opplevd å forandre meg når jeg tok videreutdanning og begynte å jobbe som reiseleder. Vennegjengen ble byttet ut, og jeg ser ikke familien min like mye lenger. Er jo enig med deg: varierende arbeid er bedre enn et såkalt "a4 liv" (selv jobbet jeg på europris før videreutdanning). Men ting som betydde mer før, blir mindre aktuelle med tiden. Vet ikke om dette er likt for alle som tar videreutdanning, men du må forvente forandring (som for meg virker som et mål for deg). Ta en grundig "analyse" av situasjonen før du bestemmer deg...