Hvordan går jeg fram for å bli innvilget uføretrygd?

[Mann1982]

Spørsmålet høres kanskje litt teit ut, men det er ikke helt uten god grunn jeg spør dette.

 

Jeg er 22 år gammel og har Asperger Syndrom (ble diagnostisert som 14 åring) og har i dag alvorlige psykiske lidelser som tvangslidelser, stresslidelser, konsentrasjonsvansker og depresjon (har ikke diagnosen på de nevnte).

 

Jeg har ikke jobb, eller noe formue, og klarte ikke å finne jobb heller. Jeg var student en stund men fikk ikke bestått eksamen flere år og dermed har mistet rettigheten til støtte fra lånekassen.

 

Tidligere var jeg ikke interessert i uføretrygd og søkte ikke noe psykisk hjelp, men nå blir for alvor og jeg føler jeg ikke klarer livet, jeg kommer til å bli gal snart, og jeg har sterkt behov for å bli uføretrygdet noen år for å "ta pause fra livet" og kanskje behandling.

 

Men jeg lurer på om hvordan jeg bør gå fram for å bli innvilget uføretrygd? Bør jeg gå til NAV først eller til min fastlege?

 

Kan dere vennligst hjelpe meg?

[V5R1X]

Er ganske sikker på at du først må få papirer fra helsepersonell om at du er arbeidsufør, før du eventuelt kan få trygd av noe slag. Helsepersonell må altså verifisere graden av lidelsen din først, så ta turen til legen og forklar situasjonen din før du går til NAV.

 

Lykke til!

[Mann1982]

Hva mener du med helsepersonell? Hvor kan jeg kontakte dem?

[mad_arab]

Gå til din fastlege. Han/hun kan vise deg til en spesialist som kan følge deg opp på jevnlig basis. Hvis du ikke har oppfølging i din situasjon, så er det ikke rart at du har det ille. Uføretrygd er egentlig det siste du bør tenke. Sørg først for å få hjelp, det er godt mulig at du kan takle hverdagen mye bedre med god oppfølging.

[Popobawa]

Dessuten er det ikke lett å bli uføretrygdet.

[blackbrrd]

Det går an å bli midlertidig uføretrygdet og det er nok noe du kan diskutere med fastlegen din som nevnt ovenfor.

 

Du høres jo rimelig oppegående ut og å være uføretrygdet er ikke akkurat toppen av livskvalitet, men et sikkerhetsnett. (Som det forsåvidt høres ut som du kan trenge akkurat nå). Klarer du å holde som mål at du skal ut i arbeid, og ikke ha det å bli uføretrygdet som mål så tror jeg du gjør deg selv en tjeneste.

 

Du nevner studier, men med de problemene du har, ville det ikke vært bedre å f.eks få støtte til å ta jobber som er mer fysiske enn mentale? Mao, hvor du gjør ting mer enn å tenke?

 

Kan forresten anbefale å trene 2-3 ganger i uken for å få ned stresset i kroppen (helst tung trening som styrketrening e.l.)

[krikkert]

Jeg kan kort og på stående fot si at du ikke har noen sjanse for å få innvilget uførepensjon i en alder av 22 år slik du beskriver situasjonen og historikken din.

 

En "trygdekarriere" begynner per dags dato med et krav om arbeidsavklaringspenger. Dette kan du fylle ut ved hjelp av søknadsveilederen her. Det obligatoriske vedlegget er "legeerklæring ved arbeidsuførhet" som du må få en lege (vanligvis fastlegen din) til å fylle ut. Erklæringen må beskrive sykdommen din og forklare i hvilken grad sykdommen nedsetter arbeidsevnen din (altså din evne til å skaffe deg og beholde et arbeid). Erklæringen må også beskrive hva slags behandling du får og prognosen for når du vil være i stand til å skaffe arbeid eller få nytte av arbeidsrettede tiltak.

 

For å få arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen din i praksis være nedsatt med minst halvparten (folketrygdloven §§ 11-5 og 11-13), slik at du er ute av stand til å finne og beholde inntektsgivende arbeid.

 

I tillegg må du fylle ett av vilkårene i § 11-6 - at du har behov for aktiv, medisinsk behandling, eller at du har behov for arbeidsrettede tiltak. Du kan få arbeidsavklaringspenger i påvente på at slik behandling/tiltak begynner.

 

 

 

 

(Merk at jeg ikke jobber med stønaden arbeidsavklaringspenger.)

 

 

[Mann1982]

Jeg har ikke tenkt pa noe trygdekarriere, jeg er alvorlig deprimert og lider av stress og trenger noe terapi. Trening og slikt har jeg prövd, men det gar ikke na lenger. Jeg har lidet av dette flere ar men na blir det for alvor. Jeg kan ikke jobbe nar jeg er sa agressiv og deprimert, det blir svært vanskelig for meg a finne jobb hverfall.

 

Det er jo mange som blir uföretrygded p.g.a. depresjon, sa hvorfor skal jeg ikke bli det?

 

Jeg har ikke som mal a bli uföretrygded, men det blir svært vanskelig for meg a finne en jobb, og som alle andre trenger jeg noe inntekt.

 

Jeg har behov for noe psykisk terapi, og det tar vel ikke bare noen dager, det tar flere ar, og jeg trenger noe inntekt i terapiperioden.

Endret 30. juni 2010 av Olav88

[krikkert]

Det er jo mange som blir uföretrygded p.g.a. depresjon, sa hvorfor skal jeg ikke bli det?

 

Jeg sier ikke at du ikke kan bli det - men du blir ikke det i en alder av 22 år uten utprøvd behandling og forsøk på attføring.

 

 

Søk arbeidsavklaringspenger.