Uenighet med samordna opptak vedrørende vurdering av studiekompetanse.

[Melkekartong]

Tjohei!

 

Jeg har søkt meg inn på sykepleiestudier til høsten. Kan fortelle litt om utdanningsbakgrunnen min først:

 

GK elektro

VK1 elektro

Læretid & Fagbrev elektriker

Forkurs for ingeniør- og maritim utdanning ved Høgskolen i Oslo

Fullført 1 av 3 år til en bachelorgrad innen elkraftteknikk (60 studiepoeng) ved Høgskolen i Bergen

Tatt div fag som privatist (norsk vgs, matematikk, samfunnsfag).

 

Så er casen min;

For å kvalifisere til generell studiekompetanse, trenger jeg historie. Derimot hadde jeg håpet på å komme inn på bakgrunn av §2-3 i forskrift om opptak til høgere utdanning. I følge denne er 60 (evt 30+30) studiepoeng og norskfag tilsvarende generell studiekompetanse, forutsatt at man har tilegnet seg de 60 studiepoengene ved opptak gjennom kapittel 3 i samme forskrift.

 

Samordna Opptak hevder at denne kun gjelder for fullførte utdanninger, dvs at jeg måtte fullført bachelorgraden min eller tatt noen delstudier.

 

Det er ikke slik jeg har tolket forskriften og skal ila uken klage dette til nasjonal klagenemd (vil aller, aller helst slippe ett års pause fra studier). Først ønsker jeg gjerne innspill til hvilke momenter jeg kan fokusere på for å tolke paragrafen til min fordel.

 

Kapittel 3 gir unntak fra generell studiekompetanse i forbindelse med realkompetanse, funksjonshemning, forkurs for ingeniørutdanning (min vei), språk for finner/samer og div kunstfag. Av disse som kommer inn på disse kriteriene vil jeg anta at det er få som søker seg inn på slike delstudier SO mener paragrafen gjelder for og at enda færre tar videre utdanning basert på disse delstudiene. Dersom man da legger SOs vurderingskriterier til grunn, vil §2-3 reelt sett gjelde for en svært liten gruppe søkere.

 

Dessuten vurderer jeg å legge til at det er helt bak mål at en person med spesielle talenter innen feks kunst skal kunne ta ei høyere kunstutdanning og deretter kunne søke seg inn på sykepleie, mens jeg som har jobbet innen helsefaget som assistent i 2 år og virkelig er målrettet ikke kommer inn, til tross for at vi begge har gjennomført et like langt og omfattende studieløp. Dessuten kan jeg feks også henvise til en person som har jobbet mefd data, kommer inn på 1årig informatikk på bakgrunn av realkompetanse og kommer videre i helsefag uten realkompetanse innenfor helsefaget, men på bakgrunn av dataopplegget. Dét blir jo også litt teit, men mulig det blir smålig å dra inn dette samt eksempler?

 

Hva tror dere?

[krikkert]

Jeg antar for min del at formålet bak bestemmelsen er at når man først har fullført en utdannelse blir det feil å sende noen tilbake til VGS for å kunne begynne på noe annet. Du faller derfor ikke inn under regelens formål, siden du avbryter en utdannelse for å begynne på en annen.

 

Vilkårets ordlyd er heller ikke noen særlig støtte her, siden ordlyden sier at den som "er tatt opp til høyere utdanning {...} og som har bestått en slik utdanning på minst ett år". Ordlyden tilsier altså at du må ha bestått hele utdannelsen - ikke bare første år i en flerårig utdannelse.

 

Argumentet om at § 2-3 bare vil gjelde en liten gruppe søkere er kvalitetsmessig dårlig. Det bygger på en forutsetning om at unntaksregelen egentlig var ment å gjelde mange - noe som står i dårlig stil med hvordan opptakssystemet er bygd opp med hovedregel-unntaksregel.

 

Ditt beste kort er å spille på konkret urimelighet, som du nevner nederst. Men jeg har liten tro på at dette vil føre frem, på bakgrunn av de momentene jeg har nevnt ovenfor.

 

 

[Melkekartong]

Mmm.. Tviler litt på at det med urimelighet kommer til å føre frem jeg óg. I beste fall kan jeg oppnå at klagenemda tenker "han her fyren burde komme inn, men vi kan ikke gjøre det. Sånn er livet" - i frykt for at det feks skulle skape presedens å la meg komme inn.

 

Ugh.. Jobbeår? :-P Hmm.. Jeg hater historie, jeg hater det så intenst og virkelig. Heldigvis er jeg 25 til neste år, kanskje heller gamble på realkompetanse

[krikkert]

Her planlegger du å ta utdanning, og så vil du ikke ha historie? Hmf. Skrekkelige tilstander blant dagens unge, altså...

[Thorsen]

Har du prøvd å høre med utdanningsinstitusjonen om muligheter for lokalt opptak?

Endret 28. juni 2010 av Thorsen

[Toron]

Vilkårets ordlyd er heller ikke noen særlig støtte her, siden ordlyden sier at den som "er tatt opp til høyere utdanning {...} og som har bestått en slik utdanning på minst ett år". Ordlyden tilsier altså at du må ha bestått hele utdannelsen - ikke bare første år i en flerårig utdannelse.

 

Alle som har studert litt ved et universitet/høyskole vet at det ikke er noen forskjell mellom et årsstudium og å studere et år. Så denne tolkningen din blir åpenbart feil.

 

Ugh.. Jobbeår? :-P Hmm.. Jeg hater historie, jeg hater det så intenst og virkelig. Heldigvis er jeg 25 til neste år, kanskje heller gamble på realkompetanse

 

Melkekartong, selv om du etter mitt syn har en veldig sterk sak, så synes jeg uansett at du burde lære deg et så viktig fag som historie. Spesielt hvis dette faget er alt du mangler for å få generell studiekompetanse.

 

Her planlegger du å ta utdanning, og så vil du ikke ha historie? Hmf. Skrekkelige tilstander blant dagens unge, altså...

 

Her kan jeg ikke si meg annet enn enig.

[krikkert]

Vilkårets ordlyd er heller ikke noen særlig støtte her, siden ordlyden sier at den som "er tatt opp til høyere utdanning {...} og som har bestått en slik utdanning på minst ett år". Ordlyden tilsier altså at du må ha bestått hele utdannelsen - ikke bare første år i en flerårig utdannelse.

 

Alle som har studert litt ved et universitet/høyskole vet at det ikke er noen forskjell mellom et årsstudium og å studere et år. Så denne tolkningen din blir åpenbart feil.

 

Vi kan godt være to om det, i og med at argumentasjonen din er åpenbart uholdbar. 

 

 

[Toron]

Vilkårets ordlyd er heller ikke noen særlig støtte her, siden ordlyden sier at den som "er tatt opp til høyere utdanning {...} og som har bestått en slik utdanning på minst ett år". Ordlyden tilsier altså at du må ha bestått hele utdannelsen - ikke bare første år i en flerårig utdannelse.

 

Alle som har studert litt ved et universitet/høyskole vet at det ikke er noen forskjell mellom et årsstudium og å studere et år. Så denne tolkningen din blir åpenbart feil.

 

Vi kan godt være to om det, i og med at argumentasjonen din er åpenbart uholdbar. 

 

Jeg blir visst nødt til å bruke teskje her skjønner jeg. Et årsstudium er ikke noe annet enn en samling med emner tilsvarende 60 studiepoeng. Du får hverken en grad eller et vitnemål av å "fullføre" et årsstudium. Det faller dermed på sin egen urimelighet at du tolker regelen dithen at han skal fullføre en utdannelse på minst ett år når den minste utdannelsen er på tre år (bachelorgrad).

[krikkert]

Vilkårets ordlyd er heller ikke noen særlig støtte her, siden ordlyden sier at den som "er tatt opp til høyere utdanning {...} og som har bestått en slik utdanning på minst ett år". Ordlyden tilsier altså at du må ha bestått hele utdannelsen - ikke bare første år i en flerårig utdannelse.

 

Alle som har studert litt ved et universitet/høyskole vet at det ikke er noen forskjell mellom et årsstudium og å studere et år. Så denne tolkningen din blir åpenbart feil.

 

Vi kan godt være to om det, i og med at argumentasjonen din er åpenbart uholdbar. 

 

Jeg blir visst nødt til å bruke teskje her skjønner jeg. Et årsstudium er ikke noe annet enn en samling med emner tilsvarende 60 studiepoeng. Du får hverken en grad eller et vitnemål av å "fullføre" et årsstudium. Det faller dermed på sin egen urimelighet at du tolker regelen dithen at han skal fullføre en utdannelse på minst ett år når den minste utdannelsen er på tre år (bachelorgrad).

 

Organisatorisk sett inndeler man likevel årsstudier for seg (se for eksempel UiOs inndeling). At man ikke får noen tittel er da vitterlig ikke materielt (årsstudium ved BI tildeler for øvrig tittelen bedriftsøkonom). Et årsstudium - som en bachelorgrad - er en gruppe emner som har en intern sammenheng fastsatt ved universitetet. Ser man på sammenhengen i den situasjonen bestemmelsen er ment å dekke er det klart at for å falle inn under bestemmelsen må man ha blitt tatt opp til et konkret studium. Man kan aldri falle inn under bestemmelsens virkeområde hvis man bare har tatt enkeltemner - bare hvis man er tatt opp til et konkret studium, det være seg årsstudium eller et flerårig studium. 

 

 

Så, hvis man ser på bestemmelsen isolert kunne du nok hatt et poeng. Men ser man på bestemmelser isolert så er ærekrenkelser og ringeakt for statsreligionen straffbart i Norge.

 

 

[Melkekartong]

Ser godt poenget i å ta historie, men jeg har aldri vært noe særlig god på puggefag, spesielt historiefag (ja, jeg er klar over at jeg skal søke meg inn på sykepleie og med unntak av medikamentlære, finnes det ikke annet enn pugging), men dette er noe som virkelig interesserer meg. Jeg kan lese anatomi, sykdomslære opp og ned, men klarer ikke se poenget i å vite ditt og datt om industrialisme og slike ting. Jeg har allerede vært gjennom nyere histore under forkurs (norges- og verdenshistorien etter 1850). Her var det heldigvis snakk om mappevurdering hvor vi skulle levere inn svar på en haug av spørsmål i læreboka og ikke en eksamen, for en eksamen hadde gått rett vest. Jeg fikk B, men opptakskontor tar du dette faget under samfunnsfag (som jeg faktisk synes er interessant). Det at jeg ikke er keen på historie kan ha en sammenheng med at jeg er under utredning for ADD og situasjonen kan stille seg annerledes hvis jeg skulle få en diagnose. Slik det er pr i dag klarer jeg rett og slett ikke å finne noen interesse for historie og jeg kan lese 2, 5 eller 10 sider med historie uten å evne og tilegne meg noe kunnskap utfra det jeg leser.

 

Men over til casen min:

- Jeg har tatt et år med høgere utdanning, tilegnet meg 60 studiepoeng og blitt tatt opp etter kapittel 3 i forskriften (forkurs for ingeniørutdanning).

- Det at jeg ikke har fullført utdanningen og heller ikke har noen grad trenger ikke å bety noe da de fleste årsstudium ol ikke fører til noen konkrét bestått grad.

- Dels/Årsstudium er en samling emner og har en studiemengde som tilsvarer den mengden jeg har fullført ved HiB.

- At det da er urimelig at denne forskriften kun gjelder årsstudium el selv om studiemengden har vært den samme.

- At det ikke står eksplisitt i forskriften at selve/hele utdanningen en blitt tatt opp til skal være fullført.

 

1 1/2 uke igjen å klage på. (egentlig 2, men liker å ha litt press over hodet)

 

Takk for foreløpige innspill

[Toron]

Organisatorisk sett inndeler man likevel årsstudier for seg (se for eksempel UiOs inndeling).

 

Da vet du vel kanskje også at de fleste årsstudium er helt likt det første året av en bachelorgrad. Det at du påstår at regelen kun kan gjelde for de som tilfeldigvis er tatt opp til et årsstudium er absurd, når en som har tatt det første året av tilsvarende bachelorgrad har gjort nøyaktig det samme.

 

At man ikke får noen tittel er da vitterlig ikke materielt

 

Det er jo dette jeg prøver å få frem. Det at melkekartong ikke har fått en tittel har ingen relevans for denne regelen.

 

(årsstudium ved BI tildeler for øvrig tittelen bedriftsøkonom).

 

Dette er ikke en beskyttet tittel så dette kan hvem som helst kalle seg.

 

Et årsstudium - som en bachelorgrad - er en gruppe emner som har en intern sammenheng fastsatt ved universitetet. Ser man på sammenhengen i den situasjonen bestemmelsen er ment å dekke er det klart at for å falle inn under bestemmelsen må man ha blitt tatt opp til et konkret studium. Man kan aldri falle inn under bestemmelsens virkeområde hvis man bare har tatt enkeltemner - bare hvis man er tatt opp til et konkret studium, det være seg årsstudium eller et flerårig studium. 

 

Siden alle som studerer ved et universitet/høyskole er tatt opp til et konkret studium så ser jeg ikke hva du vil frem til her.

 

Så, hvis man ser på bestemmelsen isolert kunne du nok hatt et poeng. Men ser man på bestemmelser isolert så er ærekrenkelser og ringeakt for statsreligionen straffbart i Norge.

 

Nå farer du bare med vas.

 

Men over til casen min:

- Jeg har tatt et år med høgere utdanning, tilegnet meg 60 studiepoeng og blitt tatt opp etter kapittel 3 i forskriften (forkurs for ingeniørutdanning).

- Det at jeg ikke har fullført utdanningen og heller ikke har noen grad trenger ikke å bety noe da de fleste årsstudium ol ikke fører til noen konkrét bestått grad.

- Dels/Årsstudium er en samling emner og har en studiemengde som tilsvarer den mengden jeg har fullført ved HiB.

- At det da er urimelig at denne forskriften kun gjelder årsstudium el selv om studiemengden har vært den samme.

- At det ikke står eksplisitt i forskriften at selve/hele utdanningen en blitt tatt opp til skal være fullført.

 

1 1/2 uke igjen å klage på. (egentlig 2, men liker å ha litt press over hodet)

 

Takk for foreløpige innspill

 

Igjen så vil påstå at disse punktene du har listet opp gir deg en meget sterk sak, og jeg anbefaler deg absolutt om å klage. Lykke til!

[KVTL]

For det første så trenger man ikke være tatt opp til et konkret studium for å studere ved Høyskole eller Universitet, det går fint å være enkeltemnestudent.

 

Det er ikke tvilsomt at det er ment utdannelsesprogram i forskriftens §2-3, slik også krikkert skriver. Dette har holdepunkt i rundskriv F- 08 -07 til §2-3. Her presiseres det at utgangspunktet er at man må ha generell studiekompetanse. Har man allikevel blitt tatt opp på et utdanningsprogram uten en slik kompetanse, må man fullføre utdanningsprogrammet før man kan søke seg over på noe annet.

 

Selv om årsenheter kan ha likt studieløp som bachelor, er det fremdeles ulike studieløp. Men her må man selvfølgelig argumentere for at året er helt likt for begge studiene. Er det forskjell, vil selvfølgelig dette ikke være et moment man kan benytte seg av i klagen. Jeg vil dog ikke hevde at du har en sterk sak slik ovenstående innlegg gir uttrykk for.

Endret 3. juli 2010 av KVTL

[krikkert]

Ikke utvilsomt, KVTL? Jeg håper du mener ikke tvilsomt?

 

 

 

Organisatorisk sett inndeler man likevel årsstudier for seg (se for eksempel UiOs inndeling).

 

Da vet du vel kanskje også at de fleste årsstudium er helt likt det første året av en bachelorgrad. Det at du påstår at regelen kun kan gjelde for de som tilfeldigvis er tatt opp til et årsstudium er absurd, når en som har tatt det første året av tilsvarende bachelorgrad har gjort nøyaktig det samme.

 

Da burde du lese de andre punktene jeg har nevnt - regelens formål er å beskytte de som har fullført en utdannelse. Den skal ikke uthule den generelle studiekompetansen, ei heller være noen "bakdør" inn på universitetet.

 

 

 

At man ikke får noen tittel er da vitterlig ikke materielt

 

Det er jo dette jeg prøver å få frem. Det at melkekartong ikke har fått en tittel har ingen relevans for denne regelen.

Da har du misforstått argumentet mitt, for argumentet mitt er at Melkekartong ikke har bestått noen utdannelse.

 

Et årsstudium - som en bachelorgrad - er en gruppe emner som har en intern sammenheng fastsatt ved universitetet. Ser man på sammenhengen i den situasjonen bestemmelsen er ment å dekke er det klart at for å falle inn under bestemmelsen må man ha blitt tatt opp til et konkret studium. Man kan aldri falle inn under bestemmelsens virkeområde hvis man bare har tatt enkeltemner - bare hvis man er tatt opp til et konkret studium, det være seg årsstudium eller et flerårig studium.

 

Siden alle som studerer ved et universitet/høyskole er tatt opp til et konkret studium så ser jeg ikke hva du vil frem til her.

 

Nei. Noen er tatt opp som enkeltemnestudenter, og andre er tatt opp som privatister. Disse er per definisjon ikke tatt opp til noe studium (selv om enkelte universiteter bruker betegnelsen "Studium: Enkeltemner" på sine semesterkort).

 

 

 

Så, hvis man ser på bestemmelsen isolert kunne du nok hatt et poeng. Men ser man på bestemmelser isolert så er ærekrenkelser og ringeakt for statsreligionen straffbart i Norge.

Nå farer du bare med vas.

Nei, jeg illustrerer et poeng.

 

 

In the end spiller det faktisk ingen rolle hva du mener eller hva jeg mener. Det som spiller en rolle er hva institusjonen som vurderer studiekompetanse og Felles Klagenemnd mener - og om Melkekartong får medhold eller ikke. Mest sannsynlig får han det ikke, på bakgrunn av de andre momentene jeg har nevnt.

 

 

Men over til casen min:

- Jeg har tatt et år med høgere utdanning, tilegnet meg 60 studiepoeng og blitt tatt opp etter kapittel 3 i forskriften (forkurs for ingeniørutdanning).

- Det at jeg ikke har fullført utdanningen og heller ikke har noen grad trenger ikke å bety noe da de fleste årsstudium ol ikke fører til noen konkrét bestått grad.

- Dels/Årsstudium er en samling emner og har en studiemengde som tilsvarer den mengden jeg har fullført ved HiB.

- At det da er urimelig at denne forskriften kun gjelder årsstudium el selv om studiemengden har vært den samme.

- At det ikke står eksplisitt i forskriften at selve/hele utdanningen en blitt tatt opp til skal være fullført.

 

Igjen så vil påstå at disse punktene du har listet opp gir deg en meget sterk sak, og jeg anbefaler deg absolutt om å klage. Lykke til!

 

"Meget sterk sak"? Han har en sjanse cirka tilsvarende en av fem.

 

 

Melkekartong: Det er en korrekt oppsummering. Var jeg deg ville jeg fokusert mest på pkt 4.

Endret 3. juli 2010 av krikkert

[KVTL]

Ikke utvilsomt, KVTL? Jeg håper du mener ikke tvilsomt?

 

Selvføleglig, ikke tvilsomt..

[Melkekartong]

Ugh.. Det rundskrivet sa egentlig sitt.. Så om jeg klager får jeg gamble på at de ikke finner på å sjekke opp i det

 

Det skader hvertfall ikke å prøve.

[krikkert]

Heheh. Det første man lærer når man jobber i det offentlige er at det drives stort sett "rundskrivsjus" - hva som står i rundskrivet er ofte mer praktisk sett viktig enn hva som står i lov/forskrift.